Et ønske om udødelighet

Jeg leste så vidt en kørka overskrift i en eller annen nettavis, om at et dyr hadde dødd for 13 år siden.. eller no sånt.. og levde no.. MIRAKEL!

Det var ikke så mye mirakuløst ved det, det var en klone etter en avdød rotte eller noe i den duren.

Men .. altså… Jeg er ikke helt med på hvorfor det er så innihamperævva vrient å forstå, at et klonet vesen.. ikke er det samme vesnet som opphavsvesnet. Ei klonet rotte er IKKE den rotten som var død. Det er å regne som en enegget tvilling. Ingen med tilnærmet lik vett mellom ørene ville kalle eneggede tvillinger for en og samme person, selv om de genetisk sett er praktisk talt identiske. Og jeg skriver praktisk talt.. for selv om de har de samme genene, så benytter de dem ulikt (epigenetikk noen?), derfor får vi også forskjeller på eneggede tvillinger, om enn ikke like store som i resten av «befolkningen».

Hvorfor tror folk .. eller iallfall journalister (også kan man heller være uenige i hvorvidt de faktisk fortjener betegnelsen – folk – ), at hvis du blir klonet, så blir du udødelig? Hadde jeg hatt en enegget tvillingsøster, så hadde ikke jeg blitt mer udødelig av den grunn. Når JEG dør.. så dør jeg.. uavhengig av hvor mange kopier man evt. Kan ha laget av genene mine innen den tid.

Er det vanskelig å forstå? Virkelig? Hvis du dreper en av to eneggede tvillinger, så lever ikke den andre videre fordi han/hun hadde en tvilling. Individet dør. Det samme gjelder for kloner. Easy peasy.

Hvorfor vil noen forresten leve evig som menneske?

Sorteringssamfunnet – Skybert in persona

Jeg leste så vidt gjennom en artikkel om at britiske leger/forskere har fått en utvidet rett til å foreta tester på befruktede eggceller fra mennesker. Dette for å finne ut om embryoene er disponibel for en gitt type kreft. En type kreft som er mulig å behandle, men som per i dag ofte er dødelig.
Meningene om dette er delt i to. Mange mener at dette er positivt, fordi foreldre som skal få barn via prøverør da har muligheten til å velge et barn som vil være minst mulig disponert for alvorlige sykdommer, mens andre mener at vi beveger oss et steg nærmere sorteringsamfunnet.

Og dere har vel alle hørt argumentene.
«Snart vil foreldre kunne velge barn på grunnlag av hårfarge, kjønn, latente egenskaper etc.»

Jeg tror ærlig talt de trekker en joker i såfall. Og ikke nødvendigvis en joker de blir fornøyd med. Selv et klonet indvid er annerledes enn opphavet, på samme måte som 2 eneggede tvillinger ikke er helt identiske, selv om de har nøyaktig samme genmateriale. Genpoolen blir brukt ulikt, av ulike individer.
Man må gjerne tro at man kan skreddersy et menneske, men det tror jeg ærlig talt ikke at man kan. Man kan få en viss peiling på hva resultatet kan bli, men man kan ikke bestemme at et menneske skal bli slik eller sånn på grunnlag av det genmateriale som ligger til grunn. Vi formes alle av livene vi lever, og biologisk sett velger kroppene våre å dra nytte av ulike gener, og former dem individuelt. Dette er en egen vitenskap, som dreier seg om epigenetikk. Alle som tror at vi kan velge designerbabyer 100%, bør lese seg litt opp på temaet epigenetikk.
Det betyr altså har du aldri noen garanti, uansett hvor mange valg du tar.

Kan man utrydde akkurat denne kreftsorten ved å velge embryoer som ikke er genetisk latent for å utvikle denne typen kreft?
Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke om den typen kreft kun kan oppstå hvis man har en gitt type gener.
Er dette et steg mot et sorteringssamfunn? Ja kanskje, men jeg ser på det med positive øyne dersom man er i stand til å utrydde en sykdomsform, iallfall en variasjon av denne sykdommen, som kun volder smerte og høy grad av dødelighet. Det kan det umulig være galt å sortere vekk.
Men det blir uansett ikke for den generelle befolkning. De fleste av oss, og jeg vil anta også fremtidens mennesker, kommer til verden på den naturlige måten. Uten prøverør og filtreringsmekanismer, andre enn dem naturen tilbyr. Så det blir nok ikke et sorteringssamfunn som sådan, men for enkelte vil kanskje noen uheldige gener være valgt bort fra fremtidens slektslinje.

Jeg blir litt oppgitt når det som må ansees som et medisinsk fremskritt blir sett på som noe mørkt og farlig noe.
Hva er det med oss, som absolutt vil beholde sykdom og elendighet?
Tror vi at det gjør oss til bedre mennesker?
Den religiøse tankengangen om at vi blir så forbanna mye bedre mennesker (i evigheta) dersom vi lider i det fysiske livet er bare absurd.
Lidelse er ikke positivt. Jeg har kjent mennesker som har dødd av kreft. Dette er ikke noe jeg ønsker på noen. Det er lidelse fra ende til annen. Jeg ser ingenting galt i å sile vekk dette hos prøverørsbarn, dersom man har muligheten til det.
De som ønsker å forhindre dette, trenger å se seg selv i speilet, og spørre seg hvem de tror de er, som kan sette seg til doms over et annet menneskes liv, og med viten og spesielt vilje sørge for at dette mennesket kan lide av alvorlige sykdommer i fremtiden.. fordi det «ikke føles rett å forhindre det.»

Tross alt, de fleste av oss er ikke prøverørsbarn, og da er naturen eneste sorteringsmekanisme.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.