Som en forlengelse…

.. av gårsdagen…
I dag var en håndtverker innom tidlig på morran. Jeg er IKKE et A-menneske, og i og med at jeg hadde fri i dag, så var jeg ikke oppe før jeg var helt nødt.

Jeg åpner døren. Håndtverkeren ser opp, betrakter hodet mitt i 2 sek, og forsøker å la være å le.
NEI MEN GOD MORGEN! Sier han og gliser bredt.
Jeg – trøtt – mumler god morgen tilbake og slipper han inn.

Ser meg senere i speilet. Da ser håret mitt ut.. nettopp som om det forsøker å rømme fra skallen.
Det er et virrvarr i alle retninger.

Og takk skarru faen meg ha…
Hvem pokker husker på å børste håret når man nettopp har stått opp?

Ond verden.

OND!

Typisk

Jeg syntes det er artig… kordan det er at når håret mitt for EN GANGS SKYLD legger seg akkurat som jeg vil ha det når jeg setter det opp, så er det kun gubben og noen få andre på treningssenteret som ser meg (kveldstrening = få sjeler tilstede).

Mens når jeg er ute blandt MASSE folk.. så ser deler av håret mitt ut som om det forsøker å rømme fra knollen..

Ond verden.

Ond!

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.