Det regner ute. Sånn til opplysning. Regn. Sildrende, fredelig, grønnfarge-fremlokkende regn. 
Det har vært sånn … litt varmt.. i noen dager no, og trærne har endelig sluttet å furte, og har begynt å bli litt grønne. Så kommer regnet og – poff – så spretter grønnfargen frem som en velsignelse i mai.
Fine regnet.
Dessuten vasker regnet vekk alle støvpartiklene i lufta. Og sånn som jeg har gått og nyst (nei, jeg er ikke allergiker) pga støv i de siste dagene, så er denne bade-verden-dagen veldig velkommen. Skrubbe vekk litt møkk før nasjonaldagen liksom.
Ska’kje kimse av regnet.
Visste dere at man får kjøpt DE UTROLIG DEILIGE kosesokkene på Cubus forresten? Jeg var innom der i går og kjøpte dem. Jeg tror jeg bosetter meg i dem. Det er som å gå rundt med føttene innpakket i sauskinnsfelle – uten å bli overopphetet. Gotta love it
Men jeg kjøpte dem ikkje i rosa. Yækk. De selger rosa sokker. Dobbeltyækk. Rosa suger geiteballe.
Godt at jeg ikkje føler noe behov for å følge moten som er nå, med de ekle bleke fargene. Jeg driter i om det er DET SOM ER IN FOR TIDEN. Alle går rundt og ser ut som om klærne deres har vært gjennom et askebad. Bleke, ekle og kjipe. Litt sånn som modellene som viser frem klærne. Så sånn sett går de hånd i hånd. La dem se ut som dauinger på måneskinnstur for min del. Så lenge jeg kan holde meg enten til sort eller litt sterkere farger på klærne, så driter jeg i det.
Jeg fikk forresten med meg at det var en forsker i Oslo som nå mente at vi står foran en ny “liten istid” pga aktivitetene på sola. Kan man noe annet enn å flire av dem? Etter fjorårets vinter så var det kun global oppvarming som stod på agendaen. Men nå har vi hatt en HEL kald vinter, med påfølgende kjølig vår, og vips, en ny katastrofe er klar – ISTID. At Norge så langt tilbake som noe menneske kan huske (og enda lengere) har befunnet seg i arktiske strøk, og at vintrene gjerne er kalde her, og at vårene er langdryge og noe kjølige, har de visst plutselig glemt. Nå har hufsetufsa vandret over landet, så da er det istiden som er i vente. Skjønt, man vet jo aldri. En av dem må jo treffe på dommedagsspådommene sine, før eller siden. Litt sånn som Nostradamus som rælet i fylla og ikkje bomma på alt.
Ny liten istid… blir mange veksthus da med andre ord, for å holde oss med mat. Vi får bore oss ned til mantelen og hente varme derfra, sånn at vi kan lage gratis elektrisitet. Alt man trenger er varme for å drive ei “mølle” til å skape bevegelse, så kan man lage elekstrisitet. Varme fra det indre av jorda hadde sikkert funka fint-fint. Og den er der uansett. Come rain or shine. Islendingene gjør det vel, tror jeg. Men så bor de rett på rumpa til vulkaner også, så de må’kje bore så steike langt atte det gjør noe.
Så, jeg var og trente i dag. Var lett å se at det var regnværsdag ute. Plutselig var det smokkfullt av folk, og i går var det nesten helt tomt, for da skinte sola. Er deilig etterpå.. når kroppen kommer tilbake til hvilepuls, og man kjenner den deilige jeg-har-trent-følelsen spre seg i kroppen. Ah, da kan man gjerne sitte og filosofere over livets videverdigheter i lang tid i etterkant. Neida, jeg ska’kje plage dere med ALT jeg tenker på, da ville nok noen og enhver blitt koko i knollen ganske fort, eller i det minste veldig søvnig. Så spennende er det ikkje.
Var et program på tv i går om intelligens. En av de personene som ble .. portrettert der, var en som angivelig skulle ha en IQ på 200. Føkk for en tulling. Han hadde sin egen teori om universet og sammenhengen mellom ånd og materie han. Og han hadde sin egen gutteklubb, med alle smartis-kompisene sine. Sånn at de kunne sitte og intelligere seg sammen (ja jeg vet intelligere ikke er et ordentlig ord).
IQ-tester er noe tull. De kan ikke måle alt som omfattes av intelligens. De kan måle matematisk intelligens. Der stopper det. Menneskets mentale kapasitet strekker seg liksom LITT lengere enn å kunne legge sammen tall, se hvilken figur som kommer i neste rute, finne ut hvordan en figur ser ut fra en annen vinkel eller finne mønsteret i en tallrekke, for å si hvilket tall som kommer etter siste oppgitte tall. Eller blablabla..
Men det har en underholdningsverdi, syntes jeg, å se reportasjer om eller lese artikler om mennesker som er så overbevist om at dette er eneste måten å måle menneskelig intelligens at de er blind for alt annet enn kalkulatoren i knollen til folk. På meg virker det litt som at dess lengere noen kommer opp på intelligensskalaen ka IQ angår, dess tettere i pappen blir de på alt annet. Som om hodet deres er en laserstråle som er sylskarp i kun en retning, og ikke enser en dritt av noe annet. Man kan måle så mye man vil, med sine gitte kriterier. Men slike tester klarer aldri å gi et helhetlig bilde. Et virkelig intelligent menneske, iallfall i min oppfatning, er et menneske som er tilpasningsdyktig innenfor de fleste felt i livet. Et menneske som kan trekke veksler på omgivelsene sine for å oppnå best mulig resultat. At noen kan legge sammen tall kjempefort gjør dem ikke intelligent, det gjør dem bare til en merkelig innpakket kalkulator. Vet no ikkje om det er så steike mye å trakte etter, på slutten av dagen. “Men jeg var en jævel på å legge sammen og memorere tall!” Wuuhuu liksom.
Jaja.. jeg ska’kje tyte mer. Går og mekker meg en kopp te istede. Får se om jeg finner nok IQ flytende rundt her et sted til å få det til. 