Havheksas Sideblikk

Jeg leste et innlegg i Aftenposten av Dagfinn Nordbø, der han retter sterk kritikk mot motebransjens fremstilling av kvinner generelt i media og moteverdenen. Og jeg tenkte, godt, en som vet å påpeke det manglende vettet til bransjen.

Derfor er det med en viss forundring jeg leser innlegget til Helene Mo som tar avstand fra Dagfinn Nordbø’s innlegg. Fordi hun føler at vi kvinner blir fremstilt som litt lettere åndsvake som ikke klarer å skille fantasi fra virkelighet. Fordi hun føler at det er sjåvinisme av Nordbø å påpeke at en slik kropp som modeller oftest har ikke er det man forbinder med fruktbare kvinner etc etc…

Jahajavelnehei.. Så altså, om jeg forstår dette rett, så er det sjåvinisme av en mann å påpeke at det som appellerer til menn _flest_ er kvinner med kvinnelige former, og ikke kleshengere i motebransjen? Det er sjåvinistisk av Nordbø å påpeke at kvinneidealet som blir forfektet av motebransjen er absurd, og ikke har noe med realiteten å gjøre?

Mo er klar over at stadig flere unge gutter også sliter med selvbildet sitt, PÅ GRUNN AV den før nevnte motebransjen? Og at de også blir n.e.g.a.t.i.v.t påvirket mht kroppsbilde og selvtillit, fordi de ikke ser ut som gutta i motebladene? Er jeg sjåvinistisk når jeg sier dette? Eller gjelder det bare når menn kommenterer kvinneidealet? Skal ikke komme her og komme her og ha meninger om kvinner, lissom?

Mo mener også at kvinner ikke skal se ut slik og sånn pga menn, men fordi det får dem til å føle seg vel. Nuvel.. da kan hun umulig mene de forhenværende kvinnene i motebransjen, som har utviklet seg selv til intetkjønn pga sult. Men å påpeke at dette umulig kan være sunt er altså sjåvinistisk?

Jeez.. noen blir visst aldri fornøyd. Hadde’n holdt kjeft, ville nok det også vært galt. For da hadde han ikke brydd seg, har jeg en sterk følelse av.

Jeg syntes faktisk det er FLOTT at menn uttaler seg. Og at de uttaler seg negativt om kvinnekroppene i motebransjen er enda bedre. Så siger det kanskje inn at de morbide ranglebeinene i motebransjen er idealet til HOMOFILE KLESDESIGNERE, og ikke til heterofile voksne menn. Å ta seg nær av sånt, er i beste fall merkelig. Men hey, vil man tolke alt i verst mulig betydning, så vil man det.. åpenbart.

Jeg vet ikke, jeg tror ikke det skyldes alderen.
Men jeg har merket meg en endring i min egen oppfatning av verden.. nei, ikke verden, men menneskene jeg ser rundt meg. Jeg har begynt å føle … vel, vemmelse nesten, når jeg ser magre kvinner. Og da tenker jeg ikke på de som fra naturens side er spinkle eller tynne, for de ser ikke ut som dem jeg tenker på.

Men de som sulter seg tynne. De som avstår fra alt de liker, for å bli tynne.
Har dere lagt merke til hvordan de egentlig ser ut? Ansiktene er så skrapt for fett at kjeven og nesen og kinnbeinene stikker ut i ansiktet på dem. Huden ser ut som om noen har tvunget den over et for stort skjelett. Øynene sitter lengere inne i skallen på dem, som om de allerede er i ferd med å gå i forråtnelse. Alle beina stikker ut. De har ikke pupper, rumpa henger som en duk bak dem, og brettes ned over øverste delen av lårene, og det selv på unge jenter.

ÆSJ ÆSJ ÆSJ..

Jeg kan ikke noe for det. Jeg har begynt å legge merke til dem. Og jeg føler unektelig som om vi deltar i en eller annen zombie-film. Fy faen det er støgt med så magre jenter/damer.

*grøss*
(nå skal jeg slutte å tenke på dem, ellers blir jeg kvalm)