Agurkene gror godt i år

Agurkmat for boblehodene

Agurkmat for boblehodene

En personlig tragedie?

Jeg blir egentlig litt matt av alle menneskene som opptrer i media for tiden, med sine lange tiriader over hvor meget og dypt de sørger over Jacksons død. Folk skulker jobben fordi de sørger så dypt og så meget. De griner på sammenkomster. De hører på sangene hans i evigheter. De opplever angst fordi de, and I quote, «vet ikke hvordan livet kan gå videre nå som Michael Jackson er død»

Jeg har en overhengende lyst til å be slike mennesker om å for helvete se til å få seg et jævla liv, istede for å oppføre seg innavla landsbyidioter. Men jeg lar være, see? Jeg har ikke sagt det. Jeg har bare lyst. Lyst til å smyge meg opp bak dem i deres dype, bunnløse sorg, og hviske «du er en idiooooot, du vet det. En ordentlig taaaaaper!!»

See.. det er nemlig en logisk brist i denne dype sorgen de bretter ut i media. At en kjendis dør har ingenting med deres liv å gjøre. At en kjendis dør endrer ikke en tøddel på livet deres. Men hey, genial måte å få seg en ekstra fridag i varmen. «Sorry boss, kan’ke komme på jobb i dag. See, Jackson døde…. og jeg holder ikke ut sorgen..» *spe på med litt mer drama og hulking aller helst også* Da-jises for noen næpskrell. Jacksons død har ingenting med hverken Ola-Dunk eller retards av noen c-kjendisers liv i Norge å gjøre, men hey, brilliant måte å få seg oppmerksomhet i media på. Og de høyt skattede journalistene hiver seg over det, som om det var en eller annen viktig nyhet. Den og den sørger. Å gid – å gid – å grenseløse giiid. Hvem faen bryr seg?! Kan de ikke bare holde kjeft og sørge i stillhet i såfall, inntil de har noe VIKTIG å fortelle verden?

Litt påfallende, er det ikke?
Her vi sitter i vår trygge del av verden.
Fri for det verste plagene andre grupperinger av menneskerasen utsettes for hver dag, hver time.

Å konstruere seg en sorg fordi en musiker dør.
Å karikere seg et gresk drama fordi de ikke får se en kjendis mer. (som om de var fast inventar på gjestelisten hans i utgangspunktet). Dekadensen er blitt en høyborg, når DET er det verste som kan skje dem, mens de med velvillige blikk ser helt vekk fra de som virkelig lider i verden. De som lever i ytterste fattigdom. De som med rette kan si at de ikke vet hvordan de skal takle neste dag. Men det er fordi de ikke har mat på bordet, tak over hodet, en trygg morgendag.

Det er merkelig at disse som påberoper seg å være så rammet av slike dødsfall aldri feller en tåre for de som dør av sult, og sykdommer som lett kunne kureres – hver føkkings time. Men at en søkkrik fyr, med et sannsynlig for stort pillemisbruk klarer å ta livet av seg sjøl i galskapen sin, DET derimot, skaper kaskader av sørgende og jammerkor uten ende.

Mennesker.. dere byr meg imot mange ganger…

Den perfekte whatsnot

Ehm..
Av og til, nei veldig ofte, så lurer jeg på om de som jobber som .. (vel, la oss for enkelhetens skyld kalle dem for) journalister er komplett hjernedøde. Altså.. dere har sikkert lest det dere også, om dere har giddet. Hvorfor jeg gidder vet jeg ikkje helt.. kanskje antydning til hjernedød jeg også..

Men altså, overskrifter som:
«slik finner du den perfekte julegave»

Hvordan vet de det? perfekt for hvem? Vi er sånn ca. 5 millioner mennesker i dette landet. Og de vet hva som er den perfekte gaven – til alle? Dæven, så allvitende skulle jeg også vært.

Eller denne.. denne er god..

«slik hevner du fjorårets gave»

*hoste unna vantro* .. hevner en gave? Hva da.. har de fått naturgjødsel i gave, servert i fanget? Eller en spypose, pent brukt? MAN HEVNER DA FOR FAEN IKKJE EN GAVE!!!! Ok, kanskje man ikkje likte det man fikk, men hevn? Hallo? Bor vi i en verden av fjortiser? Og jeg spør, fordi? Jeez..

Jeg tror avisene er veldig glad i å ansette VELDIG ukvalifisert arbeidskraft.

Psyko-Tastetrollenes arena

Innimellom, når temaet nettdebatter taes opp, så er det en del som mener at dersom man føler et behov for å være anonym i debatter, så er man feig, tør ikke stå for det en sier, manipulerer etc etc. Slike mener at dersom man skal delta i debatt, så skal man «stå frem» med fullt navn, for å bevise at man mener det man sier. Egentlig for å ha lov å komme med et innspill i debatten overhode. Man skal liksom verifisere sin identitet i hytt og pine. Vet ikke helt hvilken tilfredsstillelse man er ute etter.
«Jeg vet noe om deg.. aaargh… jeg vet hvor du bor ..aargh».

Kanskje tror tastetrollene at de vet noe mer om den de har utpekt som fienden, om de bare vet naaavnet.

Jeg har vært innom newsgruppper (norske) der deltakerne blir eitrende forbannet om man bruker et nick (altså et kallenavn) i debatten, istede for å undertegne med fullt navn. Og de setter alle kluter til for å «bevise» hvem debattanten egentlig er. For meg blir dette en psykotisk atferd. Da har man glemt at man er «der» for å debattere og ikke fordi man kan skal bevise at man kan bruke logger på newsgrupper.
Og jeg stusser mer over de som bråker med at folk bruker kallenavn, enn de som faktisk bruker kallenavn. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på at de har alt de burde ha, mellom ørene. Nei, egentlig er jeg rimelig sikker på at de IKKE har det. De må mangle alt som styrer den sosiale intelligensen. Null, nix og nada av intelligens å finne der, åpenbart. Må være festlig med ekkoene de får fra alle de tommerommene mellom ørene. Jeg mener.. da får de jo sitt eget psykosebabbel tilbake i ekko, som om iallfall EN var enig med dem.

Jeg har lest og fått argumenter som «man kan utgi seg for å være en annen hvis man ikke undertegner med virkelig navn» blablabla.. well, jeg kan kalle meg for Fridolina Fridolei, som vitterligen er et fullt navn. At det ikke er mitt fulle navn, er en helt annen sak. Blir jeg mer troverdig av den grunn? Nope, trodde ikke det heller.

Det er dessverre sånn at internett ennå er friarena for psykotiske idioter som aldri tør åpne kjeften i den virkelige verden, men som gauler som en Banshee inne på debattforum, chattekanaler etc. Og jeg har full forståelse for at det er mange som velger å være anonyme. Det gir en viss beskyttelse mot idiotene. Jeg har selv sittet og sett på debatter der tastetrollene kommer med drapstrusler, voldstrusler og u name it.
De gjennomfører det i det store og det hele ikke, de er bare som bjeffete veskehunder. Men mange blir bekymret, og da spesielt de som ikke er veldig vant til denne typen atferd. Og det tastetrollene forsøker å oppnå, er å «vinne» debatten. Syke syke små jævler. Men for all del, psykologer og psykiatere skal jo ha et levebrød de også. Jeg regner med det er sånne… skapninger… som gjør at de kan bli rike.

Men jeg forstår ikke helt verdien i «fullt navn» .. det er ikke navnene til en person jeg evt bryr meg om i en debatt, det er synspunktene. Om de kaller seg Nissen, Fridolina Fridolei, eller Mads Meningsyter er ett fett for min del.
Men kanskje er det et problem for dem som ikke klarer å skille person og sak? Da føler de at de ikke har noen konkret å angripe med idiotatferden sin? Jaja.. verden hadde blitt kjedelig (later vi som) dersom folk (les her: tastetroll) begynte å argumentere med vett, og ikke med sitt sarva, bedritne selvbilde. Da kunne man faktisk fått meningsfulle debatter, istede for hyling og skriking mellom bastionene.

Jepp, jeg innbilder meg at det KAN skje. Det skal jo tross alt henge og dingle en stor UFO over USA i dag (14 oktober og første kontakt og all den skiten – søk på google, galskapen lever i beste velgående), så da er alt mulig 🙂

Oops.. var det feil?!

Svenske bjørnejegere har kanskje skutt feil bjørn. Nei du dæven. De fant ikkje riktig kriminell altså? Er nok sikkert lett, er jo bare å ta første og beste bamsebrakar man ser, og skyte det man er god for. Også traff de feil bjørn? Som om det går an.

Men aldri så galt at det ikkje er godt for noe, nå har de jo en unnskyldning for å skyte enda mer bjørn. Hurra!

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.