Kødden bak rattet

Før jeg skriver videre, så vil jeg poengtere at jeg ikke er noen brennende feminist. Vel, når sant skal være sagt så er jeg vel ikke brennnede for noe tema, det er mer som en litt småivrig fyrstikk innimellom, en sjelden gang, når jeg får det over meg. Det er jo skuddår i år, so what the heck.

Jeg overhører med ujevne mellomrom debatter der man trekker frem kjønn som et moment til hvorfor noen skal være bedre, høyere rangert, viktigere etc. enn motparten. Slike debatter er alltid ekstremt fascinerende. Spesielt siden de ofte blir høylytt, enten i motsetninger eller i debattanter som ønsker å rope hurra for utsagnene til deres meningsfeller. Det setter vitterligen en viss farge på en allerede intelligent debatt.
Et godt og enkelt eksempel på slike spennende debatter er evnen til å kjøre bil. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt menn komme med, i deres verden, morsomme kommentarer om kvinners evne til å kjøre bil, eller mangel på sådan. Og dette skylder de selvsagt på kjønn. Man må være mann for å kunne kjøre bil. De sier det som om det er et faktum, og egentlig ikke verdt å diskutere, med mindre man har et par-og-tjue hurrarop på lager.
Men hvis man, mot formodning, bruker logisk tankegang på en sånn påstand, så skjønner man fort at dette faller gjennom som en stein i fritt fall. Du trenger ikke være mann for å kjøre bil, med mindre det er kødden de mener de styrer bilen med. Og i så måte er jeg enig. Det sitter veldig ofte en kødd bak rattet. Men dette er strengt tatt ikke kjønnsrelatert, da du finner kødder både blandt menn og kvinner.

Også har jeg, de få gangene jeg har giddet å delta, påpekt at det som gjør en sjåfør god, er øvelse, øvelse og atter øvelse, og ikke kjønn. Det skjer avog til, i et infall av astronomisk optimisme, at jeg innbilder meg at logikk har noe å gjøre i en sånn debatt. La meg si det sånn, hadde jeg fått en tier for alle «er du dum eller»-blikkene jeg da får, så hadde jeg ikke hatt behov for å jobbe på en god stund.
Men i en logisk verden, hvis man ikke får øvd seg i å kjøre bil, så blir man ikke en god sjåfør heller. Hvor er bristen i en sånn påstand? Veldig mange menn ser ut til å ha klokketro på at dette er en egenskap de er født med. Det ser man forsåvidt også på kjøringa til enkelte og. De har nok ikke hatt mange øvelsestimer der de har blitt instruert, siden de kunne dette fra fødselen av. Men jeg skulle gjerne fått henvist til hvor dette genet befinner seg i det menneskelige genomet. Pent innblandet i sidrævva, bakstreversk gubbe-genet kanskje? Jeg har flere forslag, dersom det viser seg at det ikke er der vi finner det.

Men det var ikke bilkjøring som sådan som var tema, selv om det i seg selv er underholdende nok, men den merkelige misoppfatningen mange, både kvinner og menn, har om at det ene kjønnet er suverent bedre enn det andre.

Nårtid skal folk generelt sett innse at kødden bak rattet kan ha to varianter av kjønnsorganene sine?
Nårtid skal folk generelt sett skjønne at hjernen er en vanvittig kul ting, som styrer menneskekroppen. Og at denne gir samme resultat, med øvelse og erfaring, uavhengig av hvilke reproduktive dingser kroppen er utstyrt med?

Jada, jeg vet deler av svaret. Ikkje i min levetid.

Menneske vs kjønn

Miraklenes tid er ennå ikke over, jeg fant faktisk en artikkel i VG(!!) som jeg tok meg tid til å lese. Artikkelen hadde den klingende overskriften Seksualisering skader unge jenter ..

I seg selv er artikkelen helt kurant. Den snakker om hvordan kvinner og jenter får et skjevt bilde av hva de er og skal være (les: menneske vs kjønnsobjekt). Og at kvinner blir fremstilt som tanketomme fjols som er der for å se pen ut og spre bena for kåte menn, er vel ikkje akkurat noen nyhetsbombe.

Men jeg lurer nå litt på, hvorfor det alltid kun er jenter og kvinner som tar såkalt skade av denne utrolig enfoldige fremstillingen av mennesket som man ser i media.
Det påvirker altså ikke usikre unge tenåringsgutter at de ser at det fremstilles som om alle skal stille med sixpack og evig duggfrisk harding (som jeg så treffende har lest på et skilt jeg passerte her i Bergen)?
Jeg har hørt historier om svært unge gutter som går på viagra, fordi det forventes at de skal holde det gående hele natten. Bokstavelig talt. Og forventningen om at de alltid skal ha lyst. At det spiller ingen rolle, så lenge ei dame tilbyr seg, da er de som siklende bikkjer over fristende bein.. og glemmer alt annet.
Blir ikkje gutta og mannfolk forbanna lei av dette evindelige gnålet om kjønnsorganet sitt, og hvordan det forventes at de alltid skal ha fokus på det? Menn påvirkes altså ikkje av samfunnets holdninger de da? Unge gutter får ikkje et skjevt bilde av kropp og seksualitet.. de er bare den overkåte «forgriperen» som bare .. vel .. er sånn?

Jeg er helt enig jeg. Fokuset på sex i dagens samfunn har fått absurde proporsjoner. Jeg er enig i at det er på tide at folk, spesielt i media, begynner å ta seg sjøl i nakken, og ikkje fremstille folk som et stykke kjøtt, som kun går rundt på instinkter. For det drypper inn, ubevisst, som vann mot stein, når man får samme beskjeden repetert om og om igjen.
Du er kjønn først. Så individ. Så menneske. Kjønn først. Din fremste plikt. Kjønn først.
Men jeg er derimot ikkje enig i at dette kun påvirker jenter og kvinner negativt. Jeg tror at folk er lei dette, på begge sider av kjønnsfronten. Og jeg tror at det kan påvirke gutter like negativt som det påvirker jenter. Og skape psyko forestillinger om hva de skal bidra med som sexpartner, kjæreste, samboer eller ektefelle.

Min påstand er nå fremdeles det at vi først og fremst er mennesker, så individer, og deretter kjønn. At folk som styrer media ikkje er i stand til å skjønne såpass, sier mer om deres mentale kapasitet enn om noe annet. Og ja.. jeg er utrolig lei av maset og gnålet om sex i media. Det er nok nå.. mer enn nok

Egendefinisjon

Det slår meg at jeg kanskje muligens kanhende mangler en forståelse for enkelte minoriteters behov for å markere seg i samfunnet. Eller kanskje jeg bare rett og slett er potte tett?

Men jeg sliter virkelig med å se nødvendigheten av å poengtere hvilken seksuell legning man har. Og da snakker jeg om de homofile/lesbiske. Hvorfor presenterer noen homofile mennesker seg med uttalelser ala «hei jeg er Frankie, og jeg er homofil.» ??

Jeg kan ikke huske å ha hørt heterofile gjøre det samme. Er ikke som om jeg, når jeg hilser på folk sier «Hei, jeg heter Lill og jeg er heterofil.» Hvorfor holder noen homofile på sånn?
I dagens samfunn, om vi ser bort fra psyko-hysteriske religiøse, så har vel folk et avslappet forhold til homofili? Jeg kan ikke helt se nytteverdien av å skulle vite hvem folk har seg med. Er det viktig at jeg vet hva han/hun foretrekker på det området av livet? Tror de at jeg betrakter og behandler dem annerledes pga dette? Er det kanskje det de selv vil?

Jeg skjønner heller ikke hvorfor de ser ut til å definere seg selv ut fra sin seksuelle legning. Når jeg blir kjent med mennesker, så er ikke deres seksuelle preferanser jeg tar med i beregningen når jeg skal gjøre meg opp en mening om dem. Jeg vil aller helst ikke vite noe om andre menneskers seksualliv, preferanser etc. Så hvofor en del homofile bruker dette som sitt visittkort nærmest, er meg en stor gåte.

Jeg er klar over at mange homofile og lesbiske føler seg stigmatisert i samfunnet, men noen ganger sitter jeg med inntrykket av at de er store bidragsytere til denne stigmatiseringen selv. De tror seg selv så voldsomt annerledes enn alle andre, når det egentlig bare er ett avgrenset område av livet de skiller seg ut fra «normalen» på. Skjønner ikke at de gidder å bråke over så lite.

(Og merk at jeg konsekvent bruker «noen» og ikke «mange» om dem som presenterer seg selv slik)

Nei fordi atte jeg er ikke sånn typisk… lissom

Grmf…
Klisjeer, fordommer og baksterverske holdninger sitter sabla godt fast i folk. Jeg var innom et debattforum for noen strakser siden, der det ble debattert hvorfor mange kvinner velger menn som venner fremfor kvinnelige venner. Nesten samtlige av kvinnene som svarte kom med svar som «ja jeg er mer sånn guttejente jeg, jeg foretrekker menn fordi de er så ukompliserte, menn holder ikke på med bakvaskelser» … blablabla.. og dette blir blablabla… for det er noe forbanna pisspreik.

Kvinner og menn du. Den evige kampen om hvem som er best hm? Men helvete også da folkens, kom dere ut av sandkassa! Forskjellen på menn og kvinner er ikke stor. De største forskjellene er rimelig tillærte, selv om vi gjennom mange årtusner har utviklet en viss forskjell pga biologiske ulike oppgaver (kvinner føder og ammer – menn gjør ikke).

Og jeg kan ikke la være å irritere meg over alle kvinnene som så mer enn gjerne tar avstand fra sitt eget kjønn, og snakker dritt om kvinner generelt.
Kvinner fremstilles, av disse guttejente-wannabe kvinnene, som smålige, hevnsyke, konspiratoriske, manipulerende etc etc. Legg til de kvalitetene dere liker å tillegge kvinner på den negative siden, og vips, dere har dem. Men i samme slengen blir gjerne de samme kvinnene fly forbannet når menn kommer med samme karakteristika av kvinner. For «hey, de selv er ikke sånn, og de er kvinner!!!» Jøsses, DA husket guttejenta plutselig på hva hun hadde mellom beina.

Jeg kan ikke fatte og begripe at det å være kvinne i seg selv skal være grunn til å bli vraket hverken som venn eller arbeidstaker eller hva det nå skal være. Men det slår meg at så lenge kvinner selv holder på på denne måten, og slenger dritt om sitt eget kjønn, så er det vel kanskje ikke så merkelig at menn er trege med å komme seg på et platå der de betrakter kvinner som mennesker først og ikke som [……….] (putt inn de negative sidene du liker å sette på kvinner). Man er sin egen verste fiende i mange tilfeller. Og med stereotypi-holdninger som dette gjengs hos kvinner som mener de har fjernet seg fra den feminine delen av seg selv, så trenger vi egentlig ikke menn til å tråkke på oss. Kvinner gjør det bare _så_ mye bedre.

De er ikke som typiske kvinner, sier de. Hva faen er en typisk kvinne? det er .. rundt regnet 2.5 milliarder kvinner på jorda. Hva er typisk? Sånn på generell basis?
Og hvorfor finnes det overhode et begrep som heter «guttejente»? Man er seg selv, med sine kvaliteter og egenskaper. Hva man har mellom beina har stort sett ingenting med det å gjøre, annet enn det man lar seg påtvinge av samfunnet.

Filmkvinner vs virkelige kvinner

I dagbladet i dag står det en kommentar om filmindustrien. At menn og gutter lettere kommer seg frem i dette miljøet, fordi de som står bak produksjonsmonsteret anser det som sannsynlig at gutter vil jobbe hardere og ivrigere enn kvinner. Gutter er villig til å ofre så mye, nemlig.
Jeje.. jeg gidder ikke diskutere akkurat det. Men det fikk meg iallfall til å tenke på hvordan kvinner fremstilles i filmer. Og selvsagt, dette er nok en kjerne til irritasjon hos meg.

For det første, og på generell basis, så er den malen de legger opp for filmkvinner drit kjedelig og så A4 at du risikerer kutt av de skarpe kantene. For det andre så er kravet om evig ungdom like kjedelig som det er patetisk.
Kan noen være så grei å fortelle meg hvorfor kvinner f.eks. alltid tyr til å hyle dersom ett eller annet inntreffer? Kommer det en meteor mot dem, hva gjør den stakkars kvinnen i filmen? Jo, hun stanser opp, stirrer paralysert på den og hyler. Selvsagt.
Kan dette ha noe med det faktum å gjøre at menn, som er helt igjengrodd mellom ørene, tror at det kvinner kan best er hysteri? Litt sånn tilbake til fortidens mørkemenn som forklarer alle kvinners følelser som hysteri. Mens mannens følelser er en reaksjon på verden rundt han.

I filmer skal alltid kvinner reddes. På en eller annen måte.
Er de steintøffe og dyktige, så må de reddes fra et eller annet emosjonelt trauma som ligger begravet i dypet av deres å så sårbare hjerte. Som selvsagt helten, mr. He-Man himself, kommer som den etterlengtede prins på sin hvite hest og forklarer for stakkars liten kvinne at hun har emosjonelle sår. *hulk, det er så vakkert*
Er hun sårbar og sart i utgangspunktet, så kommer det selvsagt en mann inn, eller i ekstremt sjeldne tilfeller ei venninne (men da er nok hovedpersonen litt sånn småskjev uansett, ikke sant?), og redder dem igjen. Ved å forklare stakkars sart kvinne at hun må stå på sine rettigheter. Hun må være sterk. Hun må huske at hun er dyktig.
For i filmens verden er ikke kvinner i stand til å nå frem til denne konklusjonen selv. Logisk nok. Det er nok hysteriet som setter inn før den logiske tanke får sjansen til å slå rot tenker jeg.
Er hun et intellektuelt vesen, så er hun alltid forknytt. Lengter etter å bli frigjort av en eller annen (nok en gang) drømmeprins som skal vekke KVINNEN i henne. For kvinne blir hun ikke, uten at k*k har vært innom, må vites.
Etc etc etc. Dere ser hvor jeg vil hen. I filmer er kvinner omtrent alltid staffasje. Det er menn som er de virkelige hovedrollene. Og hvis kvinner har hovedroller, så er det fordi det er så mye galt med dem at de er verdt et studie i seg selv.
Sånn at dere vet det. Kvinner kan ikke være tøffe uten at de har hatt det traumatisk. Kvinner som er sarte har undertrykket sin sterke del. Kvinner som er oversett har bare ikke skjønt hvordan hun skal hente frem Kvinnen i seg (med før nevnte innblanding av mannlige attributter for å oppnå nettopp dette).

Med dette i bakhodet så får jeg en sterk følelse av at de som skriver film manus er fette potte tette i hodet. De kan null og nix om livet. De har ikke møtt annet enn småjenter som ikke har funnet sitt ståsted i livet. De ønsker å se kvinner slik.
Virkelighetens kvinner er ekstremt sjelden engang i nærheten av å være slik de beskrives i filmer. Men jeg likte Aliens filmene, pga den kvinnelige hovedrollen. I det minste er det noen som har skjønt at det ikke er enten eller. Man kan være både tøff og ha følelser, selv om man altså er kvinne.

Min erfaring ang. hvordan kvinner er skiller seg ekstremt mye fra slik kvinner portretteres i media. Nær sagt – duh –
Jeg har ikke tenkt å beskrive kvinner jeg kjenner, men selvstendighet og styrke er noe jeg forbinder veldig med svært mange av de kvinnene jeg vet om. Evnen til å hente seg inn ganske kjapt etter kriser. Evnen til å komme seg på føttene og gå videre. De har ikke blitt reddet av menn. De har reddet seg selv.

Det er ikke noe galt med menn. Men å alltid fremstille balansen mellom kjønnene så ensidig som media gjør, er å tenke med hodet godt kjørt oppi der sola aldri har planer om å skinne. Menn og kvinner er faktisk, når alt kommer til alt, ganske like. Vi klarer oss stort sett selv, uten en redningsmann/kvinne. Vi finner veien selv. Trenger ikke å få den pekt ut av noen som er «sterkere» enn oss selv.

Si meg… når kommer det filmer der likeverd og en forståelse av både kvinner og menn som mennesker, og ikke som kjønn, på markedet?
Gode filmer?
Ikke filmer laget av sinna feminster. Ikke filmer laget av patetiske mannsjåvinister.
Men filmer, av alle sorter, som viser at både menn og kvinner kan. Uten å måtte reddes først. Det er på tide, mener nå jeg, at de som produserer filmer gjør seg ferdig med tenårene. Det er så drepende kjedelig når en aggressiv tenåring som tror han/hun har alle svar skal få råde grunnen.

Kvinnenes hevnkultur

For noen dager siden stod det i avisene om en nettside som bruker all sin tid på å slenge dritt om menn. Kvinnfolk som har blitt dumpa, som legger ut svært så privat info om menn som ikke er interessert i dem, eller som har dumpa dem. Det blir lagt ut altfor privat informasjon om mennene. Også med fullt navn etc. Det at det kom i avisene var vel fordi noen journalister kjedet seg, surfet på siden og oppdaget at det var norske menn i «galleriet».

Uansett, artikkelen fikk meg til å tenke på en historie ei jeg kjenner kom med for noen år tilbake.
Ei venninne av henne hadde blitt dumpet av kjæresten sin gjennom mange år. Hun var på besøk hos eksen for å hente de tingene sine som han ennå hadde. Det at de var i ferd med å gå hver sin vei kom på bordet, og hun fikk vite at han hadde funnet seg ny dame. Dvs dama var der allerede før bruddet. Den vonbrotne dama hevna seg da med å klore han gjentatte ganger i ansiktet, som ga han lange arr i fjeset. Hun som fortalte meg historien lo høyt, og syntes det var til pass til han.
Jeg stanset helt opp, og stirret lenge på henne. Etter at hun gradvis gjorde seg ferdig med å le frydefullt forsvant også smilet hennes. Jeg trakk pusten dypt og spurte sakte hva det var som var morsomt med det. Og hvorfor det å ty til vold var til pass til han fordi han ikke var glad i den damen lengere. Hvorfor var vold mer på sin plass for kvinnens del. Hadde det vært like morsomt om det var hun som hadde forelsket seg i en ny fyr, og eksen hadde gitt henne en salig blåveis for det? Ville hun ledd like mye da?
Hun innrømmet at det ville hun ikke finne morsomt.
Hvorfor ikke, spurte jeg tørt, det var jo bare til pass til henne. Hun hadde jo tross alt forelsket seg i en annen.
Eh.. nei.. svarte hun, det var jo vold da.
Å javel, så å klore arr i ansiktet på et annet menneske kategoriseres ikke som vold om det er en kvinne som gjør det mot en mann? Spurte jeg.
Jeg fikk ikke noe svar. Hun fortalte ikke meg flere festlige historier.

Opp gjennom årene har jeg også sett på utsiden av det som regnes for typiske kvinneblader. De har flotte reportasjer som:
De ti beste tipsene for hvordan du skal hevne deg på eksen
Hvordan vise den nye dama hans at …..blablabla
Hevnen serveres best kald
Ønsker du hevn over din eks? Vi har rådene..

Og dette er akseptert. Den hevnkulturen som kvinner tvangsfores med mener de fleste er rettferdig. Det er sånn kvinner skal være. Det forventes at kvinner skal reagere irrasjonelt på oppbrudd. Oppføre seg som komplette idioter. Søke hevn, sutre i evigheter, hate eksen, forbanne verden etc. Gjør menn det samme, er de ikke ordentlige menn, men enten psyko’er eller sutreromper.

Hell has no fury like a woman scorn, sier de det så pent på engelsk.
Javel. Hvorfor er det gitt at man skal hevne seg? Si meg, dersom den du lever sammen med ønsker å avslutte samlivet. Dersom han ikke vil ha deg mer. Hvorfor skal du bruke tid og energi på hevn? Hva oppnår du?
Å vise at du er en megge som han bare skal være glad han er kvitt? Javisst.
Du beviser at du er fullkomment psyko, og burde legges inn til langvarig terapi og observasjon.

Et menneske som søker hevn viser at han/hun ikke er i stand til å takle nederlag. Ikke er i stand til å gå videre. At vedkommende trives best med å velte seg rundt i sin egen selvmedlidenhet.
Sånne mennesker er tragisk kjedelige. De er enveiskjørt i hodet. Klarer ikke å se verden rundt seg. Ser bare sin egen navle og tror den er alt verden skal og bør dreie seg om. Å komme seg videre faller dem overhode ikke inn. Fordi akkurat DE er blitt såret. Og da må resten av verden stoppe opp.

Vel, resten av verden gir faen. Og du som søker hevn kaster bort timer, dager, månder eller år på et menneske som ikke vil ha deg lengere. Eller på mennesker (ny dame til eksen f.eks.) som ikke har gjort noe annet galt enn å ha følelser for samme mann som deg. Istede kunne du brukt livet ditt bedre. Fått nye venner. Skaffet deg nye opplevelser. Fått ny kjæreste? Gjort noe positivt og godt med dagene.. positivt og godt for deg selv. Men nei, du velger å kaste bort tiden din på å hate fortiden. Hate mennesker fra fortiden. Du bruker enorme mengder energi på dem, istede for på deg selv, og det som er bra for deg. Hvorfor gjør du egentlig det?

Jeg syntes hevn er lavmål. Det viser at den det dreier seg om er et barn mentalt. Emosjonelt moden som en fjortis. Og jeg klarer ikke å ha respekt for kvinner (og menn) som tenker sånn. Å søke hevn er barnslig, umodent og så patetisk som det går an å bli. Og det er ikke ok at kvinner tyr til hevn. Jeg syntes alle burde heve seg over sånt. Det er ikke morsomt når noen hevner seg. Det viser bare at de er idioter.

Jeg håper kvinner etterhvert – samlet sett – vokser av seg dette tullet. Det er direkte flaut, på alle kvinners vegne, at dette er akseptert. At man fryder seg over å høre hevnhistorier.
Vi snakker så varmt om likestilling, men da bør vi vel også slutte å oppføre oss som småjenter, hvis vi ønsker å bli tatt alvorlig?

Enkelt forklart, sånn at også mannfolk forstår

Er det forskjell, virkelig forskjell, på hvordan menn og kvinner takler og forstår det mellommenneskelige? Ligger det en markant forskjell i sosial intuisjon, der menn scorer lavere generelt sett enn kvinner? Jeg vet ikke, men jeg har snakket med mange jenter og damer opp gjennom årene, om gutter/menn, og det slår meg at gutta faller fort gjennom.

Jeg sier ikke at menn ikke føler like mye som kvinner, menn er like hormonbefengte som kvinner, om kanskje på en noe annerledes måte, så det gjør de nok.
Men evnen til å formidle seg selv og forstå andre menneskers emosjonelle og mentale plan (da det mentale knyttet til det emosjonelle) ser ut til å volde problemer for gjennomsnittsmannen. Menn ser generelt ikke ut til å være i stand til å oppfatte andre menneskers sinnssteminger, med mindre de er utdannet til det, eller spesielt trent til det av en eller annen grunn. Og de som er i stand til det, er omtrent aldri i stand til å oppfatte annet enn det overflatiske hva sinnstemninger o.l. angår.

Er dette nødvendigvis negativt? Ja selvsagt er det negativt. Ikke fordi jeg forventer at menn skal bli som kvinner (gud hjelpe meg for en jævlig tanke), men fordi evnen til kommunikasjon, også med dem som ikke «snakker som en selv», er et viktig moment både i det private livet og i yrkeslivet. Det er en fordel å ikke måtte gjette seg til aboslutt alt.
Den Netcom-reklamen med han gutten som konstant sier «hæ?» og kløner det til, er egentlig ganske beskrivende på hvordan jeg oppfatter at kvinner generelt anser menn: Gudsjammerlig trege, spesielt når det kommer til den private sfæren.

Jeg har lest en del om hvordan «ekspertene» mener man bør forholde seg til kommunikasjon i arbeidslivet. Og jeg får unektelig inntrykk av at det de mener er at kvinner bør lære seg å snakke som menn. Fordi det er lettere å forstå.
Ja, det er lettere å forstå, for menn.
Hvorfor skal lærdommen kun gå den ene veien? Hvorfor skal ikke menn lære seg å snakke på samme måte som kvinner.
Det er jo tross alt lettere for oss kvinner, ikke sant?
Men det hadde jo selvsagt gått an å møtes på halvveien. *sjokk*

Menn går glipp av svært mye informasjon fra kvinner, fordi de ikke er i stand til å forstå denne noe dunkle måten å kommunisere på. Og da snakker jeg akkurat nå om arbeidslivet. For uansett hvilke idealer man har om hvordan kommunikasjon skal foregå, og at man aller helst vil standardisere det til å bli den maskuline måten å bruke ord og uttrykk, så slutter ikke kvinner å kommunisere.. som kvinner. De bare gjør språket enklere når de snakker til menn.
Og med enklere mener jeg da ikke «lar være å bruke vanskelige ord» … men at de holder seg til en smalere betydning av ordene. Menn hadde hatt mye å tjene på å lære seg denne formen for kommunikasjon. Om enn ikke for å bedrive den selv, så iallfall for å plukke opp informasjon de ellers vil gå glipp av.

Hvorfor er ikke dette et fag i skolen? Lære gutter og jenter om de ulike måtene for kommunikasjon. Tenk så mange idiotiske misforståelser som ville vært unngått dersom gutter og jenter, menn og kvinner, hadde en grunnleggende forståelse for hverandres måte å kommunisere på? Det ligger forskjeller der. Og jeg tror, når jeg legger godviljen til og legger bort egen irritasjon over trege mannfolk, at mannfolka oppfatter mye mer enn vi kvinner gir dem kreditt for. Men de er bare ikke i stand til å formidle dette, til kvinner.

Joda, jeg hører gutta nå; «si meg, hvorfor skal jeg formidle hver jævla følelse jeg har? Hva er viktigheten av det? Livet er ikke en forbanna legeroman heller!»
Det er egentlig ikke poenget, at du skal fortelle verden om hver minste følelse som måtte finne på å ta seg en ridetur på hormonene som løper som gale rundt i kroppen din. (Det hadde blitt forferdelig masete å måtte forholde seg til.)
Poenget er at du skal være i stand til å skjønne andre mennesker selv om de ikke er direkte på den verbale side. Og at du kan være i stand til å formidle deg selv og selv forstå på et plan som ikke gir enorme rom for misforståelser. Det i seg selv kan umulig være noen ulempe?

Jeg vet ikke. Er dere trege eller?
Hæ?

Hjernen… the little kick inside

(Veldig inspirert av reklame for en karamellsort jeg ikke tenker å reklamere for her – ikke er den noe god heller, så er det sagt)

Men det jeg har lyst til å ta fatt i, er oppfatningen om at bare vi oppdrar jenter og gutter på samme måte, så skal de i voksen alder få en tilnærmet lik atferd. Hele kommentaren min ble inspirert av artikkelen i Nettavisen om at Kunnskapsforlaget Aschehoug & Gyldendal har gitt ut leksika for gutter og jenter, hver for seg. Artikkelen finner du her: Karita raser mot jenteleksikon.
Nåvel, det er ikke helt artikkelen jeg er opptatt av, men det jeg oppfatter som en gjengs holdning om at kvinner og menn er .. fra naturen sin side, så veldig like.

Forskere har i de siste årene kunne påvise flere forskjeller i hjernen på menn og kvinner. Både hvilke deler av hjernen vi bruker til å motta inntrykk fra omverdenen, og hvordan hjernen bearbeider denne informasjonen. Dette i seg selv trenger ikke å bety at vi er veldig forskjellige fra hverandre, og jeg er vel av den oppfatning av at mye av kjønnsforskjellene er tillært snarere enn biologisk betinget. Men det er forskjeller der inne, som romsterer mellom ørene på oss, og gjør narr av vår tillærte likhetslogikk hver gang vi glemmer å oppføre oss kun fornuftsmessig androgynt, og blir ”typisk kvinnfolk” eller ”typisk mannfolk.”
Hjernene våre opererer ulikt. Tolker ting ulikt. Vektlegger ulike ting. Bruker ulike mengder hjernemasse for å forstå verden etc. Ut fra ren logikk, så vil man anta at det også gir utslag i en viss forskjell i atferd.

En annen ting er hormoner. Vi har ulike typer og mengder hormoner i kroppen. Og man kan si hva man vil om at mennesket er hevet over naturen, og at vi velger vår atferd i større grad en andre vesner på jorden som er i større grad primært styrt av instinkter, men faktum er likevel at atferden også styres i veldig stor grad av hormoner og kjemikalier. Menn har mer testosteron i kroppen enn kvinner, kvinner har mer østrogen i kroppen enn menn. Ingen skal komme og fortelle meg at det ikke vil ha noen effekt på hvordan man oppfører seg, hva man vektlegger og hva man rett og slett får med seg av informasjon fra omverdenen.
Hvis man tviler på hvilken effekt hormoner har på kroppen, så kan man bare kaste et blikk på tenåringer, og fortelle i hvor stor grad de styres av hormoner eller fornuft.

Når sant skal være sagt så irriterer jeg meg også litt over dette maset som at menn og kvinner skal være så like. Hvorfor skal vi være det? Hva er fordelen med et samfunn der alle mennesker er androgyne av atferd? Jeg er enig i at barn bør bli gitt samme grunnleggende verdier, og at ingen skal begrenses pga kjønn. Men jeg tror det er farlig å anta at vi alle er like i utgangspunktet. Vi er alle født ulike. Det er store variasjoner innenfor samme kjønn mht hvordan folk oppfører seg. Hvorfor antar man da at det ikke kan være en forskjell mellom kjønnene? Og her finnes det selvsagt også gråsoner. Det er kvinner som har mer ”maskulin” hjerne, og det er menn som har mer ”feminin” hjerne, men etter det jeg har forstått er det generelt sett forskjeller som kan tilskrives kjønn. Bør ikke dette også bli tatt hensyn til i oppdragelse, selv om det ikke skal overskygge det faktum at hvert menneske er et unikt individ, som står for sin variasjon av temaet ”kjønn”?

Likestilling er i mange tilfeller litt feilslått slik jeg ser det. Og nå tenker jeg ikke på arbeidslivet. At folk skal få lik lønn for likt arbeid, og samme muligheten til å velge yrke etc. er en selvfølgelig mening hos meg. Men den tanken om at egentlig… egentlig… er vi alle like, er krampaktig.
Vi er alle ulike.
Og takk for det. En verden der menn var som kvinner hadde blitt en utrolig trist verden, sett med mine øyne. Det er en positiv utfordring å måtte forholde seg til menn og kvinner, og takle forskjellene. Er det ikke på tide at også politikere som Bekkemellem går i frontlinjen for å fremheve det positive i forskjellene.? De leksikonene er ikke verdens undergang. Og det er bare idioter som tror på alt de leser i bøker. Det vet da Bekkemellem også. Selv om tenåringer er irrasjonelle, så kan de tenke litt selv, heldigvis.

Om jeg skal kommentere leksikonene, uten å ha kikket i dem, så vil jeg vel si at det hadde vært en fordel med et ”tenårings-leksikon”, der ulikhetene og likehetene mellom gutter og jenter hadde vært presentert så objektivt som mulig. Å lage et leksikon for jenter og et for gutter er … vel.. egentlig bare litt gammelmodig komisk. Det er litt flaut for forlag at når de først skal være ”nyskapende” så faller de tilbake i bakstreverske holdninger der jenter og gutter nærmest lever i mentalt segregerte verdener. Vi er ulike, men vi hører til samme art. Er ikke Kunnskapsforlaget Aschehoug & Gyldendal klar over det? En liten brist i kunnskapen kanskje?

Kjerringer på internett?

Et lite eksempel på en artikkel på internet som skal beskrive kvinners forhold til teknologi og .. vel.. det meste.. egentlig…
GPS for damer
Akurat denne artikkelen tar jeg som ren ironi, det er tross alt en kvinne som har skrevet artikkelen, men den påpeker likevel en del viktige momenter.

Og i bunn og grunn handler de alle om fordommer. Både hos kvinner og hos menn. Menn skal liksom være interessert i teknologi, kvinner skal ikke. Menn er entusiastisk ang. teknologi, kvinner er ikke det.

Men at det ikke stemmer, vet jeg jo fra egen erfaring. Jeg vet ikke om jeg selv er et dårlig utgangspunkt, i og med at jeg alltid har hatt ”maskuline” interesser, men jeg selv kjenner meg aldri igjen i de generelle beskrivelsene av kvinner, hverken i forhold til teknologi eller andre områder.
Jeg selv begynte med data i 1986, så jeg er en gammel traver. Jeg har brukt internet aktivt, og i økende grad siden i 1995. Alt jeg kan få unnagjort via nettet, bruker jeg nettet til. Jeg jobber i it-bransjen, i den mest mannsdominerte delen, nemlig drift. Og jeg her trives jeg.
Men jeg må legge til at jeg faktisk aldri har møtt på fordommer rettet mot meg ang. hva jeg kan og ikke kan ang. data fra menn. Kvinner derimot.. er ofte himmelfallende bestyrtet over at jeg jobber innenfor it-bransjen. Menn har aldri sagt til meg at jeg ikke kan noe innenfor jobb, fordi jeg er kvinne. Jeg føler meg hele tiden som ”en av gutta”..
Men menn utenfor it-bransjen er en helt annen sak. Der florerer fordommene med like sterk kraft som enhver orkan som kan finne på å treffe land. (Jupiters røde flekk er en god illustrasjon her).

Hva er det som får menn (og for mange kvinner) til å tro at kvinner ikke skal interessere seg for data? Hva for folk til å tro at det er mer komplisert for en kvinne enn en mann å f.eks. skru sammen en pc? Det er da vitterligen hendene man bruker til det, ikke kjønnsorganene. Data er ikke noe ”spesielt” i seg selv. Det er et verktøy. Alle kan lære seg å bruke et verktøy, til sitt eget formål. Det er ingen vits å lære seg å bruke en hammer, om du aldri skal slå inn en spiker, for å si det sånn.

Hvorfor noen overhode blir forbauset, over at kvinner også er interessert i teknologi, sier vel atskillig mer om dem, enn det sier noe om kvinnene som er opptatt av teknologi. Få hodet opp av trusa folkens.. vi orienterer oss i hverdagen med det vi har mellom ørene, ikke det vi har i trusa. (iallfall de fleste av oss)

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.