Gror det mon tro?

Jeg så noen videoer på youtube om hvordan man kunne «gro om igjen» grønnsaker man har kjøpt på butikken.
Altså..
Du bruker dem på vanlig måte.. og setter deler av dem i vann i etterkant.. og lar dem gro på nytt.
Det ble påstått at man kunne gjøre det med gulrøtter. JEG vet no ikkje om jeg tror på det, men jeg tester.
Så får jeg se om det gror noe ut av det.

Hadde vært litt kult hvis det funker 🙂

Lys bak fjellet

Jeg våkna opp i dag til blå himmel. Her i Regnbyen er det en sjeldenhet av de få. Værmelderne sier at det skal holde seg klart og kaldt i noen dager. Så får vi se om værgudene er enige.

Personlig begynner jeg å lengte etter vår. Paprikaplantene mine fra i fjor, som aldri rakk å komme med frukter pga en heller kald sommer, har fått litt ekstra stell. Det tynnes i rekkene på dem stadig vekk, men jeg håper at noen av dem er standhaftige nok til å klare seg til sommeren.
Jeg har kommet over en webside som selger en «vekstsystem». Har planer om å bestille meg et slikt. Enten i dag, eller senest i morgen. Har lyst å se om det er et bedre alternativ for en som meg, som bor i blokkleilighet, i et land og et område av landet, som ikkje innbyr til det største antallet varme solskinnsdager. Tanken på å kunne dyrke urter og salater og litt tomater for meg sjøl, frister. Også om vinteren. Skal komme tilbake med en bloggpost om det når jeg har fått testet ut systemet en smule.
I mellomtida brukes altanen som foringsstasjon for sultne småfugler. Jeg har fått noen meget bestemte svarttroster som matgjester der ute. Om det er tomt for mat, så sitter de på rekkverket på altanen og kjefter på meg inntil jeg har lagt ut mat. Sjølsagt, det appellerer helt til meg, i og med at alle vesens om har litt «attitude» får en stjerne i boka hos meg. Og om det skulle slå til med de kalde dagene, så kan de saktens trenge litt hjelp på matfronten.

Det er solskinn ute. Men vi bor så lavt nede, i forhold til fjellene, at jeg ikkje er sikker på om sollyset rekker å treffe vinduene våre før sola går og legger seg igjen. Men det er no lys bak fjellene iallfall. En oppmuntring og påminnelse om at det går mot lysere tider. Ah.. våren. Jeg foretrekker våren fremfor sommeren, når våren er varm og tørr. Sommeren, når den skrur opp termostaten, har en tendens til å bli for varm. Spesielt her i Regnbyen, med den høye luftfuktigheta. Så ja.. våren.. og høsten.. er min tider på året. Sommeren har jeg en tendens til å bare ignorere, og vinteren pleier jeg å gå i mental hi.
Så egentlig.. er jeg i hi no. Derfor skriver jeg mer på bloggen min, tegner og maler mer enn vanlig. Skriver mer på historiene mine. For meg er det å gå i hi. Dvs ignorere verden utenfor, og fokusere mer på verden innenfor. Og bloggen er definitivt «innenfor.» Jeg har kun en teller på bloggen, som sier noe om antall besøkende. Det er i snitt, i løpet av en md kanskje 70-100 treff. Og da ikke unike. Og for meg er det helt greit. Jeg ser på det som så, Bloggleser’n.. jeg snakker litt med meg selv, og litt med deg. Vi er få som deltar i denne «samtalen», eller … well… monologen.. men det er helt greit. Jeg har ikke noe ønske om at bloggen skal være veldig trafikkert uansett. Den stille siden funker for meg 🙂

Så da begynner det å nærme seg middagstid. Fine søndagen. Kan ta alt med ro og nyte dagslyset, stillheta og de langsomme timene. Ok, vinteren er bra den og. På sin måte 🙂

Planteprosjektene 2015 – del 3

Så… Siden våren har vært kald og guffen.. så har jeg ikke fått satt plantene mine ut i minidrivhuset mitt før i den siste uken. Med det resultat at de er heller pjuskete og misfornøyd med tingenes tilstand..

Dette er stå’a foreløpig…

Tomatplantene.. jeg er ikke så sikker på at de kommer til å overleve i det hele tatt. Men jeg gir dem no sjansen likevel:

drivhus 01

Har litt større tro på på paprikaplantene, de ser mer robuste ut:

drivhus 03

drivhus 02

Jeg har iallfall fått plantet noen blomster.. så kan jeg muntre meg selv opp litt.

blomsterkrukken

blomsterkassen

Så håper jeg på varmt vær.. og litt mer solskinn..

Planteprosjektene 2015 – del 2

Så.. de første tomatspirene mine har vokst ut av «barnerommet». Så spirene fra begge colaflaskene er nå flyttet over i egne krukker. Så før sommeren kommer, så tenkte jeg at jeg tester ut 2 ulike måter for selvvanning i krukker. Trenger det sånn at jeg ikke må gå og følge med hele tiden om de har nok vann, dersom det skulle slumpe til å bli en varm sommer..

Alternativ 1:

Her har jeg rett og slett tatt litt gaffateip rundt en plastkrukke, stukket hull på bunnen og klippet til litt filt som henger ut under krukka. Så har jeg en større krukke under, som (med gaffateipens hjelp) er akkurat stor nok til at plastkrukken balanserer et stykke oppi den. Så fyller jeg vann nesten opp til der plastkrukken begynner, og lar filten trekke vannet opp til jorda.

selvvanning alternativ 1

selvvanning alternativ 1

Alternativ 2:

Her bruker jeg en av colaflaskene som var «barnerom», og fyller vann opp i den. Har deretter tatt en lang filtremse, tvunnet den og lagt plastfolie rundt (slik at den ikke skal tørke ut mellom flaske og blomsterjord). Så bruker jeg den delen som jorda var i før til å holde remsen på plass, og stikker den andre delen ned i blomsterpotta.

selvvanning alternativ 2

selvvanning alternativ 2

selvvanning alternativ 2-2

selvvanning alternativ 2-2

Da gjenstår det bare å se hvem av dem som fungerer best. Jeg personlig holder en knapp på colaflasken.. og det er sikkert den jeg går for til slutt for alle uteplantene mine i sommer.. men det er likevel verdt å sjekke.. i tilfelle det andre alternativet fungerer MYE bedre..

Planteprosjektene 2015

Så… i fjor fikk jeg både mange paprikaer og tomater.. så jeg tester igjen i år.

Har laget meg en litt ny løsning for spirene dette året.

Grønne fingre

Grønne fingre

Selvvanning. I og med at jeg ikkje er hjemme HELE tiden om sommeren.. så er det greit og tenkte jeg.. skal teste det ut i større skala også når våren kommer.. så slipper jeg å være bekymret for at plantene skal tørke ut om jeg er bortreist i noen dager.

Så får vi se… hvordan det går. Tenkte å yppe meg på urteplanter også i sommer.. så dette blir gøy 🙂 … Vel.. min type gøy iallfall

Vårpuls

Jeg erklærer herved våren for ankommet. Uansett ka værgudene måtte finne på å mene. Er det vår, så er det vår. Basta.

Jeg har allerede plantet både salatfrø og tomatfrø.
Jeg gidder ikkje kjøpe frø til tomater, så jeg bare tømmer noen tomater etter behov, og det funker det. Spirer som bare fy. Hvis du kjøper en pose med tomatfrø.. så får du sånn 10-15 stk frø.. til rundt 50-70 kr per frøpakke… ved å tømme tomater fra ulike handlerunder.. etter at de har begynt å bli skrukkete.. så får du brukt tomater som du uansett ville kastet.. og således får du «gratis» frø. Dvs ikkje til mer enn det du betalte for tomatene.
Personlig ser jeg ikkje poenget med å betale for frø, hvis naturen gir meg dem. Helt platina er jeg ikkje.

Og jeg liker å holde på med planter. Er en slags form for meditasjon for meg. Å bare la tanke flyte dit de sjøl vil, og ha hendene i jord. Jeg MÅ jo sjølsagt ikkje dyrke planter sjøl. Det er lettere å kjøpe det på butikken. Men der igjen.. jeg er ikkje ute etter at det skal bli enklest mulig. Jeg dyrker egne matplanter fordi jeg finner en glede i det, ikkje fordi jeg har reellt sett bruk for det. For min del nyter jeg godt av det, mentalt. Å fokusere på sånne elementære ting, samtidig som jeg faktisk får mat jeg kan spise. Og den er garantert fri for giftstoffer. Win-win på alle bauger og kanter.

Kall meg gjerne for lillaskrulle her, men jeg tror at mat som dyrkes i fred og ro, fri for «industrien» er sunnere for meg, enn mat som dyrkes i en industriell skala. I mitt hode så er det en stress-metode å dyrke frem mat på. Og det sier jeg uten å ha NOEN reell peiling på kordan mat dyrkes i «industrien» i dag. Kanskje tar jeg helt feil. Kan være det bare er en mental grille. Men jeg tror vel uansett det at det godt skal gjøres å komme utenom sprøytemidler og annen crap som maten druknes i. Og ja, jeg vet at om man skal ha mat nok til alle, så går det ikkje at vi alle skal holde oss med mat fra «verdandakassen.» Men i en ideell verden hadde mer av den maten vi spiser blitt dyrket i fredeligere og nærmere omgivelser.

Men jeg ser frem til at våren skal komme tilbake for fullt. Vinteren har vart lenge nok. Nok no.

Kan være at «vi» alle må trå til med slikt om ikke SÅ lenge likevel. Når oljen tar slutt, så må vi skaffe maten på andre måter enn å få den fraktet fra den andre siden av verden. Da blir det viktigere å være selvforsynt. Den eneste grunnen til at samfunnet vårt fungerer som det gjør i dag, er fordi vi har billig brennstoff (olje). Men det er en begrenset ressurs. Før eller siden har vi vridd siste dråpe olje ut av jorda, og da må vi pent finne oss andre måter å leve på, enten vi vil eller ikke. Verden forbi oljealderen. Hvem vet hvordan den kommer til å arte seg. Det blir neppe med paprika fra sør-amerika, salat fra Australia, appelsiner fra Kina og te fra India iallfall. Med mindre noen kommer med en ny energikilde. Som samfunnet kan fortsette på. Tror jeg på det? Per i dag? Nah.. Men man kan jo håpe.

Post-olje verden. Av en eller annen grunn, hver gang jeg forsøker å se det for meg, så ser jeg ruiner og en lysebrun ørken. Antakeligvis er tankene mine formet av post-apokalyptiske filmer fra Hollywood, som har en tendens til å illustrere fremtidens verden slik. Men jeg tror menneskene som evt lever da.. må være sterkere enn oss, om den visjonen slår til.

Hvorfor er vi så kørka som rase? Hvorfor driver vi småspill om makt og penger.. istede for å finne vår plass i verden, og søke det å sikre vår videre eksistens i verden? Vi er som småunger i en godtebutikk, som ikkje skjønner at man ikkje kan ete seg mett på godteri. Før eller siden spyr man så det ljomer etter.

Men vi er ikkje HELT der ennå. Rett rundt hjørnet.. men DAMN!

Når skal vi – samlet sett – åpne øynene og se vårt ansvar i verden? Hvert av våre liv er små blaff. Hvem faen bryr seg om TING i det lange løp. Vi blir alle til støv. -Poff- Så er det over. Og hva brukte vi tiden på? Grafse til oss mer søppel. Ignorere jorda vi har fått i gave til å boltre oss på. Renkespill om penger, makt og folks sjel.
Og for hva? -poff- så er du borte. Og når noen år har passert.. så er det ingen som husker DEG. Navnet ditt huskes kanskje en stund, om du er «mektig nok.» Men deg.. den personen du var.. er nå.. er det ikkje en kjeft som husker.

Så kan du kanskje, om det hinsidige finnes, se deg tilbake.. og spørre: Hva brukte du gaven du fikk til? Ditt blaff? Var det verdt det? Virkelig?

Vårlige planer

Jeg har begynt å se fremover mot våren

Fant ut at siden mine forsøk på å dyrke grønnsaker på altanen har vært kronet med hell som tilsvarer sånn ca. 1 stk grønnsak (dvs 1 stk tomat ved ett tilfelle, og 1 stk paprika ved et annet), så skal jeg gjøre ting litt smartere dette året.

Så jeg kjøpte denne:

minidrivhus

minidrivhus

minidrivhus 2

minidrivhus 2

De selger den på Clas Ohlson til 249 kr, hvilket er veldig billig i mine øyne. Jeg sjekket litt rundt på nettet i forkant, og de selger tilsvarende andre steder, bare dyrere. Fine internettet.. lar en sjekke ting på forhånd. Så trenger man bare gå rett inn i butikken, bort til informasjonen og spørre hvor man finner det, plukke opp varen og ute av butikken igjen på mindre enn 5 min. Brilliant.

Så ..gode greier.. da tar jeg selvsagt sats på at jeg kommer til å få frem MASSEVIS av resultater denne sommeren.. og det uten at de forbaskede kråkene og skjærene får rappa til seg det som vokser frem, slik de har hatt for vane. Lite å gjøre med det at de ser ut til å ha funnet en hobby i å røske opp blomstene som står i blomsterkassen, men hey.. i det minste holder de nebbet sitt ute av grønnsakspottene mine.. det må jo være et fremskritt. Skjærer og kråker er noen aaaartige skapninger uansett. Jeg gjør ikkje som besta, spytter etter dem, men jeg irriterer meg innimellom over skvaldringen deres. Vi har et skjærepar i treet rett ved siden av altanen. De har begynt å flikke på reiret sitt allerede. Godt vårtegn. Men de kan holde et salig leven innimellom. Hvis ei katt går forbi under treet.. hvis andre skjærer nærmer seg treet.. pluss den årlige bruduljen med et kråkepar som hvert år forsøker å kjempe seg til å overta reiret, men som ikkje har klart det de 11 årene jeg har bodd der. Men et vårtegn er de likevel. 🙂

Anyways.. hvor var jeg.. jo minidrivhuset.. Det er bare 40 cm dypt, så det får helt fint plass på altanen min, uten å spise mer av dyrebar gulvplass, i og med at den blir stående bak altandøren.. (som for det meste er lukket, og uansett laget av glass primært), så er dette ideelt. I en bedre verden ville jeg hatt en mye større veranda selvsagt.. og plass til å dyrke MYE MER.

… Så, jeg plantet frø i helgen som gikk.. og enkelte av plantene har allerede begynt å spire. Så da blir det en blomstrende vår når bare vinterkulda tar til vett og peller seg tilbake til nordpolen. Så kan den sitte der og surmule til neste vinter. Man skulle jo ikke tro at det var første måned med vår nå, så søkkandes kaldt som det er ute. Man risikerer jo å fryse av seg fullt brukandes kroppsdeler bare ved å stikke nesa utenfor døra. Men det spirer no uansett i plantekassene jeg har stående i vinduskarmen. Hurra for det. Så har jeg det vårlig på innsiden av vinduet iallfall 🙂

Men å dyrke sjøl ja.. det var der jeg var. Anyways.. jeg tror det at dersom man dyrker maten sin selv, så vil både smaken og næringsinnholdet være adskillig høyere enn det som er masseprodusert. Rett og slett fordi mat som produserer i store kvanta for markedet, får ikke tid til å modnes på riktig måte. De høstes før de er modne, også får de modne på «turen frem til forbrukeren».. Og da sier det seg selv at iallfall smaken er noe redusert. Eller veldig redusert, i mange tilfeller. Men jeg har store forhåpninger. Også fordi jeg liker å finne ut av ting sjøl. Hvordan er det best å dyrke ulike typer mat? Hva med vann og sollys. Påvirker det smaken? See Blogglesern… dette blir bra.

Så når høsten en gang kommer.. så kan jeg starte et nytt eksperiment. Med plantelys og det å dyrke maten i vinduskarmen, contra å dyrke den delvis ute. Skal bli interessant å se om det er stor forskjell.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.