Augusttorsdagen

Jaja… jeg sjekket kalenderen min i går.. det er faktisk bare 40 dager siden forrige gang. 40 dager siden forrige gang jeg var nedsyltet i forkjølelse og feber. Dette året har vært som ei mare av forkjølelser og småbetennelser og jævelskap.

Lillesøsteren min mente at jeg «trener for mye.» Og at derfor går kroppen i protestmodus, slik at jeg blir tvunget til å slappe av. Jeg syntes ikkje at jeg trener for mye, og i sommer har det blitt heller så som så med treninga, heller mer på den late siden enn noe annet.. Syntes jeg. Jeg har vært vant til å trene 6 dager i uka.. e de siste måndene har det i snitt blitt 3, max 4 treningsdager. Kanskje har lillesøsterne min et poeng. Men du vet det Bloggleser’n.. det er forbanna irriterende.

I dag har jeg i praksis vært flatet ut i senga i hele dag. Nesten 39 i feber. Bare det å sette meg opp er slitsomt. Armene mine, som er vant til å løfte relativt tunge vekter, føles som blylodd bare jeg skriver litt på tastaturet på laptop’en min. Og hadde jeg orket, så skulle jeg funnet NOE å bebreide det på.

Til og med øyekulene mine føles varme.. som om noen har lagt en varm bandasje rundt dem..

Rart med det.. når man er neddynget av feber.. så klarer ikkje engang irritasjonen å trenge inn. Det eneste jeg har orket å gjøre i dag, er å ligge sidelengs i senga og lese bok. Ei utrolig bra bok, mind you, men likevel. Alt annet har vært er ork.

Så ja, jeg klager. Til deg som ikkje kan si meg imot. Jeg håper morgendagen blir bedre. Mye bedre. Ellers tilter jeg. (mer enn jeg vanligvis ville gidde å bruke energi på å gjøre)

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.