Om bier og deres flipside

Jeg satte meg egentlig ned for å skrive en dyp bloggpost. En sånn.. ettertenksom en, som skulle ha en litt poetisk undertone. Tenkte jeg.

Se hvor langt det tok meg. Det er en merkelig greie. Når jeg setter meg ned med tanken om at NÅ skal jeg skrive noe filosofisk, så er det som om tankene mine er hysteriske bier.. som flyr i alle retninger..

Mind you, jeg mener jeg drømte om insekter i natt. Sinte insekter, som døde unna for unna. De fleste av seg selv. De var i taket, på gulvet, på veggene. Overalt. Og jeg gikk rundt og forsøkte å kverke dem. Det dumme var at de kunne fly. Men jeg tror vi tok knekken på dem alle til slutt. Se for deg å komme inn i et rom dekket med insekter.. der var drømmen min. Men når de døde ble de ikke skvusjet utover, de bare forsvant. Jeg var ikke alene i jakten på dem heller. Det var 2-3 stykker med meg.

Drømmer om insekter, for min del, har mye med at jeg hekter meg opp i småting og bagateller å gjøre. Tror jeg. Og blir disse bagatellene og småtingene mange nok, så utgjør de til slutt en formidabel kraft og kan gjøre at man føler seg helt maktesløs. I drømmen følte jeg ikke meg maktesløs. Men jeg syntes de var motbydelige, og ville ikke ha dem på meg.
Og joda, jeg har nok sikkert gnålt for mye (på innsiden) om crap som egentlig ikke betyr noe. Hvem gjør ikke det av og til?
Men det underlige er.. i det våkne liv finner jeg ikke den typen insekter ekle. Det var bier og sånt tror jeg.. jeg syntes bier er nusselige, selv om jeg vet at de kan stikke/brenne om de føler seg truet. I drømmen var jeg ikke redd for å bli stukket, jeg bare syntes de var drit ekle å se på.

Det er et godt eksempel på at drømmen kommer med et hint. Når det er noe man til daglig liker, men i drømmen(e) misliker dem, så symboliserer det noe viktig. Kanskje tror jeg at det ikke er så farlig å «bry meg om ting som er uvesentlig» … mens drømmen sier at DET ER FARLIG NOK og trekker energi.
Jeg stusser litt over den eklifiseringen av biene.. ekle? Så noe jeg anser som «nusselig» flipper på femøringen og blir ekkelt? Som i «vil ikke ha det på meg.»

Jeg tror jeg vet hva det betyr, uten at jeg skal skrive meningen ned her, for det blir for personlig, men drømmen er brilliant i det å bruke et symbol som egentlig bør være noe positivt og flippe betydningen, slik at jeg skal ta hintet.

At jeg kverket dem ser jeg på som et hint om at jeg bruker (unødvendig mye?) energi på å kvitte meg med fokuset på de uviktige tingene. Kanskje er det bare til å gi f’n og ikke tillegge dem så stor verdi, så oppløser de seg selv?
Litt usikker der. Og det at det var flere personer med meg på «jakten» sier nok sitt om at jeg bruker flere sider av meg selv til å fokusere på dette. TenkerJegIgnorererEkleBieneFremover 🙂

Jeg var forresten innom en bokhandel for noen dager siden. Tenkte jeg skulle finne meg ei bok om drømmer. Og joda, de hadde det. Det eneste problemet var at det de hadde var kun bøker som skulle fortelle meg hva drømmesymboler betyr. Som om det finnes noen fasit på det. Tittelene var noe ala «1500 drømmesymboler og deres betydninger» / «Leksikon for drømmesymboler. Dette betyr de». Etc etc…. Jeg hevet et øyenbryn eller to, og fant meg ei bok om kvantefysikk for menigmann istede. Litt irritert over at de ikke kunne ha ORDENTLIGE bøker om temaet. Jeg var ute etter folk som skriver om det psykologiske aspektet. Hvordan man kan vinkle drømmetydning. Hvordan man kan dykke dypere ned i de potensielle betydningene av ens private drømmer. Hadde de noe sånt?
Hun i kassa så rådvill ut.. dro på det og pekte på «1500 drømmesymboler og deres betydninger.» Jeg takket høflig for «hjelpen» og fant den andre boken istede.

*sukk*

Det irriterer meg at drømmer blir tatt så lite alvorlig i vårt samfunn.

Ok, så du har ditt eget univers. Og det er ikke noe du (per dags dato og som vi vet) kan invitere andre mennesker med deg inn i. Det er greit. Men likevel tror jeg seriøst at alle ville hatt godt av å kikke litt innover og lære seg til å trekke veksel på sine egne drømmer. Det kommer fra den som tross alt kjenner deg best i hele multiverset.. nemlig deg selv. Selv den mest motvillige stabukk blandt oss ville hatt godt av å lære seg litt mer om seg selv.
Men kan det ikke måles, veies, betraktes og oppleves av flere enn 1 person, så defineres det som enten tull eller ikke-eksisterende i vår retard-siviliasjon.

*mumle*

Jaja.. jeg får vel sjekke nettbokhandler. Når jeg gidder. Dvs når jeg er ferdig med å furte over at jeg ikke fant det jeg ville ha. Jeg håper at nå når juleferien kommer… så får jeg bedre tid til å ligge i senga lenge nok til at nattens drømmer fester seg i hukommelsen, FØR jeg står opp. Så har jeg flere ting å trekke veksler på. Å stå opp grytidlig om morran oppfordrer dessverre ikke til å huske drømmer, for min del. Da må det dukke opp små hint i løpet av dagen som gir meg en aha-hukommelse, sånn som når jeg begynte å skrive bloggposten. Mot bedre tider med litt lengere fri og langsomme morgener 🙂

Luftballonghuset

Et lite utdrag fra nattens drømmer:

Jeg er i et hus til noen jeg kjenner fra barndommen. Jeg snakker med en eldre kvinne i huset, og setter meg deretter i en stol for å vente, føles det som. På et punkt er jeg utenfor kroppen min og ser at kroppen «sover». En mann i huset, på ca min alder, informerer den eldre kvinnen om at alt er klart og at de kan starte.
Starte hva da? Tenker jeg litt undrende.

Så er jeg tilbake i kroppen igjen, og rykker meg selv våken.
Jeg skjønner at det han mente med «starte» var å lette fra bakken. Huset er blitt til et hus som drives fremover og oppover av en luftballong. Jeg ser aldri ballongen, bare «føler» oppdriften og ser at bakken forsvinner under huset.

Jeg blir kjempestresset, for det er ikke meningen at jeg skal være med på denne reisen. Jeg løper til et rekkverk og kaster et tau utenfor, med det i tankene at jeg skal klatre ned før huset kommer for høyt opp. Men idet jeg skal til å klatre over rekkverket dukker mannen opp, huker tak i meg og kjefter meg huden full fordi jeg forsøkte å klatre over.
Du har værsågod til å være med på reisen, skjenner han, den tar ikke SÅ lang tid likevel.
Jeg ser ned over rekkverket, og ser at nå er bakken så langt unna at jeg ikke kan komme meg ned lengere. Jeg oppgir forsøket på å komme meg av/ut av huset. Men jeg føler at reisen vil ta lengere enn «litt tid.»

Jeg har et par forslag sånn helt for meg selv. I og med at jeg vet hvem personene er og hva jeg relaterer til dem. Men likevel.. jeg er litt fascinert over hva de indre krinkelkrokene klarer å mekke sammen 😀

Sommerlig prosjekt – drømmemånen

Første utkast til månebildet mitt… jada, jeg vet jeg drømmer mye rart.
Denne er 100% hentet fra en drøm 🙂

Månebilde - WIP

Månebilde – WIP

Har ikkje helt bestemt meg for hvorvidt jeg skal tegne eller lage digitalt bilde.. er i tankeboksen på den ennå..

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.