Kategorier

oktober 2017
M T O T F L S
« sep    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Typisk

Jeg syntes det er artig… kordan det er at når håret mitt for EN GANGS SKYLD legger seg akkurat som jeg vil ha det når jeg setter det opp, så er det kun gubben og noen få andre på treningssenteret som ser meg (kveldstrening = få sjeler tilstede).

Mens når jeg er ute blandt MASSE folk.. så ser deler av håret mitt ut som om det forsøker å rømme fra knollen..

Ond verden.

Ond!

Ting som får meg til å smile

Jeg er ikke et menneske som slenger rundt meg med komplimenter, eller kaster meg på positivitetstrender eller den typen aktiviteter. Og det er sjelden at jeg er veldig fornøyd med f.eks klær jeg har kjøpt, fordi jeg – som de fleste andre – ikke passer inn i kleshenger-figuren.

Så når det er sagt, så blir alt så mye bedre når man treffer 100% blink på kjøp.

Jeg er ikke spesielt høy (max 163 cm), men jeg er ikke liten av den grunn. I og med at jeg har trent vekter i praktisk talt 20 år snart, så har jeg veldig godt utviklede muskler. See… når det gjelder lårene så kan det bli et problem. Og da tenker jeg på ytterjakker. De fleste ytterjakker for kvinner er laget merkelig.. for de kan være omfangsrik over hoftene (hvilket jeg ikke er), men når det kommer ned mot lårene så blir de smale. Og tidligere jakker.. når jeg f.eks setter meg inn i en bil og ikke setter meg inn på «finmåten».. så flipper jakkene opp om de har knapper, eller ruller seg rundt lårene og rumpa.. og når jakken er «trang» over lårene i utgangspunktet, så er det et problem (ja, for jeg liker lengere jakker).

Så jeg har begynt å kjøpe klær fra produsenter som tar hensyn til at mange kropper har muskler og fett på seg, i tillegg til bein. Og jeg kjøpte ytterjakke fra Zizzi.no.. og den er ordentlig vid rundt lårene. Jeg mener.. jeg kunne gått ut i spagaten.. uten at det hadde blitt et problem. Og jeg griper meg selv i å svinge på jakken hele tiden, fordi jeg er så fornøyd over å endelig ha PLASS til å røre på beina, uten at lårene blir et problem. Ser sikkert litt skrullete ut, men det driter jeg litt i. Jeg har en ytterjakke jeg kan BEVEGE meg i. Halleluja. Fortsetter det sånn, så vurderer jeg å bli … nei ikke helt.. men jeg vurderer å late som om jeg er religiøs i noen sekunder. 😀

Kirkegård og langgrunna

Jeg har tygget litt på drømmene jeg hadde i natt.

I den første drømmen går jeg og snakker med et menneske jeg kun vet om. Som om vi var gamle venner. (en mann)
Vi beveger oss ut fra en kirkegård, og bort fra stedet der kirkegården ligger.
En annen person forsøker å bryte inn i samtalen kontinuerlig (en kvinne), men blir kontant avvist av samtalepartneren min.
Jeg registrerte også at det var en svak vind i denne drømmen.

I den andre drømmen går jeg sammen med 2 stk igjen, denne gangen vasser vi ute i havet. Omgivelsene er nesten paradisiske.
Som om du ser på en tegnefilm, der alt er rosenrødt og vakkert. Bare ikke tegnet. Men det føltes ikke viktig. Her blåser det også en veldig svak bris.
En av personene er av asiatisk etnisitet (en mann) og den andre er en kvinne, som er samme som i drøm nr. 1, som forsøkte å
avbryte samtalen.
Her er også samtale det primære. Og vi snakker om at det er grunna så langt øyet kan se (ut mot horisonten), og
den asiastiske personen morfer over til en vestlig person, og påpeker at det er ikke noe vits å forsøke og nå det virkelige havet
fra dette punktet, for grunna fortsetter for langt. Så vi vasser tilbake til land igjen, og skaffer et kjøretøy som kan ta oss
vekk derfra. Avbryter-kvinnen er hele tiden gretten og skjønner ikke at vi ikke kan snakke om noe som HUN syntes er spennende.

Alle drømmer handler om en selv. Så samtalepartnerene i drømmene er deler av meg selv.
Det samme er kvinnen som avbryter.

Når noe avbryter eller forsøker å avbryte en i drømmene.. så kan det være viktig. Eller det kan være, slik jeg tolker det her, gneldring fra hverdagslivet, som egentlig er uinteressant.

Det er en del elementer å tolke. Personene i drømmen. Stedene jeg oppholdt meg.. langgrunna, vinden, avbrytelsene etc etc.. Det er det med drømmer.. de kan bety mange ulike ting. Selv en enkel drøm som nr 1 kan bety flere ulike ting.
Det er også verdt å merke seg at samtalepartnerne var menn, mens det var en kvinne som forsøkte å avbryte samtalene begge gangene.

Og når jeg tenker meg om.. så har jeg drømt om den kirkegården før.. *tenke*

En motvillig skeptiker

Kanskje er det litt fåfengt, men jeg forsøker å få meg selv til å tro på det overnaturlige, i sine mangeslunkne former.
Og jeg forsøker å argumentere med hvorfor jeg skal tro på det ut fra et rasjonelt ståsted. Lykkes jeg? Ikke litt engang.

Og da har jeg en del opplevelser i bagasjen selv som kan få meg til å løfte både ett og to øyebryn når jeg forsøker å finne den logiske og rasjonelle forklaringen på dem. Men jeg lar ikke fantasien få lov å komme med forklaringene, for min fantasi kan være way out there, så den lytter jeg iallfall ikke til når jeg skal ha forklaringer på reelle eller påståtte fenomener.

Så har jeg kikket på videoer på youtube, med såkalte paranormale vinklinger. Så langt har ingen av dem overbevist meg. Ikke i nærheten engang.
At noen løper rundt med et kamera, evt et nattkamera og sier; «hysj! Hørte du også det?!» og forventer at DET skal være noe form for bevis, fremstår bare som det rene skjære vissvass i mine øyne. For beleilig nok så er det ALDRI et kamera som er fokusert på der de KAN SVERGE PÅ AT DE NETTOPP SÅ ET FULLSTENDIG GJENFERD! Og det er alltid mystiske lyder når ikke alle i teamet er på samme sted (og da trekker jeg den konklusjonen at andre i teamet er og lager «nisselyder» for å sprite opp shaiten deres). Og bildekvaliteten er forbausende dårlig, selv for de som skal være profesjonelle.. og i disse dager, med mobilkamera med «en million pixel i oppløsning» så blir det bare fjollete.
Og like påfallende er at det at dersom de får på kamera at noe faller ned, så er det ALLTID så langt borte at det ikke er en sjanse i helvete for at du ser trådene de garantert har festet fast i tingene, med mindre de filmer med Hubble-teleskopet. Og det gjør de jo ikke, det er mer anti-hubbel de filmer med, med en så dårlig oppløsning at legoklosser fint kunne erstatte dem.

Men jeg har LYST å tro på det. Jeg har LYST å tro at de som har vandret heden fremdeles er rundt oss, iallfall innimellom. Hvorfor de da skulle bruke tid og krefter på å sitte i et mørkt kott og åpne og lukke dører, er en helt annen sak. Og det er DET som gjør det hele så lite troverdig. Forteller de oss at dersom det er en eksistens etter døden, så er det så kørka alle blir. «nei, jeg får vel åpne ei dør da… » Seriøst?
Problemet er at det er så såre lett å fabrikere såkalte bevis. Det er så lett å legge litt CGI på filmene sine og forsøke å fremstille det som ueditert film. Det er så lett å si at hver minste lyd MÅ VÆRE ÅNDER, og drite i at det garantert har en logisk forklaring.

Men så er atferden til de som er i slike show så sørgelig koreografert.. alt virker innøvd. De «spontane» reaksjonene deres er så oppstykket og innlært at jeg bare himler med øynene.

Ta dette som et eksempel. Et team undersøker et gammelt, nedlagt fengsel. Det er et stort bygg.
Når de kommer inn der så «føler» folk at det er en ekkel stemning, de føler seg nedtrykket, de hører merkelige smålyder, de ser lysglimt etc. Men ingenting av dette fanges opp på kamera til teamet.
Gamle bygg av typen «store bygninger av stål og betong» genererer ofte sin egen lydkilde, pga materialene som er brukt og strukturen på bygningen. Dette er infrasonisk lyd, så vi HØRER det ikke, men kroppen merker vibrasjonene. Infrasjonisk lyd gir oss lett hallusinasjoner fra alle sanser, fordi vibrasjonene også merkes i hjernen. Så at folk ser, hører, føler og lukter ting som ikke er der når de er under påvirkning av dette, er helt naturlig. Det samme er at de blir redde og engstelige. Mennesker (og andre pattedyr antar jeg) vil instinktivt sky unna områder med infrasonisk lyd, fordi det har en såpass ekkel effekt på kroppen. Men dette tar de aldri med som en forklaring. Det er bare rallingen til lillaskrullene og de som har røkt de sure sokkene sine litt for ofte som slipper til med fargerike forklaringer.

Og vet du Bloggleser’n.. uansett hvor mye jeg forsøker, så tviler jeg på at jeg noensinne kommer til å klare å tro på dette. For fraværet av logikk og rasjonalitet er så skrikende at jeg nesten får hodepine av det.

Som de virrer og stresser…

Å skade seg er ikke det man anser som kilden til noe positivt. Nope. Ikke litt engang.
Det har jeg klart å gjøre. Jeg er relativt dyktig der. Så jeg hinker rundt på krykker for tiden. Og banner. En god del. Faktisk litt mer enn en god del. Ganske mye, når jeg tenker meg om.
Krykkene faller ned på gulvet når jeg setter dem fra meg. Jeg var på en remabutikk for noen dager siden, og satte krykkene opp mot kassa. Selvsagt falt den ene av dem i gulvet. Jeg sang ikke salmer, for å si det sånn. Og herremannen som var så snill å plukke den opp for meg slet veldig med å holde seg alvorlig. Og de er i veien når jeg skal gjøre ting. Og det er klin umulig å bære noe med seg i nevene. ARGH! *mumle*

Men det artige .. vel artige og artige fru Blom, la oss ikke overdriver, men det er en observasjon iallfall, at folk løper veldig mye hit og dit. Løper – som i stresser. Siden jeg er i sakte-modus for tiden.. så legger jeg bedre merke til de som løper som piska skinn frem og tilbake for å rekke over alt de skal rekke over. Å skynde seg er ikke et alternativ akkurat nå, og da virker det som om store deler av verden har satt opp farta mer enn jeg har lagt merke til før. Litt sånn som jeg innbilder meg humler ville være om de ble stressa. – hvilket minner meg på.. jeg så DEN SINNSYKT DIGRE humla for noen morgener siden, som krasja mot kjøkkenvinduet. Begynte nesten å se etter sprekker i vinduet. Jeez den var diger. Sikkert vårtegn det der.. humledronningene som reker rundt og leter etter et sted å bygge bol. Godt vinduet var lukket. Jeg liker humler – bumblebeeeeee 🙂 – men jeg vil ikke ha dem innomhus av den grunn. *mumle*

Men ja.. å skade foten har fått øynene mine opp for hvor mye stress folk egentlig omgir seg med. Fortsetter de slik så kubber de som stressa humler også.. etter en sesong.. *mumle*

Men han gammeltykjen og….

So…
Domenet mitt ble flyttet for 2 dager siden.
I kjølvannet av det så mangler en god del småting.. sånn som mellomrom mellom linjene på det jeg skriver..

Neida, ikkje irritert i det hele tatt.. ikkje litt engang..

I det minste har jeg fått bloggen OPP igjen.. jeg får se på det som et fremskritt..
Og ingen data gikk tapt.. *halleluja*

Stemmer fra dypet

Da jeg begynte med blogging for 12 år siden, så hadde jeg egentlig ikke sett for meg at jeg skulle gidde å skrive noe på bloggen 12 år etter, og det skal sies at frekvensen har dalt betydelig. Jeg tror jeg startet med det for å ha et sted å «se» tankene mine på trykk. Og jeg har, etter krasjet for noen år siden, ikke lagt tilbake alle postene som lå inne. Vil ikke kalle det for sensur, men jeg så ikke relevansen i de innleggene lengere. Logisk nok, siden jeg er en del år eldre..

Jeg skrev i forrige post at jeg alltid har skrevet dagbok/journal. Men i det siste året har jeg virkelig begynt å se verdien i det. Det er ikke – for meg – bare en referanse til fortiden. Men det er også en måte å la tanker og følelser komme til uttrykk som jeg overhode ikke ville ha gitt uttrykk for .. vel.. utenfor hodet. Jeg kommer aldri til å dele det jeg skriver med noen, men cluet er at jeg har sett den mentale- og emosjonelle nytteverdien i å føre journal (som jeg velger å kalle det for i dag). Litt sånn som drømmer, så er det en renselsesprosess. Og en destillering av tanker og følelser. Jeg har fått en del aha-opplevelser etter å ha flippet gjennom gamle journaler. Plutselig så ser jeg tankemønstre jeg ikke har vært klar over. Og det gir meg eureka-øyeblikk som endrer på en god del av holdningene mine. For meg er journalføring rett og slett et personlig verktøy for å utvikle meg som menneske.
Da er det vel så viktig å faktisk LESE det man har skrevet tidligere, som det å skrive her og nå.

Jeg har alltid vært fascinert av psykologi. Tankene og atferden til mennesker.
Men en av grunnene til at jeg aldri tenkte på å bli psykolog er fordi vel så mye som jeg er fascinert av menneskers tanker- og følelser, så misliker jeg å måtte forholde meg til det i «stor skala». Jeg liker å kunne trekke frem de delene som interesserer meg, og filosofere rundt dem. Og relatere dem til meg selv. Jeg er der at jeg ikke tror at jeg legger merke til noe, dersom det ikke på en eller annen måte har en gjenklang i meg selv. De jeg aldri legger merke til.. er «fyllmasse», sagt litt kynisk. Jeg tror jeg (og alle andre) kun legger merke til det som speiler seg i oss på en eller annen måte.
Det sier jo sitt om når vi registrerer noe negativt hos andre mennesker. Hva er det EGENTLIG vi ser på?

Og der har du det.. jeg ser på det som stemmer fra det kollektive dypet.. som vi alle har tilgang til. Og nå er jeg der at mine egne tanker er tilstrekkelig, når jeg .. hm.. destillerer det. Og jeg skriver mer og mer i journalen min.. der er det veldig mye filosofering – rundt meg selv. Og rundt menneskenaturen. For selv de på utsiden.. har sin tvilling.. dypt der inne på innsiden av hvert menneske som legger merke til dem. Det er det jeg forsøker å finne ut av, ved å skrive journal.. hva er det EGENTLIG verden forsøker å fortelle meg?

Journalgeeker og andre rariteter

… For noen dager siden så jeg store flokker med trekkfugler som kom tilbake.. jeg liker våren.. selv den spede begynnelsen på den 🙂

Anyways.. moving on… jeg har kikket en del gjennom videoer på Youtube ang hvordan folk skriver journaler.
Og.. boy.. er det mye rart der ute. Og jeg må innrømme at jeg blir helt matt av det (spesielt) kvinner klarer å produsere av informasjonsflom om temaet.
Jeg har alltid vært relativt enkel i tankegangen der. Ok, så journal.. enten så skriver du, eller så drodler du litt i tillegg (tegner).

Åpenbart så er det en kraftig underdrivelse.
Spesielt fascinert ble jeg av alle som drev med det de kaller for «bullet journaling» .. som egentlig bare er stikkordslister/huskelister i en mer organisert form.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er et någet vimsete surrehode. Og det er utrolig ka de damene klarer å holde orden på. Og jeg er like fascinert over at de har så MYE de skal rekke over. Jeg lever et bedagelig liv. Det meste blir tatt i et rolig tempo. Og jeg blir helt andpusten av å se alt de skal rekke over.. i løpet av bare en stakkars dag.

I tillegg så finner de tid til å gjøre journalene sine om til fargerike utklippsbøker, med tegninger, klistremerker, maleri, billetter, bilder og hva det måtte være. Disse har da gjerne fullpakket dag i tillegg. (når i alle dager sover disse kvinnene?).

Jeg har alltid skrevet journal. Men jeg har ikke tatt vare på alle sammen. I etterkant angrer jeg litt på det, men gjort er gjort. Men jeg FINNES ikke strukturert. Jeg kjøpte meg jo en egen bok som det var planen å skrive drømmer ned i.. gikk det så bra tror du? Nope, ikkje litt engang. Så den boken jeg kjøpte til det, blir min neste journal. Rett og slett fordi det er ei dritkul lærinnbundet bok.. og jeg elsker sånt. Men ja.. strukturert. Nei, jeg har drømmer, tegninger, historie-ideer, egenkomponerte kalendere, huskelister og alt annet.. samlet innenfor samme perm, perfekt hulter til bulter. Trenger jeg å huske på en spesiell side, så bare legger jeg et bokmerke der – og det er like gjerne en gammel regning som brettes mellom der, som det er reelle bokmerker. Kanskje jeg skulle kjøpe noen? Anyways.. Voi tykjen ta .. disse folkene er driftige. Noen av dem har 7-10 ulike journaler.. til ulike formål.

Og merk deg dette, jeg mener dette ikke negativt eller sarkastisk på noen måte.. jeg er IMPONERT. Jeg skulle ønske jeg var mer strukturert mht til sånne ting. Men jeg vet det er dømt til å mislykkes. Hjernen min misliker sterkt regler, og det med å skulle skrive/drodle ett tema i EN bok, for deretter å switche til en annen bok når jeg skulle ta opp et nytt tema, hadde bare irritert livdriten av meg. Og hva bullet journaling angår.. well, jeg har ikke så mye på min liste over hverdagsaktiviteter, så det jeg må gjøre klarer jeg å huske.. nesten hele tiden 😀

Drømmestrukturers plassering

Jeg kom til å tenke på en ting.. som jeg er rimelig sikker på har en mening i drømmer, som alt annet..

Veldig ofte når jeg beveger meg gjennom drømmene så enten fokuserer jeg på strukturer til venstre, eller det er bare strukturer til venstre.

Jeg har selvsagt drømmer der det motsatte er tilfelle, men jeg har bitt meg merke i at om det er fokus på noe på høyre siden, så er det som oftes fordi noe beveger seg fra høyre mot venstre.

Eller ikke bare strukturer.. også andre symboler… i drømmene mine foregår det meste på venstre siden av «meg» .. eller mitt fokuspunkt.

Lurer på hva det betyr? Der er noe å tygge på..

Edderkoppjakt

I natt drømte jeg at jeg hadde fått «besøk» av en edderkopp i leiligheta. En stor grå satan som løp rundt og forsøkte å bite oss i beina.

så jeg bestemte jeg for å gå på jakt.. med stekepanne.. og splætta’an te slutt.
Googlet det og fant ut at det var den lille søte her.. Gøyalt.. hm?

grey-wolf-spider