Stikkordarkiv: søvnfenomen

I nattens dypeste timer

«Jeg var våken, men kunne ikke røre på meg. Kunne bare så vidt åpne øynene!»
«Jeg så en stor, truende skygge i rommet.»
«Det var vanskelig å puste, det føltes som om noen eller noe trykket mot brystkassen.»
«Jeg våknet med en følelse av at det var noen der, som jeg ikke helt kunne se, og jeg kunne ikke røre på meg. Jeg fikk helt panikk!»
«Jeg forsøkte å skrike, for å vekke andre, men jeg klarte ikke lage en eneste lyd!»

Virker disse utsagnene kjente for deg? Har du opplevd det en eller flere ganger?
De aller fleste mennesker har opplevd dette fenomenet en eller flere ganger. Det virker som en veldig skremmende opplevelse, hvis man ikke vet hva det er.
Og jeg skjønner godt at det kan gi folk panikk.

Det som beskrives er en tilstand som i det medisinske språket kalles for søvnparalyse, eller søvnlammelse. Det er som sådan en ufarlig tilstand.
Og nei, du blir ikke hjemsøkt av demoner eller andre monstre.
Ja, jeg vet det oppleves som det, men tro meg, det er egentlig ufarlig. Bare skremmende.

En beskrivelse av opplevelsen finner du f.eks her:

Og det er en god video når det gjelder å forklare hva søvnparalyse (søvnlammelse) faktisk er for noe. Men det irriterer meg at hele fenomenet utelukkende blir fremstilt som en marerittpreget opplevelse. Det gir ikke akkurat de som søker svar en beroligende følelse.

Det som skjer er enkelt å forklare:

Deler av hjernen din er våken. Derfor oppfatter du deg selv som helt våken. Det er du ikke.
For deler av hjernen din sover fremdeles. Blandt annet den delen av hjernen som paralyserer/lammer kroppen din når du sover, slik at du ikke lever ut drømmen din i den fysiske virkeligheta. Det ville vært farlig, du ville sannsynligvis tatt livet av deg selv til slutt om du fysisk levde ut drømmene dine.
Med andre ord en flott overlevelsesmekanisme. Musklene er i «koma» kan du kanskje si.

Men den delen av hjernen som sover er også den delen som er ansvarlig for drømmer, og den fortsetter med det, selv om du altså er delvis våken. Og drømmene dine males over din virkelighet, sånn at du oppfatter det som om det du opplever er virkelig.

Det er en drømmehallusinasjon.. men siden du er halvveis våken, så oppleves det som virkelig.
Kan være skikkelig ekkelt om du har mareritt.
Og siden de fleste av oss går i panikkmodus hvis vi opplever oss som lammet og hjelpesløse, så vil jeg tro at marerittene kommer oftere enn hyggeligere drømmehallusinasjoner.

—————————————-

Jeg opplevd søvnlammelse mange ganger. Jeg vet hva det er, og men likevel kan det være ubehagelig. Da jeg var barn var det selvsagt skremmende, men da jeg som tenåring fant ut hva det var for noe, så sluttet det å være SÅ skremmende. Men av og til er det søkkandes irriterende.

Som da jeg «opplevde» følgende:

«Jeg ligger i sengen. Hører at noen går under sengen, og mumler med seg selv.
Tester om jeg kan røre på meg. Det kan jeg ikke.

Sukker. Ok, en sånn greie. Jeg hører at «det» kommer opp i sengen, og ser en liten nisse stå og glo skeptisk på meg. Han mumler hele tiden for seg sjøl.

Den natta hadde jeg håret satt opp i topp, så han tuslet opp til hodeputa, og nappet i hårknuten. Til min enorme irritasjon. Så går han og setter seg på knærne mine og mumler mer for seg sjøl.

Selve skapningen kan ikkje ha vært mer enn 10-15 cm. Jeg VET hva det er, og klarer til slutt å få kroppen til å røre så mye på seg at det kommer et rykk i knærne. Det fører til at han faller ned på gulvet, blir liggende der og banne for seg sjøl en stund, og tusler deretter tilbake til der han kom fra»

Ble vel ikke så veldig skremt, men det var likevel ikke så hyggelig med en sint liten nisse som drev og lugget meg. Og jeg kjente det helt fysisk.. som om noen lugget meg.

Selvsagt er det skummelt hvis man ikkje vet hva det er. Men når folk har lært seg til hva det er for noe, så kan man spørre seg selv, hva er man redd for? Din egen fantasi?

Eksempler fra mitt eget hallusinerende halvveis-drømmeliv

  • Jeg har opplevd å bli løftet i taket og spinne rundt der
  • Bli dratt etter håret (uten at det gjorde vondt, bare irriterte meg)
  • Har hatt noen som la seg bak meg i senga, jeg kunne kjenne trykket fra noen som la seg ned, og følte pusten i nakken
  • Har hatt store dyr som står og snuser i lufta rett ved siden av senga
  • Det har vært store menneskeliknende skapninger som står ved siden av senga og trykker meg nedover (standard greie på søvnlammelse – å føle et trykk mot kroppen)
  • etc etc..

Men jeg VET at det er søvnlammelse. Og det håper jeg flere kan lære seg

Og jeg skal ikke påstå at jeg ALDRI blir redd.
Det er ikke gøyalt med store mørke skygger som står bøyd over meg og trykker meg nedover, eller andre marerittliknende opplevelser.
Selv om jeg vet hva det er. Selv om jeg vet at det er helt ufarlig. Det oppleves som ekte.

Noen ganger blir jeg redd. Noen ganger blir jeg fly forbannet. Og andre ganger, sånn som med lugge-nissen, så blir jeg bare irritert.

Men alt i alt så syntes jeg likevel det er en veldig fascinerende opplevelse, og går mange ganger og tenker på opplevelsene i ukesvis etter at jeg har hatt dem 🙂

Eksploderende hode syndrom

Har du noensinne hørt om «eksploderende hode syndrom»?

Det er noe jeg har opplevd flere ganger. Heldigvis ikke på en regelmessig basis, for jeg rykker til hver gang det skjer.
Jeg oppfatter det ikke som noe farlig, selv om forskere tror det også kan være relatert til andre søvnforstyrrelser.
Derfor det er verdt å merke seg at hvis man har andre søvnforstyrrelser i tillegg til slike opplevelser, så kan de ha en sammenheng.

For min del skjer det alltid før jeg har sovnet helt av, i innsovningsfasen.
Jeg oppfatter et kraftig drønn.. og kan føle «sjokkbølgen» etter en eksplosjon eller noe liknende. Men bare inni hodet et sted.

Jeg hører egentlig ingenting, ikke med ørene i det minste. Men senteret i hjernen som gir tilbakemelding om lyd, lager lyden for meg.

Jeg er veldig klar over at det ikke er en lyd fra utsiden, så underlig som det enn kan virke. Men lyden vekker meg likevel, og forstyrrer innsovningsfasen min.
Og siden jeg ikke er av de aller flinkeste når det gjelder å komme meg til sengs til en fornuftig tid, så er det litt uheldig at hjernen min vekker meg når jeg faktisk forsøker å sove, ved å late som om den hører lyder.. når vi begge vet at det overhode ikke er tilfelle.

Forskere vet per dags dato ikke helt konkret hva det kommer av, men de har noen få forslag.
Dette er f.eks:

  • stress
  • andre søvnforstyrrelsesdiagnoser
  • noe medisinsk (altså at noe faktisk er galt i kroppen et sted)

Det er noen elementer som forteller deg hvorvidt det du opplever er eksploderende hode syndrom, eller ikke. Disse punktene er noen av de som beskriver fenomenet:

  • Du oppfatter en kraftig lyd rett før du sovner av eller våkner, men du er klar over at den ikke kommer fra «utsiden» av hodet ditt.
  • Lydene får deg til å hoppe til, fordi du blir skremt av den plutselige «lyden»
  • Du opplever ingen smerte i forbindelse med disse lydene.

Her er det verdt å merke seg at dersom du opplever smerte i kjølvannet av disse lydene, så må du komme deg til lege så kjapt som mulig.

Disse beskrivelsene har jeg hentet fra: Sleepeducation.org

Jeg tenker som så at så lenge de ikke er forbundet med smerte, og jeg ikke har dette på noen regelmessig basis, så er det ikke noe å bekymre seg over.
Jeg skriver ned drømmer og søvn-relaterte opplevelser i en journal, så jeg vet at sist gang jeg opplevde det var for noen år siden. Så ofte er det ikke.

Jeg tror jeg ville blitt bekymret hvis frekvensen økte.
Og som sagt, hvis du er en som opplever dette, og det følger fysisk SMERTE med lyden, så kom deg til lege med det samme!

Utover det så blir ikke jeg bekymret.
Litt irritert når det vekker meg, men ikke mer enn det.
Jeg finner alt av søvn- og drømmefenomen fascinerende. Så jeg blir mer nysgjerrig heller enn noe annet.