Kategorier

november 2017
M T O T F L S
« okt    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Noen ganger…

Noen ganger lurer jeg virkelig på om det er noen som holder et øye med oss fra «utsiden» av universet, og om denne noen i såfall har en merkelig form for humor.

I morges lette jeg etter et smykke. Jeg var sikker på at jeg hadde lagt det på bordet i stua – OG jeg hadde sett det der da jeg satt og spiste frokost.
Fant det ikkje, ga opp og gikk ut i gangen for å ta på meg skoene. Og DERRR… lå smykket.. på gulvet.. ved utgangsdøren.

Jeg må innrømme at jeg stoppet forbauset opp.. og stirret veldig skeptisk på det.. i tilfelle det hadde tenkt å flytte på seg mens jeg glodde på det (men det gjør de jo aldri MENS man ser på dem). Til slutt trakk jeg bare på skuldrene, plukket smykket opp og festet det rundt halsen.

Men jeg sier det bare.. de husnissene mine har en merkelig form for humor.. også tidlig på morran da..

Lunsjoppdatering:

Så i lunsjen forsøkte jeg meg på litt drodling.. Det er en ting som er vrient å tegne/male.. og det er trynet til mannfolk.
Så jeg laget et forsøk.. ble ikkje fornøyd sjøl.. men det ligner ikkje et kvinnfolk iallfall.. det er jo NOE

mannsansikt

mannsansikt

Gjesp…

alltid supervåken

Supervåken

Verden skal no alltid være nesevis…

Til Minne

Min lille, store bestemor døde i dag. 91 år gammel.

Jeg kommer alltid til å savne deg.

Bestemor

På gjensyn ..

En smule overrasket

For noen dager siden så jeg filmen «The Celestine Prophecy» .. Har lest boken før, men uansett.
For å bevise for hovedkarakteren at vi egentlig er «energivesen» .. ber en karakter han om å gjøre følgende:

Hold pekefingrene mot hverandre, men ikke så tett at de møtes
Se på mellomrommet mellom fingrene
Ikke fokuser på det du ser på

Da skulle han angivelig se energien som kroppen _egentlig_ er laget av.
Jeg har ikke prøvd dette selv før. Så jeg tenkte.. what the heck.. og testet det ut
Og jeg må innrømme, jeg ble en smule overrasket da jeg så det samme mellom pekefingrene mine, som det de viste på filmen.
En slags gylden .. hm… noe.. som når solen glitrer i vannet, bare uten vannet og bare det glitrende tilbake.

Jeg er ikke helt overbevist om at jeg egentlig så det. Kanskje var det bare forventningen om at jeg skulle se noe liknende som gjorde sitt til at dette dukket opp. Jeg vet ikke. Men jeg er uansett forbauset. Sett at det er det vi egentlig er?

Det er lov å drømme

Kikk litt på denne:

Jeg fant videoen i går, da jeg satt og hadde ekstremt mye fornuftig å ta meg til, men valgte å la være, og surfet på videoer på youtube istede.
Dama er god til å svømme.. det må jeg innrømme… og jeg blir litt misunnelig. Men jeg tenkte også..
Hadde det ikke vært utrolig stilig om havfruer egentlig fantes? Og nei, jeg tror ikkje dette er en ordentlig havfrue, selv om det er godt feika.. Men jeg liker tanken..

Menneskene i havet 🙂 Fine drømmen

Dagene som går

Noen ganger, når jeg ser meg selv i speilet, og legger merke til at jeg så vidt begynner å få rynker, så begynner jeg å tenke fremover. Lurer litt på hvordan jeg kommer til å se ut og hvordan jeg kommer til å tenke, når og hvis jeg blir gammel. Lurer på hvordan verden er.
Det er mange som ser ut til å tro at når vi i vår generasjon blir gamle, så har verden forandret seg så utrolig mye. Jeg tror egentlig ikke det vil skje. Selv om nye teknologier dukker opp, selv om vi lærer oss mer om verden vi lever i, så tror jeg at mennesker 40 år fra nå … 50 år fra nå.. vil være lett å gjenkjenne for oss sett fra her og nå ståstedet..

Jeg burde kanskje begynne å føle årene etterhvert, i og med at jeg har rukket å bli 36, men jeg tenker aldri over tid. Ikke noe særlig iallfall. Men meg som gammel… blir forhåpentligvis en litt visere utgave av meg selv. En som har skjønt mer av verden hun lever i. Jeg tror at om jeg kan gå i graven med det, så skal jeg si meg fornøyd.

Det er en ting jeg heller ikke klarer å pakke tankene mine rundt.. det at jeg en gang skal gå i den før nevnte graven. Vel gå og gå fru Blom, la oss nå håpe for de som skal få meg i grava at jeg ikke reiser meg opp og melder meg frivillig til å tusle nedi bakken. Det ville blitt litt for morbid, selv om noen zombiefilmer er lett underholdende.

Livet, døden og alt det der imellom. Jeg vet ikke… jeg syntes ikke rynker er ille. Jeg syntes ikke tanken på alderdom er ille. Det er tross alt da kun personlighet skinner gjennom. Eller mangelen på sådan. I mellomtida tar jeg en dag av gangen.. og syntes fremdeles det er stilig at jeg endelig har begynt å få litt rynker.

Vil jo ikke se ut som en banræv resten av livet heller..

Meningen med livet – del III

Ute skinner sola, jeg sitter på kontoret og tenker, om enn ikke så veldig hardt, så likevel litt, på meningen med vår tilværelse, igjen.

~ Balanse ~

Jeg tror den godeste Buddha var inne på et viktig moment, selv om jeg langt fra er enig i alle hans påstander. Herr Siddhartha var litt ute og surret på enkelte punkter av det jeg har lest, men jaggu kom han med en del fornuftig også.

~ Den gyldne middelvei ~

Og nå tenker jeg ikke på et standardsvar. Det som er den gyldne middelvei for meg, er ikke det for deg. Vi har alle våre ytterpunkter.

Og se på livene våre. Vi lever litt sånn på halv tolv de fleste av oss. Jager etter idealer og idèer som ikke er våre egne. Mange jager etter religion med lykt og lupe, for å finne en eller annen vårherre som skal lede den på den rette sti. Det artige er jo at stien alltid ligger der, når man bare løfter blikket opp fra bibelversene og kommer seg ut av katedralene, og faktisk bruker sine egne evner til å finne frem i livet.

~ Balanse ~

Og da tenker jeg ikke akkurat å se på livet sitt som en dans på line et par tusen meter over bakken, der kastevindene leker pingpong med deg, men å definere hva som er viktig for en selv.

(Forresten, så syntes jeg den er litt kul den tanken med Odin som hang oppned i livets tre i 9 dager for å tilegne seg kunnskaper om runetegn – hvordan det å dingle etter beina gir guder kunnskaper de ellers ikke ville fått skulle jeg gjerne likt å vite)

Dere skjønner, jeg har begynt å forstå det, sakte men sikkert. Utfordringene vi møtes av. Ta reklame *pjuk – scphøy*. Det er en stor utfordring for oss alle å gå klar av denne imbisile påvirkningen. Å skjønne at det er ikke «fordi vi fortjener det» som er cluet, men å finne ut hva vi selv trenger. Virkelig trenger. Ikke hva vi ønsker oss på et egoistisk plan.

~ Gjennomskue det overflatiske ~

Neida, jeg har ikke fått solstikk, jeg er bare DYP ‘(,Ôô)’
Akkurat i dag .. forresten.. så hadde en god mening med livet, her og nå, vært og hatt et stort svømmebasseng å svømme rundt i. God drikke og grillmat… og hele dagen å være langsom og lat på.

Meningen er ulik, har jeg funnet ut, fra øyeblikk til øyeblikk. Men jeg tror at å søke mot balanse, uansett hvilket tema eller side av livet du tar opp til debatt, er veien å gå. Iallfall for min egen del.

Meningen med livet – del II

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men jeg pleier av og til å svippe innom forum som har en mer alternativ vri på sin måte å se verden på. Forum der de diskuterer såkalte paranormale ting. Jeg begynner nok å bli en stein i skoen til enkelte der, i og med at jeg kontinuerlig stiller kritiske spørsmål til deres oppleste og vedtatte sannheter. Jeg får beskjed om at jeg må lære meg å AKSEPTERE at ting er sånn som de er. Så skal den store meningen med det hele åpenbare seg i all sin prakt.

Så jeg har debattert litt i en tråd som omhandler tall. I følge trådstarter, som er innehaver av en bok som på «magisk måte» skal forklare tallenes dypeste mysifistiske betydning, så har det seg sånn at hvis et tall dukker opp ofte i livet ditt, så er det fordi gudene, universet, englene eller hvem det nå enn er som ikke klarer å holde orden på bokstavkjeksene sine, som har droppa et tall i hodet på deg, sånn at du skal SKJØNNE hvor livet ditt er på tur hen, eller burde gå.Når jeg påpeker det litt absurde i det å sitte og lese i en bok og liksom-lage seg englenes tolkning av hva tall egentlig betyr, så blir jeg møtt med sure miner og spørsmål om hva faen jeg har der å gjøre, siden jeg åpenbart ikke tror. (om enn i litt mer høflige ordlag – ennå)
Nuvel…

Det hadde vært greit å kunne hatt det sant? Englenes tolkninger. Dette – lille menneske – er meningen med ditt liv. Bare gå dit vi peker, og plukk opp bokstavkjeksene vi slipper som spor i skogen, så kommer du frem til Lykkeland, der den o-så-store-meningen vil åpenbare seg i all sin himmelske… *host* .. nei.. metafysiske.. nei.. engelaktige prakt. Eller whatever..

For noen er åpenbart meningen med livet å løpe etter andre menneskers fortolkninger av noe så elementært som tall. Jaja.. jeg tror jeg foretrekker å lete videre. Engler er ikke spesielt gode forfattere likevel, tror nå jeg

Meningen med livet – del I

Jeg har bestemt meg for å finne meningen med livet. Vi har vel alle noe vi skal gjøre her i denne verden, så jeg tenkte jeg skulle snu et par steiner eller så, mens jeg venter på døden.
Idèen kom som en meteor ned i knollen på meg da jeg slo på tv’n i sted.. og det første som møter meg en en sort skjerm, med stor hvit skrift .. som sier

KANSKJE DU BEKYMRER DEG FOR MYE?

Noen der ute (eller inne) er kjempefestlige. Uuuutrolig morsomme. Kommer det mer nå så tror jeg at jeg får latterkick. Jeg bekymrer meg vel ikkje!!! Vel, kanskje litt, men det gjør vel alle?

Jeg er villig til å vedde på.. hadde jeg hatt vårherre foran meg (om jeg nå skulle late som om jeg tror på vårherre) og spurte’n om hva som er meningen med livet, så ville han sett litt lettere forvirret ut.. og sagt..

42

Og deretter glist fornøyd.

Så hva er meningen med livet? 42 du også hæ?

Fordi du fortjener det?

Det er en litt artig setning, ikke sant? Det være seg hentet fra tåpelige shamporeklamer der skjelettzombiene av noen fotomodeller smiler så bredt at vi ser baksiden av kraniet, eller det være seg reklamer for andre produkter som vi absolutt bare fortjener.

Men det er ikke reklame jeg tenker på egentlig. Jeg tenker på at samfunnet vårt på mange måter er litt absurd skrudd sammen, mht dette med skyldfølelse, samvittighet etc.
Jeg har selv vokst opp med mennesker som mener at man er lat og nærmest umoralsk hvis man sover lenge om morgenen. For ingen fortjener å sove lenge om morgenen med mindre man har vært oppe hele natten for å redde verden fra den sikre undergang. Man skal stå opp tidlig, gjøre unna alt arbeidet man vet venter, også kan man slappe av. Fordi da fortjente man det. Man skal gjøre seg fortjent til hvilen. Å bare la humla suse, uten å ha besteget fjell først, er et uskrevet umoralsk tabu.

Når det gjelder den humla og susingen den skal få lov til, så gjelder den samme holdningen i store deler av samfunnet. Og hvorvidt man fortjener noe eller ikke er viktigst av alle viktigheter. Røkke kjøpte seg stor båt. Men vi unte han ikke det, for han hadde jo egentlig ikke gjort et godt gammeldags arbeid for å få de pengene. Og han hadde da ikke behov for en SÅ stor båt, det var nå egentlig bare for å vise seg. Ikke sant? Du gjenkjenner den. Han fortjente det egentlig ikke. Han hadde ikke gjort det på den moralske måten. Aksjespekulanter. Phføy!! Ikke det at jeg vet hva den moralske måten er. Bygge fjell med bare nevene kanskje?
Også trening. Jeg har overhørt ved flere tilfeller at folk nærmest unnskylder seg fordi de ikke har vært og trent på noen dager. Man skal fortjene å ta det rolig noen dager. Og det gjør man seg fortjent til ved å trene jevnlig hver eneste dag. Holde seg til planen. Med blod og svette og alt det der.. (jepp, jeg føler også for å komme med et blablabla). For egen del kan det av og til gå en hel uke uten at jeg trener. Jeg kommer ikke med unnskyldninger. Jeg bare prioriterer andre ting den uken. Og jeg skjønner ikke at det skal være noe negativt, eller galt på noen måte.

Har dere også lagt merke til at det er ikke helt stuerent å vinne i lotto e.l. med mindre du er en alenemor som har slitt med 15 unger i minst 20 år, på grensen til utmagrende fattigdom.. men ALDRI har mistet ditt gode humør, din ståpåvilje og ditt engasjement? Du er egentlig superpersonen, bare med litt lite penger. DA fortjener du å vinne. Men du må selvsagt ikke bli råflott. Det får da være måte på.
Men hvis f.eks. en 20-åring vinner 5 millioner, så er det galt. Altfor ung. Ingen erfaring i livet. Hva har vel h*n gjort for å fortjene så mange penger? Tja.. spilt lotto?

Hvor kommer denne stressede holdningen til det å slappe av, ha litt ekstra penger, nyte livet etc fra? Hvorfor må man fortjene det – ut fra andre menneskers kriterier – før det liksom blir godtatt av naboen? Hvorfor skal naboen overhode ha en mening om hvorvidt man fortjener noe eller ikke? Hva vet vel naboen? Eller naboens nabo for den sakens skyld. Hvorfor skal andre mennesker avgjøre hva et menneske fortjener eller ikke fortjener? Vi er en slags form for moralske dommere over våre medmennesker, innbilder vi oss selv. Jeg tror at det vi aller mest trenger å lære oss.. er å la humla suse «Free the bumblebee» (skriver det mest fordi jeg liker det engelske navnet på humla. Stilig ord.. bumblebee). Og det uten å være flau, eller føle at vi er late eller egentlig burde ha besteget Mount Everest i dag.

Jeg satt en gang, sammen med en av mine nevøer.. på verandaen.. hos min bestemor. Vi satt der i timesvis. Og så på at skyene gled over himmelen og laget skygger på bakken. Det er kanskje 13 år siden nå, men jeg husker det fremdeles.. fordi det var en fredelig opplevelse. En pust i bakken, og feste blikket på horisonten.. uten kaklekoret av «jammen skal du ikke gjøre noe FORNUFTIG snart?!» i nakken. Fornuft er nå uansett oppskrytt til sine tider. Iallfall DEN fornuften.

Litt Fritid anyone? Fri fra tiden? Fordi du fortjener det? 😀

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.