Ja, når det er mandags morgen, kaldt og yækk ute, og jeg skal tidlig (altfor altfor ALTFOR tidlig for min del) på jobb, så er jeg ekstra lykkelig. Morgenlykken får et ekstra krydder når det dukker opp helt ukjente folk i nærheten av meg som åpenbart tror at DERES preferanser er viktige – for meg. Og det er det jo – selvsagt.
Så her har man det
Jeg sitter på bussen, halvveis i søvne. Har MP3-spilleren på, høyt nok til å overdøve kaklingen til folk på bussen.
Så langt så bra.
Så kommer det en fiin frue på bussen, av alder 55-60 et sted. Som setter seg ved siden av meg.
Greit nok det også. Jeg bryr meg ikke om hvem som sitter ved siden av meg på bussen.
Men åpenbart.. var ikkje fruen fornøyd med at jeg spilte musikk.. hun satte seg og stirret någet misfornøyd på meg hele tiden.
Så jeg skrudde musikken opp litt til jeg.. sånn for å sørge for at hun også fikk nyte godt av musikken.
Man vil da dele med sine medmennesker *pusse glorien*