Hvilket betyr noe sånt som sov under månen eller drøm under månen. Husker ikke helt.
I går var månen KJEMPEDIGER og mørkegul. Hvor kult er ikke det? Litt artig.. at folk i gaaamle dager trodde at himmellegmene var guder og gudinner. Kanskje ikke så rart, når du tenker på at folk fremdeles – i dag – tror at f.eks. Venus er en UFO, fordi den endrer farge mens de ser på den. At det har med atmosfæren å gjøre, nekter de å godta. Så da er det kanskje ikke så rart at de dengang, i mangel på den viten vi i dag kan støtte oss til, antok at det var guder og gudinner.
I går satt jeg og så på filmen Inception. I begynnelsen av filmen snakker en av hovedkarakterene om at vi aldri husker hvordan en drøm begynte. Man er bare plutselig der. Og det kan jo stemme. Hvis du husker drømmene dine, husker du hvordan du “kom deg dit”? Altså inn i scenarioet i drømmen? Ikke?
Men jeg satt og tygget litt på den i dag. Og kom frem til at det samme gjelder egentlig for det våkne livet. Husker du starten? Husker du noe i det hele tatt om hvordan livet ditt begynte og var til å begynne med? Ikke?
Nårtid begynner du å huske “DEG” i ditt liv? Jeg mener, du VET jo at du har eksistert før du selv kan begynne å huske, men det er ikke via dine egne minner. Det er fordi det er både logisk og fordi andre har fortalt deg om hva som har skjedd. Men hvor “kom du inn” i livet ditt?
Så.. hvordan vet du egentlig at du ikke drømmer? Kanskje hele livet ditt er en drøm? Litt matrix? 
Du vet aldri. Vi vet aldri. Vi har ingen bevis. Alle minner er blipper inni hodet vårt et sted. Det er ikke fysisk realitet – nå lengere. Hvordan VET du at de er reelle?
Jeg skal ta et litt skrudd eksempel fra mitt eget liv.
Fra langt tilbake.. sikkert når jeg var en 7-8 år gammel, så har jeg et veldig sterkt MINNE (det føles slik) av at jeg stod og kikket på skydotter på himmelen. Stod på altanen hos min mor. Og skydottene blinket vekk og kom frem igjen alt ettersom jeg ønsket det. Nå.. dette føles som et reellt minne, selv om jeg selvsagt er klar over at det kan det ikke være. Ingen kan manipulere værfenomener på den måten. Men det er lagret baki de små grå der et sted, som om det var et reellt minne. Noen har nok sovet på vakt der inne, men det er en helt annen sak.
I tillegg har jeg veldig sterke drømmer fra barndom og tenår, som jeg fremdeles husker, noen sterkere enn reelle hendelser. Dette er også minner. Selv om det er drømmeminner. Og de definerer meg på mange måter som menneske de også.
Så hvordan vet du hva som er virkelig og hva som ikke er det?
Hvor mye husker du fra gårsdagen?
Fra dagen før der?
Fra forrige uke?
Forrige måned?
Eller fra i fjor? Eller årene før det igjen?
Det meste av livet ditt har du faktisk glemt. Men du husker alltid noe. Det du kan knytte følelser til? På samme måte tipper jeg det er med de drømmene jeg snakket om. Det vi kan knytte følelser til, det husker vi, på en eller annen måte. Om vi ser vekk fra de med fotografisk hukommelse, så regner jeg med at dette er noenlunde riktig for de fleste av oss.
Minner er slike skjøre entiteter. Og de endrer seg etterhvert som du blir eldre og erfarer nye ting. En hendelse blir sett gjennom linsene til den personen du er i dag, ikke den du var den gang. Og da vil du tillegge det du “opplever” helt andre egenskaper og betydninger enn det du gjorde – for lenge siden. Rart med det.. det betyr egentlig at vi ikke husker NOE SOM HELST slik det egentlig var. Fortiden er virkelig borte. Den reelle fortiden altså. Det du sitter igjen med, er nåtidens versjon av fortiden. I den sammenheng blir vel fortid, nåtid og fremtid like reelle? Alt sees gjennom øynene til den du er NÅ. Hmm.. Så hva er vi da? En optimistisk ansamling med kjøtt som projiserer oss selv en fortid?
I såfall tror jeg at jeg skal gå i gang med å endre på en del hendelser 
Anyways.. en liten påminnelse:
Hvorfor feirer du jul?