Jeg pleier å være innom Nettby med ujevne mellomrom. På en av debattgruppene jeg har på listen, kom dette spørsmålet som en tråd for noen dager siden:
“Hva ville du gjort hvis du var gud for en dag?”
Mitt første svar var; “avskaffe religion”.
Men jeg har tenkt litt på det. Natten er en fin tid til å tenke på. Hvis jeg var Gud for en dag. Ville jeg da endret på noe i skaperverket, for å gjøre livet bedre for menneskene?
Nei. Jeg ville ikke det. Enkelt og greit. NEI!
Ja men hvorfor ikke? Hva med alle barne som lider? Hva med sykdom? Hva med hungersnød? Hva med kriger og all annen elendinghet?
Vel. La meg ta et eksempel.
Besta (altså mormor) fortalte at under 2. verdenskrig så pleide de å snike mat og drikke til krigsfanger som var satt til straffearbeide i området der de bodde. Uten at soldatene så det. Og noen ganger også når soldatene så det.
Hva har det med saken å gjøre?
Vel, det viser på en enkel måte at mennesker er villig til å utsette seg for fare, for å hjelpe andre. Det er det som er cluet. Vi utvikler oss veldig av motgang. Kriger gjør at vi jobber for fred. Kriger fører til en større forståelse – til slutt – om at det er mennesker på begge sider av fronten. Kriger forteller oss om meningen med livet, ved å portrettere meningsløsheten så tydelig, og så morbid.
Lidende barn, lidene mennesker og hungersnød lærer i sin ytterste konsekvens oss om medmennskelighet og barmhjertighet. Det lærer oss å se forbi vår egen nesetipp. Det lærer oss samhold og det å ta vare på andre enn oss sjøl, selv om det i siste instans ikkje betyr noe for vår egen overlevelse.
Sykdom lærer oss om om det å være frisk, så ironisk som det høres ut. Mennesker som er syke, eller har vært syke, vet hva god helse vil si, i sin mangel på nettopp det. Mennesker som har levd og lever som pårørende til de som er syke, vet også hvor viktig god helse er, for et godt liv. Og mange mennesker lærer seg til å ha et godt liv, på tross av dårlig helse.
Jeg ville ikke engang avskaffet religion. For religion lærer oss om hvor lett det er å binde tanker og atferd opp til andre menneskers levesett og regler. Det lærer oss om hvor lett det er å gi fra seg kontrollen, og ikke ta fullt og helt ansvar for vårt eget liv. Det lærer oss om det å tro at kraften og kilden til livet VÅRT ligger utenfor oss. Dermed gir vi den fra oss. Kontrollen. Og ikke minst troen på oss selv som kilden i vårt eget liv. Du skal lære mye før du finner tilbake til deg selv når du først har falt nedi religionens hengemyr.
Hvis jeg var gud for en dag, skulle jeg la livet få gå sin egen gang, mot mer lærdom. Verden er perfekt, for læring.