Kategorier

desember 2017
M T O T F L S
« nov    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

På morgenkvisten

Jah… sånn er det å jobbe i IT-bransjen….

*Lattermild*

I tenkeboksen

Jeg grubler litt for tiden.. over oppsettet på hjemmesiden min..
Jeg har lyst å redesigne det helt og holdent.

Jeg driver med en del andre ting enn å bare «synse» for meg selv, og har lyst å sette opp en mer oversiktelig måte å kunne orientere seg på websiden min.
Jeg har skriblet ned en del idèer for meg selv, men blir liksom ikke enig med meg selv i hva jeg burde vektlegge og hvordan jeg burde legge opp layout.

Jeg har heller ikke klart å bestemme meg for hva jeg skal bruke av publiseringsgismo.
Jeg har kikket litt på Joomla. Det gjorde meg forvirret.
Jeg har vurdert Drupal, men har ikke satt meg særlig inn i det.
Så har jeg WordPress, som jeg bruker i dag på bloggen min. Og lurer på om den kan tilby hele spekteret av det jeg har lyst å sette opp.

Sukk…

Jeg har vurdert å publisere mer at det jeg skriver på, sånn på siden av alt. Det er romaner/noveller/essay. Men jeg er usikker på hvordan det bør gjøres.
Bør jeg publisere hver greie som i en bloggpost (en roman blir jo overveldende sånn), eller burde jeg publisere det i ebok-format, slik at folk evt. kan laste ned og lese i ro og mak? Vettafaen. Vil jeg at folk skal kunne laste det ned? Det vet jeg heller ikke.

Jaja.. det var dagens sukk.. jeg klarer sikkert å bestemme meg … til slutt.. en gang.. i fremtiden.. før jeg kubber.. håper jeg.

Tilgjengelighetens slave

Det er egentlig litt tragisk så veldig tilgjengelig vi forventes å være nå for tida.
(Ja, jeg vet jeg høres ut som en gammel kone som mimrer om de gode gamle dager no – shaddap)

Men folk flest forventer at «du» sjekker nettsteder som f.eks. Facebook, Myspace og Nettby jevnlig. Aller helst flere ganger for dagen.
Det forventes også at folk skal kunne nå deg på chat som f.eks Windows Live eller AIM, eller yahoo. Eller for forretningsverden, bl.a. office communicator. Og er du ikke tilstede, må du GI BESKJED om hva du har tenkt å gjøre, og HVOR lenge.
Du skal _aldri_ gå noen steder uten mobiltelefonen, for TENK om folk ikke kan få tak i deg da? Og du skal fortrinnsvis svare på hver SMS du får innen max 5 min.
De fleste som jobber i et kontormiljø eller liknende, har tilgang til hjemmekontor, og det forventes også til en viss grad at du skal gjøre deg nytte av det. Og være tilgjengelig på mobiltelefon som du har fått via jobben.

For noen fungerer dette utmerket. Noen liker det sånn.
Men jeg ser verdien av Lill-tiden. Der jeg har fred for alt, og gjør akkurat som jeg vil, uten å være tilgjengelig for andre mennesker. Der det kun går an å få tak i meg – dersom JEG vil.

Jeg er egentlig flink til det. Å slå av lyden på mobilen.
Drite i Facebook og dets like.
Ikke gidde logge på noe som helst.
Men det er et veldig bevisst valg. Jeg tror ikke alle nødvendigvis har et like bevisst forhold til det.

I mine øyne så er ALL teknologi en velsignelse. MEN kun dersom man lærer seg å sette grenser. Dersom man skal være overalt og gjøre alt, så brenner man seg selv på alle kanter.

Prøv det en dag.
Slå av mobilen lyden på mobilen. Ikke svar på SMS’er du får (og vent og se hvor mange som kommer med «hvorfor svarer du ikke?»)
Ikke logg på hverken messenger-applikasjoner, nettsamfunn eller noen annen form for chat
Ikke sjekk mailen din, og hvis du gjør det, ikke svar på den før neste dag.

Jeg ville bli forbauset om du ikke får reaksjoner, med mindre du er eremitt av natur.

Hvorfor skal vi være så forbanna tilgjengelig hele tida?

Den indre organisatoren

Hver eneste gang jeg reinstallerer operativsystemet på en av pc’ene mine, så har jeg alltid like store planer om at NÅ skal jeg få organisert alle dokumentene jeg har liggende og slenge som vrakgods rundt på ulike partisjoner på harddiskene. Og hver eneste gang slår det fullstendig feil.
Jeg tenker.. jeez.. gidder ikke lete meg frem til riktig mappe, bare legger det på roten av disken. Jeg vet jo hvor det er likevel.
Eller jeg slenger det inn i min stadig mer overvektige «diverse» mappe, hvilket betyr at jeg aldri kikker der igjen, og glemmer dokumentet totalt.
Jeg er såpass organisert at jeg har operativsystem og programmer installert på en partisjon, og data liggende på en annen, men der stopper det også. Det som en gang skulle være min svæææært organiserte datadisk, inneholder – på roten – per dags dato 38 mapper. Og mye er bare .. vel.. «jeg flytter det inn i riktig mappe senere» mapper, som har ligget der en god stund allerede.
Samme opplegget med emailen min. Jeg starter ut med gode intensjoner om å holde det ryddig, oversiktelig og smått, men det vokser til et fjell av rot innen noen få månder.

Jeg mistenker at jeg til dels er født uten en indre organisator. Eller så sitter hun på en eller annen fjern sydenhavsøy, nyter varmen og solen, og driter fullstendig i at jeg ikke har orden på dokumentene mine.
Jeg er misunnelig *innrømme* på de som klarer kunststykket å holde orden på sine digitale dokumenter, slik at de vet med en gang hvor de skal finne frem til det de leter etter. Heldig for sånne som meg derimot, er at det finnes søkefunksjoner både i operativsystemet og i programmer man kan anskaffe seg.

Men NESTE gang jeg reinstallerer operativsystemet, da skal jeg definitivt få orden på dokumenthelvetet. Det er no helt sikkert 🙂

Outsourcing og misnøye

Jeg leste nettopp i computerworld.no at mange bedrifter og organisasjoner er misfornøyde med resultatet av outsourcingen. På mange måter kommer ikke det som noen stor overraskelse. De er mest misfornøyd med muligheten for fleksibilitet, dvs muligheten til å gjøre endringer hurtig, driftskostnader og hvordan verktøyet oppleves contra hvordan de ble forespeilet at det hele skulle bli.
Jeg vil anta at ethvert outsourcings-selskap har sine vyer. De vil gjerne rekke langt og omfatte mest mulig. Og jeg tror nok at i iveren etter å få frem disse vyene, vil nok salgspersonellet i disse selskapene gjerne love mer enn bedriften kan holde.
For et outsourcings-selskap vil stabilitet være alfa og omega. Men for en enkelt bedrift vil også muligheten til hurtige endringer og til dels skreddersydde systemer og oppsett være viktig. Et outsourcings selskap vil forsøke å få det meste så ensartet som mulig, for å effektivisere driften sin i størst mulig grad. Det blir som å handle på REMA1000. De er billige, og effektive. Men utvalget er labert. Du har ikke store muligheten til å sette sammen spesielle handlelister. Skal du ha det må du til nisjeforhandlere. Eller til matvarekjeder som har spesialisert seg på å ha et bredt utvalg.
Artikkelen nevner også at det er mange bedrifter velger å la være å outsource, av frykt for å miste kontrollen over bedriftens viktigste informasjon.

Det slår meg at det som ofte glemmes, når outsourcing forherliges som den billige, hypereffektive itguden, er at it i bunn og grunn kun er et verktøy. Du trenger en penn for å skrive, hvorfor vil du betale noen for å holde pennen for deg?
Sjefene som sitter høyest, og som har siste ordet når outsourcing skal enten foretrekkes eller avskrives, blendes gjerne av selgernes løfter om lave kostnader, og enorme innsparinger. Men det er vel heller ikke uvanlig, etter det jeg har forstått, at prisen skrues opp etter at den initielle kontraktsperioden er over. Da er bedriften allerede bundet til en leverandør, og det betyr store kostnader å bytte, samt de praktiske implikasjonene som følger i kjølvannet, når nye mennesker skal læres opp til å kjenne miljøet innenfra og ut.
Jeg har jobbet en del med drift, og jeg ser lett problemet med mangel på nærhet til brukerne. Det er lettere å utføre en jobb når du har brukerne i samme firma som deg selv. Du trenger ikke være i samme bygning, men at du vet hvordan ting fungerer, hvordan brukerne tenker, hva som er de vanlige problemene etc.. i daglig drift, forenkler oppgavene en skal gjøre. Og det gir deg en større mulighet til å sette deg inn i situasjonen hurtig, snarere enn om du skal ha den bedriften som en av flere miljøer du er ansvarlig for.
I tillegg må bedrifter betale for endringene. Åpenbart. Outsourcingsselskapene skal tjene penger på driften. Da sier det seg selv at endringer foregår i et noe saktere tempo enn om alt befant seg innenfor ens egen bedrift. Endringen må bestilles, vurderes, prissettes, godkjennes etc.

Det finnes bedrifter som nok er tjent med outsourcing, for all del. Og outsourcingsselskapene gjør i det store og det hele en god jobb, etter det jeg har hørt. Men de er ikke der for å være greie med selskapene. De skal tjene penger. Det ligger ikke profitt i å holde lave priser over ekstremt lang tid. De har folk å lønne, de har bedriften å drive, de har aksjonærer som krever overskudd etc etc. Jeg tror faktisk ikke at de fleste bedrifter, og da spesielt ikke småbedrifter, i det lange løp tjener på outsourcing. Vinninga går definitivt opp i spinninga. De går fra et skip med motor, til et tungrodd skip som sakte beveger seg fremover. De får nok gjort jobben sin, de også, men problemet er vel at den som holder pennen da holder den litt for hardt, og man kan etterhvert disktuere hvem som styrer den også.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.