Arkivet

Kalenderen

september 2010
m ti o to f l
« aug    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Og sakte går vi under

Det skulle egentlig vært solskinn, ikke sant? Stekende varme og kalde drikker. Men det er det altså ikke. Det er, iallfall her jeg sitter, ei grå ræv som henger over landskapet. Det er klamt og varmere enn det bør være når det er overskyet. Verden er egentlig relativt stille, og jeg er trøtt, selv om jeg har sovet nok i løpet av natten. Men jeg har liksom bare lyst å krølle meg sammen i senga, og døse meg gjennom hele dagen. Jeg håper værgudene er greie og sender oss litt mer sol og varme før høstmørket innhenter oss igjen. Sommeren går altfor fort, om noen spør meg hva jeg mener. Merkelig da at vinteren varer så lenge?

Kan ikke skjønne hva som i utgangspunktet fikk våre forfedre og -mødre til å sette kursen nordover. Min teori er at det var en form for straff fra samfunnet de levde i. Jeg tror de ble forvist nordover. Og etterhvert som de utviklet et samfunn, så ble neste generasjons forviste sendt enda lengere nordover. Noe annet virker helt ulogisk. Så egentlig er det det vi er.. etterkommer av de forviste. Er det rart vi er et, til tider, meget bittert og surmulende folk? I think not.

Men uansett. Jeg sitter her og dagdrømme om hvordan mitt ideelle bosted ville vært. Jeg mener, om jeg hadde vært steinrik.. så var det første jeg ville tenkt på, når jeg skulle se meg om etter tomt til å bygge hus på .. “kan jeg få plass til et hus med innebygget basseng?” Tenk dere det.. et eget basseng. Nice. Jeg hadde vel omtrent bodd i et sånt basseng. (lov å drømme).
Amerikanerne har skjønt det, mht hva som er kult når man eier et eget hus. BASSENG! Men selvsagt.. de tømmer jo ørkenområder (og alt annet) tom for grunnvann for å kunne boltre seg i bassengene sine, og det er vel knapt nok ideellt.
Jeg leste for noen år siden at forskere fryktet at i 2010, altså til neste år, så ville New York begynne å merke følgene av det. Med dagens forbruk (som neppe har bedret seg på de årene siden jeg leste den artikkelen) så ville de etterhvert lide under kraftig vannmangel. Blir nok ikke mye basseng da tenker jeg.

Kan få en til å lure.. Hva er det som gjør at vi, som rase, er så stokk dumme at vi ikke tar varselsignalene? Vi kjører på full gass, inntil vi møter veggen. Hva får f.eks. amerikanerne til å ville opprettholde en by som Las Vegas, som tapper grunnvannsresovarene så til de grader, når de VET at det ikke kan vare? Og det er bare 1 eksempel blandt millioner andre på hvor fette dumme vi er når det kommer til hvordan vi behandler naturen.

Det er litt tragikomisk når norske politikere uttaler seg om forvaltningen av ressurser og naturen i media. “Vi har satt ned en komite som skal granske ….” De er så satans motvillig til å gjøre noe at det er til å grine av.

DET HJELPER IKKE Å SETTE NED EN JÆVLA KOMITE!

Politikere må være noe av det mest inkompetente vi har på planeten vår. Hadde de vært karakterer i Douglas Adams “hitchhikers guide to the galaxy” .. så vet jeg hvilket romskip DE hadde blitt plassert på for å krasjlande et sted uti huttiheita.
Politikere KAN INGENTING!
De gjør INGENTING!
De utretter INGENTING!
Men sette ned komiteer, full av enda flere inkompetente idioter, se det er de verdensmestre i. Verden går sakte under, mens de diskuterer reduksjoner av utslipp på festmiddagene sine. Måtte de råtne i helvete, fortrinnsvis et helvete som er et direkte resultat av deres inkompetans, manglende vilje til å faktisk gjøre noe konkret og FULL av komiteer som skal utrede hver minste ting de våger å åpne kjeften og si. Jeg heier på fanden i det scenarioet.

Men politikerne skal ha det.. de er et perfekt bilde på egoismen og tankeløstheten som gjør seg gjeldende i samfunnet. Vi får det vi fortjener. Sodoma og Gomorra, i miljømessig henseende, der har du oss.
Vi er blitt så forvrengt, markspist og motbydelig som samfunn, i vårt overforbruk, vår manglende vilje til å se ting som de faktisk er og enda større mangel på vilje til å faktisk gjøre noe med det, at vi fortjener de tanketomme fjolsene som bitcher om makten i dag. Så lenge vi som enkeltindivider ikke er villig til å gjøre en endring, kommer vi til å ha vaktmestrene som skal reparere-jepajere ved makten.

Hvordan kan vi, som menneskerase, snu denne utviklingen? Jeg er sikker på at det er mulig. Men jeg vet ikke hvordan. Vi får vel starte med oss selv da kanskje. Hver og en av oss. Men kjenner jeg folk rett, så gidder de ikke. Det kan tross alt føre til at de går glipp av ett eller annet forpult realityshow, eller siste svælt-seg-ihjel-modelll-pissa-program, eller gå glipp av alle de SUPERINTERESSANTE retarduttalelsene som kommer fra ubetydelige kjendiser, som tror verden avhenger av dem. Drittungene.

Et solid spark i rævva.. til samfunnet, derimot. Hadde nok gjort seg. Tenker jeg. Med metalltupp.

En verden i krise

Selv en som meg, som er så lite engasjert i det politiske livet (og egentlig mye annet også i samfunnet) har fått med meg at det er en stor K-R-I-S-E på gang i den finansielle verden. Krisepakker på uante millioner sprøytes inn i høyere hastighet enn Hollywoods silikonfjell kan konkurrere med. Og det snakkes i det vide og det brede om at NÅ må staten ta ansvar. NÅ må redningen komme. NÅ må det bli en endring. NÅ må vi få finansverdenen opp og kjøre igjen…

Og sånn hvis jeg ser fra fornuften til vårt samfunn, så kan jeg skjønne argumentasjonen. Mange kan og vil komme til å miste jobbene sine. Mange vil miste hus og hjem. Mange må ta til takke med en adskillig lavere levestandard enn den de har i dag.

Men.. har vi ikke kommet dit vi er i dag, fordi vi rett og slett har forbrukt – for mye? Folk har (og med folk mener jeg både privatpersoner og bedrifter) lånt penger til.. vel.. omtrent alt. Det er en grense for hvor mye lån enkeltindivider kan takle, før det begynner å gå skeis. Forbruket vårt, veksten som de maser så mye om at NÅ må den bli friskemeldt igjen, kan faktisk ikke fortsette inn i himmelen.
Babels tårn lar seg ikke bygge folkens, uansett hvor lyst vi har til å få det til.

Sånn på lengere sikt så trenger vi kanskje dette? Kanskje trenger vi, som samfunn, å møte forbruksveggen, og lære oss å styre samfunnsutviklingen etter annet enn hvor mye hver forbruker kan ta opp av lån for å kjøpe ting vi strengt tatt ikke trenger.
Jeg så på tv for noen dager siden om hushaier borti statene, som fikk kjøpt hus som før var dyre, til en svært billig penge. Og jeg må innrømme, jeg måpte litt. Ikke fordi de fikk kjøpt husene billige når de ble tvangssolgt, men over størrelsene på husene. DET var vanlig størrelse på et hus? DET var det den vanlige mann (og kvinne) der borte satt med et lån på? Det var absurd store hus, i forhold til hva folk _egentlig_ trenger. Og det er bare et eksempel på hvordan overforbruket har fått lov til å styre samfunnsutviklingen. Det er fullkomment latterlig at lån til privatpersoner og bedrifter, har fått lov å bli den viktigste grunnpilaren samfunnet vårt hviler storparten av vekten sin på.

Ja men hva med alle bedriftene som går konkurs? Alle bankene, alle bilfirmaene etc etc. Vel, bankene går konkurs fordi folk-har-ikke-råd til å ta opp mer lån. Bilfirmaene går konkurs fordi folk-har-ikke-råd til å ta opp flere lån til å kjøpe seg nye biler. Forbruksveggen skriker oss midt i fjeset, arm i arm med søppel-himmalayafjellet vi har skapt. Og vi har akkurat oppdaget at bremsene i bilen vi sitter i, og kjører mot veggen i 200 km/t med er defekte. Vi trodde aldri forbruksbilen vår ville trenge bremser. Vi trodde aldri at hindringer kunne dukke opp i veien, åpenbart.

Selv om det er svært mange som går vanskelige tider i møte, både økonomisk og på andre plan, så tror jeg at vi som samfunn trenger dette. Vi trenger å erkjenne at veggen finnes. Vi trenger å erkjenne at alt har en grense. Selv forbruk.