Som de virrer og stresser…

Å skade seg er ikke det man anser som kilden til noe positivt. Nope. Ikke litt engang.
Det har jeg klart å gjøre. Jeg er relativt dyktig der. Så jeg hinker rundt på krykker for tiden. Og banner. En god del. Faktisk litt mer enn en god del. Ganske mye, når jeg tenker meg om.
Krykkene faller ned på gulvet når jeg setter dem fra meg. Jeg var på en remabutikk for noen dager siden, og satte krykkene opp mot kassa. Selvsagt falt den ene av dem i gulvet. Jeg sang ikke salmer, for å si det sånn. Og herremannen som var så snill å plukke den opp for meg slet veldig med å holde seg alvorlig. Og de er i veien når jeg skal gjøre ting. Og det er klin umulig å bære noe med seg i nevene. ARGH! *mumle*

Men det artige .. vel artige og artige fru Blom, la oss ikke overdriver, men det er en observasjon iallfall, at folk løper veldig mye hit og dit. Løper – som i stresser. Siden jeg er i sakte-modus for tiden.. så legger jeg bedre merke til de som løper som piska skinn frem og tilbake for å rekke over alt de skal rekke over. Å skynde seg er ikke et alternativ akkurat nå, og da virker det som om store deler av verden har satt opp farta mer enn jeg har lagt merke til før. Litt sånn som jeg innbilder meg humler ville være om de ble stressa. – hvilket minner meg på.. jeg så DEN SINNSYKT DIGRE humla for noen morgener siden, som krasja mot kjøkkenvinduet. Begynte nesten å se etter sprekker i vinduet. Jeez den var diger. Sikkert vårtegn det der.. humledronningene som reker rundt og leter etter et sted å bygge bol. Godt vinduet var lukket. Jeg liker humler – bumblebeeeeee 🙂 – men jeg vil ikke ha dem innomhus av den grunn. *mumle*

Men ja.. å skade foten har fått øynene mine opp for hvor mye stress folk egentlig omgir seg med. Fortsetter de slik så kubber de som stressa humler også.. etter en sesong.. *mumle*

Den glemte nytelse

Vi lever, vel de aller fleste av oss iallfall, lever i et relativt stresset samfunn. Alt skal gjøres fort og effektivt. Du skal spare tid på alt du gjør. Spare tid, sånn at du kan fylle døgnet med enda flere heseblesende aktiviteter. Og likevel er det mange mennesker som føler en sterk misnøye i livet. Selv om de sparer tid rundt hvert hjørne. Selv om de fyller dagen med alle de «riktige» gjøremålene. Selv om de gjør alt de blir fortalt de skal gjøre.. og effektiviserer på alle bauger og kanter. Merkelig… ikke sant?
Var ikke effektiviseringen og tidsbesparelsene ruten til lykkelandet likevel kanskje?

Ta en enkel ting som mat. I vårt samfunn er det en enkel ting å bruke som eksempel, for alle er opptatt av mat i en eller annen form. Mat masseproduseres i store fabrikker. Grønnsaker og frukt f.eks høstes før det er modent, sånn at det skal SE modent ut når det kommer frem til forbrukerne. Det dukker opp mer og mer forskning som peker på at disse grønnsakene inneholder adskillig mindre næringstoffer enn de som er behandlet på tradisjonelt vis. Altså høstet når de er modne.
Smaken er også en helt annen sak. I mitt første forsøk på å dyrke paprika, som resulterte i kun 1 stk paprika, så endte jeg opp med en paprika som smake HELT annerledes enn den jeg kjøpte i butikken, selv om frøet kom fra nettopp butikk-kjøpt paprika. Det var en forbedring som kom helt uventet på meg. Rød paprika smaker vanligvis litt stramt i min verden, men ikke denne. Den var søtlig på smak, saftigere (uten å føles som om den har vært frosset ned noen ganger) og ga definitivt mersmak. Nå bor jeg i en blokkleilighet, så det blir sparsomt med mulighet til å dyrke selv, men jeg er optimist mht minidrivhuset mitt. Man vet aldri 🙂

Men disse er dyrket sakte. Maten får den tiden den skal ha – til å modnes. Da blir smaken logisk nok annerledes. Hvorfor næringsinnholdet blir annerledes vet jeg ikke. Til det kan jeg for lite om vitenskapen bak det. Men det er uansett verdt å merke seg.

Så går vi til neste steg på mat-stien. Når maten skal tilberedes. Nå er jeg litt glad for at markedet for halvfabrikater og ferdigmat er synkende. Det viser en våknende bevissthet hos folk om at veien til god mat IKKE ligger i herdet fett, tonn med salt og 10-15 min spart på tilberedningen. Mat som man har tatt seg tid til å tilberede er noe annet på smak og næringsinnhold – igjen, enn det man kjøper ferdig og bare varmer opp.

No begynner du å tenke på tidsklemma folk snakker om ikke sant? Hva med småbarnsfamilier som skal frakte unger frem og tilbake til ulike aktiviteter etter jobb? Hva med tiden til trening? Hva med alt husarbeidet som ellers også skal gjøres unna? Etc etc.
Ja hva med det? MÅ unger delta på 3 ulike aktiveteter etter skoletid hver dag? Holder det ikke med en? Og ikke hver dag i uka?
Holder det ikke med å trene 3 dager i uka, istede for 5? Hvis du trener riktig så får kroppen det den trenger av bevegelse. De aller fleste av oss skal ikke delta i olympiaden likevel, og da er det ikke noe poeng i å trene som om det var målet. Du er ikke umoralsk om du ikke trener 5-7 dager i uka. Og ja, jeg vet det er mange som omtrent ser på det slik, men da har de faktisk et psykisk problem. Ikke adopter det. Tren 3 dager i uka max.. og bruk de 4 andre dagene til noe annet.
Åja.. husarbeidet ja.. med unntak av det som MÅ gjøres, som vi faktisk etterhvert har ganska mange maskiner til å hjelpe oss med, så er det ingen grunn til stress, slik jeg ser det. Du får ingen medalje når du står foran perleporten fordi du gnikket og gnukket på gulv, vegger og vinduer til det skinte av dem. Det er en større sjanse for at du får et spørsmål om hvorfor du kastet bort dyrebar tid på jorda til sånt … tull.
Vennene/venninnnene dine reagerer tenker du? La dem reagere. Det er DE som har et problem da. Ikke du. Hvis man reagerer negativt på å komme hjem til en venn/venninne og se at det ikke skinner av hjemmet, og det ikke er – igjen – olympiaden i rydding og støvtørking som foregår mellom husets fire vegger, vel da bør man ta seg et par runder med kompisen i speilet… heller enn å gi uttrykk for det overfor venner. Det er ikke mangelen på støv som gjør at du liker dem, er det vel?

Neste steg på matens reise.. det å spise maten.. si meg.. hvor ofte setter du deg ned og konsentrerer deg KUN om måltidet du spiser? Altså du ser IKKE på tv mens du spiser. Du surfer ikke på nettet med noen enheter. Du leser ikke bok/avis/whatever. Du spiser maten din. Og snakker med de som evt sitter rundt bordet sammen med deg. Du stresser ikke med å bli ferdig og du kjenner virkelig smaken av det du spiser.
Der har vi MYE å lære. Vanvittig mye. Spis maten sakte. Det er noe jeg har begynt å lage meg som et mantra i hodet. Spis maten bevisst. Ikke overdøv det å spise med noe annet stimuli.
Der har jeg selv mye igjen å lære. Altfor ofte glor jeg på tv istede for å fokusere på maten. Eller jeg sitter og surfer på nettet. Og jeg merker ikke ka maten smaker. Jeg merker knapt nok at jeg spiser. Bare at jeg blir mett. Det er en idiotisk måte å spise på.

Jeg tror at iallfall JEG tjener på å sette av tid til nytelse i livet, heller enn effektivisering. Den såkalte effektiviseringen gir oss bare stress, og det blir vi sjuke av.

Heller et sakte levd liv… enn å løpe i fullt, effektivt firsprang mot graven, eller?

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.