Sukk

Er det en ting i denne verden som gjør meg uinspirert.. så er det å være forkjølet.
over 1 uke no.. og mainnskiten slipper fremdeles ikkje tak.

Jeg gikk 1 times tid på tredemøllen i dag, for å teste formen. DET gikk helt fint. Men i etterkant føltes det som om jeg hadde en filtball i halsen.

Jeg er som et mannfolk når jeg blir forkjølet eller får influensa. Jeg syntes mer synd på meg sjøl enn på resten av hele verden.
Mest fordi jeg hater å bli satt ut, og ikkje føle at kroppen henger med.

JEG VIL VÆRE FRISK AV DEN SATANS FORKJØLELSEN! NO! *surmule*

Føkk

Ja, så her sitter jeg.. med årets første forkjølelse.. eller ka det er. Tjukk i halsen, hoster og feber. Nais.. not. Så jeg har fiska etter medlidenhet på FB. Folk er snille med meg, de ønsker meg god bedring. En del av dem iallfall. Men jeg blir grinete av dette. Jeg har lyst å dra og trene.. og jeg får ikkje gjort ting jeg skulle ha unnagjort på jobben. Ting som skulle vært på plass allerede, føler jeg. Argh!

Så.. ja.. jeg kan selvsagt irritere meg grønn over dette, og stresse meg opp te dødkrampen omtrent tar meg. Men det hjelper jo ingenting. Så jeg har prøvd å skyve det litt bakover i tankene. Jeg ligger ikkje akkurat for døden. Greit, så jeg må ta noen dager hjemme. Greit, jeg får ikkje trent som jeg har lyst til. Greit, jeg har ikkje ork til å holde på med hobbyene mine. Men det er midlertidig. Verre ting har definitivt skjedd med folk før. Så det er vel på tide å slutte å sutre.

Jeg sitter under kosepledd, med dyne over der igjen, i sofaen. Jeg har det varmt og godt. Jeg har anti-hostemedisin, så jeg trenger ikkje å ligge våken med hostekuler i natt. Så alt i alt.. ikkje verdens undergang. Men det går godt for sjela å syte litt 😀

Jeg får ta sats på at jeg sover av meg mesteparten til i morra. Og at det blir en mye bedre dag. Det er no planen iallfall 🙂

Jaja…

Da kan jeg herved erklære vinteren for ankommet..
Jeg er forkjølet.. så da varer det vel ikkje lenge før sneen kommer også..

*mumle*

(I dypeste sjølmedlidenhet)

Augusttorsdagen

Jaja… jeg sjekket kalenderen min i går.. det er faktisk bare 40 dager siden forrige gang. 40 dager siden forrige gang jeg var nedsyltet i forkjølelse og feber. Dette året har vært som ei mare av forkjølelser og småbetennelser og jævelskap.

Lillesøsteren min mente at jeg «trener for mye.» Og at derfor går kroppen i protestmodus, slik at jeg blir tvunget til å slappe av. Jeg syntes ikkje at jeg trener for mye, og i sommer har det blitt heller så som så med treninga, heller mer på den late siden enn noe annet.. Syntes jeg. Jeg har vært vant til å trene 6 dager i uka.. e de siste måndene har det i snitt blitt 3, max 4 treningsdager. Kanskje har lillesøsterne min et poeng. Men du vet det Bloggleser’n.. det er forbanna irriterende.

I dag har jeg i praksis vært flatet ut i senga i hele dag. Nesten 39 i feber. Bare det å sette meg opp er slitsomt. Armene mine, som er vant til å løfte relativt tunge vekter, føles som blylodd bare jeg skriver litt på tastaturet på laptop’en min. Og hadde jeg orket, så skulle jeg funnet NOE å bebreide det på.

Til og med øyekulene mine føles varme.. som om noen har lagt en varm bandasje rundt dem..

Rart med det.. når man er neddynget av feber.. så klarer ikkje engang irritasjonen å trenge inn. Det eneste jeg har orket å gjøre i dag, er å ligge sidelengs i senga og lese bok. Ei utrolig bra bok, mind you, men likevel. Alt annet har vært er ork.

Så ja, jeg klager. Til deg som ikkje kan si meg imot. Jeg håper morgendagen blir bedre. Mye bedre. Ellers tilter jeg. (mer enn jeg vanligvis ville gidde å bruke energi på å gjøre)

Det var da som f….

Dette er 3 gang i år… nedsylta i forkjølelse og feber..
HVEM KAN JEG DENGE FOR DETTE?!!

Fandens løse tenner.. med tilbehør

Jeg er sannsynligvis et menneske som tidvis er en smule gretten.

Det er en del faktorer som har en tendens til å påvirke nivået av grettenhet. I den siste uken har grettenhetsnivået definitivt ligget i de høyere baner og vaiet med flagget på toppen av barrikadene.

Tenk positivt, sier lillaskrullene. Tenk positivt, og livet blir bedre.

Yeah, right. Med feber, hosting, snørring, hodepine, vondt i alle ledd, null matlyst og generelt sett bedriten form.. kjempelett å ha en positiv innstilling da. Hva skal man gjøre? Heise flagget til topps på positivitetas side fordi man ikkje har lungebetennelse eller holder på å kubbe av kols?

Å huuuurraaa… jeg ligger ikkje for døden.. jeg bare ligger.. *hurrarop ljomer i gatene*

Vel, ok i dag har jeg vært på jobb. Men la meg si det sånn, jeg følte ikkje for noen mentale HurraMegRundt-parader i løpet av arbeidsdagen. Jeg tror jeg venter med de paradene i noen dager til. Eller så..

Så ja, grettenhetsnivået har tatt seg en astronomisk tur oppover. Alt irriterer meg når jeg er sjuk. Lyder. Lys. Idiotiske meninger. Dumme mennesker. Påståelige mennesker. Folk som snakker om gørre ting. U name it. Jeg har hele spekteret klart. Iallfall ennå. Til forkjølelsen gir seg og seiler tilbake til Helvetes Forgård der den kom fra. Det er ikkje bare menn som syter når de er sjuke, jeg tar meg den FULLE friheten til å gjøre nettopp det samme. Jeg driter i stereotypi-holdningene til kordan jeg EGENTLIG skal reagere når jeg er sjuk. Jeg har ikkje tenkt å «slite meg gjennom dagene som en tapper soldat og gjøre alle de tingene jeg vanligvis gjør – for å vise at JEG klager ikkje!!»

Jeg klager. Mest til meg sjøl. Men ikkje helsiken heller om jeg holder kjeft bare for å komme inn i en eller annen idiotisk moralsk boble som tilsier at det er riktig å «lide i stillhet.» Føkk den lidende stillheta der. Den kan drite og dra og aller helst ikkje komme tilbake heller.

Irritasjonsmomenter du.. en annen ting som pirker borti irriasjonsnerven min er når folk forteller meg at det jeg irriterer meg over er sååååå feil å reagere på, mens de står med Jeg-er-Jesus-Den-Milde uttrykket i trynet sitt, og tror at de sitter på moralens høyborg fordi DE irriterer seg jo ikkje over det som JEG irriterer meg over. Og HVORFOR reagerer jeg på sånne ting? TENK på det STAKKARS MENNESKET som jeg irriterer meg over.. kanskje vedkommende ikkje kan noe for det?

Åja? Kan ikkje noe for at han/hun er irriterende? Det er en medfødt defekt altså? En genfeil som gjør at de har utviklet en hjerneskade som tilsier at de er helt ute av stand til å gjøre noe med sin egen atferd? Evt bare være så utrolig vennlig å fjerne seg langt vekk fra meg? Så langt som overhode mulig. Takk. Jeg kan være behjelpelig. En fot i ræva hjelper dem et lite stykke på veien. Evt kan jeg spe på med en metalltupp om det hjelper på.

Tenk om jeg skulle skrive en bloggpost om alt som har irritert meg før.. eller som irriterer meg no? Voi satan.. vi kunne blitt sittende her en stund da, du og jeg Bloggleser’n. Til dommedagsmorran.. da kunne man tatt seg en kopp te og lagt ned listen. Ah.. ferdig.

Mennesker som aldri tilkjennegir at de irriterer seg over noe.. er creepy. De smiler. Og har Jeg-er-Jesus-Den-Milde uttrykket påklistra hele tiden, mens de innenfor pannebrasken sitter og fantaserer om kordan de skal dele din døde kropp opp og spre delene så langt fra hverandre at ingen noensinne kan finne alt.. Tenker det skjuler seg mang en psykotisk person bak sånne masker.

Jeg gidder ikkje det der. Å ta på meg en maske. Når jeg ikkje må. Jeg skjønner jo såpass at f.eks. i arbeidslivet så må man holde munn en god del, og i sosiale sammenhenger er det tidvis en god idè å ikkje si alt man tenker..
Men å late som om jeg aldri blir irritert.. nah.. not going to happen.. Det har vært istid i særdeles varme områder mange ganger før jeg engang vil løfte et øyenbryn for å vurdere en sånn absurd tanke.

Så bare smil du.. som forsøker å overbevise verden om at nettopp DU reagerer aaaaaldri negativt på noe.. Jeg kan være overbærende jeg. Og nikke og smilende si «Åja? Sier du det? Nei så hyggelig for deg da.» Også sørger jeg selvsagt også for å sitte på behørlig avstand.. sånn at når den overanstrengte strikken i knollen din endelig ryker, så når du ikkje frem til MEG med kjøttøksa du skjuler bak ryggen…

(Dessuten har jeg lagt merke til kordan kjeften din mange ganger blir til en smal strek, og kordan du spiler opp både øyne og neseborer.. og det nesten kommer røyk ut av ørene dine, mens du smiler det sinnsyke smilet som skal overbevise andre om at du fremdeles er Jesus-Den-Milde. Du lurer ikkje meg. Hah!)

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.