Strong is the new skinny – JAHA?!

Hm..
Du har sikkert hørt uttrykket sjøl Bloggleser’n. *peke på overskriften til blogginnlegget*

Jeg regner med det skal bety at det å se sterk/muskuløs ut NÅ skal være ansett som mer attraktivt for kvinner, enn det å se mager ut. For, det er noe vi alle vet, å være attraktiv MÅ være vårt fremste mål. ALT vi gjør, som kvinner, må være med tanke på at vi skal fremstå som attraktive. Du må passe på å være slik som det kreves, slik det ønskes at DU som KVINNE skal se ut.

Sånne uttrykk irriterer meg. Hvorfor skal det hele tiden defineres hva som er «foretrukket».. og hvem sier at dette skal være noen form for fasit? Det er flott at flere jenter og kvinner ser verdien i å bygge litt muskler, men å knytte dette opp mot utseendet blir i beste fall feilslått. Menn skal trene for helsas skyld, mens kvinner skal trene for utseendets skyld? Sagt veldig polarisert så kan man sitte igjen med inntrykket av at det er DETTE som ligger til grunn for slike …. slagord. Og jeg ser ingen grunn i det hele tatt til å engang forsøke å ta det innover seg. Det er hverken mer eller mindre attraktivt. Det kommer helt an på personen, og helt an på preferansene til den som er betrakter. Trening bør være motivert av helt andre ting.

Og det er alltid noen som skal mene noe. Som ikke føler seg vel med mindre de får definere en mal som de føler at alle bør strekke seg mot. Og for oss kvinner – selvsagt – utseendet. Det er alltid noen som innbilder seg at DERES måte å leve på, deres preferanser, deres rammer – er den ultimate sannhet. Og alle andre som ikkje faller inn i den kategorien er det noe i veien med. Sånne mennesker er det lett å få mentale kramper av.

Det er flott at noen føler at de har funnet oppskriften på sitt liv. Hvordan de bør legge opp veien som ligger foran dem. For all del. Legg gjerne en plan du. Men må du gjøre dette til en sannhet? Sannheter finnes i praksis ikke. Selv i vitenskapen så er enhver sannhet i beste fall midlertidig. Og DIN vei mot helse, om det er DET som er fokuset ditt, har ingenting med andre menneskers kropper å gjøre. Vi kommer alle ulikt satt sammen til jorda. Og vi må forholde oss til helse på hver vår måte. Det er slitsomt med mennesker som skal definere og fortelle ALLE om hva som er den rette tingen. Enfoldigheta er som et sinnsyk hakkespett på en metallstang.

For meg så blir det mat- og treningsregimet masete og hysterisk. Å alltid ha et fokus på ka man skal spise.
Helt ærlig så syntes jeg ikkje mat er så spennende. Det er brennstoff, og noe av det smaker bedre enn det andre. Men jeg tenker kun på mat om jeg er veldig sulten. Utover det så kunne jeg ikkje bry meg mindre.
Men hey, jeg har faktisk SMAKT proteinpulver, som også kvinnfolk/jenter har begynt å gnåle så veldig om no for tida.. det smakte omtrent sånn som jeg innbilder meg at oppsmuldra, våt papp smaker. Mmmmm… knallgodt.

Jeg overhørte noen jenter for noen uker siden som snakket om hvilket proteinpulver de burde kjøpe, hvor mye de fikk i seg av det i løpet av en dag/uke/whatever.. og kordan de håpet at det skulle få fettet til å forsvinne og musklene til å komme frem. Og dette var pinnedyr av noen jentunger, som hverken hadde muskler eller fett. Gawd… tenkte jeg.. er det mulig? For deretter å lukke ørene slik at jeg slapp å få med meg resten av samtalen. Det ble rett og slett for tussete.

Nårtid skal fokuset komme over på:
– Dette gjør deg godt
– Dette bidrar til å forbedre helsen din slik og sånn
– Dette gir deg mer energi
– Dette … fyll inn resten

Nårtid skal fokuset flytte seg over på det positive? Gleden ved å røre på seg? (og da ikkje nødvendigvis til blodsmaken siver inn i kjeften). Gleden over å orke flere ting? Gleden over å få mer energi? Føkk det med utseendet. Det endrer seg gjennom livet uansett. Kroppen er en farkost. Du skal ikkje slite den ut flere tiår før du skal legge den fra deg. Du skal ikkje tvangsfore den med protein, som om du var en gås som skulle få frem den beste leveren før du ble kverka. Men holder du på sånn så har du nok noe til felles med gåsen, uten at jeg skal utdype den så veldig 😉

Jeg liker å trene. Jeg liker – nå – å presse meg – litt. Blir det for heftig mye press-på-ta-i-no så har jeg en tendens til å bli sur. Jeg liker å trene MED kroppen, ikkje trene med piske-kroppen-til-innsats mentaliteten. Jeg tror ikkje det kommer til å gi meg noen gevinst. Blodsmak i kjeften er ikkje så delikat. Og absolutt ingenting å hige etter. Jeg tror ikkje at om jeg ligger flatet ut etter ei trening, så har jeg tjent noe på det. Jeg er av dem som har tro på oppmuntring. Og jeg merker at når jeg trener med «oppmuntring» som bakgrunnstema, så orker jeg mer. Jeg får til mer. Jeg blir mer fokusert.
Skal ikkje påstå at DET ville fungere for alle andre. Kanskje noen trenger pisken. Ka pøkk vet vel jeg. Men for min del.. nope.

Alle tjener nok sikkert på å trene.. Men.. men ingen tjener på dette kakafoniet av mas som vi utsettes for fra alle kanter om utseende, kropp, mat, trening, mengden av trening og blablablabla.. Gaffateip.. man ska’kje kimse av fordelene gaffateip kan gi oss. MASSEVIS av gaffateip.

Strong is the new skinny… hm.. hvorfor må det overhode være et mål.. om å være noen form for «skinny»?

En fullblåst treningsidiot og selvsagt også barbiedame

Litt inspirert av en annen blogger som mener at alle som trener på helsestudio er idioter, sitter jeg her og filosoferer over det. At jeg tenker på det kommer også av en skrikende gangsperre etter gårsdagens bentrening der knebøy er hovedøvelsen. Man klarer liksom ikke helt å ignorere noe sånt. Selvgjort er velgjort heter det.. og dæven jeg må være flink 🙂

Idioter du… man kunne heller jogge, sa’n.. eller gå til jobben. La meg nå se. Jeg har 6 mil til jobben. Mhm.. gå i Bergensværet 6 mil til jobb.. I think not. Det er idioti å betale mye til et treningsstudio, sa’n. Mhm.. og det er kjempelurt å være alene dame ute og jogge i stupmørket i bymiljø, kjeeempelurt. Det er jo ingen tullinger der ute, nesh. Det er bare vi som er noen bleike pyser som egentlig ikke har tenkt å trene. Kjempesmart denne karen. Noen, gi han en nobelspris i ett eller annet..

Jeg hører til «idiotene» som trener hele året, på treningsstudio. Så har vi det fastslått først som sist.

Merkelig med det.. mennesker som aldri setter sine bein på et treningsstudio VET alltid hvordan det er. De har alle karakterene som befinner seg der ferdig opplinet. Det er bare overflatiske mennesker som trener, sier de, der de sitter og ser bohemisk og filosofisk ut, og tenner neste sigarett og graver seg enda lengere ned i chipsposen, mens de i periferien av tankene sine syntes det er blodig urettferdig at andre er så mye mer veltrent enn dem. Ja det er trist, jeg får tårer i øynene.. ånei.. vent.. det var støv.. *søtten også*
At det selvsagt ikke er slik i virkeligheta når aldri inn i pappskallene deres. Fordi de VET!
O den mektige kunnskap som ligger i total uvitenhet.
De VET at i slike ekle lokaler vandrer det bare bolegutter og barbiedamer. Alle pent frisert, med stringtanga trødd oppi der sola ikkje engang har planer om å skinne, og muskler så sprekkferdig av dop at selv en kvise på størrelse med mount everest blir småplukk til sammenlikning. Jada.. jeg er fullblåst barbiedame. Dere ser den sant? Jeg syntes det er så dumt med krig og fred og politikk og sånt *akutt platinablåånd*

Hvorfor trener man? For helsas skyld? Ja selvsagt. At kroppen ikke forfaller utseendemessig i samme tempo som hos dem som ikke trener er jo også en fordel. Ingen ØNSKER fysisk forfall. Og selvsagt er det dem som trener utelukkende for utseendets skyld. Men disse mister fort motivasjonen. Finner bortforklaringer til hvorfor de ikke trener etc. Slike mennesker sutrer alltid når de skal og trene, og klager høylytt over hvor ille det er og at de KUN gjør det for å «holde seg i form». Snakketøyet er vel det som trenes mest for sånne.

Jeg finner en viss underholdning i dem som, hvis jeg forteller at jeg trener med vekter, og de ikke har sett meg, tror at jeg er en DEN amazonen. Selvsagt jatter jeg med. Jada, jeg er minst 180 høy. Joda, veier 90 kg rene muskler. Grov stemme? Pytt, bare på linje med armstrong.. er nå det noe å bry seg om? Sutrekopper! Om jeg banker opp mannfolk? Selvsagt, noe skal man da gjøre på fritiden..

🙂

Det er vel kanskje ikke helt sant.. men what the heck.. skal man fremstå som treningsidiot, så skal man.

Kvinner og vekttrening

Nix, jeg snakker ikke om å gå ned i vekt.. men å løfte vekter.

Jeg lar meg frustrere, når jeg tenker over det, at det er så få andre damer som trener med vekter. Mange jenter/kvinner ser ut til å tro at bare man tar i en manual, så vil man utkonkurrere Arnold, både i muskelmasse og kjevestruktur.

Jeg trener på et større helsestudio her i byen, og jeg er den ENESTE damen som trener regelmessig på vektrommet. Det dukker av og til noen andre kvinner opp der, men de blir aldri lenge av gangen. Max en 3-4 ganger, også gir de opp.
Selv har jeg trent med vekter siden 1999, og kan fremdeles ikke se at jeg utkonkurrerer hverken Arnold eller ”lillebroren” hans. For at kvinner skal bli veldig store av vekttrening, så må de ha enten ekstremt merkelige gener, eller dope seg. Muskler har jeg selvsagt fått etter alle disse årene.. men jeg er ikke ”stor” av den grunn.

Herlighet.. maxvekten jeg tar i knebøy er 102,5 kilo. Jeg har ikke klart å komme meg over 65 kilo i benkpress.. og har bare 80 kilo i markløft (som er de store øvelsene). Det er ikke mye. Gutter/menn som dukker opp, bruker en 5-6 månder max på å ta meg igjen i styrken i armene, og kanskje 1 år på å innhente meg i beinstyrke.
Men poenget er ikke å bli så ekstremt sterk, selv om jeg presser meg selv hver gang jeg trener. Jeg trener fordi jeg liker å utfordre meg selv, og aerobics fungerer ikke for meg, som alltid har hatt problemer med å ta ordre.. og om noen skulle skrike ut instruksjoner til meg, så er sannsynligheta større for at jeg til slutt hadde most vedkommende over kjeften, enn at jeg hadde fått noe veldig til utbytte ut av det.

Selv om du trener kondisjonstrening, så blir de områdene som ikke blir trent av kondisjon… dvaske. Du kan være så tynn du vil, men hengende slapt kjøtt ser ikke pent ut uansett. Så er det forfengelighet som gjør at kvinner avstår fra styrketrening, så gjør de seg selv en bjørnetjeneste. Du blir ikke slank av å trene med vekter, men du blir fast i fisken. Det du har.. henger ikke som en noe for stor kjole rundt kroppen din, for å si det ”poetisk.” (jeg har velutviklet evne for å ordlegge meg i poetiske vendinger *glitre*)

Dessuten er det helsemessige fordeler ved å trene styrke i tillegg til kondisjon. Det er jo ikke snakk om at alle må trene tunge vekter. Men alle burde trene litt. De fleste helsestudio har instruktører som kan hjelpe en å sette opp et program, slik at en får utbytte, på riktig måte, av styrketreningen.
Men sånn.. ut fra all bablinga mi.. så er det jeg egentlig lurer på… er .. hvorfor er kvinner generelt sett så utrolig motstandere av å trene med vekter? Og da mener jeg trene skikkelig, ikke løfte 2 kilo og kalle det for vekttrening.

Som et sidespor, så føler jeg også en viss tilfredsstillelse i å tørke det nedlatende gliset av kjeften til menn som går forbi og sender meg et ”næmmen, se hun tror hun klarer å løfte vekter”-blikk. Ah.. så mange fordeler.. og ingen ulemper. Hva venter dere på jenter?

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.