Forslagets kraft

Jeg er tilbake på temaet med lucide drømmer. Ikke fordi jeg har hatt en ordentlig en, for det har jeg ikke. Men jeg har hatt en «nesten-lucid» drøm. Og for mange som forsøker å få til dette så er kanskje dette det mest frustrerende. Å så viiidt ha en liten mistanke om at man drømmer, midt i drømmen, men aldri klare helt å bestemme seg.

Jeg gikk langs en vei. Den minnet meg delvis om stedet jeg vokste opp, og var delvis ukjent. Men akkurat det plaget meg ikke i drømmen. Landskapet var annerledes enn jeg forventet, og jeg stoppet opp en del ganger og tenkte.. kan dette være en drøm?
(Dessverre gjorde jeg aldri drømmesjekken, så jeg ble aldri helt lucid)
Så var jeg plutselig på en veranda. Igjen, delvis lik den som var i min mors hus, og delvis ukjent. Og landskapet nedenfor verandaen endret seg. Nok en gang tenkte jeg «kan dette være en drøm?» Nok en gang uten at jeg gjorde noe mer forsøk på å finne ut av det

Men jeg ser ikke på det som veldig negativt, og det bør ingen som har liknende opplevelser. Jeg begynte å tenke på lucide drømmer i går, etter å ha sett filmen Inception (som handler om drømmer). Og for meg er det et veldig positivt tegn. Hjernen min er stadig mer mottakelig for forslaget om at jeg må sjekke om virkeligheta er _ekte_. Jeg ser på det som et steg i riktig retning. Cluet er fokus. Huske å fokusere på det. Når jeg legger meg. Tenke på det innimellom i løpet av dagen. Huske å sjekke om jeg drømmer, også når jeg er våken. For å trene hjernen min til å være på vakt.

Så.. jepp. Halvveis.. men halvveis er bedre enn ikke i det hele tatt 🙂

Fremgang blir alltid satt pris på

I natt hadde jeg en lucid drømmesekvens *fanfarer lyder gjennom gatene*

Jeg drømte at jeg gikk langs en vei da jeg ble klar over at jeg drømte. I det fjerne kunne jeg se noen fjell.
«Nå må jeg ikkje bli for overivrig sånn at jeg vekker meg selv» … tenker jeg.. og gnir hendene sammen
(det er en anbefalt teknikk for å kunne holde på den våkne tilstanden i lucide drømmer)

Jeg klarer å holde fast ved luciditeten.. men blir så opptatt av bare det, at jeg primært fokuserer på at jeg må holde meg «våken i drømmen».
Jeg ser likevel på det som fremgang.. for det er en stund siden sist gang..

Merk også at denne drømmen kom etter at jeg hadde vært oppe på snarlig do-turi løpet av natta, og sovnet igjen. Egentlig på slutten av natten/begynnelsen av morgenen. Så det er når du er ferdig med de fasene som har lange perioder i den dypeste søvnfasen at du har større sjanse for luciditet.

Så no sikter jeg mot horisonten.. gøyale lucide drømmer neste 🙂

Jakten på egen luciditet

Jeg har begynt å ta opp igjen det med å få til Lucide Drømmer, altså drømmer der du er klar over at du drømmer, mens du drømmer.

Hele prosessen er en merkelig affære. Og jeg skal innrømme at jeg ikkje er spesielt konsekvent, derfor er resultatene foreløpig litt så som så. Men jeg har ikkje tenkt å la det ligge denne gangen.

Jeg har gitt meg sjøl 3 tegn som skal gjøre meg klar over at jeg drømmer.

1) Røde tatoveringer på hender og armer
Den velger jeg fordi jeg allerede har det når jeg skjønner at jeg drømmer. Jeg har hatt pulserende tatoveringer, lysende tatoveringer, nesten utviskede tatoveringer etc. Så jeg sjekker hendene.. mange ganger for dagen.. for å gjøre det til en vane for hjernen.. for det du gjør i det våkne livet, tar du med deg inn i drømmelandet. Og jeg har sett det, de andre gangene jeg har kjørt det løpet, at jeg faktisk GJØR det i drømmer også. Jeg ser ned på hendene for å sjekke om det jeg opplever er virkelig. Og drømmer jeg – TADA! Der er tatoveringene.

2) Ordet KRYSTALLKLART!
Her er tanken at jeg skal ha ordet som et hint til meg sjøl – i drømmer, om at jeg ikkje er i den våkne virkeligheta.
Jeg øver meg på det ved å si ordet høyt eller inni hodet flere ganger i løpet av dagen. Og det er litt snålt.. for sjøl om jeg selvsagt ikkje får en merkeligere våken verden av å si ordet, så er det som om jeg nå, etter bare noen dager, plutselig blir veldig klar over alt rundt meg. Hvordan alt ser ut, små lyder, nyanser i omgivelsene etc. Så det ser ut til å «vekke» meg i den våkne virkeligheta også, som et hint om å være 100% tilstede i øyeblikket

3) Små hvaler i alle regnbuens farger som svømmer i lufta (eller vann)
Dette virker veldig fjollete, det er jeg klar over. Men det er nettopp det som er poenget. Det SKAL være noe som er så tussete at det aldri ville oppstå i det våkne livet. Og disse hvalene … som først er biller, og deretter «klekker» og blir pyttesmå hvaler – før de blir voksne – plantestore hvaler, har jeg drømt om. Så de finnes allerede i Drømmelandet mitt. Så nå, etter å ha sagt KRYSTALLKLART ser jeg meg alltid om etter «bille-hvalene».

Det hele handler om å øve seg. De aller færreste vil oppleve lucide/kreative drømmer med det samme de begynner å fokusere. Og har man ALDRI opplevd det før, må man regne med at det tar tid. Hjernen må få tid til å lage forbindelsene slik at den er klar for denne typen opplevelser. Og selv jeg, som har hatt MANGE lucide drømmer, har erkjent at jeg trenger å øve.. øve og øve.. Derfor har jeg begynt å trene.. mentalt.. når jeg er våken.. for å dytte hjernen i riktig retning.

Sist gang jeg hadde en slik drøm (for noen uker siden) forsøkte jeg å slå et speil i stykker med noen fargerike kjeramiske fliser, men ingenting skjedde, og jeg ble lei av det hele og valgte å forvandle omgivelsene sånn at jeg var ved en strand istede. Men det fikk meg til å innse at hvis jeg skal ha lucide drømmer der jeg har KONTROLL, så må jeg slutte å være så søkke lat.. og faktisk trene på dette.

Det kan bare bli bedre. Ergo.. tattiser, krystallklart og billehvaler 😀

Horisonter

Jeg hadde egentlig en storslagen plan da jeg satte meg ned for å skrive en fabuleringsbloggpost. En sånn som skulle være dyp, tenkte jeg. Uten at jeg helt hadde de store planene for tema. Men det skulle omhandle horisonter.. på innsiden, så vel som utsida. Men teflonmonsteret slo til igjen, og -poff- der var det spennende temaet forduftet som duggdråper i Kalahari. Du ville aldri ha trodd de hadde vært der om ikkje noen dokumenterte det for deg. Crap. Så da blir det som det blir da Bloggleser’n. Fint lite fornuftig.

Men horisonter du… blir fint lite av det i fremtiden, om befolkningsveksten skal fortsette som den gjør. Små lommer av grøntområde, det er det vi kommer til å sitte igjen med, HVIS vi er heldige. Eller.. jeg regner med å være dau til da, men de stakkars jævlene som lever de. Asfalthorisontene forekommer meg ikkje som like spennende. Tenk dere det scenarioet. Jeg bare lurer på hvor de skal gjøre av alle menneskene. Må vel bygge i høyden for å få plass på til alle som evt skal leve da.
Kanskje folk tar til fornuft. Kanskje de snur skuta rundt og tar vare på jorda vi lever på. Kanskje griser begynner å fly. Fortrinnsvis rosa, lodne griser, med fe-vinger og følehorn. Sånne.. Kanskje alt går bra til slutt, bare man får fokuset over på den riktige veien. Haaaa haaaa haaaaa… Ups.. sorry… skled litt for mye ut det der.. Altså.. kremt..

Noe annet som er spennende, er drømmelivet mitt. De sterke drømmene jeg har hatt, tidvis i livet, er tilbake igjen for full styrke no for tida. See.. drøm natt til i dag:

Jeg står på ei stor slette sammen med flere mennesker. Det kommer en storm mot oss, og inni stormen ser du store søyler av virvlende tornadoer. Men det er ikke vind. Det er brennende sort stein, aske og flytende stein. Vi kaster oss ned bak noen store steiner. Jeg holder et lite barn, og dekker til øynene til barnet med den ene hånden. Jeg ser på menneskene rundt meg. Alle som kastet seg ned før tornadoene traff oss, ser ut som glødende statuer. Men de overlever. Alle som ikke kastet seg ned er forsvunnet.

Etter at tornadostormen har passert, så kommer vi alle oss inn i en stor sort bygning, der vi er trygge. Barnet jeg holdt forvandler seg til en stor rotte, som snakker. Jeg spør om den kan se (sjekker rottens syn), den nikker og forsøker å stikke av, fordi den vil se seg omkring.

Jeg vet ikkje om jeg ble klok på drømmen.. men hey.. jeg liker sånne.. med masse sterk symbolikk. Og det var et utrolig mektig syn, med utallige «vulkan-tornadoer» som kom feiende over slettelandskapet. Skulle ønske jeg kunne vist dere den.
Var horisonter der også. Selv om det kanskje ikkje var hovedfokuset.

Har jeg en peiling på ka drømmen betyr? Akkurat no? Ikkje et fnugg engang. Men jeg kommer sikkert tilbake til det. Pleier å gjøre det. Jeg har drømt mange slike i den siste tiden når jeg tenker meg om. Synd at så få er interessert i å snakke om drømmer. Det er et tema jeg finner fascinerende. Men folk flest kunne ikkje bry seg mindre, har jeg inntrykk av. Annet enn at de tror at det finnes en fasit på ka drømmer kan bety. DET gjør det ikkje.

Ta f.eks Tornadoer. For meg er et et fascinerende naturfenomen, som jeg aldri har opplevd sjøl. Så det er noe jeg bare at et teoretisk «forhold» til… mens for mennesker som bor der tornadoene pleier å utføre sin Danse Macabre, så arter det seg nok helt annerledes. Der er de kun forbundet med ødeleggelser. Og død. Så når JEG drømmer om tornadoer, så vil det naturlig nok være ut fra en helt annen symbolikk-pool enn de som lever med fenomenene.
Samme gjelder vulkaner. Selv om det denne gangen var vulkaner inni tornadoene… hey.. vent no litt… det var det faktisk.. Vulkaner.. INNI tornadoene. Selv Dante kunne ikkje komme på noe mer dramatisk enn det.

Jeg har også begynt å få til Luciditet i drømmene mine oftere og oftere, men dessverre fremdeles ikkje til den grad at jeg har noen voldsom kontroll. Jeg jobber med saken. Kommer jeg bare så langt så er det mange ting jeg har tenkt å teste ut.
Bl.a:

  1. Fly for egen maskin. Som i sveve i lufta
  2. Ta meg en spasertur på månen
  3. Gi et par stykker solide rævvaspark, og se dem flakse avgårde som skremte høns
  4. Besøke steder jeg bare har fantasert frem
  5. Slå av en prat og ha et teselskap med drager
  6. Bygge meg en by fra grunnen av – uten asfalthorsiont overhode
  7. Og alt annet jeg kan komme på…. (som er ganske mye, som jeg selvsagt ikkje skriver på bloggen)

Vår hjerne er en sammensatt gismo. Jeg tror man kunne utrette ganske mye på det personlige plan, om man hadde lært alle til å være «våken inni drømmene sine.» Jeg tror at det er EGENTLIG det som var meningen, vi har bare glemt det bort, i vårt forsøk på å bortforklare alt ikke-fysisk som vås. Men de stivnakkede, gamle herremenn kan få lov å ha sine snerpete holdninger i fred for meg. Når jeg og Luciditeten blir helt på samme frekvens, så skal mye undersøkes.
Jeg mener, underholdningsfaktoren satt til side, det er utrolig mange temaer du kunne løse opp i hvis du spurte drømmene dine om hjelp. Selv den før nevnte Danse Macabre har en beskjed å komme med. Selv om jeg ikkje nødvendigvis liker det drømmen forsøker å fortelle meg. Men i en Lucid drøm så kunne jeg faktisk ha spurt tornadoene om hva det var de ville fortelle meg. Og fått svar. Istede må jeg gruble mer enn jeg liker, for å overhode nærme meg et logisk svar.

Ah well… kanskje neste natt… alltid en ny sjanse.

Som en superhelt

Du vet hvordan superhelter på filmer noen ganger lander på bakken, helt uten beskyttelse, fra ENORME høyder? Og sjokkbølgen etter dem bare slår opp rundt dem?

Det gjorde JEG i natt 😀

Jeg hadde en av mine lucide drømmer, altså der jeg visste at jeg drømte, og bestemte meg for å teste ut hvordan det var.. Bloggleser’n.. det var DRITKULT 🙂

Du burde prøve, neste gang du er klar over at du drømmer, når du drømmer 😀 😀

Natt til juni

Egentlig – helt egentlig – så skulle jeg gjøre ett eller annet fornuftig noe. Du vet.. leke husmor eller no sånt.. men jeg gidder ikkje. Og med 5 timer søvn i bagasjen på … uhm.. ettermiddagen, så har jeg en sterk følelse av at jeg ikkje kommer til å sovne med det aller første. Ikkje det at DET gjør så mye, jeg og natta er kompiser vi. Når jeg kan, så sitter jeg alltid lenge våken.

Åja.. dette er en fabuleringspost. Anse deg sjøl som advart Bloggleser’n – herved.

Jeg er tilbake på det der med kreative drømmer. No har jeg ikkje hatt flere slike siden forrige post om det. Sånt går alltid i bølgedaler. Da jeg våkna i dag våkna jeg fordi jeg gikk lei av å høre på ei kjerring som sang dårlige sanger. Hun skulle illustrere for meg kordan sanger ble gjort dårlige pga crappy tekst, og ville ikkje holde kjeft etter det. Nok til å irritere meg våken.

Men anyways… jeg leser i ei bok om kreative drømmer for tiden, see… og i boka påstår de at man kan bruke kreative drømmer til å få et mer givende våkenliv. Jeg må innrømme at jeg ikkje er veldig interessert i å leke hobbypsykolog for meg sjøl i sånne drømmer. Får jeg det til, så vil jeg bare ha det gøy. Hvorfor skal alt være så sabla pedagogisk hele tiden? Skjønt.. drømmer du.. er vel på mange måter pedagogiske i sin natur? Uten at jeg, som de fleste andre, er spesielt villig til å ta det til meg på generell basis.

I tidligere år (som i tenårene og 20-årene — du vet, den gangen vårherre gikk i knebukser) fant jeg det fascinerende med overnaturlige ting. En generell skepsis har bredt seg utover i mine indre sfærer med alderen, men jeg har alltid beholdt en tro på at en del av mennesket går videre forbi den fysiske døden. Så kom jeg til et punkt der jeg ble en smule skeptisk til det også. Hvilke bevis har jeg på et «etterliv»? Null, nix og nada. Og jeg begynte å spørre meg sjøl om hvorfor jeg EGENTLIG holdt fast på en sånn tro når jeg ikkje har noe bevis, hverken subjektive eller objektive bevis for at det er et fnugg av sannhet i det. Men slutten på den indre debatten kom via en drøm, der jeg drømte at alle mennesker var udødelige. Og det var i kjølvannet av å ha grublet over det dagen i forveien. Det er kun et subjektivt «bevis», jeg er veldig klar over det, men jeg regner med at drømmemakeriet mitt, som har sitt utspring i andre deler av meg enn dagsbevisstheten har et poeng. Drømmer kan være greie sånn.

Eller ikkje…

Jeg pleier å skrive ned drømmer jeg husker på. Og opp gjennom årene har de blitt mange. Med en del gjentakende temaer, som jeg etterhvert går lei av. Noen ganger våkner jeg, sjøl midt på natta, og himler med øynene for meg sjøl over ka drømmemakeriet mitt koker sammen. Det kjipe er at jeg ennå ikkje har funnet en varig måte å be dem holde kjeften godt lukket ang. enkelte (oppbrukte) temaer.
Derfor liker jeg tanken på kreative drømmer… for da kan jeg ta et bevisst grep i drømmene, og faktisk ha det gøyalt, istede for å måtte gå gjennom samme gamle smørja om og om igjen.

Det er egentlig rart hvor lite drømmer vektlegges i samfunn som vårt. Som om alt som ikkje kan verifiseres av MINST en person til ikkje er gyldig. Kan ikkje sidemannen oppleve det samme som deg – da finnes det per definisjon ikkje. Og drømmer er et brilliant verktøy når man bare tar det seriøst, og ser på det som det.
Jeg selv har måtte lære meg til å se forbi «underholdningsverdien» i drømmene mine før jeg faktisk begynte å forstå ka det var de snakket om.

Ta den drømmen jeg våknet av i dag. Den virker enkel sant?

Jeg og en annen kvinne går langs en vei. Hun synger sanger hun mener er bra. Jeg er enig. Hun snakker om tenåringsjenter som skriver tekster til sanger, og ler av hvor dårlige tekstene er. Hun kommer med noen eksempler, og jeg er enig. Men hun fortsetter å synge de dårlige tekstene, for å understreke poenget sitt, og jeg blir mer og mer lei av «gnålet».

Jeg tror de fleste ikkje ville sett på dette som en veldig innholdsrik drøm, og med første øyenkast ville jeg ikkje gjøre det jeg heller. Men det er en del momenter her.

Å bevege seg langs en vei snakker om retninger i livet. (det var en vei jeg kjenner fra før)
Det var bare «kvinnelige elementer» i drømmen. Jeg, den andre kvinnen, tenåringsjentene. Ergo så snakker drømmen sannsynligvis om aspekter i livet som kan ansees som feminine.
Drømmen handlet om sanger. Sanger ser JEG på som en fonetisk (det du hører) måte å uttrykke følelser på, ergo så snakket drømmen om hvordan jeg uttrykker følelser, og de følelsene de sangene fremkalte.
At tenåringsjentenes tekster blir gjort litt narr av kommer nok av at jeg er godt voksen og vel så det, så jeg ville «ordlegge» – uttrykke – følelser annerledes enn den yngre versjonen av meg.

Det er selvsagt flere elementer her som jeg ikkje tar med, som hvor veien var, hvilken type sanger det var, hvilken type tekster etc.. som forteller MEG mye om ka det var drømmen snakket om. Og det faktum at melodiene var gode, mens tekstene til ungjentene var crappy. En sånn enkel liten drøm kan faktisk fortelle deg veldig mye. Og drømmer er som sagt brilliante når det kommer til det å forklare for deg kordan status er innabords i de indre krinkelkrokene. Så hvorfor vi i vårt samfunn ikkje vektlegger det MER kan jeg faktisk ikkje, med min beste rasjonelle vilje, forstå. Jeg tror mange ville vært veldig tjent med å lære seg å tolke drømmene sine. Man oppdager kanskje noe man før ikkje ville ha sett?

For meg privat så opplever jeg veldig mange ganger at hvis jeg grubler over ett eller annet tema på dagen, så kommer svaret veldig ofte om natta, i drømmene mine. Man vet veldig ofte svarene sjøl, selv om de dupper rett under den våkne bevisstheta. Da er drømmer et utmerket redskap som en bro mellom det man nesten har formulert, og det som ER formulert 🙂

Drømmer er bare tull.. har jeg blitt fortalt en del ganger. Neh… det som er tull.. er å slippe en sånn fantastisk sjanse til selvinnsikt fra seg, fordi man innbilder seg at DET er å være rasjonell.

Ja… jo… sånt sitter jeg og grubler over.. natt til juni 🙂 Noe skal jo natta brukes til, siden jeg sov vekk ettermiddagen og store deler av kvelden.

Kreative nattlige aktiviteter

Vel…
Så er jeg «i gang» igjen.. med å teste ut hvor langt jeg kan nå med å ha en viss grad av kontroll i drømmene mine.

Så langt.. etter noen dager med fokus har jeg klart følgende:

Natt 1: Vagt klar over at jeg drømte i en drøm
Natt 2: Oppdaget at jeg drømte midt i en drøm, og bestemte meg for fly for egen maskin. Endte opp med å duppe i lufta over rosa-beige-aprikos gress. Kul drøm 🙂
Natt 3: Ble irritert over et gjentakende tema i drømmene mine, og fant ut at jeg gadd det ivaffall ikkje denne gangen. Men ikkje helt klar over at jeg drømte

Natt 3 var natt til i dag. Jeg vet ikkje om det er noe spesielt med min hjerne som gjør at dette faller meg relativt enkelt. Jeg har lest at andre sliter i månedsvis før de får det til. Jeg vil vel ikkje akkurat skryte av ka jeg har fått til på disse 3 nettene.. men derigjen.. det er en økende klarhet i drømmene mine, der jeg lettere blir klar over AT jeg drømmer, selv om jeg ikkje har full kontroll.

Selvsagt.. målet er å kunne få til minst EN drøm hver natt der jeg har 100% kontroll og er 100% lucid hele tiden. Det hadde vært stilig 🙂

En annen betegnelse på lucide drømmer er kreative drømmer. Jeg liker den betegnelsen bedre. Så.. målet er satt iallfall … ta-da!

Jaja.. det blir nok vår .. en gang

I mellomtida får man bedrive tida si med fabuleringer..

Well, egentlig, så tenkte jeg å skravle litt for meg sjøl om «Lucide drømmer».
Altså drømmer der du er klar over at du drømmer. Det irriterer meg litt at jeg er så vimsete i hodet at jeg glemmer å fokusere på det før jeg sovner. For de få gangene jeg har husket det, så har jeg klart å ha lucide drømmer den påfølgende natten.

Det er egentlig litt artig så spydig de indre krinkelkroker skal være de få gangene man er klar over at man drømmer.

En gang bestemte jeg meg for at jeg skulle gå ut i en skog, og det skulle være masse blomster der etc.
Men hva får jeg? En gjørmete byggeplass, med arbeidere som står og glor dumt på meg. Og når jeg surt spør hvor skogen er blitt av, trekker de synkront på skuldrene, og peker på en skog som har løftet på skjørtene og sniker seg av gårde mot horisonten.

Eller når jeg fant ut at jeg skulle gå gjennom et vindu..
Og vinduet blir til en slags sirup hver gang jeg tar borti det.

Eller når jeg bestemmer meg for at jeg vil ha et kult symbol på at jeg drømmer (jeg øver meg på bevingende rosa elefanter) og jeg får heller en fyr som står og stirrer irritert på meg helt til jeg skjønner at det er en drøm.

Jeg har lest litt om hvordan man skal få dette til. Og en ting som fungerer helt fint for meg, er å stirre ned på hendene mine. Stort sett får jeg pulserende, røde tatoveringer på hendene mine i drømmene, som er åpenbart blitt mitt tegn på at det er en drøm. Ikke akkurat fluffy’e rosa, bevingede elefanter. Men hey, hvis det funger, så what the heck.
Men jeg øver. Kanskje skulle jeg sette for meg å få til en oppgave FØR jeg sovner, sånn at ikke alt blir på måfå?

Noen som har forsøkt dette sjøl? Noen teknikker som fungerer? Spesielle oppgaver som er enklere enn andre, iallfall til å begynne med. Slik som det er nå så blir jeg gående på måfå i drømmeverdenen, og vet liksom ikke helt ka jeg skal ta meg til, og alle DF’ene stirrer apatisk på meg og venter liksom.. på at jeg skal få finger’n ut og gi dem interessante oppgaver.

Jeg får prøve.. i natt igjen 🙂

Våken mens du drømmer

Den engelske betegnelsen på dette er «Lucid Dreams».
Dvs at en har full våken bevissthet med seg inn i drømmene. Man kan trene seg opp til å få dette til, men da må man være litt sta.

Jeg har prøvd dette selv en del ganger, med vekslende hell. Det var litt stilig da jeg puttet hånden gjennom et vindusglass, uten å knuse det. Det var bare som noe halvflytende materie, som gikk an å puffe hånden gjennom. Men stort sett får jeg ikke til så veldig spennende ting. Det eneste jeg gjorde i en drøm var å stirre på hendene mine og tenke at dette kan umulig fungere, men da våkna jeg av at jeg følte at noe/noen kilte meg i nakken. Faen og.

Men det er faktisk en sannhet i det. Man kan øve seg opp. Selvsagt, det er ikke spesielt festlig å bruke tiden på å glo på hendene sine, eller putte nevene gjennom vindusglass i all evighet. Men jeg innbilder meg at etterhvert skal jeg bli flinkere.. og få til kule ting. Ja, jeg klarte forresten å få det til å bli vinter når det var sommer.. (som om det er noe å skryte av, værgudene gjør det hele tiden.. men pytt)

Men for de av dere som har lyst å lære litt om dette.. så finnes det en god hjemmeside..

Dreamviews.Com

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.