Spol tilbake

Jeg er tålig lat for tiden, mht å notere ned det jeg drømmer. Lat, til meg å være. Det er maks en 2-3 drømmer i uka.. kanskje 4 hvis jeg er EKSTREMT ivrig.

Men jeg hadde en drøm for noen netter siden som har blitt hengende rundt i krinkelkrokene.

I korte trekk så var jeg i en stor bygning, som var en blanding mellom shoppingsenter og kontorbygg.
Jeg skulle møte noen der på et gitt klokkeslett, men hver gang jeg trodde jeg var kommet til det klokkeslettet, så spolet tiden seg
tilbake til morgenkvisten igjen.
Og jeg var forundret over at ingen andre enn jeg skjønte det.
Til slutt klarte jeg å overbevise noen flere om at det var tilfelle, og da begynte de å oppleve det samme som meg.
Samme formiddagen.. om og om igjen, bare med små variasjoner.

Til slutt ble jeg klar over at det var en drøm, og ble så irritert på gjentakelsene at jeg tvangsvekket meg sjøl.

Stress, det var det det var.

Jeg antar at drømmen snakker om å «sitte fast i et mønster» av noe slag… men jeg har ennå ikke blitt klok på hva. Der må jeg se på personene i drømmen, stedet, det «magiske» klokkeslettet etc. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en liknende drøm før, og da legger iallfall JEG merke til det. Så.. ja.. hm…hm… hmmm..

Forstyrrende faktor

I den siste tiden har jeg drømt en del om mennesker som hører til fortiden min.
Det er ikke viktig HVA jeg drømte, men jeg legger merke til en ting som irriterer meg, mht hvordan jeg nærmer meg disse drømmene og ser på symbolene.

Jeg blir for opphektet i hva jeg mener om den faktiske personen som var med i drømmen.

Jeg ER klar over at det kun er et drømmesymbol.
Men likevel kverner tankene mine rundt hvilke meninger og oppfatninger jeg har rundt den faktiske personen.

Og etter å ha holdt på med drømmetydning siden … vel.. så lenge jeg kan huske.. så burde jeg vite bedre.

Den du drømmer om er i praksis ALDRI temaet for drømmen.
Men det er mer aspekter ved personen som blir brukt som et symbol.

Men herrejemini det er vrient å SE symbolet som personen skal representere..
For personen kommer i veien .. og forstsyrrer hele tolkningen.

*grumle*

To ytterpunkter

Jeg har ikke tenkt å gjengi veldig mye fra drømmene mine som jeg tenker på, men de er påfallende langt fra hverandre i tema.
Og begge forekom i løpet av samme natt.

Drøm nr. 1:
Jeg er delvis klar over at jeg drømmer, og klarer å sveve/fly KJEMPEHØYT. Verden under meg ser paradisisk ut, og den bevisste delen av meg er imponert over hvor realistisk det ser ut, samtidig som jeg er ekstatisk over å ha fått til å fly.

Så har du neste….

Drøm nr. 2:
Jeg går langs en vei, og en bil kjører forbi. De forsøker å få min oppmerksomhet, og jeg viser dem finger’n. Det gjør dem rasende, og de går til fysisk angrep med slagvåpen. Og jeg blir reddet av noen som kommer løpende til og holder angriperne nede til politiet kommer

Og jeg ble sittende og lure.. hvor er fellesnevneren?
For begge var fra samme natt.. jeg våknet av begge, og husket dem derfor.
Den eneste greien som de hadde felles, og som jeg ikke tar med i beskrivelsen, var at samme DrømmeFigur/karakter opptrådte i begge, på den positive siden.
Men utover det så var de så ulik hverandre at jeg ikke, akkurat nå, er i stand til å se noen sammenheng.

Drømmer er en merkelig greie.. det er iallfall sikkert.

De små drømmende irrganger

Jeg skulle ønske at jeg var typen menneske som skrev ned drømmene mine, i en eller annen form hver morgen. I en eller annen form. Men jeg er stort sett så dritsøvnig om morran at det kan jeg bare glemme. Og det til tross for at drømmer er et tema jeg finner uendelig fascinerende.

Hva husker jeg av drømmer i den siste.. tja.. månden? Jeg har kjørt mye bil, på vinterføre. Biler, som har blitt til motorsykler, som har blitt til sykler.. som har endt opp med apostlenes hester (å gå altså).
Jeg har bare vage erindringer om hva som skjedde rundt/i forkant av/i etterkant av «kjøringen», men dette, så lite som det enn er, kan faktisk fortelle en ganske mye.
Å kjøre, gå eller hvilken som helst bevegelse fremover, handler, slik jeg ser det, i bunn og grunn om hvordan en beveger seg fremover i livet. Og jeg er et sabla sta menneske, så at jeg ender opp med «Apostlenes hester» som siste endring når jeg beveger meg fremover på en vei, forbauser meg overhode ikke. Jeg liker ikke endringer. Ikke litt engang. Og jeg går alle endringer ekstremt motvillig i møte.
Vinter i dette tilfellet forekommer meg ikke så mye dramatisk, som det forteller meg at dette ikke handler så mye om følelsesmessige endringer (annet enn at tiden går og jeg blir eldre kanskje), men mer om intellektuelle utfordringer. Det at det er vinter oppleves aldri som truende eller negativt på noen måte, det er bare en .. «tilstand» om du vil.
Og intellektuelle utfordringer har jeg mange av.

Veier.. bør man egentlig også legge merke til i drømmene sine. Natt til i dag så drømte jeg om en vei som snodde seg rundt flere blokker, og som jeg overhode ikke skjønte hvorfor den var lagt til slik den var.
See, slik jeg ser det. Menneskelagde konstruksjoner, slik både veier og blokker er, ser jeg på som «opplærte» tankesett/reaksjonsmønstre etc. Og det forekommer meg at her forteller drømmen meg at jeg gjør noe ekstra knorklete og vanskelig for meg sjøl. Det er heller ingen gigantisk overraskelse. Jeg kan være litt knorklete i tankegangen, og se ting fra litt for mange sider. Litt sånn.. «ja men hva om….?» Også begynner min heller vriompeisaktige hjerne å spinne på den tråden også.. rundt et tema som jeg helt fint kan ha femten andre tråder om på gang samtidig inni knollen der et sted.

Dette er enkle eksempler. Men jeg tror at hvis folk lærer seg til å se på drømmer som noe «dagligdags».. altså at det ikke er VOLDSOMME spådommer og de dypeste mysterier som til enhver tid skal bli avslørt.. så vil de aller fleste dra større nytte av drømmene sine.

Jeg hadde f.eks også en lucid drøm for en tid tilbake. Jeg var 100% klar over at jeg drømte, og jeg stod på en balkong som var sikkert 1 km oppe i lufta. Siden jeg visste at jeg drømte, så ville jeg teste ut hvordan det var å hoppe ned fra denne høyden. Som tenkt, så gjort. Og jeg fløy som et prosjektil rett ned. DET VAR SÅ KULT! 🙂
Og jeg gikk rett gjennom taket på en sirkelformet bygning, rett gjennom huset, og landet i havet, som kom inn i en grotte inne under huset.
Siden jeg allerede var i vannet, så fant jeg ut at da måtte jeg teste ut hvordan det var å «puste» under vann. Gikk helt fint. Så jeg svømte lekende lett langt ut i havet, hele tiden under, alt mens jeg drev og sang på en (for meg – i det våkne liv) ukjent sang. Under vann. Uten å bli til havfrue eller noe sånt.. vannet bare dytta meg fremover, sort of. Sånne ting kan man ha det morsomt med, hvis man bare gir drømmene sine litt oppmerksomhet. Eller litt… jevnlig oppmerksomhet, er kanskje riktigere å si. Og jeg gjør det.. fokuserer på drømmer, selv om jeg ikke skriver ned så mange som jeg skulle ønske. Det gir utslag i lucide drømmer innimellom. Og det er kjempestilig.

Superspionen Lill

So… jadda.. jeg har en livlig fantasi. Og spesielt i drømmer, åpenbart. Natt til i dag drømte jeg følgende (noe redigert)

Jeg jobber i en gruppe som er en del av etterretningen. Usikker på hvilket land, men det er veldig viktig for enkelte i teamet at Dronning Elisabeth ikke får vite om at de er på oppdrag. (uvisst av hvilken grunn).
Hele drømmen starter i barndomshjemmet mitt. Da vi skal dra til «Finnmark» så går vi ut av barndomshjemmet mitt.. og til min bestemors hus, som står ca. 20 meter fra barndomshjemmet mitt. Men i drømmen var et en ENORM avstand, man kunne bare gå dit på 10 sekunder.
En del av oppdraget består av å reise til Finnmark og … spane… En mann i teamet forteller høylytt om en morsom opplevelse han hadde, for å overbevise «lokalbefolkningen» om at han hører til dem. Vi sitter i en typisk «engelsk» pub. Vi utga oss for turister som egentlig kom derfra (spilte roller som 2 par på ferie)
Jeg lener meg bakover, og ser dronning Elisabeth sitte lengere borte.. i full «kongelig påkledning».. hun drikker te, retter på kronen sin og myser veeeeeldig skeptisk på han som forteller. Jeg tror ikke hun lar seg overbevise.
«Hun har sett for mye i løpet av livet sitt til å la seg lure.» Tenker jeg oppgitt

Så.. ja.. jeg sitter bare og flirer litt for meg selv.. over det ekstremt skeptiske uttrykket i dronningens ansikt. Av en eller annen grunn finner jeg det ekstremt komisk, i etterkant. Sånn går no dagan…

Men om man ser på symbolikken så er det mye rart å ta tak i her.

  1. Vel, først den skeptiske dronningen. Hvorfor hun var så skeptisk, og hvorfor akkurat HUN ble valgt vet jeg ikke – ennå.
  2. Liksomavstanden. Hvorfor reiste vi ikke, bare gikk mellom 2 hus og opplevde det som en enorm avstand.
  3. Og om Finnmark, jeg er født der og bodde der til og fra de første 6 årene av livet mitt. Så det ligger kanskje noe der som symbolikk.
  4. Oppdraget (som jeg ikke klarer å huske hva var.. eller iallfall ikke får tak i bevisst)
  5. De som var med på oppdraget (ukjente mennesker, 2 menn og 1 kvinne var med meg som samarbeidspartnere – en balanse?)
  6. Det at jeg var agent – som jobb.
  7. Engelsk pub. Jeg drikker i prakis ikke alkohol (det smaker bajs), og jeg har aldri vært inne på en slik pub, men det var uviktig i drømmen.
  8. Spille en rolle

I tillegg så har du omgivelsene generelt. Jeg mener det var vinter i Finnmark og sommer ellers. Og pub’en var merkelig opplyst, men jeg så ingen reelle lyskilder. Jeg tror det kom noe lys fra utsiden. Og jeg var stresset i hele drømmen. Stresset fordi jeg forventet av vi skulle bli avslørt hvert øyeblikk. Jeg var også den eneste av «agentene» som faktisk fulgte med på omgivelsene. De andre var mer opptatt av rollene sine.
Også det at puben var lokalisert i min bestemors hus. Hun var strengt religiøs, og ville aldri rørt engang en DRÅPE alkohol, likevel brukte hjernen min utsiden av huset hennes som inngangen til puben.

En viktig del av å forstå sine drømmer, og gjøre seg nytte av dem, er det å være i stand til å plukke ut symbolene som opptrer. Jeg har plukket noen av dem allerede, men langt fra alle.

Husene ser jeg på som tankekonstruksjoner. Opplærte tankesett, i og med at det ikke var naturen som var scenen denne gangen.
Stedet (Finnmark) har jeg en viss formening om.
Jobben, dronningen, reisefølget mitt og puben derimot.. klør jeg meg enda i hodet over.

Selve «historien» er også viktig. Men akkurat nå er drømmen så fersk at jeg mest ser på de ulike delene.

Også en annen ting. Selv denne korte drømmen hadde to deler.
Del 1: det som foregikk i barndomshjemmet (planleggingen av oppdraget)
Del 2: det som foregikk i bestemor-pub-huset (utføringen av oppdraget)

Det som ikke finnes, men likevel..

I natt drømte jeg om et bokmerke. Det var blått, og var formet som et rektangel, med et triangel på den ene enden.
Og det var utrolig vakkert. Som om noen hadde tatt seg all verdens tid for å lage et veldig intrikat og vakkert bokmerke.
Jeg hadde den i en av dagbøkene mine i drømmen.

Det var nesten litt mandale-pregede mønstre på den, men mer i trekant-form heller enn i buede former.
Jeg husker ikke mer av drømmen, men det blå, vakre bokmerket husker jeg.

Noen ganger er det som ikke finnes adskillig vakrere enn det den våkne virkeligheta kan tilby…

Drømmejournalen – flombølger

Hadde en drøm i natt som jeg ikke blir helt klok på. Akkurat det er ikke noe stress, for noen ganger tar det tid å bli klok på drømmene sine, men uansett..

Jeg går sammen med 5 andre mennesker langs en vei. Jeg kjenner ingen av dem i det våkne livet. Det er 3 menn, og 2 kvinner. Så til sammen er vi 3 kvinner og 3 menn. Vi går langs en vei i bygda jeg kommer fra, selv om det ser annerledes ut, så opplever jeg det som det stedet.
Ingen av oss er spesielt bekymret, og det er tidlig vinter (slik det er i det våkne livet).
Mennene går et lite stykke foran oss (3-4 meter kanskje) og plutselig kommer en flombølge, kanskje 3-4 meter høy, og slår beina vekk under meg og de 2 andre kvinnene. Jeg ber dem «holde sammen» slik at vi ikke kommer bort fra hverandre. Merkelig nok så ser flombølgen ut slik de gjør på bilder fra sydeligere strøk. Grønnblå, gjennomsiktige og varme, selv om det er tidlig vinter der vi går.
Det kommer 2 slike bølger til, og vi skylles innover mot en strand (som ikke finnes i den våkne verden), og kommer oss til slutt på tørt land igjen.
Mennene var aldri bekymret da dette skjedde, de visste hele tiden at vi kom til å komme oss på land igjen, og jeg er forbauset over at i det samme vi reiser oss opp på stranden, så er alle varme og tørre igjen.
Jeg var aldri redd heller, bare opptatt av at vi tre kvinnene skulle holde oss samlet mens vi ble ført fremover at flombølgene

Det som slår meg mest med denne drømmen.. er at tallet 3 ser ut til å gjenta seg til det kjedsommelige.
3 menn, 3 kvinner, 3 meters avstand, 3 store bølger …
Så har du selve flombølgene.. og det «sydlige» preget de hadde.
Og årstiden
Og stranden som ikke finnes (irl)
Og mangelen på bekymring.

*tenke*
Kul drøm..

Drømmejournalen – brev

I går leste jeg på nettet at i prinsippet kan man ikke lese når man er i drømmelandet. Dvs du kan ikke lese ting – i drømmene – fordi drømmer og evnen til å lese kommer fra 2 ulike deler av hjernen.
Så er det slik at jeg er utstyrt med en hjerne som til tider er mer trassig enn ka sunt er. Så i natt drømte jeg at jeg fikk et brev skrevet av en .. vel, tidligere bekjent, og kunne lese det uten problemer. Litt som en «HAH! KanLeseSåMyeJegVilForTenkAtte!»

Men i etterkant av drømmen er det ikke det at jeg kunne lese som fester seg i hukommelsen, men innholdet i brevet, som motsier ting jeg har ment om personen som skrev det omtrent 180 grader.

Så drømmen min sier at jeg tar feil et eller annet sted, uten at jeg har tenkt å gå inn på hva brevet inneholdt. DET er det jeg finner mest nesevist. Komme her og forsøke å føkke med mine meninger om mennesker i den ytre verden. Det skal jeg overhode ikke ha noe av.

Så jeg rister det av meg, og tar med meg «finger’n til drømmeforskere»-symbolet.

Drømmejournalen – dusj

Så.. i natt drømte jeg noe .. vel.. egentlig gørr. Men det er litt artig hvordan selv en tilsynelatende døll drøm fester seg i hukommelsen.

Jeg er i huset jeg vokste opp i. Jeg tar en dusj, og vannet blir fort kjølig. Det får meg til innse at jeg har stått i dusjen mye lengere enn jeg først trodde. Jeg ser ned, og ser at jeg står i et badekar (som er logisk, da jeg vokste opp hadde vi et badekar, og ikke et dusjkabinett). Et badehandkle som jeg eier i dag faller ned i badekaret, og blir dyvått. Det irriterer meg grenseløst. Det er blekrosa.

Jeg går ut av badekaret og vrir opp handkleet og mumler irritert for meg selv over at jeg ikke la merke til hvor lenge jeg stod der

See.. i seg selv så er denne ganske intetsigende, right? Men det er en god del symboler her som er verdt å bite merke i.
Jeg er i barndomshjemmet mitt.. ergo er det «noe» fra fortiden.
Jeg dusjer – som er å bli ren.. så jeg vasker vekk noe fra fortiden? Eller gjør jeg ferdig med noe fra fortiden?
Vannet bli fort kaldt, og jeg enser ikke «tiden» ..
Det blekrosa handkleet er nåtid, og skulle hjelpe meg å bli tørr.. men faller i vannet (fra fortiden?) og blir gjennomtrukket av det.
Så noe er åpenbart ikke helt ferdig… vasket.

Irritasjonen sier noe om min holdning til temaet. Det er verdt å merke seg at jeg var min faktiske alder i drømmen, så drømmen handler om holdninger i nåtid.. som enten er med meg fra barndommen/oppveksten, eller som jeg syntes jeg burde ha «kvittet meg med» kanskje.

Blekrosa stusser jeg på. Jeg har aldri vært noen fan av rosafargen. Og den får meg til å tenke på «prinsessekjoler» når du tenker på farger. Jeg var aldri en typisk jentete jentunge.. så det ligger kanskje noe der. Min holdning til en «rosa» tankegang (naiv o.l) Ligger muligens noe der 🙂

Men det er det med selv fragmenter av drømmene en har. Man kan alltid hente NOE ut fra dem. Dess mer man tenker på det, dess klarere vil detaljene tre frem.

Navn i drømmer – drømmenavn.. hm..

I natt drømte jeg om en person.. som jeg har drømt om mange ganger før.. Men personen heter noe nytt fra drøm til drøm. Samme menneske, men nytt navn.

Det fikk meg til å filosofere litt.. hva i svarte?
Hva betyr egentlig navn i drømmene. Navnene på drømmefigurene?

Personen jeg drømte om i natt var en mann. Han har altså opptrådt i drømmene.. med ulike navn.
Siden jeg er kvinne, så er det å drømme om en mann vanligvis snakk om den maskuline siden av min personlighet.
Og jeg er litt i stuss på hva i svarte det betyr når samme person bytter navn flere ganger. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av navn, som sådan.. men dette sparket litt borti oppmerksomheta mi. For det må jo bety NOE! Ellers kunne han bare hatt samme navn i alle drømmene … right?
La meg legge til at dette er en person jeg ikke kjenner personlig, jeg regner med at det også betyr noe.

Andre ganger har jeg drømt at navnet til personer jeg kjenner er i fokus. At de delvis heter det de heter i den våkne verdenen. Eller at navnene deres er stokket om på. Eller at navnet deres dukker opp i bøker, filmer etc i drømmer. Eller også på plakater. Dette er både menn og kvinner.

*Tenke tenke* … navn i drømmer.. drømmenavn… navnebytte.. ikke helt klok på det .. men jeg skal nok knekke koden.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.