Smak og behag

Vet du.. jeg har alltid egentlig trodd at honning.. vel.. det er honning.
Og den honningen jeg hadde smakt før var den litt voksaktige som du får kjøpt på glass eller hermetiske bokser. Og “vokshonningen” var jeg ikke spesielt begeistret for.

Men du har den honningen jeg snakket om i en tidligere post.. Suma Wildflower Set honey… som er dritgod. Yum. Litt for god.. for når jeg har den i teen har jeg lyst å ta bare “litt ekstra” i hele tiden.

Og i dag kjøpte jeg en blank honning, St. Dalfour, honning fra bier som har besøkt appelsinblomster for å lage honningen. Og jeg tenkte når jeg kjøpte den..

Nja.. Skeptisk. Tror ikke det har noe å si. Men dude.. man kan faktisk SMAKE appelsinsmaken. Og for meg, som liker smaken av appelsin, men ikke tåler det, er det en hyggelig greie. Appelsinsmak.. uten appelsinreaksjon. Nice.

Og jeg var innom Kinsarvik.. og kjøpte møøøørk sjokolade.. som har 86% kakao i seg. Jeg elsker den bitre “mørke” smaken. :) Man trenger bare en liten bit…og den er ikke ekkelt søt. De sier at mørk sjokolade er sunt. Good, for det er det eneste jeg liker. Blek sjokolade, med melk i.. yækk. Mørk sjokolade derimot. Av og til tror jeg det er en sinnstilstand. Eller nei… det er en forskjell, på mennesker som foretrekker å nyte mørkmørk sjokolade sakte, og mennesker som spiser blek, bæsjebrun sjokolade full av melk, fett og sukker. Jeg TROR det sier noe om hvordan en forholder seg til verden. Eller iallfall for min egen del. Mørk sjokolade = kontemplasjon. Blek bæsjebrun sjokolade = “jeg driter i ka jeg putter i meg, så lenge det er søtt nok”

Hva du spiser sier veldig mye om deg. Og nå tenker jeg ikke sunn contra usunn. Men nytelse contra vomfyll…. Spis mørk sjokolade og filosofer over livet. Spis bæsjebrun sjokolade.. og ja.. bæsjebrun fra begynnelse til slutt. Og du får ikke i det den mengden kakao du har lyst på, før du har gaflet nedpå ganske mye bæsjesjokoade. Det er bevisst, du er klar over det? Kroppen til de aller fleste mennesker LIKER kakao. Det er mange nyttige stoffer i den. Kroppen vår vet det, selv om ikke hodet vet det. Og kroppen vil ha en gitt mengde, for å dra nytte av kakaoen på best mulig måte. Så derfor reduserer de mengden kakao i “sjokoladen” .. sånn at du spiser MYE før kroppen er fornøyd. Det er ikke sukkeret og fettet som trekker kroppen, men det er det de bøffer opp “sjokoladen” med.. sånn at du skal spise MYE, MYE og enda litt MER før kroppen er tilfreds med mengden kakao.

Ikke la deg lure. Prøv skikkelig mørk sjokolade en gang. Ikke spis mye. Ta en liten bit, og la sjokoladen smelte i munnen sånn at du kjenner smaken ordentlig. Og påstå etterpå.. at det ikke var “nok” sjokolade. (mer enn 70% kakao i sjokoladen)

Smak og behag, javisst, men den skiten de har i de fleste butikkene lar deg ikke få behag i smaken. Den bare gjør deg grinete.. stresset.. og “vil ha mer, kroppen ikke fornøyd med mengden kakao”. Skaff deg ordentlig sjokolade, og spar kroppen for crap. :)

Tankebobler

Jeg syntes de skulle ha mer reklame for sjokolade på tv. Jeg kan ikke spise så mye sjøl, da sjokolade ekstremt hurtig kommer i retur hos meg etter få biter *sutre*, men reklamene er fine. For da kan jeg iallfall SE sjokoladen jeg ikkje kan spise.
Hvorfor ser all mat og drikke så mye bedre ut på reklamen enn ka de egentlig smaker? Sjokolade ser kjempegodt ut på tv. Men om vi ser bort fra veldig mørk sjokolade, så får jeg veldig fort yækkfølelse av sjokolade.

Også reklamene for kaffe. Kokt kaffe lukter godt, men smaker som et helvete. Alle sier til meg at det er en smak man venner seg til. Men mitt spørsmål er hvorfor skal jeg venne meg til noe jeg ikkje liker i utgangspunktet? Hvor er logikken i det? Hvorfor er folk villig til å venne seg til noe de syntes smaker pyton?
Det samme gjelder egentlig vin. Det jeg har smakt av vin smaker noe-så-innfor-jævlig-ekkelt. Jeg hater alkoholsmaken. Igjen har folk sagt, man venner seg til det. Jeg nekter. Jeg vil ikke venne meg til pyton-ekkel smak, bare fordi alle andre har gjort det.

En bekjent av meg sier at han boikotter julen. Fordi kjøpepresset og maset om jul og løp-og-kjøp er for stort, og fordi alle maser om jul allerede i oktober.
Folk må velge å ikke feire julen så mye de vil. Men for meg blir det rart å velge og la være å feire jul, fordi andre stresser med jul og gaver i høyt tempo. Er det hvordan andre ser på en høytid som skal avgjøre hvorvidt en selv ønsker å ferie den eller ikke? Hva andre gjør, skal være den avgjørende faktoren i ens eget standpunkt? Er ikke det litt.. merkelig?
Jeg feirer julen med glede. Jeg liker det å feire med masse lys midt i den mørkeste tiden av året. Jeg er ikke religiøs, så jeg har ikke den innfallsvinkelen. Har aldri pleid å gå i kirken heller i jula. For meg er jul hygge, langsomme dager, god mat, sen morgen og lys. Både på juletreet og ellers.
Hvorfor andre menneskers måte å se på julen på skulle påvirke min innstilling, kan jeg ikke finne en eneste god grunn til.
Og jeg liker julegatene. Jeg er ikke av dem som renner rundt som et piska skinn og handler hodet og rævva av meg, men det er koselig med julegatene. Fine farger. Fine dekorasjoner. Det er ikke noe trist å ha sånt å se på når man er ute i vintermørket og trasker i gatene. Jeg har litt vrient for å forstå hvordan det kan stresse noen.

Forresten så fant jeg ut i går at sorte stearinlys er kule, uten at jeg tror dere bryr dere. Men de er det, kule altså. Kanskje på tide å avslutte bloggposten hører jeg? OK da.. jeg skal være grei i dag :-)

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.