Bildene er kule å se på.
Sandstormer i Sydney. Litt alien-preg når hele lufta blir farget rød av en (åpenbart) uventet sandstorm. Ikke dagligdags … ennå.
Også sitter jeg og tenker på det jeg hørte på tv i går. At ministre fra ulike land samles for å snakke klima. De snakker i fine, store og svulstige ord om at det er NÅ det gjelder.
NÅ må vi trå til og redde jorda fra miljøundergangen.
Det bærer unektelig litt preg av sandstorm det også. Man kan ikke se ting for det de er. Puster man for lenge i et sånt miljø, så tar man definitivt skade av det. Og det kommer egentlig til å være en lettelse når de bare holder kjeft og gir seg.
For..
Det er vel ingen som strengt tatt TROR at klimamøtet i desember kommer til å gjøre en føkkings stor forskjell?
Det er vel ingen som seriøst TROR at politikerne mener det de sier?
Politikere.. som skal redde verden? Rull inn. Vi er så godt som utdødde.
Og _hvorfor_ vil det ikke skje? Fordi politikerne er noen feigskiter. De har hendene for mye stappet nedi lommene på næringslivet. De må reeeeeeedde næringslivet. Først.
Deretter kan de tenke på miljøet – hvis de må.
Pengene styrer deres evne til å fatte beslutninger. Ergo ingenting kommer til å skje. Og det pisspreiket de lirer av seg i media holder ikke til jack shit. Det er bare ord. Fine ord. Fine å bruke.. før stormen innhenter oss alle. Og det blir en heidundrende sandstorm I tell you. Fritt for å ikke være den som må ta bilder til ettertiden.
Overlever menneskerasen så kommer de til å se tilbake på oss som de komplette idiotene vi er. Vi verdsetter glassbiter og juggel fremfor en bærekraftig jord. Slik som sivilisasjonen vår er bygget opp, jupp – vi er føkka. Hvis vi skulle snudd om på det måtte penger komme nederst på rangstigen av prioriterte viktigheter. Kan dere se det for dere.. ? En verden der grådighet og griskhet _ikke_ setter dagsorden?
Ikke?
Nei ikke jeg heller..
Men uansett.. stormen som kommer blir spektakulær.