Kategorier

oktober 2017
M T O T F L S
« sep    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Som en forlengelse…

.. av gårsdagen…
I dag var en håndtverker innom tidlig på morran. Jeg er IKKE et A-menneske, og i og med at jeg hadde fri i dag, så var jeg ikke oppe før jeg var helt nødt.

Jeg åpner døren. Håndtverkeren ser opp, betrakter hodet mitt i 2 sek, og forsøker å la være å le.
NEI MEN GOD MORGEN! Sier han og gliser bredt.
Jeg – trøtt – mumler god morgen tilbake og slipper han inn.

Ser meg senere i speilet. Da ser håret mitt ut.. nettopp som om det forsøker å rømme fra skallen.
Det er et virrvarr i alle retninger.

Og takk skarru faen meg ha…
Hvem pokker husker på å børste håret når man nettopp har stått opp?

Ond verden.

OND!

Typisk

Jeg syntes det er artig… kordan det er at når håret mitt for EN GANGS SKYLD legger seg akkurat som jeg vil ha det når jeg setter det opp, så er det kun gubben og noen få andre på treningssenteret som ser meg (kveldstrening = få sjeler tilstede).

Mens når jeg er ute blandt MASSE folk.. så ser deler av håret mitt ut som om det forsøker å rømme fra knollen..

Ond verden.

Ond!

Som de virrer og stresser…

Å skade seg er ikke det man anser som kilden til noe positivt. Nope. Ikke litt engang.
Det har jeg klart å gjøre. Jeg er relativt dyktig der. Så jeg hinker rundt på krykker for tiden. Og banner. En god del. Faktisk litt mer enn en god del. Ganske mye, når jeg tenker meg om.
Krykkene faller ned på gulvet når jeg setter dem fra meg. Jeg var på en remabutikk for noen dager siden, og satte krykkene opp mot kassa. Selvsagt falt den ene av dem i gulvet. Jeg sang ikke salmer, for å si det sånn. Og herremannen som var så snill å plukke den opp for meg slet veldig med å holde seg alvorlig. Og de er i veien når jeg skal gjøre ting. Og det er klin umulig å bære noe med seg i nevene. ARGH! *mumle*

Men det artige .. vel artige og artige fru Blom, la oss ikke overdriver, men det er en observasjon iallfall, at folk løper veldig mye hit og dit. Løper – som i stresser. Siden jeg er i sakte-modus for tiden.. så legger jeg bedre merke til de som løper som piska skinn frem og tilbake for å rekke over alt de skal rekke over. Å skynde seg er ikke et alternativ akkurat nå, og da virker det som om store deler av verden har satt opp farta mer enn jeg har lagt merke til før. Litt sånn som jeg innbilder meg humler ville være om de ble stressa. – hvilket minner meg på.. jeg så DEN SINNSYKT DIGRE humla for noen morgener siden, som krasja mot kjøkkenvinduet. Begynte nesten å se etter sprekker i vinduet. Jeez den var diger. Sikkert vårtegn det der.. humledronningene som reker rundt og leter etter et sted å bygge bol. Godt vinduet var lukket. Jeg liker humler – bumblebeeeeee 🙂 – men jeg vil ikke ha dem innomhus av den grunn. *mumle*

Men ja.. å skade foten har fått øynene mine opp for hvor mye stress folk egentlig omgir seg med. Fortsetter de slik så kubber de som stressa humler også.. etter en sesong.. *mumle*

Søvn er sikkert en fin ting

… for dem som er god til å planlagge døgnet.

Jeg må bare innse det. Jeg er shait når det kommer til det å planlegge og få inn nok søvn på «kalenderen».
Jeg står opp i ottinga om morran (vanligvis 5-ish), men det blir sjelden til at jeg legger meg før kl. 23-00 om kvelden.
Og selv om jeg som oftest klarer å snike inn 1 time «middagshvil» på ettermiddagen, før jeg stikker og trener, så ser jeg at jeg gjør noe fundamentalt galt.

Jeg er stuptrøtt.. hver dag.. til langt utpå dagen. En fordel med å jobbe i IT-bransjen er at jeg da kan ta unna rutinejobbene om morran, og konse-jobbene etter lunsj. Men herrefred dette fungerer dårlig.

Jeg hadde hatt behov for ca. 8 timer søvn.. minimum 7, hver natt. Men klarer bare å få inn 5 timer. Og underskuddet er merkbart nå som jeg er kommet til onsdagen i uka. Jeg føler det nesten som om jeg har influensa. Og jeg henter meg inn, som regel, i løpet av helga, men det går med for mye tid da av verdifull fritid, bare for å komme meg opp på et våkent nivå.

Jeg trenger en hjerne som er flinkere til oganisere.. og bli flinkere til å sparke meg sjøl i ræva når det gjelder å komme seg til sengs.
Kommer sikkert te å kubbe tidlig av effekten av mangeårig søvnmangel.

Jeg er håpløs.. *mumle*

Oppdatering fra Sjølmedlidenhetslandet

I dag kunne jeg endelig dusje uten å ha en plastpose rundt armen.

*Det jubles i gatene*

Men jeg har tatt mine forhåndsregler.. termoskoppen står plassert oppi et krus på jobben no. Så om jeg dulter an i den, så faller den likevel ikkje over. Har ikke tenkt å gå gjennom det der flere ganger.

Jeg ser selvsagt på dette som et hedersmerke. Vel er jeg klønete.. men jeg har ikkje tatt livet av meg sjøl ved å være småvimsete og uoppmerksom. Og det tenker jeg fortsette med 😀

Sukk

Er det en ting i denne verden som gjør meg uinspirert.. så er det å være forkjølet.
over 1 uke no.. og mainnskiten slipper fremdeles ikkje tak.

Jeg gikk 1 times tid på tredemøllen i dag, for å teste formen. DET gikk helt fint. Men i etterkant føltes det som om jeg hadde en filtball i halsen.

Jeg er som et mannfolk når jeg blir forkjølet eller får influensa. Jeg syntes mer synd på meg sjøl enn på resten av hele verden.
Mest fordi jeg hater å bli satt ut, og ikkje føle at kroppen henger med.

JEG VIL VÆRE FRISK AV DEN SATANS FORKJØLELSEN! NO! *surmule*

Aprilsnarr og annet fanteri

Sånn rett før jeg går til sengs.. så sitter jeg og tenker på et tema som jeg føler meg en smule sær på.

Jeg er av dem som ALDRI liker pranks eller f.eks slik som morgendagen (eller rettere sagt senere i dag, siden det er over midnatt) bringer, aprilsnarr. Og det uansett hvor uskyldig de er.
Hvis folk juger til meg, sjøl om det bare er ment som en spøk, så flytter jeg dem automatisk ut i «ikke-indre-krets» lengere.
Jeg har aldri kunnet fordra løgnhalser, falske mennesker, mennesker som dikter opp ting etc. Og det sjøl når de bare spøker, så blir jeg sabla irritert på dem, og har egentlig ikkje lyst å forholde meg til dem på et vennskaplig nivå lengere.

Og JA, jeg vet at aprilsnarr er veldig uskyldig. Jeg vet at mange pranks er veldig uskyldige, i mange tilfeller.
Jeg misliker dem likevel. Jeg skjønner ikkje humoren i løgner og uærlighet. Kommer jeg sannsynligvis ikkje til å gjøre om jeg så lever til jeg blir 120.

Grmf

So… Monday… we meet again…

Uvelkommen mumling

På jobben har jeg et krus stående som jeg vanligvis pleier å drikke te av. (kaffe er bajs her i gården).

Før jul har jeg (åpenbart) drukket kakao fra kruset, men glemte å vaske det før jeg gikk på juleferie.
Så da jeg kom tilbake så ble jeg etterhvert klar over at det var på høy tid å vaske kruset..

Jeg mener.. når man hører en konstant, lavmælt mumling fra kruset, og hvis man lytter hører noen som snakker om å utforske universet utenfor KantenPåKruset..
da er det god grunn te å sende litt armageddon over rest-kakaoens skapninger.

Ikkje komme her og komme her og si at jeg ikkje vet kordan jeg skal bruke en skrubbesvamp 😀

På morgenkvisten

Jah… sånn er det å jobbe i IT-bransjen….

*Lattermild*

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.