Har det noen gang slått dere hvor vanvittig mye dårlige nyheter vi bombarderes med hver eneste dag? Det er slik at dersom man faktisk klarer å finne en GOD nyhet, så har man nesten opplevd et mirakel.
Jeg stusser litt over denne vinklingen i media. Man kan selvsagt bruke argumenter som at «folk må få vite hva som foregår» .. eller «hvis vi ikke forteller folk fakta, hvordan skal de da kunne reagere på urett?» etc etc. Du skjønner hvor jeg vil hen.
Og det er vel og bra. Men hvor på veien ble det til at kun dårlige nyheter var viktig å formidle? Vi er blitt så hjernevasket til å tro at «no news is good news» at vi ikke reagerer på det til vanlig.
Vi hører om konflikter, kriger, uvennskap, drittkasting, underslag m. m.
Hvor blir det av det positive. Og ikke kom her og si at INGENTING positivt skjer i hele verden. At de bare er jammer og elendighet å melde tilbake om.
Sett at det på mange måter er selvforskyldt? At det er vår hunger etter negative nyheter som faktisk skaper disse negativitetene? Ja, jeg vet jeg blir litt new-age’ish her, men bær over med meg. Hvis du kun tror negativt om verden, dine medmennesker og alle omgivelser du beveger deg i. Hvis du kun forventer å bli ført bak lyset, bli sviktet etc. vil du ikke da .. vel.. SE etter nettopp dette? og dermed utelukke det som ikke dreier seg om disse tingene. Du utelukker da veldig mange positive sider med livet, med dine medmennesker etc.
Enhver ukjent er kun en ukjent venn.
Enhver ukjent er din fiende inntil det motsatte er bevist.
Det ligger en radikal forskjell i de to holdningene, ikke sant? Det er i nyhetene fordi vi er villig til å utelukke det positive. Fordi vi er villig til å velte oss rundt i intriger, konflikter, elendighet og enda mer elendighet. Det er i nyhetene fordi VI som samfunn skaper negativiteten for å opprettholde vårt psyke verdenssyn.
Kriger også?
Drap også?
Jeg vet ikke. Men jeg er rimelig overbevist om at verden og nyhetsbildet ville hatt godt av en kraftig holdningsendring.