Underflaten

Jeg skulle ønske at jeg var typen menneske som skrev ned drømmene mine, i en eller annen form hver morgen. I en eller annen form. Men jeg er stort sett så dritsøvnig om morran at det kan jeg bare glemme. Og det til tross for at drømmer er et tema jeg finner uendelig fascinerende.

Hva husker jeg av drømmer i den siste.. tja.. månden? Jeg har kjørt mye bil, på vinterføre. Biler, som har blitt til motorsykler, som har blitt til sykler.. som har endt opp med apostlenes hester (å gå altså).
Jeg har bare vage erindringer om hva som skjedde rundt/i forkant av/i etterkant av «kjøringen», men dette, så lite som det enn er, kan faktisk fortelle en ganske mye.
Å kjøre, gå eller hvilken som helst bevegelse fremover, handler, slik jeg ser det, i bunn og grunn om hvordan en beveger seg fremover i livet. Og jeg er et sabla sta menneske, så at jeg ender opp med «Apostlenes hester» som siste endring når jeg beveger meg fremover på en vei, forbauser meg overhode ikke. Jeg liker ikke endringer. Ikke litt engang. Og jeg går alle endringer ekstremt motvillig i møte.
Vinter i dette tilfellet forekommer meg ikke så mye dramatisk, som det forteller meg at dette ikke handler så mye om følelsesmessige endringer (annet enn at tiden går og jeg blir eldre kanskje), men mer om intellektuelle utfordringer. Det at det er vinter oppleves aldri som truende eller negativt på noen måte, det er bare en .. «tilstand» om du vil.
Og intellektuelle utfordringer har jeg mange av.

Veier.. bør man egentlig også legge merke til i drømmene sine. Natt til i dag så drømte jeg om en vei som snodde seg rundt flere blokker, og som jeg overhode ikke skjønte hvorfor den var lagt til slik den var.
See, slik jeg ser det. Menneskelagde konstruksjoner, slik både veier og blokker er, ser jeg på som «opplærte» tankesett/reaksjonsmønstre etc. Og det forekommer meg at her forteller drømmen meg at jeg gjør noe ekstra knorklete og vanskelig for meg sjøl. Det er heller ingen gigantisk overraskelse. Jeg kan være litt knorklete i tankegangen, og se ting fra litt for mange sider. Litt sånn.. «ja men hva om….?» Også begynner min heller vriompeisaktige hjerne å spinne på den tråden også.. rundt et tema som jeg helt fint kan ha femten andre tråder om på gang samtidig inni knollen der et sted.

Dette er enkle eksempler. Men jeg tror at hvis folk lærer seg til å se på drømmer som noe «dagligdags».. altså at det ikke er VOLDSOMME spådommer og de dypeste mysterier som til enhver tid skal bli avslørt.. så vil de aller fleste dra større nytte av drømmene sine.

Jeg hadde f.eks også en lucid drøm for en tid tilbake. Jeg var 100% klar over at jeg drømte, og jeg stod på en balkong som var sikkert 1 km oppe i lufta. Siden jeg visste at jeg drømte, så ville jeg teste ut hvordan det var å hoppe ned fra denne høyden. Som tenkt, så gjort. Og jeg fløy som et prosjektil rett ned. DET VAR SÅ KULT! 🙂
Og jeg gikk rett gjennom taket på en sirkelformet bygning, rett gjennom huset, og landet i havet, som kom inn i en grotte inne under huset.
Siden jeg allerede var i vannet, så fant jeg ut at da måtte jeg teste ut hvordan det var å «puste» under vann. Gikk helt fint. Så jeg svømte lekende lett langt ut i havet, hele tiden under, alt mens jeg drev og sang på en (for meg – i det våkne liv) ukjent sang. Under vann. Uten å bli til havfrue eller noe sånt.. vannet bare dytta meg fremover, sort of. Sånne ting kan man ha det morsomt med, hvis man bare gir drømmene sine litt oppmerksomhet. Eller litt… jevnlig oppmerksomhet, er kanskje riktigere å si. Og jeg gjør det.. fokuserer på drømmer, selv om jeg ikke skriver ned så mange som jeg skulle ønske. Det gir utslag i lucide drømmer innimellom. Og det er kjempestilig.