Store planer – heller dårlig gjennomføring

See.. jeg har alltid hatt STORE planer om at NÅ skal jeg bli veldig flink til å skrive ned drømmene mine.

NÅ skal jeg virkelig ta tak i drømmene mine, og endelig FORSTÅ dem!

Ya know.. blir fantastisk flink og ha det som et veldig bra verktøy for egenutvikling.

Og tanken er bra den.
Om gjennomføringen hadde vært like enkel.
Hvorfor er den vanskelig?
Fordi jeg er et menneske som er sinnsykt trøtt om morran.
Det kan sjølsagt ha en sammenheng med at jeg ikkje har vett til å legge meg til ei fornuftig tid om kvelden/natta.
Men jeg LIKER IKKJE å legge meg tidlig. Det går imot alt jeg liker med voksenlivet.

Så hvor ivrig tror du jeg er etter å skrive ned drømmene mine idet jeg våkner om morran?
I ukedagene?
Litt?

IKKJE LITT ENGANG!

Og i etterkant irriterer det meg grenseløst.
Kan jeg ikkje bare skrive ned noen STIKKORD i det minste?
Men visa er alltid den samme.. når jeg våkner om morran.. til møkka-alarmen, så tenker jeg aldri på å skrive ned drømmene.
Og noen ganger er drømmene mine så kokkelimonke at jeg er overbevist om at jeg kommer til å huske dem heeeeele dagen.
Men nei.

-poff- så er de borte….

Jeg får ta sats på at helgene mine blir veldig fruktbare hva drømmejournal angår.. For ukedagene.. de kan jeg bare skyte ei hvit pil etter uansett.
Man må vite hvilke kriger man aldri kan vinne.

Mørk sjokoladekake med kaffeglasur

Siden arkivet mitt ble korrupt, så legger jeg oppskriften på den mørke sjokoladekaken min inn igjen her:

Merk at dette er til en stor form. Så stor som dere kan få plass til i komfyren, av typen firkanta svær greie.

Selve kaken:
4 egg
8 dl sukker
250 gr. smør/margarin
3 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
4 ss kakao
4 dl melk
10 dl. hvetemel
2-3 ss kokt/traktet kaffe (valgfri – denne har jeg testet sjøl og den gir knallgod kaffesmak på selve kakebunnen også)

Glasuren:
300 gr. melis
100 gr. smør/margarin
1-2 ss kakao
2 ts vaniljesukker
3-5 ss kokt/traktet kaffe (avhenger av hvor sterk kaffesmak dere vil ha i sjokoladeglasuren)

Fremgangsmåte kaken:
Smelt smøret.
Visp egg og sukker til eggedosis. Dvs. skill eggehvite og eggeplomme. Visp eggehvite først til den blir hvit og fast i konsistensen, sleng deretter oppi eggeplommene og sukkeret og visp det inn i eggehviten.
Ha oppi smeltet smør og melk (vispe nok en gang) og ha oppi kaffen.
Bland deretter oppi alt det tørre

Stek kaken på 200 grader (over-og-undervarme) i ca. 30 min midt i ovnen. Dere sjekker om den er ferdigstekt ved å stikke en fyrstikk nedi, og sitter det ikkeno kakemasse fast på fyrstikken når dere tar den opp, så er kaken gjennomstekt. (hvis dere har for «hoppete» aktiviteter på gang rett i nærheten av komfyren mens kaken stekes, så risikerer dere at den faller sammen og blir rå, så gå pent rundt komfyren mens kaka stekes)

Fremgangsmåte glasur:
Smelt smør først. Ta det av platen og sett det til side.
Bland deretter alt det tørre sammen, og sørg for at det er ordentlig blandet sammen før du tar oppi noe mer.
Ta opp i smeltet smør og bland deretter inn kaffe

Husk å legge på glasuren mens kaken er varm. Sett kaken i kjøleskapet i ca. 45-60 min, og vips, knallgod stor sjokoladekake klar til å prikkeveres

I tillegg så egner denne seg utmerket til nedfrysing. Og når du tar den opp fra frysen er den som regel tint på rundt 20 min i romtemperatur. Win-win 🙂
—-

Liker man mørk sjokoladekake, så digger man definitivt denne 🙂

Utfordringen med å huske drømmer

Å klare å gjenkalle det man har drømt natten i forveien er ikke nødvendigvis den letteste oppgaven man kan gi seg selv.
Og jeg sliter en del med å huske hva jeg har drømt natten i forveien i ukedagene.

Jadda, jeg vet.
Man skal skrive ned stikkord med det samme man våkner. Fortrinnsvis uten å røre spesielt mye på seg før man begynner å notere.

Jaha javel nehei?
Hvordan skal jeg kunne gripe tak i notatblokken, finne pennen, slå på lyset (det er en fordel å se hva jeg skriver), og finne en posisjon det er behagelig å skrive i… uten å røre på meg?

Jeg leste ett eller annet sted at man bør ligge stille.. en liten stund.. og la drømmen «feste» seg i hukommelsen.
Det høres flott ut.. når man har god tid, og det ikke er en vekke-alarm som tuter rett ved siden av ørene. DA kan man nok gjøre det.

Jeg er B-menneske. Jeg vil ha det stille når jeg våkner og står opp, og med bare det aller nødvendigste av lys på.
Hvis jeg blir liggende, for å la drømmen «feste» seg.. så sovner jeg av igjen.
Jeg har sovnet av sittende i senga, så det er nada problem.

Så ja, jeg sliter litt. Også med motivasjonen.
For når jeg er trøtt, og den før nevnte morrangretten, så syntes jeg ikke drømmer er så spennende atte det gjør noe.
Så det går litt i rykk og napp, mht hvor mye jeg får notert ned.
Når morrangrettenheta og trøttheta vinner, så gir jeg blaffen i å notere ned noe som helst. Da vil jeg bare «overleve».

Men jeg er imponert over at jeg faktisk husker noen drømmer, og får dem notert ned.
De kommer gjerne flytende inn fra horisonten av hukommelsen min sånn rundt lunsjtider.
Ikke nødvendigvis i voldsomt detaljert form.
Men jeg har opplevd at bare det å fokusere på drømmer, ser ut til å trigge ett eller annet i hjernen min, som gjør at bruddstykker dukker opp i hukommelsen.

Og når jeg er kommet til lunsjtider, da er jeg våken og morrangrettenheta har gitt seg for noen timer siden.
Så da skriver jeg gjerne ned bruddstykkene i stikkordform. Enten på mobilen min, eller i en notatblokk som jeg alltid har med meg.

Så setter jeg meg ned med det enten samme kvelden, eller i helgene.. og leser gjennom stikkordene mine.
Og ofte nok så kommer flere detaljer frem i hukommelsen.
Ikke det beste metoden, jeg innrømmer det. Men jeg tenker som så.. bruddstykker er bedre enn det totale tommerom.

Jeg husker ikke hva jeg har drømt hver natt fra ukedagene.
Det ville vært et mirakel, så lite våken som jeg er om morran.. og så lite interessert jeg er i å gjøre noe som helst med det om morran.
Men jeg husker i snitt 3-4 drømmer fra hver uke (ukedagene). Og det ser jeg meg fornøyd med.

Jeg er inneforstått med min B-menneskenatur, og hva den fører til mht å skulle gjenkalle drømmer.
Og jeg har prøvd.. å notere ting ned om morgenen. Jeg har prøvd å lage meg stikkord som jeg kan huske. Men det fungerer rett og slett ikke. Det blir med tanken og knapt nok det.
Noen ganger må man se seg fornøyd med å legge listen litt lavere enn man egentlig ville ønsket. Fordi.. vel.. livet.

Hovedsaken, føler jeg, er at jeg får ned noen drømmer fra hver uke.
For selv om de er korte, gjerne noe oppstykket etc, så viser de meg et generelt bilde på hvor tankene og energien min har gått i uken som passerte.
Jeg har begynt å se på drømmer også litt som en «humørs-indikator», selv om drømmer nesten alltid har flere lag av betydning. Og jeg føler at jeg lærer noe fra det.

Jeg tar imot alt som kommer flytende inn fra Hukommelseshorisonten, hva drømmer angår. Og forhåpentligvis blir jeg litt klokere.

Lucide drømmer

Det er et fenomen som på engelsk kalles for «Lucide drømmer». Det beste ordet eller uttrykket jeg har funnet på norsk er «klare drømmer.»

Det består i hovedsak av at du er klar over at du drømmer – mens du drømmer.
Dvs at du tar den du er når du er våken – med deg inn i drømmeverdenen.
Og det kan være.. utfordrende.. til sine tider.
Og veldig underholdende, hvis man er innenforstått med hvilke muligheter det gir en.
Både til å lære om seg selv, men også det å bli underholdt.
Du skal ikke kimse av en veldig god drøm. Den kan løfte deg oppover hva humør angår i lang tid i etterkant.

Noen eksempler fra mine egne opplevelser:

Eksempel 1:
Jeg ble lucid midt i en drøm, og bestemte meg for å se om jeg kunne fly. Endte opp med å duppe i lufta over en rosa-beige-aprikosfarget gresseng. Det var en veldig idyllisk scene og jeg var i godt humør i lang tid i etterkant pga den drømmen.

Eksempel 2:
Jeg bestemte meg for å hoppe ned fra en STOR høyde, og lande som en superhelt på bakken. Det slo opp en sjokkbølge i bakken etter landingen min. Dritkult 🙂

Eksempel 3:
Jeg ville sjekke om jeg kunne putte hånden gjennom et vindu en gang, uten å knuse det. Glasset var som et slags plasmamateriale, som jeg kunne putte hånden gjennom. Minnet om scenen fra The Matrix, der Neo putter hånden bort på et speil, og speilet blir «hengende fast» i han. Akkkurat slik faktisk, bare med glass, og ikke speil. Og jeg ble ikke overmannet av glasset, men den armen og hånden som var i kontakt med glasste, ble til glass mens jeg holdt hånden gjennom vinduet.

Eksempel 4:
Jeg har blitt lucid, for bare å fokusere på at jeg ikke må bli for ivrig, for da våkner jeg. Så jeg fikk ikke gjort noe annet enn å se på hendene mine, (en av de anbefalte teknikkene for å holde på og oppnå luciditet).

Eksempel 5 – alle disse fra samme drøm:
Jeg har klart å fly når jeg ville det selv
Jeg har påkalt personer jeg ville samhandle med, og de dukket opp
Jeg har sjekket om jeg fikk puste under vann, det kunne jeg.
Jeg har bestemt meg for å drømme om et bestemt sted, og drømmen endret scenario til det stedet.

Dette er noen få eksempler. Men det beviser for meg at dersom man kan klare å lære seg opp til å samarbeide bevisst med drømmene sine, så kan man oppnå ganske mye spennende.

Men det krystallklare øyeblikket i drømmenes kaotiske verden, der jeg innser «wow, dette er en drøm!» er nesten magisk. Plutselig er jeg Alice i Eventyrland, som får være med på noe som ingen andre enn jeg selv får oppleve.

Jeg har laget meg 3 personlige markører som forteller meg at dette er en drøm. Fokuserer jeg ofte nok på disse markørene, så dukker de opp i drømmene mine. Og gjør meg obs på at dette er en drøm, og ikke den våkne virkeligheta.

Det som har fungert best for min del er å se ned på hendene mine, og spørre «er dette en drøm?». Noen ganger trenger jeg ikke spørre engang. Og hvis det er en drøm, så dukker røde, selvlysende tatoveringer opp på hendene og armene.

Det fungerer ikke for alle. Selvsagt. Vi har alle ulike mekanismer. Andre mennesker har sine drømmemarkører:

Jeg leste om en som brukte en person han kjente – fra fortiden – som markør. Han visste at hver gang han så henne, så var det en drøm. Så hver gang hun dukket opp, så ble han klar over at han drømte.
Jeg har lest om folk som forsøker å stikke fingeren gjennom hånden, og på den måten bli klar over at de drømmer.

Det er om å gjøre å plukke sitt symbol.
Hva er usannsynlig for deg, mht at det kan opptre i den våkne virkeligheta?

Noe som gjør at du stusser? Sjekk drømmene dine.
Er det et symbol som går igjen? Som ikke er direkte koblet til den våkne virkeligheta?

Men det aller beste du kan gjøre, er å legge deg til vanen om å spørre seg selv, mens du er våken, «drømmer jeg nå?», og deretter se rundt deg etter tegn på at du er i en drøm.
Denne vanen vil sive inn i drømmementaliteten din, og etterhvert vil denne sjekken dukke opp oftere og oftere i drømmene dine også. Derfor er det viktig å ha et symbol man sjekker etter hver gang.
Det kan være hva som helst. Det er helt opp til deg. Og hvor mange du har er også helt opp til deg.

Det er det fine med dine egne drømmer. I bunn og grunn er det KUN du som bestemmer.

Jeg jobbet litt med å få innarbeidet røde-tatoverings-symbolet selv. Ville egentlig ha rosa, lodne elefanter, aller helst med vinger. Det hadde vært sabla morsomt. Men neida, det er ikke den kjipe hjernen min med på.
En gang, mens jeg øvde meg på rosa-elefanter, så dukket det istede opp en fyr som stod og glodde på meg med en irritert mine.. helt til jeg skjønte at det var en drøm.
Helt ukjent fyr. Bare veldig tilstede.

Ble ikke så veldig begeistret for den. Så jeg ga opp de rosa elefantene, og brukte tatoveringer istede. Funket mye bedre.

Det siste eksemplet jeg har tenkt å komme med, iallfall i dag, er da jeg forsøkte meg på å «sovne av inn i en lucid drøm.» Det gikk både som planlagt, og ikke helt som planlagt.

Her er tankegangen at du skal fokusere på å ha lucide drømmer allerede fra du sovner av.
Så jeg så for meg at jeg stod foran ei dør. Stor tredør. Og var klar til å ta borti håndtaket. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ta i håndtaket før jeg faktisk hadde sovnet av.

Som tenkt, så gjort. Det fungerte faktisk. Jeg var helt klar over at jeg drømte.
Jeg gikk gjennom en lang korridor, og først så var jeg overbevist om at det hadde feilet, og at jeg ikke kom til å se noe annet enn den lange korridoren. Men etter en liten stund å åpnet den seg opp til en stor resturant.
Men da fikk jeg øye på en ukjent mann som stod og stirret alvorlig på meg.
Og jeg fikk en ekkel følelse av at han ikke var … en drømmefigur.
At det var et annet menneske – en annen drømmer – som var INNE I MIN DRØM.
Det var så ekkelt at jeg bråvåknet av den. Etter det har jeg ikke prøvd den igjen.

Men det fikk meg til å lure på… kan «delte drømmer» forekomme? Der flere drømmere er i samme drømmescenario, på samme tid? Det håper jeg virkelig ikke. Jeg vil ha drømmene mine for meg selv. Lucide eller ikke.

Drømmetolkningens frustrasjoner

Å tolke sine egne drømmer kan mange ganger virke som en uoverkommelig oppgave.

Hvordan skal man skjønne hva et enkelt symbol betyr?

Hva skal man se etter?

Hva skal man vektlegge?

Det er spørsmål jeg alltid har slitt med å finne gode svar på, selv nå, etter å ha bedrevet aktiv drømmetolkning av mine egne drømmer i flere år, så blir jeg mange ganger helt blank når jeg skal svare på disse spørsmålene for spesifikke drømmer.

Det første jeg fant ut, var at jeg burde begynne å se etter fellestrekk i drømmene mine. Noen eksempler:

  • Er det spesielle farger som dukker opp om og om igjen i drømmer?
  • Spesielle mennesker?
  • Spesielle steder?
  • Dukker det opp noenlunde samme gjenstander i drømmene mine?
  • Osv osv.

Men det har ikke hjulpet meg til å alltid se en rød tråd og kunne si; «AHA! Det er DET det betyr.»

For meg, i det minste, så er det sjelden så enkelt.

I den siste tiden har jeg f.eks drømt veldig ofte om 2 ulike ting.

1) Jeg snubler på en eller annen måte, og alltid ved et uhell, inn i en «annen dimensjon» og strever med å forklare de som bor der hva jeg egentlig er og hva pokker jeg gjør i deres verden.

Det blir litt sånn; «Ehm…. ja no skal du høre…»

2) Jeg har samtaler med usynlige mennesker.

Jeg har klødd meg litt i hodet over de to symbolene.

En annen verden?

Kunne det i det minste ikke vært en verden som var LIKEDAN for hver gang? – Men neida, det er ulike verdner for hver gang.

Fellestrekket for de verdnene er at jeg syntes alle der har samme tankegang som bakstreverske aperomper.

Det er i det minste noe. En «konservativ og gammeldags» tankegang.

Usynlige mennesker…. kan selvsagt være sider av meg selv, som jeg ikke har lyst eller klarer å se.

Noen ganger er drømmer usedvanlig irriterende. Når de gjentar seg selv om og om igjen, som hylende måker på taket, uten å gi meg (syntes jeg) fornuftige knagger å henge ting på. Det er merkelig så mye enklere det er å komme med forslag til hva andre menneskers drømmer kan bety.

Men jeg er blitt mye flinkere til å lande på jorndære forklaringer på selv de mest høytflygende av drømmene mine.

Det er en av feilene jeg gjorde før. Jeg så etter de mest fargerike forklaringene, istede for å begynne med de jordnære.

Jeg tror – etter å ha stanget hodet i veggen mange ganger hva tolkning av mine egne drømmer angår, at man er best tjent ved å se etter de mest jordnære forklaringene først.

Men andre dimensjoner?

Og alltid ved et uhell?

Det eneste jeg kan komme på per dags dato, er at det er snakk om en annen måte å se livet, verden og menneskene rundt meg på.

Symbolene i drømmene er som oftest en kommentar til ens egen person, så det kan være at jeg «henger igjen» i en litt bakstreversk tankegang ang. temaene som drømmene tar opp.

Og usynlige mennesker er mest sannsynligvis tankemønstre. Man kan ikke SE sin egen tanke, men man kan kommunisere med tankene sine. Indre samtaler, med andre ord.

Som du skjønner, så har jeg, per dags dato, ikke landet på noen fasit for disse drømmesymbolene.

Men sånn er drømmer. PLUTSELIG forstår man det.

Eller som i mitt tilfelle.. ikke helt ennå.

Men jeg har mange flere elementer ved disse drømmene å utforske. Så det er ikke som om jeg trenger å bli frustert fordi de 2 symbolene ikke faller i fanget på meg med en god forklaring umiddelbart.

Det er en av de tingene som fascinerer meg med drømmer.

Man kan finne noe nytt i drømmer man har hatt for mange år siden, og dermed finne ny innsikt i seg selv.

Det må ikke være blodferske drømmer for at det skal ligge en verdi i å tolke dem. Har du en sterk drøm fra barndommen f.eks?

Forsøk å tolke den. Du kan bli overrasket over hvor mye den gjelder for dagen i dag, og for livet ditt.

Så hva har vi så langt?

  • Andre dimensjoner – en annerledes måte å betrakte livet på. Se det fra en annen vinkel
  • Usynlige mennesker – Tankemønstre, eller tanker du bør lytte til
  • Komme over noe ved et tilfelle (uheldig snubling) – Alt er ikke planlagt i livet. Noen ganger får man innsikt fordi man er ufokusert også.
  • Bli avkrevd en forklaring: hva man gjør der: Ja, hvorfor henger jeg igjen i «gamle tanker» egentlig? Eller gamle minner?

Dette er veldig elementært. Jeg har ikke gjengitt noe av handlingen i drømmene mine. Men se det for din egen del. Dersom du skal tolke dine drømmer, og de har elementer som dette.

Viktig å bite merke i:

  • Hvor var du før du kom inn i den andre verdenen?
  • Hvordan ser det ut der?
  • Hvem er menneskene? Minner de deg om noen?
  • Hvordan opplever du stemningen? Truende? Lattermild? Forundret?
  • Ser du spesielle ting der, som bevisstheten din fokuserer på?

Jeg kunne fortsatt herfra og inn i evigheta med dette.

Hvis du skal tolke drømmene dine, og på en seriøst måte.. still ALLE spørsmål du kan komme på.

Ingen spørsmål er for dumme. De du ikke har svar på, per dags dato, har du ikke svar på. Men la dem bli hengende igjen der. For før eller siden så gir det en mening.

Hvis du bare er villig til å bruke tid.. og utvise tålmodighet.. så får du svar på alt du spør om.

Svarene sitter og venter på innsiden av hjernen din et sted. Du må bare lære deg teknikkene for å lokke dem frem. 🙂

I nattens dypeste timer

«Jeg var våken, men kunne ikke røre på meg. Kunne bare så vidt åpne øynene!»

«Det var vanskelig å puste, det føltes som om noen eller noe trykket mot brystkassen.»

«Jeg våknet med en følelse av at det var noen der, som jeg ikke helt kunne se, og jeg kunne ikke røre på meg. Jeg fikk helt panikk!»

«Jeg forsøkte å skrike, for å vekke andre, men jeg klarte ikke lage en eneste lyd!»

Virker disse utsagnene kjente for deg? Har du opplevd det en eller flere ganger?

De aller fleste mennesker har opplevd dette fenomenet en eller flere ganger. Det virker som en veldig skremmende opplevelse, hvis man ikke vet hva det er.

Og jeg skjønner godt at det kan gi folk panikk.

Det som beskrives er en tilstand som i det medisinske språket kalles for søvnparalyse, eller søvnlammelse. Det er som sådan en ufarlig tilstand.

Og nei, du blir ikke hjemsøkt av demoner eller andre monstre.

Ja, jeg vet det oppleves som det, men tro meg, det er egentlig ufarlig. Bare skremmende.

En beskrivelse av opplevelsen finner du f.eks her:

Og det er en god video når det gjelder å forklare hva søvnparalyse (søvnlammelse) faktisk er for noe. Men det irriterer meg at hele fenomenet utelukkende blir fremstilt som en marerittpreget opplevelse. Det gir ikke akkurat de som søker svar en beroligende følelse.

Det som skjer er enkelt å forklare:

Deler av hjernen din er våken. Derfor oppfatter du deg selv som helt våken. Det er du ikke.

For deler av hjernen din sover fremdeles. Blandt annet den delen av hjernen som paralyserer/lammer kroppen din når du sover, slik at du ikke lever ut drømmen din i den fysiske virkeligheta. Det ville vært farlig, du ville sannsynligvis tatt livet av deg selv til slutt om du fysisk levde ut drømmene dine.

Med andre ord en flott overlevelsesmekanisme. Musklene er i «koma» kan du kanskje si.

Men den delen av hjernen som sover er også den delen som er ansvarlig for drømmer, og den fortsetter med det, selv om du altså er delvis våken. Og drømmene dine males over din virkelighet, sånn at du oppfatter det som om det du opplever er virkelig.

Det er en drømmehallusinasjon.. men siden du er halvveis våken, så oppleves det som virkelig.

Kan være skikkelig ekkelt om du har mareritt.

Og siden de fleste av oss går i panikkmodus hvis vi opplever oss som lammet og hjelpesløse, så vil jeg tro at marerittene kommer oftere enn hyggeligere drømmehallusinasjoner.

—————————————-

Jeg opplevd søvnlammelse mange ganger. Jeg vet hva det er, og men likevel kan det være ubehagelig. Da jeg var barn var det selvsagt skremmende, men da jeg som tenåring fant ut hva det var for noe, så sluttet det å være SÅ skremmende. Men av og til er det søkkandes irriterende.

Som da jeg «opplevde» følgende:

«Jeg ligger i sengen. Hører at noen går under sengen, og mumler med seg selv.

Tester om jeg kan røre på meg. Det kan jeg ikke.

Sukker. Ok, en sånn greie. Jeg hører at «det» kommer opp i sengen, og ser en liten nisse stå og glo skeptisk på meg. Han mumler hele tiden for seg sjøl.

Den natta hadde jeg håret satt opp i topp, så han tuslet opp til hodeputa, og nappet i hårknuten. Til min enorme irritasjon. Så går han og setter seg på knærne mine og mumler mer for seg sjøl.

Selve skapningen kan ikkje ha vært mer enn 10-15 cm. Jeg VET hva det er, og klarer til slutt å få kroppen til å røre så mye på seg at det kommer et rykk i knærne. Det fører til at han faller ned på gulvet, blir liggende der og banne for seg sjøl en stund, og tusler deretter tilbake til der han kom fra»

Ble vel ikke så veldig skremt, men det var likevel ikke så hyggelig med en sint liten nisse som drev og lugget meg. Og jeg kjente det helt fysisk.. som om noen lugget meg.

Selvsagt er det skummelt hvis man ikkje vet hva det er. Men når folk har lært seg til hva det er for noe, så kan man spørre seg selv, hva er man redd for? Din egen fantasi?

Eksempler fra mitt eget hallusinerende halvveis-drømmeliv

  • Jeg har opplevd å bli løftet i taket og spinne rundt der
  • Bli dratt etter håret (uten at det gjorde vondt, bare irriterte meg)
  • Har hatt noen som la seg bak meg i senga, jeg kunne kjenne trykket fra noen som la seg ned, og følte pusten i nakken
  • Har hatt store dyr som står og snuser i lufta rett ved siden av senga
  • Det har vært store menneskeliknende skapninger som står ved siden av senga og trykker meg nedover (standard greie på søvnlammelse – å føle et trykk mot kroppen)
  • etc etc..

Men jeg VET at det er søvnlammelse. Og det håper jeg flere kan lære seg

Og jeg skal ikke påstå at jeg ALDRI blir redd.

Det er ikke gøyalt med store mørke skygger som står bøyd over meg og trykker meg nedover, eller andre marerittliknende opplevelser.

Selv om jeg vet hva det er. Selv om jeg vet at det er helt ufarlig. Det oppleves som ekte.

Noen ganger blir jeg redd. Noen ganger blir jeg fly forbannet. Og andre ganger, sånn som med lugge-nissen, så blir jeg bare irritert.

Men alt i alt så syntes jeg likevel det er en veldig fascinerende opplevelse, og går mange ganger og tenker på opplevelsene i ukesvis etter at jeg har hatt dem 🙂

Eksploderende hode syndrom

Har du noensinne hørt om «eksploderende hode syndrom»?

Det er noe jeg har opplevd flere ganger. Heldigvis ikke på en regelmessig basis, for jeg rykker til hver gang det skjer.

Jeg oppfatter det ikke som noe farlig, selv om forskere tror det også kan være relatert til andre søvnforstyrrelser.

Derfor det er verdt å merke seg at hvis man har andre søvnforstyrrelser i tillegg til slike opplevelser, så kan de ha en sammenheng.

For min del skjer det alltid før jeg har sovnet helt av, i innsovningsfasen.

Jeg oppfatter et kraftig drønn.. og kan føle «sjokkbølgen» etter en eksplosjon eller noe liknende. Men bare inni hodet et sted.

Jeg hører egentlig ingenting, ikke med ørene i det minste. Men senteret i hjernen som gir tilbakemelding om lyd, lager lyden for meg.

Jeg er veldig klar over at det ikke er en lyd fra utsiden, så underlig som det enn kan virke. Men lyden vekker meg likevel, og forstyrrer innsovningsfasen min.

Og siden jeg ikke er av de aller flinkeste når det gjelder å komme meg til sengs til en fornuftig tid, så er det litt uheldig at hjernen min vekker meg når jeg faktisk forsøker å sove, ved å late som om den hører lyder.. når vi begge vet at det overhode ikke er tilfelle.

Forskere vet per dags dato ikke helt konkret hva det kommer av, men de har noen få forslag.

Dette er f.eks:

  • stress
  • andre søvnforstyrrelsesdiagnoser
  • noe medisinsk (altså at noe faktisk er galt i kroppen et sted)

Det er noen elementer som forteller deg hvorvidt det du opplever er eksploderende hode syndrom, eller ikke. Disse elementene er noe av det som beskriver fenomenet:

  • Du oppfatter en kraftig lyd rett før du sovner av eller våkner, men du er klar over at den ikke kommer fra «utsiden» av hodet ditt.
  • Lydene får deg til å hoppe til, fordi du blir skremt av den plutselige «lyden»
  • Du opplever ingen smerte i forbindelse med disse lydene.

Her er det verdt å merke seg at dersom du opplever smerte i kjølvannet av disse lydene, så må du komme deg til lege så kjapt som mulig.

Disse beskrivelsene har jeg hentet fra: http://sleepeducation.org/sleep-disorders-by-category/parasomnias/exploding-head-syndrome/overview-facts fra Sleepeducation.org

Jeg tenker som så at så lenge de ikke er forbundet med smerte, og jeg ikke har dette på noen regelmessig basis, så er det ikke noe å bekymre seg over.

Jeg skriver ned drømmer og søvn-relaterte opplevelser i en journal, så jeg vet at sist gang jeg opplevde det var for noen år siden. Så ofte er det ikke.

Jeg tror jeg ville blitt bekymret hvis frekvensen økte.

Og som sagt, hvis du er en som opplever dette, og det følger fysisk SMERTE med lyden, så kom deg til lege med det samme!

Utover det så blir ikke jeg bekymret.

Litt irritert når det vekker meg, men ikke mer enn det.

Jeg finner alt av søvn- og drømmefenomen fascinerende. Så jeg blir mer nysgjerrig heller enn noe annet.