En motvillig skeptiker

Kanskje er det litt fåfengt, men jeg forsøker å få meg selv til å tro på det overnaturlige, i sine mangeslunkne former.
Og jeg forsøker å argumentere med hvorfor jeg skal tro på det ut fra et rasjonelt ståsted. Lykkes jeg? Ikke litt engang.

Og da har jeg en del opplevelser i bagasjen selv som kan få meg til å løfte både ett og to øyebryn når jeg forsøker å finne den logiske og rasjonelle forklaringen på dem. Men jeg lar ikke fantasien få lov å komme med forklaringene, for min fantasi kan være way out there, så den lytter jeg iallfall ikke til når jeg skal ha forklaringer på reelle eller påståtte fenomener.

Så har jeg kikket på videoer på youtube, med såkalte paranormale vinklinger. Så langt har ingen av dem overbevist meg. Ikke i nærheten engang.
At noen løper rundt med et kamera, evt et nattkamera og sier; «hysj! Hørte du også det?!» og forventer at DET skal være noe form for bevis, fremstår bare som det rene skjære vissvass i mine øyne. For beleilig nok så er det ALDRI et kamera som er fokusert på der de KAN SVERGE PÅ AT DE NETTOPP SÅ ET FULLSTENDIG GJENFERD! Og det er alltid mystiske lyder når ikke alle i teamet er på samme sted (og da trekker jeg den konklusjonen at andre i teamet er og lager «nisselyder» for å sprite opp shaiten deres). Og bildekvaliteten er forbausende dårlig, selv for de som skal være profesjonelle.. og i disse dager, med mobilkamera med «en million pixel i oppløsning» så blir det bare fjollete.
Og like påfallende er at det at dersom de får på kamera at noe faller ned, så er det ALLTID så langt borte at det ikke er en sjanse i helvete for at du ser trådene de garantert har festet fast i tingene, med mindre de filmer med Hubble-teleskopet. Og det gjør de jo ikke, det er mer anti-hubbel de filmer med, med en så dårlig oppløsning at legoklosser fint kunne erstatte dem.

Men jeg har LYST å tro på det. Jeg har LYST å tro at de som har vandret heden fremdeles er rundt oss, iallfall innimellom. Hvorfor de da skulle bruke tid og krefter på å sitte i et mørkt kott og åpne og lukke dører, er en helt annen sak. Og det er DET som gjør det hele så lite troverdig. Forteller de oss at dersom det er en eksistens etter døden, så er det så kørka alle blir. «nei, jeg får vel åpne ei dør da… » Seriøst?
Problemet er at det er så såre lett å fabrikere såkalte bevis. Det er så lett å legge litt CGI på filmene sine og forsøke å fremstille det som ueditert film. Det er så lett å si at hver minste lyd MÅ VÆRE ÅNDER, og drite i at det garantert har en logisk forklaring.

Men så er atferden til de som er i slike show så sørgelig koreografert.. alt virker innøvd. De «spontane» reaksjonene deres er så oppstykket og innlært at jeg bare himler med øynene.

Ta dette som et eksempel. Et team undersøker et gammelt, nedlagt fengsel. Det er et stort bygg.
Når de kommer inn der så «føler» folk at det er en ekkel stemning, de føler seg nedtrykket, de hører merkelige smålyder, de ser lysglimt etc. Men ingenting av dette fanges opp på kamera til teamet.
Gamle bygg av typen «store bygninger av stål og betong» genererer ofte sin egen lydkilde, pga materialene som er brukt og strukturen på bygningen. Dette er infrasonisk lyd, så vi HØRER det ikke, men kroppen merker vibrasjonene. Infrasjonisk lyd gir oss lett hallusinasjoner fra alle sanser, fordi vibrasjonene også merkes i hjernen. Så at folk ser, hører, føler og lukter ting som ikke er der når de er under påvirkning av dette, er helt naturlig. Det samme er at de blir redde og engstelige. Mennesker (og andre pattedyr antar jeg) vil instinktivt sky unna områder med infrasonisk lyd, fordi det har en såpass ekkel effekt på kroppen. Men dette tar de aldri med som en forklaring. Det er bare rallingen til lillaskrullene og de som har røkt de sure sokkene sine litt for ofte som slipper til med fargerike forklaringer.

Og vet du Bloggleser’n.. uansett hvor mye jeg forsøker, så tviler jeg på at jeg noensinne kommer til å klare å tro på dette. For fraværet av logikk og rasjonalitet er så skrikende at jeg nesten får hodepine av det.

Fandens løse tenner.. med tilbehør

Jeg er sannsynligvis et menneske som tidvis er en smule gretten.

Det er en del faktorer som har en tendens til å påvirke nivået av grettenhet. I den siste uken har grettenhetsnivået definitivt ligget i de høyere baner og vaiet med flagget på toppen av barrikadene.

Tenk positivt, sier lillaskrullene. Tenk positivt, og livet blir bedre.

Yeah, right. Med feber, hosting, snørring, hodepine, vondt i alle ledd, null matlyst og generelt sett bedriten form.. kjempelett å ha en positiv innstilling da. Hva skal man gjøre? Heise flagget til topps på positivitetas side fordi man ikkje har lungebetennelse eller holder på å kubbe av kols?

Å huuuurraaa… jeg ligger ikkje for døden.. jeg bare ligger.. *hurrarop ljomer i gatene*

Vel, ok i dag har jeg vært på jobb. Men la meg si det sånn, jeg følte ikkje for noen mentale HurraMegRundt-parader i løpet av arbeidsdagen. Jeg tror jeg venter med de paradene i noen dager til. Eller så..

Så ja, grettenhetsnivået har tatt seg en astronomisk tur oppover. Alt irriterer meg når jeg er sjuk. Lyder. Lys. Idiotiske meninger. Dumme mennesker. Påståelige mennesker. Folk som snakker om gørre ting. U name it. Jeg har hele spekteret klart. Iallfall ennå. Til forkjølelsen gir seg og seiler tilbake til Helvetes Forgård der den kom fra. Det er ikkje bare menn som syter når de er sjuke, jeg tar meg den FULLE friheten til å gjøre nettopp det samme. Jeg driter i stereotypi-holdningene til kordan jeg EGENTLIG skal reagere når jeg er sjuk. Jeg har ikkje tenkt å «slite meg gjennom dagene som en tapper soldat og gjøre alle de tingene jeg vanligvis gjør – for å vise at JEG klager ikkje!!»

Jeg klager. Mest til meg sjøl. Men ikkje helsiken heller om jeg holder kjeft bare for å komme inn i en eller annen idiotisk moralsk boble som tilsier at det er riktig å «lide i stillhet.» Føkk den lidende stillheta der. Den kan drite og dra og aller helst ikkje komme tilbake heller.

Irritasjonsmomenter du.. en annen ting som pirker borti irriasjonsnerven min er når folk forteller meg at det jeg irriterer meg over er sååååå feil å reagere på, mens de står med Jeg-er-Jesus-Den-Milde uttrykket i trynet sitt, og tror at de sitter på moralens høyborg fordi DE irriterer seg jo ikkje over det som JEG irriterer meg over. Og HVORFOR reagerer jeg på sånne ting? TENK på det STAKKARS MENNESKET som jeg irriterer meg over.. kanskje vedkommende ikkje kan noe for det?

Åja? Kan ikkje noe for at han/hun er irriterende? Det er en medfødt defekt altså? En genfeil som gjør at de har utviklet en hjerneskade som tilsier at de er helt ute av stand til å gjøre noe med sin egen atferd? Evt bare være så utrolig vennlig å fjerne seg langt vekk fra meg? Så langt som overhode mulig. Takk. Jeg kan være behjelpelig. En fot i ræva hjelper dem et lite stykke på veien. Evt kan jeg spe på med en metalltupp om det hjelper på.

Tenk om jeg skulle skrive en bloggpost om alt som har irritert meg før.. eller som irriterer meg no? Voi satan.. vi kunne blitt sittende her en stund da, du og jeg Bloggleser’n. Til dommedagsmorran.. da kunne man tatt seg en kopp te og lagt ned listen. Ah.. ferdig.

Mennesker som aldri tilkjennegir at de irriterer seg over noe.. er creepy. De smiler. Og har Jeg-er-Jesus-Den-Milde uttrykket påklistra hele tiden, mens de innenfor pannebrasken sitter og fantaserer om kordan de skal dele din døde kropp opp og spre delene så langt fra hverandre at ingen noensinne kan finne alt.. Tenker det skjuler seg mang en psykotisk person bak sånne masker.

Jeg gidder ikkje det der. Å ta på meg en maske. Når jeg ikkje må. Jeg skjønner jo såpass at f.eks. i arbeidslivet så må man holde munn en god del, og i sosiale sammenhenger er det tidvis en god idè å ikkje si alt man tenker..
Men å late som om jeg aldri blir irritert.. nah.. not going to happen.. Det har vært istid i særdeles varme områder mange ganger før jeg engang vil løfte et øyenbryn for å vurdere en sånn absurd tanke.

Så bare smil du.. som forsøker å overbevise verden om at nettopp DU reagerer aaaaaldri negativt på noe.. Jeg kan være overbærende jeg. Og nikke og smilende si «Åja? Sier du det? Nei så hyggelig for deg da.» Også sørger jeg selvsagt også for å sitte på behørlig avstand.. sånn at når den overanstrengte strikken i knollen din endelig ryker, så når du ikkje frem til MEG med kjøttøksa du skjuler bak ryggen…

(Dessuten har jeg lagt merke til kordan kjeften din mange ganger blir til en smal strek, og kordan du spiler opp både øyne og neseborer.. og det nesten kommer røyk ut av ørene dine, mens du smiler det sinnsyke smilet som skal overbevise andre om at du fremdeles er Jesus-Den-Milde. Du lurer ikkje meg. Hah!)

Sexmoral i de evige sfærer

Jeg leser innimellom bøker som omhandler temaer som kan defineres som metafysiske/paranormale/o.l. Men det har jeg sikkert sagt før. I går ble jeg ferdig med ei bok som het noe sånt som «how the hell to get out of hell and other pshycic phenomena» .. jeg skal ikke garantere at tittelen er helt korrekt, men det er sånn noenlunde. Det var ikke en spesielt interessant bok, så det ble en god del FastForward for å bli ferdig.

Det er ikke akkurat utypisk slike forfattere å gnåle om helvete. Helvete skulle altså komme for f.eks. de som hadde et utsvevende sexliv. Og jeg lurer .. hvordan og hvorfor skal sex være noe som evigheta skulle bry seg om å straffe mennesker for.. sånn når de ikke er mennesker lengere? Og i følge forfatteren så kommer de fleste av oss til helvete først – for å jages av demoner over helvetes steppelandskap. Og cluet var at dersom vi lot oss jage, og ikke gikk mot lyset.. så ble vi straffet med nok en gjenfødelse. Jeg ble sittende og riste på hodet. Jeg kan ikke fatte at mennesker helt seriøst mener at dette skal være en realitet. Jages av demoner til neste gjenfødelse? Jeez.. gimme a break!

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg klarer ikke å forholde meg til slike påstander som noe seriøst. Jeg ser for meg en skrulle i klirre-smykker og lilla klær og med dramatiske håndbevegelser i lufta (ergo en «lillaskrulle»).
Og jeg er fremdeles ikke med på den. Hva er det som gjør sex så farlig? Så forkastelig at det må straffes med et eller annet helvete? Hvis det er 2 likeverdige partnere som begge ønsker sex.. hvorfor skulle gudommelige krefter bruke evigheta på å straffe dem for det? Hvorfor skulle disse «gudommelige» engang gidde å bry seg? Kan det være fordi de som skriver disse bøkene ikke får seg noe selv kanskje? Lange tider med tørke får en gjerne til å tro at alt av vann har noe suspekt over seg. Jeg mener.. det flyter jo tross alt.
Og det er litt tragikomisk.. at når man angivelig skal snakke om evigheta og de eteriske sfærer, så blander man inn sin egen seksualmoral, og forsøker å «skremme» folk til å være enig med en selv. Og hva er galt? Nei det nevnte hun ikke.. det var bare «de som har hatt et utsvevende sexliv» .. hva er utsvevende? I forhold til hva da? Ukjønnet formering?

Jeg liker ikke moralisering. Jeg syntes ingen har noe med å fortelle andre hvordan de skal leve sine seksuelle liv. Hvis folk er villig til det.. og de har lyst til det.. så er det ingen andre som har noe med å stikke nesen sin borti hva folk gjør og ikke gjør i «sengehalmen» .. og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at det skal stå hevngjerrige demoner klar til å straffe mennesker som har hatt et «utsvevende sexliv» etter døden.. da kan vi like gjerne tro på Tor og Odin igjen.

Hemmeligheten – den o så store

Jeg har fått med meg at en rekke mennesker, både kjente og resten av horven, lovpriser boken «The Secret». Jeg selv leste boken for noen månder siden, uten å være klar over hypen som var i gang ang. denne boken.

Skal jeg fortelle dere hva den store hemmeligheten i boken er? Skal jeg? Skal jeg? Hæ?

«Alt du fokuserer på, trekkes mot deg.»TA-DAA!

Og i beste amerikansk stil så forteller guruene i boken om at bare du tenker på f.eks. massekassekaskadevis av penger så kommer de løpende til deg som en tsunamibølge. Men da må du huske på å ikke tenke på HVORDAN du skal få pengene, og heller ikke bekymre deg over hvorvidt de skal ta slutt. Litt sånn å ha din egen mafia tilgjengelig.

«Don’t worry ’bout the money sonny, we’ll take really good care of you…»

Jeg stusser egentlig litt over at livets store hemmelighet dreier seg SÅ mye om penger.. jøss.. jeg mener.. stakkars huleboerne da, som ikke hadde penger, og aldri fikk ta del i den store hemmeligheten i vårt univers -hulk-

Ja, for ikke å snakke om den o-så-store-rosenrøde kæærligheden. See.. trikset her er, i følge forfatteren og alle guruene, å tenke riktig – igjen. Hvis du vil ha en høy, mørk, rik guddom av en mann (nå snakker jeg til damer og evt. homser), så må du altså tenke og oppføre deg som om du allerede har en. Tenker det skal bli vrient om du da er sammen med en knøttliten, blond gjeldsslave. men pytt, det handler nok bare om fokus. Tenk guddom, selv om du bor sammen med Uggh. I forfatteren og guruenes verden er åpenbart andre mennesker som eiendeler. De bare kommer strømmenede til, bare du tenker rett.
Tenk rikdom, selv om du sulter. Dette måtte vært noe for alle som holder på å sulte seg ihjel i afrika. Tenk intenst på at du er mett, nekt å godta at du er sulten, og – vips – du er ikke sulten mer. (noen kaller rett nok det for å være død, men la oss nå ikke bedrive flisespikkeri)

Halleluja

Og jeg spør, hvorfor skal vi gjøre dette?

For meg så virker det som om forfatterne oppfordrer til evig fornektelse av livets realiteter. Noen ganger skjer bedritne ting. Noen ganger var man bare på feil sted til feil tid. Men i følge boka, så kan du i såfall skylde deg selv. Du tenkte feil, nemligen. Fordi du ville egentlig ikke det, sant? Og du følte deg litt ekkel etterpå. Litt sånn ulykkesfugl. Men neida, det var du som hadde ulykkesmagneten ute og vifta med den som en overivrig blotter. Kan skjønne da at bilulykken skjedde, eller at du ble kreftsyk, eller at du mistet nære familiemedlemmer. Faen heller… TENK POSITIVT!

Men som alle andre tenk-deg-lykkelig-og-inn-i-himmelriket bøker, så forteller de deg ikke hvordan. De ber deg tenke sånn og slik. Så blir alt så bra. Gjerne meditere litt også.
Men la oss ta som et eksempel et menneske som lider av depresjon. Som ikke ser noe positivt i verden. Som bare ser mørkt på det uansett. Fortell så dette mennesket at det bare er å tenke rett, så løser alt seg. Vips. Men altså…kom deg til himmels, men finn sjøl ut kordan du bygger trappen. TENK PÅ TRAPPEN! Forpitlade Babels talentløse muremester!

*sukk*
Dette er som just-10-minutes-a-day … dette er lettvinte løsninger. Mental fastfood. Og folk biter på det. Jeg kjøpte den som ebok, heldigvis. Tror jeg betalte borti en femtilapp for det. Og tro dere meg, den er jaggu ikke verdt så mye engang. Den er ikke verdt noe. Det er tullprat fra ende til annen.

Den store hemmeligheten her er grei.. hvordan lage en ny «religion» og tjene penger på det. Og jeg tenker denne religionen appellerer til folk. For her er enhver av oss guder og gudinner, med ubegrenset makt i våre krinkelkroker mellom ørene. Tenk deg til himmels. Også så rik som forfatteren blir. Smart dame. Hun kan nok det med å tenke rett – på penger.

Blir jeg rik nå jeg også, siden jeg har nevnt den store hemmeligheten?
Blir jeg?
Blir jeg?
Hæ?
Er det langt igjen til himmelen nå?
Hæ?
Hæ?

…………… jeez ………..

UFONauter og andre naut

Som vanlig, så blir jeg litt lettere filosofisk av en artikkel jeg finner i en eller annen avis. I dag er det «nyheten» om at Britisk etterretning legger frem en rapport som fastslår at det ikke finnes bevis for at UFO’er inneholder liv fra andre planeter.

Sånn at det er sagt, jeg tror det finnes liv «der ute». Ren logisk tankegang tilsier det.

Men at det ikke er så voldsomt sannsynlig at de har besøkt oss derimot, er jeg tilbøyelig til å være enig i. Universet er stort, ergo finnes det nok liv på andre planeter der ute. Men i og med at det samme universet er så stort, så er det ikke bare bare å svippe innom på kaffebesøk heller. Det er snakk om e-n-o-r-m-e avstander. For store til at vi noensinne vil kunne begripe det helt ordentlig.

Når avstander, og fysiske begrensninger er argumentert ferdig, så sitter jeg egentlig igjen med ett spørsmål til dem som tror at vi med ujevne mellomrom får litt uvanlige gjester innenfor stratosfæren.

HVORFOR?

Hvorfor skulle de ta seg bryet med å komme den lange veien, bare for å kikke litt på oss? Har ikke dette noe å gjøre med at vi som rase er så forbanna navlebeskuende at vi tror at ute i det store universet, så finnes det ikke noe mer spennende å glo på enn oss. Menneskene. Toppen av kransekaka. Det ultimate vesen.
Jepp, vi er så spennende at E.T. uten tvil ønsker å tilbringe mest mulig tid med å stappe sonder oppi rompa på oss, måle hvor stor livmoren er, lage bastarder av deres rase krysset med vår (for herregud, klart de vil ha vårt fantastiske arvemateriell blanda inn i sine .. vel .. la oss være ærlige.. litt lavmål-gener. At de overhode har kommet seg så langt teknologisk skyldes mangelen på Hitler og kraftig flaks. Onde er de uansett). Og eller bare glo på oss, og lete katt-og-mus lek med forsvaret til ulike nasjoner. Spesielt Russland og USA. Klart. Selv teite aliens vet jo hvem som teller her på planeten. Er ikke noe gøy å nappe i Gmarkz i Nguru-nguru. Hvem faen får høre om det da? Gmarkz er jo en primitiv bushman. Ingen hører på han.

Nåvel.. jeg kan ikke, når jeg bruker samme logikk som anvendes når sannsynligheta for liv i universet skal beregnes, se en eneste god grunn til at vesner fra andre planeter skal gidde å ta den lange turen, bare for å glo på oss og stappe sonder inn i kroppsåpninger. Og jeg kan ikke med min beste (logiske og rasjonelle) evne begripe hva som får dem som påstår at dette stemmer til å tro at vi er et j*vla knutepunkt for intergalaktisk utvikling og utflukter. Dere er klar over at vi er ytterst i bakevja på vår galaksearm, og at vi er så små at det blir latterlig i den store sammenheng?

Ok.. da så..

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.