Kategorier

november 2017
M T O T F L S
« okt    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

The Hurt Locker

I går så jeg filmen «The Hurt Locker»

Og før jeg sier noe mer, så må jeg få legge til at jeg er av typen menneske som overhode.ikke.kan.fordra krigsfilmer.
De kjeder meg vanligvis nesten til døde. I tillegg er jeg ikke en overvettes fan av «stillestående drama», som denne filmen lett kunne blitt.

Men BloggLeser’n.. hvis du har lyst å se en film som ikke er A4-Hollywod ræl, og som ikke er overflatisk piss heller, så gå og se «The Hurt locker». Det var en veldig bra film, som skildrer soldatliv i litt mer solvarme strøk ut fra et individnivå, og ikke ut fra de som bestemmer at man skal gå til krig, eller Hollywoods noe forskrudde syn på krig. Og filmen har ikke heller stereotype-holdninger til menneskene på noen side av fronten. Det var mennesker på begge sider for å si det sånn. Og man kunne føle sympati for folk på begge sider.

The Hurt locker – Anbefales definitivt

Idiokratiet

Ehm…
Det er ikke så veldig lenge siden jeg så en film som het «Idiocracy». Filmen handler om hvordan omtrent bare idioter har fått unger (fordi de smarte ville vente, mens idiotene puler uten tanke på morgendagen). Jeg lo av filmen, og tenkte vel no sånt som «herregud sånn kan det aldri bli» .. Men… nå er jeg ikke helt sikker lenger.. Jeg mener..
I filmen har de et tv-program der en fyr får slag og spark i ballene, og alle elsker programmet
i den virkelige verden har vi silent library og den typen programmer, og de galningene på mtv

Og når dere ser på hva folk engasjerer seg i.. i diverse spørreundersøkelser etc fra idiotprogrammer som tabloid og dets like. Ehm.. OK.. IQ-sperre de lux på sånne får man inntrykk av.

Eller oppblomstringen av reality-programmer, der det står i AVISENE om hva som skjer på idiot-reality-showene? Avisoppslag om hvem som puler hvem etc? Hallo? Hvem faen bryr seg? Her har vi en hel, fullkommen, spennende verden å ta av.. og det idiotene i avisene klarer å tråkle frem til som interessant.. er hvorvidt noen null som driter seg ut i realityshow har sex .. eller ikke?

Eller de såkalte talentprogrammene, som egentlig er mobbing som underholdning. Hva i helvete er interessant med det? Sånn bortsett fra at det kan være interessant for vitenskapen å studere hvordan drittsekk-genet brer om seg?

Jeg sier det bare.. se filmen Idiocracy.. og fortell meg at vi ikke er der allerede. Folk må jo være fullkomment retard for å finne nyhetsverdi og underholdning i sånt forbanna søppel.

Stjernehimmel til ettertanke

Jeg har akkurat sett ferdig filmen «stardust»

*sukk*

Jeg tror jeg er blitt romantisk på mine «gamle» dager. Jeg så hele filmen, uten å spole forbi et eneste sekund. Jeg syntes den var fin. Og jeg begynte å tenke.
I media i dag så fokuseres det utrolig mye på det vi pent sagt kan definere som negative ting. Krig, vold, kriminalitet, ulykker etc etc. Vi får input om hvor syke mennesker er, både i legme og sinn, vi får høre om utroskap, jævelskap og alle andre slags skap som alle små sorte skapninger kommer krypende ut av, og til slutt.. til slutt tror vi på det. At dette er alt som er. Og vi blir kyniske. Vi tror at mennesket er et laverestående individ. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest debatter, der noen påstår at mennesket er en «kreftbyll» på jorda. At vi egentlig burde vært utslettet etc. Men likevel det siste som dør med et mennesket, er håpet.

Jeg vet at det kan virke naivt, i en verden der fokuset så til de grader er rettet mot det negative og destruktive, men jeg tror, og håper, at innerst inne… langt inne.. så er menneskerasen et gode. At vi en gang, som rase, skal se at vi er et positivt bidrag. Slik som det er nå så er vi så opptatt med å slenge drit om oss selv, at vi kun ser elendighet hvorhen vi enn snur oss.

Derfor likte jeg filmen jeg så i kveld tror jeg. Ikke fordi helten fikk heltinnen, og de levde lykkelig alle sine (evige) dager. Men fordi jeg VIL tro at det finnes noe godt med oss, som rase. Som individer. At vi strekker oss fremover, selv når vi ligger på bunnen og ikke ser annet enn den elendigheta media peker på i dag. Det er viktig å fortelle om urett. Men hvorfor er det bare urett og elendighet som er blitt det riktige å fortelle om? Fordi det som er godt er der likevel, og da trenger vi ikke snakke om det?

I beste new age stil, så slår det meg, at det første vi må gjøre, om vi skal bevege oss fremover, er å slutte og tenke kun mørke tanker. Det kommer en soloppgang etter hver natt, ikke sant?

Sandjorda

I går kveld så jeg den siste Resident Evil filmen. Kul film, jeg har litt sansen for zombier som splættes i hytt og gevær av steintøffe damer. Som heldigvis ikkje griner og hviner ved hver minste utfordring…

Men jeg kom til å tenke på en liten ting. I den filmen, som veldig mange andre filmer jeg har sett som er såkalte fremtidsfilmer, så har store deler av jorden, og iallfall USA, blitt til en sammenhengende ørken.

Er det noe jeg ikke har fått med meg her? Er det høy sannsynlighet for at det nord-amerikanske kontinentet skal utvikle seg til en eneste sammenhengende ørken? Hvorfor det i såfall? Eller er det det karrige ved en fremtid der alt har gått til helvete de ønsker å få frem, ved å fremstille hele «verden» som en ørken, der sivilisasjonen ligger i ruiner? Mulig..

Likevel, jeg liker ørkenbilder, selv om jeg ikke akkurat ønsker meg til en ørken. Spesielt de som er røde, ørkensanden that is. Men jeg håper da virkelig ikke at alt blir sånn.. er det sannsynlig?

Eragon

I helgen var jeg på kino og så filmen Eragon.
Nuvel.
Den er ikke noen superfantastisk film, men det er flotte effekter. Og jeg hadde ikke hatt noe imot å ha min egen drage som dukka opp akkurat når det passet meg. Dragen var bedårende.

Men utover det var det vel ikke det helt store akkurat. Man merker at historien er skrevet av en tenåring. Karakterene gjorde aldri særlig ut av seg. De ble liksom litt for.. animerte og 2-dimensjonale. Og jeg sammenlikner hele tiden med andre fantasyfilmer jeg har sett, der karakterene kommer mye bedre frem.

I begynnelsen, når Eragon rir på dragen, så får han beskjed om at med tiden så vil han være i stand til å sloss fra dragens hale. Og noen dager senere, i historien, så vips, så kan han det. Uten det spøtt med hale-trening. Ja, og magi kan han helt av seg selv, fordi han sier noen ord.. og får advarsler mot å bruke magi, uten at det noensinne får noen konsekvenser for han, annet enn å bli litt skjelven i beina når han forsøker å sloss mot trollmannen.

Og ikke minst.. likehetene med Ringenes herre, som er et mesterverk, er for påfallende:
– Helten heter Eragon. I Ringenes herre heter en av heltene Aragon
– Den skjønne som skal reddes het Arya. I Ringenes herre har du alvekvinnen Arwen.
– Den onde trollmannen Durza var påfallende lik Grima Ormetunge av utseende.
– I et stort slag der du ser horder av leiesoldater bryte seg gjennom murene minner veldig mye om slaget ved helmsdeep i Ringenes herre (der orker og uruk-hai angriper på liknende måte)
– Alvespråket var det magiske språket her… hvilket pussig nok også var de magiske ordene som ble uttalt da de skulle åpne døren inn til Moria i Ringenes Herre.
– Den unge helten, Eragon, kastes ufrivillig ut i det selv om han bare er en enkel bondegutt, hvilket i bunn og grunn Frodo i Ringenes Herre også var, selv om han var hobbit.

Det er liksom litt flere ting som ikke henger på greip i filmen. Familieforholdene blir aldri utbrodert. Men det er å så trist når fosterpappa dør. Det er noen slosskamper innimellom, men det tar liksom ikke helt av. Og litt for mange av karakterene dør.. uten at det er spesielt forklarende hvorfor, og uten at man blir spesielt kjent med dem på forhånd.

Og den store skumle fienden… Galbatorix (elns) er liksom aldri helt tilstede i filmen. Han furter over drageegget som blir stjålet. Han truer trollmannen sin litt, og blir enda litt surere på slutten av filmen fordi han ikke vinner. Det er liksom det vi ser til han. Han er ikke hverken fremtredende eller skummel. Og den store stygge fienden skal liksom være fremtredende i sånne historier.

*sukk*

Jaja… det blir kanskje bedre i neste omgang. Men jeg vet nå ikke om jeg gidder å se fortsettelsen… og jeg gidder iallfall ikke å kjøpe bøkene.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.