Bilder og tusen ord

I de siste måndene har jeg begynt å bruke Instagram.
Jeg så tidligere ikke noen stor verdi i det. Det var litt i kategorien «åja, et sted der folk viser bilder av maten sin, og poserer i treningsklær.. spennende..»
Men som med alt annet, så viser det seg at man ikke skal være for fordomsfull.

Bilder sier mye om det du ser på. No kikker jeg ikke innom mat/poserings-profiler, for det interesserer meg midt oppi der sola aldri skinner. Men det finnes mange kule profiler å abonnere på. F.eks National Geographic, med alle naturbildene de legger ut.
Eller kunstnere som legger ut arbeidet sitt. Det være seg både de profesjonelle og de glade amatørene.

I tillegg så setter jeg pris på de som deler bilder av natur eller seg selv i situasjoner som IKKE er standard selfie. Selfier er dølle. Det er trynet til en person, og ganske ofte, ræva. Som om de er de eneste i hele verden som har akkurat det. Et ansikt og ei rumpe.
Men jeg liker det… å betrakte bildene som folk legger ut. Folk som ikke er så opptatt av trynet og rumpa si. Men som vil vise verden slik de ser den. Små glimt av hverdagen deres. Noe uvanlig de fikk øye på. Det de legger merke til. Sånne bilder. Jeg har alltid vært en iakttaker, og dette er en av måtene (har jeg oppdaget) der jeg kan lære meg mer om folk, uten å be dem om å fortelle.

Instagram er en fin tjeneste, forbi bling-bling, duck-face selfies og rumpe-bilder. En fin tjeneste når man ønsker å se.. menneskene, og ikke fasadene

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.