To ytterpunkter

Jeg har ikke tenkt å gjengi veldig mye fra drømmene mine som jeg tenker på, men de er påfallende langt fra hverandre i tema.
Og begge forekom i løpet av samme natt.

Drøm nr. 1:
Jeg er delvis klar over at jeg drømmer, og klarer å sveve/fly KJEMPEHØYT. Verden under meg ser paradisisk ut, og den bevisste delen av meg er imponert over hvor realistisk det ser ut, samtidig som jeg er ekstatisk over å ha fått til å fly.

Så har du neste….

Drøm nr. 2:
Jeg går langs en vei, og en bil kjører forbi. De forsøker å få min oppmerksomhet, og jeg viser dem finger’n. Det gjør dem rasende, og de går til fysisk angrep med slagvåpen. Og jeg blir reddet av noen som kommer løpende til og holder angriperne nede til politiet kommer

Og jeg ble sittende og lure.. hvor er fellesnevneren?
For begge var fra samme natt.. jeg våknet av begge, og husket dem derfor.
Den eneste greien som de hadde felles, og som jeg ikke tar med i beskrivelsen, var at samme DrømmeFigur/karakter opptrådte i begge, på den positive siden.
Men utover det så var de så ulik hverandre at jeg ikke, akkurat nå, er i stand til å se noen sammenheng.

Drømmer er en merkelig greie.. det er iallfall sikkert.

En svært forenklet fremstilling

Jeg leste en artikkel i KK i dag (nope, har ingen planer om å legge en lenke inn – det fortjener de ikke, google it), der de tok for seg drømmer. Tittelen var noe sånt som «du kan bestemme hva du drømmer».

Ah.. tenkte jeg.. en artikkel om lucide drømmer. Og det var det.. sort of.. også. Men jeg ble mer og mer irritert dess mer jeg leste.

For det ble fremstilt som om det omtrent bare var å ville det, så ville du ha full kontroll i drømmene dine. Og i følge en … blærk.. coach.. så ja.. det kunne ta noen dager.. å få det til.

Men de forsikret om at etter de få dagene.. så var det fullt mulig å få kontroll over drømmene sine. Og styre ka du skal drømme om.

NEI DET ER DET IKKE!!

*puste dypt noen ganger*

Alle KAN i teorien bli i stand til å oppnå luciditet i drømmene sine. Men det tar trening. Trening og atter trening. Noen får det aldri til. Det de klarer å oppnå, er en bedre evne til å huske drømmene sine. Og selv om du blir lucid i drømmene dine.. så er det så visst ingen garanti for at du av den grunn skal kunne få kontroll over det du drømmer. Selv svært erfarne lucide drømmere har mange ganger ikke kontroll.

Å fremstille lucide drømmer som det enkleste i denne verden faller på sin egen urimelighet. Det er dritgøy når man får det til, men det tar – igjen – TRENING. For de som er et naturtalent (som hører til en marginal gruppe) så kan det ta noen dager eller uker. For oss andre tar det stort sett lengere tid. Og enda lengere å trene hjernen sin opp til å kunne kontrollere aspekter av disse drømmene.

Men rådene til de såkalte ekspertene her var svært forenklet. Og de lurer folk som er genuint interessert i temaet, fordi de fremstiller det som noe som hvemsomhelst kan få til i løpet av dager. Litt som å skulle si at alle kan bli verdensmester i maraton bare de gidder å løpe litt i noen dager. Hjernen må trene like mye som muskler må det for å bli god på noe.
I tillegg så er det ulike teknikker som fungerer for ulike mennesker. En teknikk fungerer for noen, mens det ikke gir andre en damn shit. Av den grunn har det blitt utviklet mange ulike teknikker, for å hjelpe folk til å oppnå luciditet, via teknikker som er tilpasset dem.

Jada, jeg vet.. KK er ikke akkurat blekken som har det høyeste vitenskapelige nivået. Og fakta i deres verden er overforenklet. Men jeg er opptatt av drømmer. Så skal man forklare et fenomen for folk, og forsøke å hjelpe dem til å oppnå det samme selv, så er det idioti å fremstille det som om bare du vil det, husker å skrive ned drømmene dine og mekker deg et privat drømmesymbol og knipser med fingrene..så -vips- så burde du også få det til.

Grmf..

Smådupper i vannet

Det er lenge siden sist gang jeg skrev en fabuleringspost. Altfor lenge. Men sånn er det no en gang. Det går i bølgedaler. Ivrigheta til å skrive. Jeg har sett på «telleren» på bloggen min at det er en svak økning i antall treff. Ikke enorme antall, men et sted mellom 10-20 for dagen i gode perioder. Og ned på 3-5 på det laveste. Og for min blogg, så er det veldig bra, i og med at jeg holder til helt på sidelinjen av vanlige blogger. Det jeg syntes er kult, er at etter at jeg begynte å skrive mer om drømmer og drømmetolkning, så har treffraten gått opp, nettopp pga disse temaene. Det setter jeg pris på. Fordi det sier meg at det er flere enn meg der ute som syntes det er et interessant tema. Hvordan noen kan syntes at det er kjedelig.. er ubegripelig i min verden.

Jeg har tilbrakt ettermiddagen med å legge grunnfargene på et akvarellmaleri. Derav også «fryd» som kategori. Jeg satt i 2 timer sammenhengende, og la ikke merke til at tiden gikk i det hele tatt. Skal legge maleriet ut når jeg blir ferdig med det. Og som sagt.. mental nytelse hele veien for min egen del.

Når vi snakker om drømmer. Jeg har forsøkt å trene den sta og heller motvillige knollen min til å gi meg lucide drømmer. Det har IKKE vært kronet med noen form for hell, i det hele tatt. Jeg mener… jeg har hatt øyeblikk for det har vært «… skeptisk.. er dette virkelig?» .. men så har dinohjernen min klart å overbevise mitt drømmende jeg om at Hey… dette er HEEEELT normalt. Biler blir til busser, som blir til båter.. HEEELE tiden. Man er altfor lett å overtale til å tro på bogus når man er i Drømmelandet. Men jeg føler likevel at jeg kommer nærmere det å bli klar over at jeg drømmer … når jeg drømmer.. så jeg lar ikke noen få, usle tilbakeslag sette meg ut.

Jeg er fremdeles litt fornærmet på livet mitt for at jeg ikkje er født inn i en verden som har teknologi som kan ta opp drømmene våre. Det hadde vært stilig. For eget bruk, sjølsagt. Ikkje fullt så stilig om noen kunne ha hacket «opptakeren».. men tenk så mye man kunne lære om seg sjøl? Om man kunne «huske» alle drømmene sine? Og i og med at jeg husker en del ganske intense drømmer, så kunne det blitt fascinerende å sitte og kikke på. Selvsagt… stemningen drømmeren opplever er det kanskje verre med. Hvordan skal du «ta opp» en opplevd stemning? Nah… skeptisk. Men bilder og «lyd» derimot.. tror jeg du kanskje kunne klart å hente ut. Ikkje fullt så kult med mareritt kanskje, når jeg tenker meg om. Men man ville jo måtte ha muligheten te å slette det man ikkje ville ta vare på.

Jeg drømte en gang om en løve.. med menneskeansikt. Vel… menneske-ish. Ansiktet så ut som de gamle greske statuene.. litt vel .. animert.. og hele skapningen var laget av gull. Og løvemanen var krøllet.. som i korketrekkere. Den gikk på et jorde, et inngjerdet jorde sammen med beitende dyr. Jeg oppfattet den ikke som et rovdyr. Og jeg omtalte den som en Sfinks.. selv om den ikke akkurat så ut som de sfinksene jeg har sett bilder av.

Hadde ikke hatt noe imot å ha et «opptak» av den. Hadde vært interessant å studere. Rare Sfinksen.
Eller andre drømmer jeg har hatt, som har vært som en helaftens spillefilm.

Når folk påstår at de ikke har fantasi, så tror jeg de snakker av uvitenhet. De skulle bare husket sine egne drømmer. Jeg tror mange ville blitt forbauset over kreativiteten i sine egne drømmer. Vi har det i oss alle sammen, tror jeg.

Drømmer ja… *tygge på tanken* … det finnes samfunn der drømmer ikke ansees som private i det hele tatt. Man er nærmest pålagt å fortelle resten av «stammen» om det man drømmer, for det ansees som stammens eiendom. Og folk er så vant til å huske drømmene sine at det går på autopilot. En sånn idè virker helt horribel på meg. Å ikke skulle få ha sine private drømmer.. privat.. om det er det man ønsker. Det er positivt at alle læres opp til å huske drømmer.. for all del.. men i det øyeblikket man begynner å kreve «eiendomsrett» på andre menneskers psyke, også i form av drømmer, da har man bommet kraftig.

Kanskje det er likesågreit at drømmer ikke kan festes på en opptaker. Jeg får heller gjøre meg større flid med å huske drømmene mine. Øvelse gjør mester. Det gjelder definitivt for drømmehukommelse også. Og drømmetolkning.

Åja… det ble en bloggpost bare om drømmer.. da så…

Fremgang blir alltid satt pris på

I natt hadde jeg en lucid drømmesekvens *fanfarer lyder gjennom gatene*

Jeg drømte at jeg gikk langs en vei da jeg ble klar over at jeg drømte. I det fjerne kunne jeg se noen fjell.
«Nå må jeg ikkje bli for overivrig sånn at jeg vekker meg selv» … tenker jeg.. og gnir hendene sammen
(det er en anbefalt teknikk for å kunne holde på den våkne tilstanden i lucide drømmer)

Jeg klarer å holde fast ved luciditeten.. men blir så opptatt av bare det, at jeg primært fokuserer på at jeg må holde meg «våken i drømmen».
Jeg ser likevel på det som fremgang.. for det er en stund siden sist gang..

Merk også at denne drømmen kom etter at jeg hadde vært oppe på snarlig do-turi løpet av natta, og sovnet igjen. Egentlig på slutten av natten/begynnelsen av morgenen. Så det er når du er ferdig med de fasene som har lange perioder i den dypeste søvnfasen at du har større sjanse for luciditet.

Så no sikter jeg mot horisonten.. gøyale lucide drømmer neste 🙂

Jakten på egen luciditet

Jeg har begynt å ta opp igjen det med å få til Lucide Drømmer, altså drømmer der du er klar over at du drømmer, mens du drømmer.

Hele prosessen er en merkelig affære. Og jeg skal innrømme at jeg ikkje er spesielt konsekvent, derfor er resultatene foreløpig litt så som så. Men jeg har ikkje tenkt å la det ligge denne gangen.

Jeg har gitt meg sjøl 3 tegn som skal gjøre meg klar over at jeg drømmer.

1) Røde tatoveringer på hender og armer
Den velger jeg fordi jeg allerede har det når jeg skjønner at jeg drømmer. Jeg har hatt pulserende tatoveringer, lysende tatoveringer, nesten utviskede tatoveringer etc. Så jeg sjekker hendene.. mange ganger for dagen.. for å gjøre det til en vane for hjernen.. for det du gjør i det våkne livet, tar du med deg inn i drømmelandet. Og jeg har sett det, de andre gangene jeg har kjørt det løpet, at jeg faktisk GJØR det i drømmer også. Jeg ser ned på hendene for å sjekke om det jeg opplever er virkelig. Og drømmer jeg – TADA! Der er tatoveringene.

2) Ordet KRYSTALLKLART!
Her er tanken at jeg skal ha ordet som et hint til meg sjøl – i drømmer, om at jeg ikkje er i den våkne virkeligheta.
Jeg øver meg på det ved å si ordet høyt eller inni hodet flere ganger i løpet av dagen. Og det er litt snålt.. for sjøl om jeg selvsagt ikkje får en merkeligere våken verden av å si ordet, så er det som om jeg nå, etter bare noen dager, plutselig blir veldig klar over alt rundt meg. Hvordan alt ser ut, små lyder, nyanser i omgivelsene etc. Så det ser ut til å «vekke» meg i den våkne virkeligheta også, som et hint om å være 100% tilstede i øyeblikket

3) Små hvaler i alle regnbuens farger som svømmer i lufta (eller vann)
Dette virker veldig fjollete, det er jeg klar over. Men det er nettopp det som er poenget. Det SKAL være noe som er så tussete at det aldri ville oppstå i det våkne livet. Og disse hvalene … som først er biller, og deretter «klekker» og blir pyttesmå hvaler – før de blir voksne – plantestore hvaler, har jeg drømt om. Så de finnes allerede i Drømmelandet mitt. Så nå, etter å ha sagt KRYSTALLKLART ser jeg meg alltid om etter «bille-hvalene».

Det hele handler om å øve seg. De aller færreste vil oppleve lucide/kreative drømmer med det samme de begynner å fokusere. Og har man ALDRI opplevd det før, må man regne med at det tar tid. Hjernen må få tid til å lage forbindelsene slik at den er klar for denne typen opplevelser. Og selv jeg, som har hatt MANGE lucide drømmer, har erkjent at jeg trenger å øve.. øve og øve.. Derfor har jeg begynt å trene.. mentalt.. når jeg er våken.. for å dytte hjernen i riktig retning.

Sist gang jeg hadde en slik drøm (for noen uker siden) forsøkte jeg å slå et speil i stykker med noen fargerike kjeramiske fliser, men ingenting skjedde, og jeg ble lei av det hele og valgte å forvandle omgivelsene sånn at jeg var ved en strand istede. Men det fikk meg til å innse at hvis jeg skal ha lucide drømmer der jeg har KONTROLL, så må jeg slutte å være så søkke lat.. og faktisk trene på dette.

Det kan bare bli bedre. Ergo.. tattiser, krystallklart og billehvaler 😀

Natt til juni

Egentlig – helt egentlig – så skulle jeg gjøre ett eller annet fornuftig noe. Du vet.. leke husmor eller no sånt.. men jeg gidder ikkje. Og med 5 timer søvn i bagasjen på … uhm.. ettermiddagen, så har jeg en sterk følelse av at jeg ikkje kommer til å sovne med det aller første. Ikkje det at DET gjør så mye, jeg og natta er kompiser vi. Når jeg kan, så sitter jeg alltid lenge våken.

Åja.. dette er en fabuleringspost. Anse deg sjøl som advart Bloggleser’n – herved.

Jeg er tilbake på det der med kreative drømmer. No har jeg ikkje hatt flere slike siden forrige post om det. Sånt går alltid i bølgedaler. Da jeg våkna i dag våkna jeg fordi jeg gikk lei av å høre på ei kjerring som sang dårlige sanger. Hun skulle illustrere for meg kordan sanger ble gjort dårlige pga crappy tekst, og ville ikkje holde kjeft etter det. Nok til å irritere meg våken.

Men anyways… jeg leser i ei bok om kreative drømmer for tiden, see… og i boka påstår de at man kan bruke kreative drømmer til å få et mer givende våkenliv. Jeg må innrømme at jeg ikkje er veldig interessert i å leke hobbypsykolog for meg sjøl i sånne drømmer. Får jeg det til, så vil jeg bare ha det gøy. Hvorfor skal alt være så sabla pedagogisk hele tiden? Skjønt.. drømmer du.. er vel på mange måter pedagogiske i sin natur? Uten at jeg, som de fleste andre, er spesielt villig til å ta det til meg på generell basis.

I tidligere år (som i tenårene og 20-årene — du vet, den gangen vårherre gikk i knebukser) fant jeg det fascinerende med overnaturlige ting. En generell skepsis har bredt seg utover i mine indre sfærer med alderen, men jeg har alltid beholdt en tro på at en del av mennesket går videre forbi den fysiske døden. Så kom jeg til et punkt der jeg ble en smule skeptisk til det også. Hvilke bevis har jeg på et «etterliv»? Null, nix og nada. Og jeg begynte å spørre meg sjøl om hvorfor jeg EGENTLIG holdt fast på en sånn tro når jeg ikkje har noe bevis, hverken subjektive eller objektive bevis for at det er et fnugg av sannhet i det. Men slutten på den indre debatten kom via en drøm, der jeg drømte at alle mennesker var udødelige. Og det var i kjølvannet av å ha grublet over det dagen i forveien. Det er kun et subjektivt «bevis», jeg er veldig klar over det, men jeg regner med at drømmemakeriet mitt, som har sitt utspring i andre deler av meg enn dagsbevisstheten har et poeng. Drømmer kan være greie sånn.

Eller ikkje…

Jeg pleier å skrive ned drømmer jeg husker på. Og opp gjennom årene har de blitt mange. Med en del gjentakende temaer, som jeg etterhvert går lei av. Noen ganger våkner jeg, sjøl midt på natta, og himler med øynene for meg sjøl over ka drømmemakeriet mitt koker sammen. Det kjipe er at jeg ennå ikkje har funnet en varig måte å be dem holde kjeften godt lukket ang. enkelte (oppbrukte) temaer.
Derfor liker jeg tanken på kreative drømmer… for da kan jeg ta et bevisst grep i drømmene, og faktisk ha det gøyalt, istede for å måtte gå gjennom samme gamle smørja om og om igjen.

Det er egentlig rart hvor lite drømmer vektlegges i samfunn som vårt. Som om alt som ikkje kan verifiseres av MINST en person til ikkje er gyldig. Kan ikkje sidemannen oppleve det samme som deg – da finnes det per definisjon ikkje. Og drømmer er et brilliant verktøy når man bare tar det seriøst, og ser på det som det.
Jeg selv har måtte lære meg til å se forbi «underholdningsverdien» i drømmene mine før jeg faktisk begynte å forstå ka det var de snakket om.

Ta den drømmen jeg våknet av i dag. Den virker enkel sant?

Jeg og en annen kvinne går langs en vei. Hun synger sanger hun mener er bra. Jeg er enig. Hun snakker om tenåringsjenter som skriver tekster til sanger, og ler av hvor dårlige tekstene er. Hun kommer med noen eksempler, og jeg er enig. Men hun fortsetter å synge de dårlige tekstene, for å understreke poenget sitt, og jeg blir mer og mer lei av «gnålet».

Jeg tror de fleste ikkje ville sett på dette som en veldig innholdsrik drøm, og med første øyenkast ville jeg ikkje gjøre det jeg heller. Men det er en del momenter her.

Å bevege seg langs en vei snakker om retninger i livet. (det var en vei jeg kjenner fra før)
Det var bare «kvinnelige elementer» i drømmen. Jeg, den andre kvinnen, tenåringsjentene. Ergo så snakker drømmen sannsynligvis om aspekter i livet som kan ansees som feminine.
Drømmen handlet om sanger. Sanger ser JEG på som en fonetisk (det du hører) måte å uttrykke følelser på, ergo så snakket drømmen om hvordan jeg uttrykker følelser, og de følelsene de sangene fremkalte.
At tenåringsjentenes tekster blir gjort litt narr av kommer nok av at jeg er godt voksen og vel så det, så jeg ville «ordlegge» – uttrykke – følelser annerledes enn den yngre versjonen av meg.

Det er selvsagt flere elementer her som jeg ikkje tar med, som hvor veien var, hvilken type sanger det var, hvilken type tekster etc.. som forteller MEG mye om ka det var drømmen snakket om. Og det faktum at melodiene var gode, mens tekstene til ungjentene var crappy. En sånn enkel liten drøm kan faktisk fortelle deg veldig mye. Og drømmer er som sagt brilliante når det kommer til det å forklare for deg kordan status er innabords i de indre krinkelkrokene. Så hvorfor vi i vårt samfunn ikkje vektlegger det MER kan jeg faktisk ikkje, med min beste rasjonelle vilje, forstå. Jeg tror mange ville vært veldig tjent med å lære seg å tolke drømmene sine. Man oppdager kanskje noe man før ikkje ville ha sett?

For meg privat så opplever jeg veldig mange ganger at hvis jeg grubler over ett eller annet tema på dagen, så kommer svaret veldig ofte om natta, i drømmene mine. Man vet veldig ofte svarene sjøl, selv om de dupper rett under den våkne bevisstheta. Da er drømmer et utmerket redskap som en bro mellom det man nesten har formulert, og det som ER formulert 🙂

Drømmer er bare tull.. har jeg blitt fortalt en del ganger. Neh… det som er tull.. er å slippe en sånn fantastisk sjanse til selvinnsikt fra seg, fordi man innbilder seg at DET er å være rasjonell.

Ja… jo… sånt sitter jeg og grubler over.. natt til juni 🙂 Noe skal jo natta brukes til, siden jeg sov vekk ettermiddagen og store deler av kvelden.

Kreative nattlige aktiviteter

Vel…
Så er jeg «i gang» igjen.. med å teste ut hvor langt jeg kan nå med å ha en viss grad av kontroll i drømmene mine.

Så langt.. etter noen dager med fokus har jeg klart følgende:

Natt 1: Vagt klar over at jeg drømte i en drøm
Natt 2: Oppdaget at jeg drømte midt i en drøm, og bestemte meg for fly for egen maskin. Endte opp med å duppe i lufta over rosa-beige-aprikos gress. Kul drøm 🙂
Natt 3: Ble irritert over et gjentakende tema i drømmene mine, og fant ut at jeg gadd det ivaffall ikkje denne gangen. Men ikkje helt klar over at jeg drømte

Natt 3 var natt til i dag. Jeg vet ikkje om det er noe spesielt med min hjerne som gjør at dette faller meg relativt enkelt. Jeg har lest at andre sliter i månedsvis før de får det til. Jeg vil vel ikkje akkurat skryte av ka jeg har fått til på disse 3 nettene.. men derigjen.. det er en økende klarhet i drømmene mine, der jeg lettere blir klar over AT jeg drømmer, selv om jeg ikkje har full kontroll.

Selvsagt.. målet er å kunne få til minst EN drøm hver natt der jeg har 100% kontroll og er 100% lucid hele tiden. Det hadde vært stilig 🙂

En annen betegnelse på lucide drømmer er kreative drømmer. Jeg liker den betegnelsen bedre. Så.. målet er satt iallfall … ta-da!

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.