Stikkordarkiv: Hukommelseshorisonten

utfordringen med å huske drømmer

Å klare å gjenkalle det man har drømt natten i forveien er ikke nødvendigvis den letteste oppgaven man kan gi seg selv.
Og jeg sliter en del med å huske hva jeg har drømt natten i forveien i ukedagene.

Jadda, jeg vet.
Man skal skrive ned stikkord med det samme man våkner. Fortrinnsvis uten å røre spesielt mye på seg før man begynner å notere.

Jaha javel nehei?

Hvordan skal jeg kunne gripe tak i notatblokken, finne pennen, slå på lyset (det er en fordel å se hva jeg skriver), og finne en posisjon det er behagelig å skrive i… uten å røre på meg?

Jeg leste ett eller annet sted at man bør ligge stille.. en liten stund.. og la drømmen «feste» seg i hukommelsen.
Det høres flott ut.. når man har god tid, og det ikke er en vekke-alarm som tuter rett ved siden av ørene. DA kan man nok gjøre det.

Jeg er B-menneske. Jeg vil ha det stille når jeg våkner og står opp, og med bare det aller nødvendigste av lys på.
Hvis jeg blir liggende, for å la drømmen «feste» seg.. så sovner jeg av igjen. Jeg har sovnet av sittende i senga, så det er nada problem.

Så ja, jeg sliter litt. Også med motivasjonen. For når jeg er trøtt, og den før nevnte morrangretten, så syntes jeg ikke drømmer er så spennende atte det gjør noe.
Så det går litt i rykk og napp, mht hvor mye jeg får notert ned. Når morrangrettenheta og trøttheta vinner, så gir jeg blaffen i å notere ned noe som helst. Da vil jeg bare «overleve».

Men jeg er imponert over at jeg faktisk husker noen drømmer, og får dem notert ned.
De kommer gjerne flytende inn fra horisonten av hukommelsen min sånn rundt lunsjtider. Ikke nødvendigvis i voldsomt detaljert form. Men jeg har opplevd at bare det å fokusere på drømmer, ser ut til å trigge ett eller annet i hjernen min, som gjør at bruddstykker dukker opp i hukommelsen.

Og når jeg er kommet til lunsjtider, da er jeg våken og morrangrettenheta har gitt seg for noen timer siden. Så da skriver jeg gjerne ned bruddstykkene i stikkordform. Enten på mobilen min, eller i en notatblokk som jeg alltid har med meg.
Så setter jeg meg ned med det enten samme kvelden, eller i helgene.. og leser gjennom stikkordene mine. Og ofte nok så kommer flere detaljer frem i hukommelsen.

Ikke det beste metoden, jeg innrømmer det. Men jeg tenker som så.. bruddstykker er bedre enn det totale tommerom.

Jeg husker ikke hva jeg har drømt hver natt fra ukedagene. Det ville vært et mirakel, så lite våken som jeg er om morran.. og så lite interessert jeg er i å gjøre noe som helst med det om morran.
Men jeg husker i snitt 3-4 drømmer fra hver uke (ukedagene). Og det ser jeg meg fornøyd med.
Jeg er inneforstått med min B-menneskenatur, og hva den fører til mht å skulle gjenkalle drømmer.

Og jeg har prøvd.. å notere ting ned om morgenen. Jeg har prøvd å lage meg stikkord som jeg kan huske. Men det fungerer rett og slett ikke. Det blir med tanken og knapt nok det.

Noen ganger må man se seg fornøyd med å legge listen litt lavere enn man egentlig ville ønsket. Fordi.. vel.. livet.

Hovedsaken, føler jeg, er at jeg får ned noen drømmer fra hver uke. For selv om de er korte, gjerne noe oppstykket etc, så viser de meg et generelt bilde på hvor tankene og energien min har gått i uken som passerte. Jeg har begynt å se på drømmer også litt som en «humørs-indikator», selv om drømmer nesten alltid har flere lag av betydning. Og jeg føler at jeg lærer noe fra det.

Jeg tar imot alt som kommer flytende inn fra Hukommelseshorisonten, hva drømmer angår. Og forhåpentligvis blir jeg litt klokere.