|
|
By Lill, on august 22, 2010, 12:41 am
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å noensinne skrive noe om det. Ikke i bloggen min iallfall. Jeg hadde alle planer om å ignorere det fullstendig, og late som om det ikke var tilstede i verden. Overhode. Men fokuset på det har blitt så tilstedeværende, og ansamlingen av ekle, kaklete, fjærløse jævler har blitt så stor at jeg ikke kan lukke øynene lengere. Langt mindre kjeften.
Er det ikke merkelig hvordan vi ikke lærer av våre feil? Både som enkeltindivider og som samfunn? Vi er så tunglærte at vi må gjøre samme feilen om og om igjen, åpenbart. Vi må tråkke ned samme føkkings mørkelagte gate, om og om igjen. Uten å skjønne at her har generasjoner marsjert taktfast flere ganger før oss. *sukk*
Så hva snakker jeg egentlig om?
Islamifiseringen. Eller retteres sagt, valget av muslimer og islam som vår tids store, farlige, mangehodete, “vi-skal-fortære-din-sjel” fiende av vårt såkalte, og sterkt innbildte frie samfunn.
Det er litt artig så lettlurte folk er. Det vestlige samfunnet, eller mer dets maktsyke ledere, trenger en fiende. Trenger noen de kan rette folks fokus mot, slik at folk har et sted å rette evt. iboende raseri mot.
Nå er det for lenge siden 2. verdenskrig. De fleste som opplevde den er døde. Det er snart ingen igjen som gikk gjennom det marerittet. Nazistenes herjinger er snart ikke annet enn avsnitt i historiebøker. Og har vi lært av det?
NEI! Vi har ikke lært en dritt.
Den kalde krigen er over. Det er vel rundt 20 år siden nå, er det ikke? Ideen om det russiske hatet er i ferd med å forsvinne fra folks minner, og iallfall fra folks fokus. Russerne er ikke farlige lengere. Kommunistene er ikke lengere den ultimate fiende, som ønsker å bombe oss alle tilbake til steinalderen. Og har vi lært av det?
NEI! Vi har ikke lært en dritt.
Så hva skal lederne i verden gjøre?
Selvsagt.
Man skaper seg en ny fiende.
Nå er det islam og muslimene som er verdens store fiende. Nå er det muslimene, og ikke kommunistene eller nazistene som ønsker å erobre verden, for å legge oss alle stablet pent i skjeletthauger.
…Sier lederne i vår del av verden.
…Sier media.
…Sier rasistene som har funnet seg en ny arena.
Og dere biter så villig på. Dere følger så villig strømmen. Er så forbanna glad for å ha noen og hate og være redde for. Skumle muslimene. Som ber til gud på feil måte. Som har bakstreverske holdninger til kvinner, og derfor vil undertrykke oss alle. (ja, for alle de religiøse sektene rundt i Norge f.eks, er så jævla liberale der.)
Bytt ut Islam med Jødedom.
Bytt ut muslim med jøde.
Så kan du spørre deg selv.. hvems retorikk er det nå du kommer med? Jeg skal gi deg et hint. Navnet begynner på H og slutter med itler.
Så argumenterer folk med at det er så mange ekstreme muslimer.
Nei det ER ikke det. Det er noen ekstreme muslimer. Som skriker og undertrykker alle de andre.
OG DU HJELPER DEM!
Dere gir dem all den oppmerksomhet de ber om.
Dere hjelper dem til å skape et skremselsbilde av ALLE muslimer. Omskaper dem fra mennesker til islams utsendte agenter som er ute etter å ødelegge vår pene, fine, frie hage. De er ikke lengere fedre, mødre, døtre, sønner, noens venner, noens kjære. De er MUSLIMER. Som nå er synonymt med “all ondskapen verden kan oppdrive, pakket inn i burka eller skjegg.” Hvorfor ser ikke folk at de som er muslimer av religion er som alle oss andre? Noen er radikale og totalt blåst, noen tror ikke i det hele tatt, men lever innenfor religionen fordi de er oppvokst med den, noen er midt på treet. etc. Noen liker sjokoladeis. Andre vil heller ha saftis. Noen av dem liker å tegne og male. Noen av dem er gode snekkere. Noen av dem er intellektuelle etc etc. De er MENNESKER. Ikke en homogen masse av terrorister. Mennesker. På godt og vondt. Ikke døm alle for holdningene og gjerningene til ytterkanten. Det er YTTERKANTEN som undertrykker. Ikke den store massen. Slik har det alltid vært.
Jeg syntes det er blitt veldig stor takhøyde for ekstreme anti-muslimske holdninger.
Hva om vi ga alle som var imot jøder samme takhøyde? Hadde det vært OK?
Hadde media stilt opp og intervjuet en som sa at alle jøder var onde og ville erobre verden for å undertrykke oss, slik de gjorde for 70 år siden? Ya think?
Hadde nazistene fått lov å arrangere “anti-jøde-protest” i Bergen sentrum? Ya think?
Å du tror ikke det du heller?
Det er til og med et økende antall folk som syntes det er OK å torturere muslimer, for å holde fred og sikkerhet innenfor rekkevidde. Det blir litt på samme måte som man aksepterte interneringen av jøder for 70 år siden. Det du godtar av tortur sier MYE om deg, men ingenting om den som blir utsatt for torturen. Jeg håper du sover godt med den i bakhodet.
Bytt ut ordet muslim med jøde.
For det er DET du holder på med. Hverken mer eller mindre. Hils H …. itler når du kommer til det hinsidige. Dere kommer nok til samme sted.
Mennesker gir meg mange ganger en sterk avsmak. Dette er et av de tilfellene. Jeg tror jeg emigrerer til månen. Men kom det flere dit så tipper jeg at de hadde dannet en anti-jordboer protest også. Skjønt, det kunne jeg i det minste forstå.
By Lill, on juni 18, 2010, 10:31 pm
Jeg leste så vidt gjennom en artikkel på dagbladet.no om at en forsker mener at om 100 år så kan vi som rase være utdødd. Det fordi vi bruker opp jordens ressurser i en sånn hastighet at om 100 år så har siste stakkars jævel som er igjen sulta te døde.
Er det ikke litt merkelig, hvordan vi – som rase – ikke ser ut til å være i stand til å tenke konsekvenser? Holdningen om at “det skjer aldri meg” ser ut til å være så nedgravd i hodene våre at jeg begynner å lure på om det er en genetisk feilkoding oppi der et sted. Enten det, eller så er nesetippen så ENORM at det er klin umulig for oss å se forbi den. Begge deler kan jo få en til å lure uansett.
Men så dukket uttrykket “om hundre år er allting glemt” i hodet mitt og jeg kom til å tenke på en sang av Modern Talking, av alle ting – 100 Years – og hodet mitt spant videre på det istede (ja jeg vet, jeg er gammal, jeg husker de sangene – jeg ble’kje født i går). Om hundre år er kjærlighet forbudt. Nuvel, finnes det ingen mennesker tilstede, så finnes det vel ingen kjærlighet igjen heller, slik vi definerer det iallfall. Troen på fremtiden er slående fraværende i oss, i tillegg til fornektelse mht konksekvensene av våre handlinger.
Litt forunderlig egentlig. Vi tror IKKE at våre handlinger vil få negative konsekvenser – egentlig. Likevel, så tror vi IKKE på fremtiden. Media serverer oss jo ikke noe annet enn elendighet likevel. Hvor skal vi hente troen fra? Kanskje ikke så rart at disse tenk-deg-lykkelig bøkene selger som hakka møkk. Et sted må jo folk hente troen på fremtida fra. Fra nyheter som vi pliktoppfyllende blir informert om er det jo intet håp i sikte. Elendighet. Kriger. Sult. Konflikter. Katastrofer. Hvordan kan vi tro på fremtiden da? Vi har virkelig gått oss bort, som rase. Virkelig. Gått oss bort i hodene og holdningene våre. Alt ser ut til å flyte med vinden, samtidig som mange nærmest virker pissaredde for å gå “glipp” av nyheter. Tenk om det skjer noe i verden som de ikke vet om?
Noen bør klappe dem forsiktig på hodet og forklare at det skjer alltid vanvittig mye i verden som de går glipp av. Og da spesielt når de er så fokusert på å male videre på elendigheta som de miserable journalistene videreformidler. Jeg føler meg ikke opplyst av å lese aviser. Jeg føler sjelden at jeg “lærer” noe som helst. Jeg får ikke mer visdom i livet eller hodet mitt av å lese aviser. Men jeg lærer mye om hvor oppføkka verdensbildet er til samfunnet jeg lever i. Litt sånn miserables-junkies. MÅ HA LITT MER ELENDIGHET!!! Med påfølgende spasmer dersom det går en HEL dag uten iallfall litt elendighet å rapportere om.
Kanskje har de rett de som ikke tror på kjærlighet om 100 år. Med vårt fokus, så skal det vel godt gjøres at det overlever, iallfall uten at en eller annen kuk klarer å sykeliggjøre det. Jeg tror jeg melder meg ut. Av menneskerasen. Så slipper jeg elendigheta deres.
By Lill, on april 10, 2010, 11:55 pm
Siden jeg nå trenger en pause fra å tenke så veldig mye og så veldig dypt, setter jeg meg ned og skriver en fabuleringspost på bloggen min. Fine internettet og fine Bloggleser’n, offer for min kjedsomhet 
Selvsagt er det også meningen nå at du ubevisst skal få inntrykk av at når jeg ikke lirer av meg crap på bloggen, så er jeg et usedvanlig dypt og reflektert menneske, som kontemplerer livets videverdigheter og dype mysterier.
Eller no sånt.
Definitivt eller no sånt.
Jeg så det Hollywood-ræle-programmet til Jan Thomas på tv. Ja jeg vet, jeg trenger en headscan. Det burde defineres som et lavmål for tvtitting for noen og enhver. Men hva vet vel jeg, jeg ser omtrent aldri på tv likevel.
Uansett. Artige damer du. Blablabla.. jeg har så masse penger.. blablabla.. jeg spiser så og så lite.. blablabla.. jeg har hatt meg med så mange menn (med påfølgende rølpelatter).
Hjelpes
For noen forferdelig kjedelige mennesker.
For all del, det kan være at de på bunnen er spennende. Eller i det minste hyggelige.
Men herlighet så enfoldige de fremstår som på tv. Ikke en av dem klarte å komme med en eneste fornuftig kommentar. Og selv om jeg så en hel episode, så skjønte jeg ikke hva programmet handlet om.
Hva var .. vel … hensikt?
Hva vil de oppnå med programmet?
Det kan umulig være ment som underholdning, for det var drepende kjedelig. Den eneste jeg visste hvem var i det programmet var hun der Müller-dama, og jeg var ikke engang klar over at hun har holdt på med porno, så opplyst er jeg. Alt man kan lære av Jan Thomas. Jeg imponeres. Hvem de andre er.. har jeg ingen peiling på. Ikke vil jeg vite det heller.
Det er kanskje en grunn til at jeg nesten aldri ser på tv, når jeg tenker meg om. Jeg syntes ting på tv er så elendig at jeg til og med har begynt å kjøpe dokumentarer på dvd. Så slipper jeg den o-så-ufattelig-opplysende-og-nyttige-reklamen de ødelegger programmene med. Så kan jeg sette meg ned i ro og mak, og se på dem når jeg vil, sammenhengende, uten et eller annet kjendisnek som skal fortelle meg at jeg er verdt en hel shampoflaske, eller noe sparkel fra en eller annen markspisende kosmetikkprodusent (og de hører alle til i den gruppen).
Det er her kontempleringen kommer inn. Jeg har kommet frem til en konklusjon. Samfunnet vi lever i, suger ræv. Det er gørre kjedelig, overflatisk, masete, påtrengende, enfoldig og generelt sett kun tilpasset idiotene og saueflokken. Sånn sett passer Jan Thomas sitt oppgulp fantastisk inn i bildet.
Like innholdsløst som alt annet.
Men det er vel egentlig opp til oss sjøl å gi livet og samfunnet litt mer innhold. Litt substanse.
Som jeg gjorde i dag. Ved å sitte på altanen i solskinnet, sjøl om det var ørlite kjølig, og kikket på dronninghumlene som suste rundt og lette etter et passende sted å mekke palass, og så på skjærene som bygget ivrig på reiret sitt i treet ved siden av altanen, og noen skydotter som drev over himmelen og forsøkte å late som om de hørte hjemme på den ellers knallblå himmelen.
Finn ditt eget innhold. Så enkelt.
Ja, jeg vet, det er egentlig det vanskeligste av alt.
Å finne seg sjøl i denne Åsgårdsreien av informasjon og forventninger vi bombarderes med konstant.
Hvorfor er ikke samfunnet vårt mer orientert mot det? Å bringe frem det beste i menneskene både som individer og grupper?
Hvorfor er det fokus på piss og overflatisk kumøkk som bare trekker oss vekk fra oss sjøl?
Men innimellom pirker det litt for mye borti irritasjonsnerven min.
Jeg mener vi har en del å lære av østlige samfunn, på samme måte som de har noe å lære av oss. For vår del, så trenger vi mer ro og tankerom inn i samfunnet. Vi trenger å se forbi dissekeringsinstrumentene, visa-kortene og realityshowene vi tvangsforer folk med. Et sted, lengere fremme mot horisonten, bør øst og vest møtes, og skape et balansert samfunn. Sånn som det er nå så er vi jo verre en en fyllefrans på sin siste, dødelige fyllekule, hva balanse angår. Men for all del, vi lærer oss grøftekanten veldig godt å kjenne.
Så får vi se da.. på neste steg.. om Sodoma og Gomorra bare var en myte, eller om vi er på tur hodestups inn i neste svovelregn.
Jaja.. klokken er snart slagen nok en time.. på tide å avslutte for i dag. Før det rekker å bli søndag…
By Lill, on mars 31, 2010, 12:12 am
Jeg pleier å være innom Nettby med ujevne mellomrom. På en av debattgruppene jeg har på listen, kom dette spørsmålet som en tråd for noen dager siden:
“Hva ville du gjort hvis du var gud for en dag?”
Mitt første svar var; “avskaffe religion”.
Men jeg har tenkt litt på det. Natten er en fin tid til å tenke på. Hvis jeg var Gud for en dag. Ville jeg da endret på noe i skaperverket, for å gjøre livet bedre for menneskene?
Nei. Jeg ville ikke det. Enkelt og greit. NEI!
Ja men hvorfor ikke? Hva med alle barne som lider? Hva med sykdom? Hva med hungersnød? Hva med kriger og all annen elendinghet?
Vel. La meg ta et eksempel.
Besta (altså mormor) fortalte at under 2. verdenskrig så pleide de å snike mat og drikke til krigsfanger som var satt til straffearbeide i området der de bodde. Uten at soldatene så det. Og noen ganger også når soldatene så det.
Hva har det med saken å gjøre?
Vel, det viser på en enkel måte at mennesker er villig til å utsette seg for fare, for å hjelpe andre. Det er det som er cluet. Vi utvikler oss veldig av motgang. Kriger gjør at vi jobber for fred. Kriger fører til en større forståelse – til slutt – om at det er mennesker på begge sider av fronten. Kriger forteller oss om meningen med livet, ved å portrettere meningsløsheten så tydelig, og så morbid.
Lidende barn, lidene mennesker og hungersnød lærer i sin ytterste konsekvens oss om medmennskelighet og barmhjertighet. Det lærer oss å se forbi vår egen nesetipp. Det lærer oss samhold og det å ta vare på andre enn oss sjøl, selv om det i siste instans ikkje betyr noe for vår egen overlevelse.
Sykdom lærer oss om om det å være frisk, så ironisk som det høres ut. Mennesker som er syke, eller har vært syke, vet hva god helse vil si, i sin mangel på nettopp det. Mennesker som har levd og lever som pårørende til de som er syke, vet også hvor viktig god helse er, for et godt liv. Og mange mennesker lærer seg til å ha et godt liv, på tross av dårlig helse.
Jeg ville ikke engang avskaffet religion. For religion lærer oss om hvor lett det er å binde tanker og atferd opp til andre menneskers levesett og regler. Det lærer oss om hvor lett det er å gi fra seg kontrollen, og ikke ta fullt og helt ansvar for vårt eget liv. Det lærer oss om det å tro at kraften og kilden til livet VÅRT ligger utenfor oss. Dermed gir vi den fra oss. Kontrollen. Og ikke minst troen på oss selv som kilden i vårt eget liv. Du skal lære mye før du finner tilbake til deg selv når du først har falt nedi religionens hengemyr.
Hvis jeg var gud for en dag, skulle jeg la livet få gå sin egen gang, mot mer lærdom. Verden er perfekt, for læring.
By Lill, on september 1, 2009, 10:18 am
Du legger ikke merke til det, right?
Nei, selvsagt gjør du ikke det.
Du legger ikke merke til bilder i avisene av utmagrede, mørke, små barn. Så utmagrede at alt av bein stikker frem under huden på dem. Vi har alle sett det før. Sultekatastofe i afrika. Det er så langt borte. Så lett å ignorere. Så lett å trekke på skuldrene, og si at det ikke angår oss.
Jeg lurer litt på..
Det snakkes i media om at store kornavlinger kan gå til grunne pga sopp. Så store mengder at større deler av verden kan oppleve mangel på korn. Dvs hvete.
Tror du da at du vil bli litt bekymret?
Litt urolig for at du ikke kan kjøpe kneipen til 15 kr stk på Rema’en?
Litt urolig for at neste kake du baker eller kjøper skal være litt dyrere enn forrige gang?
Det kan til og med være at du skriver under på opprop om at nå må staten gjøre noe med matvareprisene?
For sånn kan vi ikke ha det!
Ikke sant?
Og i samme slengen, så blar du like fort og likegyldig forbi bilder av enda flere mørke, små barn i afrika, med skjelettet stikkende frem under huden.
Det angår tross alt ikke deg, ikke sant?
By Lill, on mai 14, 2009, 1:03 pm
Har det noen gang slått dere hvor vanvittig mye dårlige nyheter vi bombarderes med hver eneste dag? Det er slik at dersom man faktisk klarer å finne en GOD nyhet, så har man nesten opplevd et mirakel.
Jeg stusser litt over denne vinklingen i media. Man kan selvsagt bruke argumenter som at «folk må få vite hva som foregår» .. eller «hvis vi ikke forteller folk fakta, hvordan skal de da kunne reagere på urett?» etc etc. Du skjønner hvor jeg vil hen.
Og det er vel og bra. Men hvor på veien ble det til at kun dårlige nyheter var viktig å formidle? Vi er blitt så hjernevasket til å tro at «no news is good news» at vi ikke reagerer på det til vanlig.
Vi hører om konflikter, kriger, uvennskap, drittkasting, underslag m. m.
Hvor blir det av det positive. Og ikke kom her og si at INGENTING positivt skjer i hele verden. At de bare er jammer og elendighet å melde tilbake om.
Sett at det på mange måter er selvforskyldt? At det er vår hunger etter negative nyheter som faktisk skaper disse negativitetene? Ja, jeg vet jeg blir litt new-age’ish her, men bær over med meg. Hvis du kun tror negativt om verden, dine medmennesker og alle omgivelser du beveger deg i. Hvis du kun forventer å bli ført bak lyset, bli sviktet etc. vil du ikke da .. vel.. SE etter nettopp dette? og dermed utelukke det som ikke dreier seg om disse tingene. Du utelukker da veldig mange positive sider med livet, med dine medmennesker etc.
Enhver ukjent er kun en ukjent venn.
Enhver ukjent er din fiende inntil det motsatte er bevist.
Det ligger en radikal forskjell i de to holdningene, ikke sant? Det er i nyhetene fordi vi er villig til å utelukke det positive. Fordi vi er villig til å velte oss rundt i intriger, konflikter, elendighet og enda mer elendighet. Det er i nyhetene fordi VI som samfunn skaper negativiteten for å opprettholde vårt psyke verdenssyn.
Kriger også?
Drap også?
Jeg vet ikke. Men jeg er rimelig overbevist om at verden og nyhetsbildet ville hatt godt av en kraftig holdningsendring.
By Lill, on juli 17, 2008, 12:14 am
Jeg satt og leste en artikkel, av Marianne Herfindal Johannessen, på bt, om barna som var født av norsk mor, og hadde tysk far. De som ble født under og rett etter 2. verdenskrig. Og jeg sitter med en sterk avsmak i munnen.
Ting tyder på at svært mange av de barna ble regelrett myrdet i etterkant av at de ble født. Man tok altså liv, og rettferdiggjorde det sikkert også i etterkant, av spedbarn som aldri hadde gjort noen fortred. En gubbjævel mente til og med at de kvinnene som forelsket seg i tyske soldater skulle be om unnskyldning. Unnskyldning for at de ble forelsket i “feil” person.
Herr Harry Frøysland kommer nok til å ha det trivelig sammen med Hitler i det hinsidige, med sine holdninger til sine medmennesker. Tror han virkelig at han er/var et bedre menneske, fordi han ikke var blandt dem? Fordi han kunne skilte med å ha følelser som var godkjent av samfunnet? Frøysand er ikke bedre enn Hitler var, der han setter seg på tronen og tror han har noen som helst slags rett til å dømme andre mennesker.
Hva i helvete skal de be om unnskyldning for? For at de ble født og oppdratt i et land som åpenbart var full av hevnsyke jævler? Fordi de vokste opp i et land der selvgodheta, arrogansen og åpenbart respekten for mennesker var så lav at de tok seg rett til å både drepe, skamfere, trakassere og hundse med mennesker som ikke hadde gjort noe annet galt enn å bli født eller forelske seg i en som var regnet som en militær fiende? Eller skal de kanskje be om unnskyld for at de fødte barnet sitt i et land som i etterkant så seg fornøyd med å enten drepe eller trakassere barna i all tid fremover?
Fy faen jeg blir kvalm av sånne mennesker. Selvrettferdige mennesker er noe av det mest motbydelige jeg vet. Ja, noen burde VIRKELIG be om unnskyld, og forbeholde seg retten til å holde den store motbydelige kjeften sin GODT LUKKET FOR ALL FREMTID. Men det er faen meg ikke de kvinnene som i sin tid ble betegnet som tyskerjenter. Det er Frøysand og hans meningsfeller. Måtte dere råtne der dere hører best hjemme..
|
|
