Kategorier

august 2017
M T O T F L S
« jul    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Ting som får meg til å smile

Jeg er ikke et menneske som slenger rundt meg med komplimenter, eller kaster meg på positivitetstrender eller den typen aktiviteter. Og det er sjelden at jeg er veldig fornøyd med f.eks klær jeg har kjøpt, fordi jeg – som de fleste andre – ikke passer inn i kleshenger-figuren.

Så når det er sagt, så blir alt så mye bedre når man treffer 100% blink på kjøp.

Jeg er ikke spesielt høy (max 163 cm), men jeg er ikke liten av den grunn. I og med at jeg har trent vekter i praktisk talt 20 år snart, så har jeg veldig godt utviklede muskler. See… når det gjelder lårene så kan det bli et problem. Og da tenker jeg på ytterjakker. De fleste ytterjakker for kvinner er laget merkelig.. for de kan være omfangsrik over hoftene (hvilket jeg ikke er), men når det kommer ned mot lårene så blir de smale. Og tidligere jakker.. når jeg f.eks setter meg inn i en bil og ikke setter meg inn på «finmåten».. så flipper jakkene opp om de har knapper, eller ruller seg rundt lårene og rumpa.. og når jakken er «trang» over lårene i utgangspunktet, så er det et problem (ja, for jeg liker lengere jakker).

Så jeg har begynt å kjøpe klær fra produsenter som tar hensyn til at mange kropper har muskler og fett på seg, i tillegg til bein. Og jeg kjøpte ytterjakke fra Zizzi.no.. og den er ordentlig vid rundt lårene. Jeg mener.. jeg kunne gått ut i spagaten.. uten at det hadde blitt et problem. Og jeg griper meg selv i å svinge på jakken hele tiden, fordi jeg er så fornøyd over å endelig ha PLASS til å røre på beina, uten at lårene blir et problem. Ser sikkert litt skrullete ut, men det driter jeg litt i. Jeg har en ytterjakke jeg kan BEVEGE meg i. Halleluja. Fortsetter det sånn, så vurderer jeg å bli … nei ikke helt.. men jeg vurderer å late som om jeg er religiøs i noen sekunder. 😀

Store planer

Så… jeg har lagt «STORE» planer for helga.. tenkte jeg skulle få finger’n ut og komme meg litt videre på Tegneutfordringen jeg begynte på i … øhm… 2013?

Jeg innså i dag at jeg har hatt feil innstilling til det.. for jeg har liksom sett for meg at hvert bilde.. utenom de jeg har laget hittil.. måtte være veldig kompliserte og innholdsrike. Så slo det meg at det er bedre å bruke det som en … form for skisseblokk.. der jeg øver på teknikker.. and shait..

Så jeg innbilder meg at jeg IALLFALL skal få unna #8 på tegneutfordringen … og for meg.. så er det ENORME planer 😀 😀 😀

Jeg og høytider

Jeg er et bedagelig menneske. Det er et faktum jeg ikke kommer utenom.
Jeg er bedagelig. Sånn er det bare.

Så når andre planlegger mange aktiviteter i høytidene.. så planlegger jeg… vel.. ingenting.
Jeg har fri hele påska. Inkl. de 3 dagene før. Og mine «planer» så langt er:

* sove lenge
* spise god mat
* sløve
* trene litt

Jeg tror jeg skal klare å overholde de planene. Også lytter jeg med et halvt øre til andre som forteller om alle turene de skal på, hytten de skal drasse familie, bikkje, katte og gullfisk med seg på.. alt de må pakke. Alt de skal kjøpe inn.. etc etc.. og jeg smiler for meg sjøl. JEG tipper at jeg får mye bedre tid til å lade batteriene, enn de som skal ut og erobre verden i påska.

Og i dag henger tåken over Regnbyen, mens det drypper så vidt av regn. Min teori er at det er gudenes måte å fortelle oss at vi skal ta det med ro. Jeg sitter i sofaen, i pyjamas, og ser på herr og fru Skjære som har startet vårens sedvanlige krangel med kråkene om hvem som skal være eier av reiret i treet utenfor. Herr og fru Skjære har vunnet alle årene før. Det tipper jeg de gjør i år også. 😉

Det fantastiske med å være voksen, er at man i veldig stor grad bestemmer selv hva man skal gjøre.
Og… vel.. igjen.. jeg er bedagelig anlagt. Så jeg gjør minst mulig på lengst mulig tid.

😀

Oss hjemmekjære imellom

Jeg har kommet meg hjem igjen, etter 2 behagelige uker i sydeligere strøk. Hjem til regn og tåke. Og knapt 10 varmegrader. Men ya know what? Jeg er utrolig fornøyd. Er man født under nordlyset, så lengter man gjerne tilbake etter en relativt kort stund.

Den første uken svosjet forbi. Varmt. Tørt. Deilig. Den andre uken.. vel, da begynte tiden å få sirup under føttene. Det var fremdeles varmt, tørt og deilig å sløve. Men jeg grep meg selv i å kikke på himmelen i håp om å få øye på en eneste liten skydott, i det minste. Nope. Nada.
En dag så det ut som om det skulle trekke opp til regn. Jeg var håpfull en liten stund. Men skyene bare viste seg så vidt, før de forsvant igjen. Og jeg ble rastløs.

Ikke fordi det var ille å være på ferie. Jeg koste meg hver dag. Men fordi jeg… vel.. å sole seg har jeg alltid funnet drit kjedelig. Ergo så blir jeg aldri spesielt brun heller. Og det var for varmt til at man gadd gjøre noe særlig uansett. Er ikke vant til en sånn varme.

Så kommer jeg hjem til Regnbyen, og det er en behagelig temperatur på ca. 20 grader. Etter å ha tilbrakt 2 uker i 30+ grader, så var det utrolig deilig. Og da jeg sov i min egen seng, så sov jeg som en stein. Til langt ut på dag. Men det var en nytelse å komme hjem. Sove i min egen seng. Spise norsk mat. Drikke vann uten klorsmak. Dusje med ordentlig trykk på vannet. Sånne småting som man ikkje tenker på til vanlig, oppdaget jeg at jeg var utrolig takknemlig for da. Og ikkje minst.. TEEN min. Neste år tar jeg med meg te på ferie. 2 uker uten min te. Nope. Ikkje å anbefale.

Jeg var imponert over at plantene mine hadde overlevd. Det har vært tørt i Regnbyen mens jeg var borte. Men de levde i beste velgående. Litt tørre, logisk nok, men ingen slik plantedød som jeg hadde fryktet. Så jeg plukket vekk det visne og vannet dem RIKELIG dagen etter at jeg kom hjem (jeg kom hjem midt på natta). Og – vips – så var de i full vigør igjen. Som om ingenting hadde skjedd.
Tomatplantene mine derimot… et sorgens kapittel i år. Det er noen visne små tuster som stikker opp av jorda. De har ikkje vokst en milimeter nesten siden de ble satt ut. Altfor kaldt, regner jeg med. Så planen min for dagen.. er å ta dem inn igjen. Inntil det evt skulle finne på å bli sommervarme her. For der ute i minidrivhuset.. kommer de ikkje til å overleve et sekund. Litt irriterende.. for i fjor fikk jeg flere skåler funn av cherrytomater. I år.. knapt nok et blad over jorda. Onde værguder.

Jeg har noen paprikaplanter som står ute fremdeles. De er ved godt mot, ka grønnfarge og antall blader angår. Men særlig høye er de ikkje. Ingen antydning til frukter på dem heller. I fjor fikk jeg mange solmodne paprikaer. I år tipper jeg at jeg kan skyte en hvit pil etter det. Sånn går det når man er hobbygartner, kan lite om det man dyrker, og bor i strøk om ikke akkurat oppfordrer plantene til å vokse noe særlig.
Men føkkit. Jeg prøver igjen til neste år. Jeg gjør det ikke fordi jeg «trenger maten.» Jeg gjør det kun fordi jeg liker å holde på med det. Så.. try again, finnegan.. next year.

I natt hadde jeg forresten en halvveis lucid drøm.

Jeg gikk gjennom et STORT hus i drømmen. Og begynte å lure på arkitekturen. Jeg var klar over at jeg drømte, uten at jeg vektla det spesielt. Men jeg lurte på hvordan hjernen setter sammen arkitekturen på hus i drømmer. Så kikket jeg meg mer rundt, og la merke til at layouten på huset og rommene vi kom inn i minnet meg om steder jeg har vært før. Hus jeg har oppholdt meg i. Både private hjem og offentlige bygg, i et pent sammensurium.
Ah.. tenkte jeg.. så det hjernen gjør er å blande sammen det man har sett av bygninger og rom.. og lager sine egne, surralistiske versjoner. Kult. Håper jeg husker det når jeg våkner.

– Og det gjorde jeg, heldigvis 🙂

Så.. ja.. sommeren så langt. Svakt brun utgave av Lill, en smule blondere, glad for å være tilbake i Regnbyen, oppgitt over vilkårene for planter i år, men i det store og det hele.. kan ikkje klage 🙂

Smådupper i vannet

Det er lenge siden sist gang jeg skrev en fabuleringspost. Altfor lenge. Men sånn er det no en gang. Det går i bølgedaler. Ivrigheta til å skrive. Jeg har sett på «telleren» på bloggen min at det er en svak økning i antall treff. Ikke enorme antall, men et sted mellom 10-20 for dagen i gode perioder. Og ned på 3-5 på det laveste. Og for min blogg, så er det veldig bra, i og med at jeg holder til helt på sidelinjen av vanlige blogger. Det jeg syntes er kult, er at etter at jeg begynte å skrive mer om drømmer og drømmetolkning, så har treffraten gått opp, nettopp pga disse temaene. Det setter jeg pris på. Fordi det sier meg at det er flere enn meg der ute som syntes det er et interessant tema. Hvordan noen kan syntes at det er kjedelig.. er ubegripelig i min verden.

Jeg har tilbrakt ettermiddagen med å legge grunnfargene på et akvarellmaleri. Derav også «fryd» som kategori. Jeg satt i 2 timer sammenhengende, og la ikke merke til at tiden gikk i det hele tatt. Skal legge maleriet ut når jeg blir ferdig med det. Og som sagt.. mental nytelse hele veien for min egen del.

Når vi snakker om drømmer. Jeg har forsøkt å trene den sta og heller motvillige knollen min til å gi meg lucide drømmer. Det har IKKE vært kronet med noen form for hell, i det hele tatt. Jeg mener… jeg har hatt øyeblikk for det har vært «… skeptisk.. er dette virkelig?» .. men så har dinohjernen min klart å overbevise mitt drømmende jeg om at Hey… dette er HEEEELT normalt. Biler blir til busser, som blir til båter.. HEEELE tiden. Man er altfor lett å overtale til å tro på bogus når man er i Drømmelandet. Men jeg føler likevel at jeg kommer nærmere det å bli klar over at jeg drømmer … når jeg drømmer.. så jeg lar ikke noen få, usle tilbakeslag sette meg ut.

Jeg er fremdeles litt fornærmet på livet mitt for at jeg ikkje er født inn i en verden som har teknologi som kan ta opp drømmene våre. Det hadde vært stilig. For eget bruk, sjølsagt. Ikkje fullt så stilig om noen kunne ha hacket «opptakeren».. men tenk så mye man kunne lære om seg sjøl? Om man kunne «huske» alle drømmene sine? Og i og med at jeg husker en del ganske intense drømmer, så kunne det blitt fascinerende å sitte og kikke på. Selvsagt… stemningen drømmeren opplever er det kanskje verre med. Hvordan skal du «ta opp» en opplevd stemning? Nah… skeptisk. Men bilder og «lyd» derimot.. tror jeg du kanskje kunne klart å hente ut. Ikkje fullt så kult med mareritt kanskje, når jeg tenker meg om. Men man ville jo måtte ha muligheten te å slette det man ikkje ville ta vare på.

Jeg drømte en gang om en løve.. med menneskeansikt. Vel… menneske-ish. Ansiktet så ut som de gamle greske statuene.. litt vel .. animert.. og hele skapningen var laget av gull. Og løvemanen var krøllet.. som i korketrekkere. Den gikk på et jorde, et inngjerdet jorde sammen med beitende dyr. Jeg oppfattet den ikke som et rovdyr. Og jeg omtalte den som en Sfinks.. selv om den ikke akkurat så ut som de sfinksene jeg har sett bilder av.

Hadde ikke hatt noe imot å ha et «opptak» av den. Hadde vært interessant å studere. Rare Sfinksen.
Eller andre drømmer jeg har hatt, som har vært som en helaftens spillefilm.

Når folk påstår at de ikke har fantasi, så tror jeg de snakker av uvitenhet. De skulle bare husket sine egne drømmer. Jeg tror mange ville blitt forbauset over kreativiteten i sine egne drømmer. Vi har det i oss alle sammen, tror jeg.

Drømmer ja… *tygge på tanken* … det finnes samfunn der drømmer ikke ansees som private i det hele tatt. Man er nærmest pålagt å fortelle resten av «stammen» om det man drømmer, for det ansees som stammens eiendom. Og folk er så vant til å huske drømmene sine at det går på autopilot. En sånn idè virker helt horribel på meg. Å ikke skulle få ha sine private drømmer.. privat.. om det er det man ønsker. Det er positivt at alle læres opp til å huske drømmer.. for all del.. men i det øyeblikket man begynner å kreve «eiendomsrett» på andre menneskers psyke, også i form av drømmer, da har man bommet kraftig.

Kanskje det er likesågreit at drømmer ikke kan festes på en opptaker. Jeg får heller gjøre meg større flid med å huske drømmene mine. Øvelse gjør mester. Det gjelder definitivt for drømmehukommelse også. Og drømmetolkning.

Åja… det ble en bloggpost bare om drømmer.. da så…

Søndags formiddag i rette ånd

Ah… søndager er ikkje de dummeste dagene man har..

Det er vindstille ute. Og det sner store snefiller. Jeg sitter under kosepledd, har en kopp te og har tent stearinlys.
Blir det no bedre no så er kose-nirvana neste 😀

Tuuut!

….. og et godt nytt år 🙂

Blått vinterlys

I og med at jeg har flyttet til Regnbyen for … evigheter.. siden.. så opplever jeg ikke et uhorvelig stort antall godværsdager, på generell basis.

Men i dag er det helt klart vær, kaldt, og det ligger snø på bakken. Og lyset er blått utenfor når sola er i ferd med å gå ned igjen. Det er nesten litt deilig å bli minnet på det blå vinterlyset som råder grunnen nordaførr no for tiden.

Sjøl vinterdager har sin skjønnhet 🙂 Og spesielt når de er ikledt blå fargetoner.

Til deg – Bloggleser’n

Ha en fortreffelig jul 🙂

(Nei, jeg fant ikke noe større stearinlys på IKEA, det var det største de hadde 😀 )

Julelys

Julelys

Rolig formiddag

Jeg tar denne dagen veldig rolig.

Jeg innbilder meg at shoppingsenterene er full av folk som er så hyperstresset med alt de skal ha klart til jul at kvalmen bare er sekunder fra å ta dem.

Så jeg velger å ikkje gå på noe shoppingsenter. Sitter hjemme i sofaen. Fremdeles i pyjamas og ullsokker.. med laptop i fanget, et glass cola på bordet og ser ut på at værgudene har bestemt seg for å gi oss noen øyeblikk med klart vær.

I mellomtida begynner jeg så vidt å ringe jula inn.. 🙂

Juleklokker

Juleklokker

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.