Snikende ullteppe

Utenfor verandaen min har trærne mistet nesten alt av blader. *sukk*

Vinteren er definitivt på tur. Og jeg reagerer som jeg gjør hver eneste høst, ved å skifte mental modus. Av en eller annen grunn blir horisontene bredere hver høst. Og hver vinter. Muligens er det en «bi-effekt» av å ha vokst opp under nordlyset nordaførr.. Men når høsten og vinteren kommer så øker også den mentale aktiviteten min. Jeg ser mer innover, for å si det sånn. Jeg merker med meg selv at jeg oftere kobler meg ut fra samtaler. Jeg har en tendens til å bli fordypet i mine egne tanker i hytt og pine. Og jeg legger mer merke til nake greiner.. enn snakkende mennesker.

Leste at noen amerikanere mente at vi i nord-Europa skulle få en beinkald vinter dette året. Egentlig hadde ikkje det gjort meg så veldig mye. Om du ser bort fra at strømprisene hadde blitt absurde. Men at det er ordentlig kaldt er ikkje noe negativt. Hvem vet, kanskje vi for en gangs skyld får hvit jul her i Regnbyen?

Det er det med å bo i Bergen. Julestemning er snart mer knyttet opp mot regnvær og storm, enn mot snedekket landskap. Nårtid sist hadde vi ei kald, hvit jul? Da vårherre gikk i knebukser en gang kanskje? Noe sånt..

Men hvor var jeg..? Høsten ja.. fuglene er forsvunnet. Det er påtakelig stillere ute no enn ka det var bare for noen uker siden. Alle blomstene i altankassen min har takket for seg. Skjønt, paprikaplantene reddet jeg jo… de står grønne og fine i vinduskarmen. Vurderer å kjøpe LED-vekstlys til dem, sånn at de kanskje kan gi frukter om vinteren også. Leste om ulike prosjekter der det forskes.. i store grupper.. om hvordan man best kan dyrke planter inne… året rundt.. også i nordlige strøk. Muligens forsøker jeg meg på noe sånt etterhvert.

Crap.. der sporet jeg av igjen. Men derigjen.. min kontinuerlige avsporing er bare NOK ET bevis på at høsten definitivt er kommet. Tankene mine skyter som forskremte fugler ut i alle retninger i denne årstiden. Men jeg hadde ikke villet endre på det, selv om jeg kunne. Jeg liker de indre årstidene. Det gjør livet mer interessant 🙂
Det er ikkje å forakte, det med syklusene innabords. Har alle dem? Er det vanlig å endre mental tilstand, alt ettersom hvilken årstid man befinner seg i? Jeg vet ikkje. Kanskje folk flest ikkje legger så mye merke til det? Man må gjerne ta seg litt tid, hvis man skal legge merke til det som foregår på innsiden. Og mange i dagens samfunn er jo litt vel i overkant stressa. Kunne trengt seg noen vekstlys de også.. som hjalp den gjennom stresset.

Så jeg sitter her i sofaen.. ser litt på nesten-nakne høsttrær.. og vet at vinteren ligger foran meg. La den bare komme. Jeg er klar. Mentalt også…

Jeg er i modus for høst

Definitivt

Høstfølelse

Høstlengsel

Ok, kanskje jeg sutrer no, men jeg vil ha høst – NO!

Jeg lengter etter kjølige dager der den klare høstlufta prikker i huden og snakker lavmælt om vinteren som er på tur.
Jeg har lyst å ha på meg tjukke, behagelige klær.. og pakke meg inn i dem.
Jeg har lyst at det skal føles koselig med tente stearinlys, ikkje feil – sånn som no, fordi det er varmt og føkkings klamt ute. Jeg hater klam varme. Og bor man i Regnbyen, så er det ikkje til å unngå.

Jeg lengter etter høststormer som har noe på hjertet. Som hamrer i veggen og slenger regn-trollkjerringene frem og tilbake i lufta.
Jeg er drittlei av insektene som fremdeles holder seg i live fordi varmen ikkje slipper taket.

Kan sommeren være så vennlig å pelle seg til sydeligere strøk, med en gang, takk skarru ha.

Jeg blir rastløs av at høsten lar vente på seg.

Små krusninger i vannet

Hm…
Midt i sommervarmen sitter jeg og ser ut av vinduet.. og ser små fugler samle seg i flokker når de flyr rundt. Jeg vet det enda er noen uker med sommer igjen, men likevel.. så ga det meg en følelse av høst. De samler seg i flokker nå. Stadig større flokker. Og snart er de klare til å sette kursen til andre breddegrader, for å unngå en kald og mørk vinter.

Jeg liker disse syklusene. Vet du Bloggleser’n.. jeg ville ikke vært dem foruten i det hele tatt. Enda er det 26 varmegrader ute.. men likevel… jeg føler at jeg også er i ferd med å omstille meg. Tankene mine samler seg i flokk de også, og setter fokuset på høst og vinter. Og jeg liker det. Liker at syklusene på utsiden gjenspeiler seg på innsiden.

Høsten er ennå bare som små krusninger i vannet.. men rundt neste sving bygger høststormene seg opp. Med piskende regn og nakne trær. Og etter det vinter. Jeg liker at hjernen min er konstruert slik.. at de må endringene pirker borti observasjonen min.. og gjør meg oppmerksom på at selv midt i det dypeste av sommeren.. sitter høsten ute der et sted, og spiller på fløyten sin. Klar for å bre seg.. både fysisk og i tankene til folk.

Noen ganger er det bra å være menneske 🙂

Høstens entrè

I morges, da jeg stod opp, og sola endelig fikk gnidd søvnen så vidt ut av øynene (en stund ETTER at jeg hadde karret meg opp av senga), så ble jeg stående og kikke ut av stuevinduet mens jeg drakk siste rest av morgenteen min. Og det var litt forunderlig.. Midt blandt (ennå) relativt grønne trær, stod et tre som var 2/3-deler kledt i høstfarger. Det nederste av lauvverket var fremdeles grønt.. i midten og et stykke opp var bladene blitt gule.. og helt på toppen var de knallrøde. I tillegg hadde sola som sagt akkurat gnidd søvnen ut av øynene, og de første solstrålene traff området, i kombinasjon med at det var et veilys skinte rett over treet. Alt dette til sammen fikk det til å se ut som om nettopp det treet lyste.

Jeg var nok litt optimist da jeg trodde jeg skulle klare å knipse et ordentlig bilde av det i grålysninga.. men jeg legger nå ved det bildet jeg klarte å knipse. For selvsagt.. da jeg ville ta et bilde så var batteriet til det digitale (gode) kameraet mitt flatt.. og det eneste jeg hadde tilgjengelig var mobilen.. som IKKJE er spesielt begeistret for noe annet enn flombelysning når jeg skal ta bilder (vrangskapte dings).

Lysende Høsttre

Lysende Høsttre

Det er et crappy bilde.. men du ser iallfall akkurat hvor mye det skilte sg ut fra omgivelsene.. Noen ganger er det litt kult når høsten kremter og går frem på scenen for å få oppmerksomhet. Da kan jeg gjerne lytte 🙂

Den svakeste aning

Merker du det?

Merker du at det nærmer seg slutten på sommeren?
Lufta har forandret seg, selv om det fremdeles er sommervarmt ute.
Det er ikke fordi temperaturen har sunket, den har variert nok som det er denne sommeren.
Det er ikke fordi vi kan se høstfarger, for de glimrer med sitt fravær … ennå.

Men kjenner du det?
Lukten i lufta har endret seg.
Lukta av mange blomstersorter er borte. Mange blomster er forandret til bær, frukt eller frø. Lufta har en aning mer av jord i sin «aroma.» Som om jorda er MER tilstede enn den var tidligere på sommeren.
Pollen forsvinner mer og mer fra lufta. Det er kanskje derfor lufta lukter renere og friskere på høsten, selv på varme dager?

Om ikke lenge blir dagene så korte at det er ordentlig mørkt om kvelden.
Om ikke lenge kommer høstfargene snikende inn bakdøra og selv bærene og frukten forsvinner, og lukta av jord kommer til å bli enda sterkere.
Og lyden av fuglenes unger er borte, nesten. Snart er det helt stille. Høsten er en ganske stille tid, når jeg tenker meg om.

I tillegg vil lufta fylles sakte men sikkert av lukten av «bål.» Folk skrur på varmen og tenner i peisen. Lukta av alle innomhusbålene er absolutt en høst- og vinterlukt.

Det var rundt 20 varmegrader ute i dag.
Likevel fikk jeg en følelse av høst da jeg var ute.
Sola var litt lavere på himmelen. Lyset er litt annerledes.

Jeg føler det definitivt ned ryggraden.
Høsten står og venter like bak neste hjørne.
Fargerik, regnvåt, stormkledt, solklar, duggvåt og med en sterk lukt av jord og eng av seg. 🙂

Har jeg nevnt at jeg definitivt liker høsten bedre enn sommeren?
Ikke?
Vel, nå vet du det.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.