Om bier og deres flipside

Jeg satte meg egentlig ned for å skrive en dyp bloggpost. En sånn.. ettertenksom en, som skulle ha en litt poetisk undertone. Tenkte jeg.

Se hvor langt det tok meg. Det er en merkelig greie. Når jeg setter meg ned med tanken om at NÅ skal jeg skrive noe filosofisk, så er det som om tankene mine er hysteriske bier.. som flyr i alle retninger..

Mind you, jeg mener jeg drømte om insekter i natt. Sinte insekter, som døde unna for unna. De fleste av seg selv. De var i taket, på gulvet, på veggene. Overalt. Og jeg gikk rundt og forsøkte å kverke dem. Det dumme var at de kunne fly. Men jeg tror vi tok knekken på dem alle til slutt. Se for deg å komme inn i et rom dekket med insekter.. der var drømmen min. Men når de døde ble de ikke skvusjet utover, de bare forsvant. Jeg var ikke alene i jakten på dem heller. Det var 2-3 stykker med meg.

Drømmer om insekter, for min del, har mye med at jeg hekter meg opp i småting og bagateller å gjøre. Tror jeg. Og blir disse bagatellene og småtingene mange nok, så utgjør de til slutt en formidabel kraft og kan gjøre at man føler seg helt maktesløs. I drømmen følte jeg ikke meg maktesløs. Men jeg syntes de var motbydelige, og ville ikke ha dem på meg.
Og joda, jeg har nok sikkert gnålt for mye (på innsiden) om crap som egentlig ikke betyr noe. Hvem gjør ikke det av og til?
Men det underlige er.. i det våkne liv finner jeg ikke den typen insekter ekle. Det var bier og sånt tror jeg.. jeg syntes bier er nusselige, selv om jeg vet at de kan stikke/brenne om de føler seg truet. I drømmen var jeg ikke redd for å bli stukket, jeg bare syntes de var drit ekle å se på.

Det er et godt eksempel på at drømmen kommer med et hint. Når det er noe man til daglig liker, men i drømmen(e) misliker dem, så symboliserer det noe viktig. Kanskje tror jeg at det ikke er så farlig å «bry meg om ting som er uvesentlig» … mens drømmen sier at DET ER FARLIG NOK og trekker energi.
Jeg stusser litt over den eklifiseringen av biene.. ekle? Så noe jeg anser som «nusselig» flipper på femøringen og blir ekkelt? Som i «vil ikke ha det på meg.»

Jeg tror jeg vet hva det betyr, uten at jeg skal skrive meningen ned her, for det blir for personlig, men drømmen er brilliant i det å bruke et symbol som egentlig bør være noe positivt og flippe betydningen, slik at jeg skal ta hintet.

At jeg kverket dem ser jeg på som et hint om at jeg bruker (unødvendig mye?) energi på å kvitte meg med fokuset på de uviktige tingene. Kanskje er det bare til å gi f’n og ikke tillegge dem så stor verdi, så oppløser de seg selv?
Litt usikker der. Og det at det var flere personer med meg på «jakten» sier nok sitt om at jeg bruker flere sider av meg selv til å fokusere på dette. TenkerJegIgnorererEkleBieneFremover 🙂

Jeg var forresten innom en bokhandel for noen dager siden. Tenkte jeg skulle finne meg ei bok om drømmer. Og joda, de hadde det. Det eneste problemet var at det de hadde var kun bøker som skulle fortelle meg hva drømmesymboler betyr. Som om det finnes noen fasit på det. Tittelene var noe ala «1500 drømmesymboler og deres betydninger» / «Leksikon for drømmesymboler. Dette betyr de». Etc etc…. Jeg hevet et øyenbryn eller to, og fant meg ei bok om kvantefysikk for menigmann istede. Litt irritert over at de ikke kunne ha ORDENTLIGE bøker om temaet. Jeg var ute etter folk som skriver om det psykologiske aspektet. Hvordan man kan vinkle drømmetydning. Hvordan man kan dykke dypere ned i de potensielle betydningene av ens private drømmer. Hadde de noe sånt?
Hun i kassa så rådvill ut.. dro på det og pekte på «1500 drømmesymboler og deres betydninger.» Jeg takket høflig for «hjelpen» og fant den andre boken istede.

*sukk*

Det irriterer meg at drømmer blir tatt så lite alvorlig i vårt samfunn.

Ok, så du har ditt eget univers. Og det er ikke noe du (per dags dato og som vi vet) kan invitere andre mennesker med deg inn i. Det er greit. Men likevel tror jeg seriøst at alle ville hatt godt av å kikke litt innover og lære seg til å trekke veksel på sine egne drømmer. Det kommer fra den som tross alt kjenner deg best i hele multiverset.. nemlig deg selv. Selv den mest motvillige stabukk blandt oss ville hatt godt av å lære seg litt mer om seg selv.
Men kan det ikke måles, veies, betraktes og oppleves av flere enn 1 person, så defineres det som enten tull eller ikke-eksisterende i vår retard-siviliasjon.

*mumle*

Jaja.. jeg får vel sjekke nettbokhandler. Når jeg gidder. Dvs når jeg er ferdig med å furte over at jeg ikke fant det jeg ville ha. Jeg håper at nå når juleferien kommer… så får jeg bedre tid til å ligge i senga lenge nok til at nattens drømmer fester seg i hukommelsen, FØR jeg står opp. Så har jeg flere ting å trekke veksler på. Å stå opp grytidlig om morran oppfordrer dessverre ikke til å huske drømmer, for min del. Da må det dukke opp små hint i løpet av dagen som gir meg en aha-hukommelse, sånn som når jeg begynte å skrive bloggposten. Mot bedre tider med litt lengere fri og langsomme morgener 🙂

Natt til juni

Egentlig – helt egentlig – så skulle jeg gjøre ett eller annet fornuftig noe. Du vet.. leke husmor eller no sånt.. men jeg gidder ikkje. Og med 5 timer søvn i bagasjen på … uhm.. ettermiddagen, så har jeg en sterk følelse av at jeg ikkje kommer til å sovne med det aller første. Ikkje det at DET gjør så mye, jeg og natta er kompiser vi. Når jeg kan, så sitter jeg alltid lenge våken.

Åja.. dette er en fabuleringspost. Anse deg sjøl som advart Bloggleser’n – herved.

Jeg er tilbake på det der med kreative drømmer. No har jeg ikkje hatt flere slike siden forrige post om det. Sånt går alltid i bølgedaler. Da jeg våkna i dag våkna jeg fordi jeg gikk lei av å høre på ei kjerring som sang dårlige sanger. Hun skulle illustrere for meg kordan sanger ble gjort dårlige pga crappy tekst, og ville ikkje holde kjeft etter det. Nok til å irritere meg våken.

Men anyways… jeg leser i ei bok om kreative drømmer for tiden, see… og i boka påstår de at man kan bruke kreative drømmer til å få et mer givende våkenliv. Jeg må innrømme at jeg ikkje er veldig interessert i å leke hobbypsykolog for meg sjøl i sånne drømmer. Får jeg det til, så vil jeg bare ha det gøy. Hvorfor skal alt være så sabla pedagogisk hele tiden? Skjønt.. drømmer du.. er vel på mange måter pedagogiske i sin natur? Uten at jeg, som de fleste andre, er spesielt villig til å ta det til meg på generell basis.

I tidligere år (som i tenårene og 20-årene — du vet, den gangen vårherre gikk i knebukser) fant jeg det fascinerende med overnaturlige ting. En generell skepsis har bredt seg utover i mine indre sfærer med alderen, men jeg har alltid beholdt en tro på at en del av mennesket går videre forbi den fysiske døden. Så kom jeg til et punkt der jeg ble en smule skeptisk til det også. Hvilke bevis har jeg på et «etterliv»? Null, nix og nada. Og jeg begynte å spørre meg sjøl om hvorfor jeg EGENTLIG holdt fast på en sånn tro når jeg ikkje har noe bevis, hverken subjektive eller objektive bevis for at det er et fnugg av sannhet i det. Men slutten på den indre debatten kom via en drøm, der jeg drømte at alle mennesker var udødelige. Og det var i kjølvannet av å ha grublet over det dagen i forveien. Det er kun et subjektivt «bevis», jeg er veldig klar over det, men jeg regner med at drømmemakeriet mitt, som har sitt utspring i andre deler av meg enn dagsbevisstheten har et poeng. Drømmer kan være greie sånn.

Eller ikkje…

Jeg pleier å skrive ned drømmer jeg husker på. Og opp gjennom årene har de blitt mange. Med en del gjentakende temaer, som jeg etterhvert går lei av. Noen ganger våkner jeg, sjøl midt på natta, og himler med øynene for meg sjøl over ka drømmemakeriet mitt koker sammen. Det kjipe er at jeg ennå ikkje har funnet en varig måte å be dem holde kjeften godt lukket ang. enkelte (oppbrukte) temaer.
Derfor liker jeg tanken på kreative drømmer… for da kan jeg ta et bevisst grep i drømmene, og faktisk ha det gøyalt, istede for å måtte gå gjennom samme gamle smørja om og om igjen.

Det er egentlig rart hvor lite drømmer vektlegges i samfunn som vårt. Som om alt som ikkje kan verifiseres av MINST en person til ikkje er gyldig. Kan ikkje sidemannen oppleve det samme som deg – da finnes det per definisjon ikkje. Og drømmer er et brilliant verktøy når man bare tar det seriøst, og ser på det som det.
Jeg selv har måtte lære meg til å se forbi «underholdningsverdien» i drømmene mine før jeg faktisk begynte å forstå ka det var de snakket om.

Ta den drømmen jeg våknet av i dag. Den virker enkel sant?

Jeg og en annen kvinne går langs en vei. Hun synger sanger hun mener er bra. Jeg er enig. Hun snakker om tenåringsjenter som skriver tekster til sanger, og ler av hvor dårlige tekstene er. Hun kommer med noen eksempler, og jeg er enig. Men hun fortsetter å synge de dårlige tekstene, for å understreke poenget sitt, og jeg blir mer og mer lei av «gnålet».

Jeg tror de fleste ikkje ville sett på dette som en veldig innholdsrik drøm, og med første øyenkast ville jeg ikkje gjøre det jeg heller. Men det er en del momenter her.

Å bevege seg langs en vei snakker om retninger i livet. (det var en vei jeg kjenner fra før)
Det var bare «kvinnelige elementer» i drømmen. Jeg, den andre kvinnen, tenåringsjentene. Ergo så snakker drømmen sannsynligvis om aspekter i livet som kan ansees som feminine.
Drømmen handlet om sanger. Sanger ser JEG på som en fonetisk (det du hører) måte å uttrykke følelser på, ergo så snakket drømmen om hvordan jeg uttrykker følelser, og de følelsene de sangene fremkalte.
At tenåringsjentenes tekster blir gjort litt narr av kommer nok av at jeg er godt voksen og vel så det, så jeg ville «ordlegge» – uttrykke – følelser annerledes enn den yngre versjonen av meg.

Det er selvsagt flere elementer her som jeg ikkje tar med, som hvor veien var, hvilken type sanger det var, hvilken type tekster etc.. som forteller MEG mye om ka det var drømmen snakket om. Og det faktum at melodiene var gode, mens tekstene til ungjentene var crappy. En sånn enkel liten drøm kan faktisk fortelle deg veldig mye. Og drømmer er som sagt brilliante når det kommer til det å forklare for deg kordan status er innabords i de indre krinkelkrokene. Så hvorfor vi i vårt samfunn ikkje vektlegger det MER kan jeg faktisk ikkje, med min beste rasjonelle vilje, forstå. Jeg tror mange ville vært veldig tjent med å lære seg å tolke drømmene sine. Man oppdager kanskje noe man før ikkje ville ha sett?

For meg privat så opplever jeg veldig mange ganger at hvis jeg grubler over ett eller annet tema på dagen, så kommer svaret veldig ofte om natta, i drømmene mine. Man vet veldig ofte svarene sjøl, selv om de dupper rett under den våkne bevisstheta. Da er drømmer et utmerket redskap som en bro mellom det man nesten har formulert, og det som ER formulert 🙂

Drømmer er bare tull.. har jeg blitt fortalt en del ganger. Neh… det som er tull.. er å slippe en sånn fantastisk sjanse til selvinnsikt fra seg, fordi man innbilder seg at DET er å være rasjonell.

Ja… jo… sånt sitter jeg og grubler over.. natt til juni 🙂 Noe skal jo natta brukes til, siden jeg sov vekk ettermiddagen og store deler av kvelden.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.