Du legger ikke merke til det, right?
Nei, selvsagt gjør du ikke det.
Du legger ikke merke til bilder i avisene av utmagrede, mørke, små barn. Så utmagrede at alt av bein stikker frem under huden på dem. Vi har alle sett det før. Sultekatastofe i afrika. Det er så langt borte. Så lett å ignorere. Så lett å trekke på skuldrene, og si at det ikke angår oss.
Jeg lurer litt på..
Det snakkes i media om at store kornavlinger kan gå til grunne pga sopp. Så store mengder at større deler av verden kan oppleve mangel på korn. Dvs hvete.
Tror du da at du vil bli litt bekymret?
Litt urolig for at du ikke kan kjøpe kneipen til 15 kr stk på Rema’en?
Litt urolig for at neste kake du baker eller kjøper skal være litt dyrere enn forrige gang?
Det kan til og med være at du skriver under på opprop om at nå må staten gjøre noe med matvareprisene?
For sånn kan vi ikke ha det!
Ikke sant?
Og i samme slengen, så blar du like fort og likegyldig forbi bilder av enda flere mørke, små barn i afrika, med skjelettet stikkende frem under huden.
Det angår tross alt ikke deg, ikke sant?
Har det noen gang slått dere hvor vanvittig mye dårlige nyheter vi bombarderes med hver eneste dag? Det er slik at dersom man faktisk klarer å finne en GOD nyhet, så har man nesten opplevd et mirakel.
Jeg stusser litt over denne vinklingen i media. Man kan selvsagt bruke argumenter som at «folk må få vite hva som foregår» .. eller «hvis vi ikke forteller folk fakta, hvordan skal de da kunne reagere på urett?» etc etc. Du skjønner hvor jeg vil hen.
Og det er vel og bra. Men hvor på veien ble det til at kun dårlige nyheter var viktig å formidle? Vi er blitt så hjernevasket til å tro at «no news is good news» at vi ikke reagerer på det til vanlig.
Vi hører om konflikter, kriger, uvennskap, drittkasting, underslag m. m.
Hvor blir det av det positive. Og ikke kom her og si at INGENTING positivt skjer i hele verden. At de bare er jammer og elendighet å melde tilbake om.
Sett at det på mange måter er selvforskyldt? At det er vår hunger etter negative nyheter som faktisk skaper disse negativitetene? Ja, jeg vet jeg blir litt new-age’ish her, men bær over med meg. Hvis du kun tror negativt om verden, dine medmennesker og alle omgivelser du beveger deg i. Hvis du kun forventer å bli ført bak lyset, bli sviktet etc. vil du ikke da .. vel.. SE etter nettopp dette? og dermed utelukke det som ikke dreier seg om disse tingene. Du utelukker da veldig mange positive sider med livet, med dine medmennesker etc.
Enhver ukjent er kun en ukjent venn.
Enhver ukjent er din fiende inntil det motsatte er bevist.
Det ligger en radikal forskjell i de to holdningene, ikke sant? Det er i nyhetene fordi vi er villig til å utelukke det positive. Fordi vi er villig til å velte oss rundt i intriger, konflikter, elendighet og enda mer elendighet. Det er i nyhetene fordi VI som samfunn skaper negativiteten for å opprettholde vårt psyke verdenssyn.
Kriger også?
Drap også?
Jeg vet ikke. Men jeg er rimelig overbevist om at verden og nyhetsbildet ville hatt godt av en kraftig holdningsendring.
Jeg satt og leste en artikkel, av Marianne Herfindal Johannessen, på bt, om barna som var født av norsk mor, og hadde tysk far. De som ble født under og rett etter 2. verdenskrig. Og jeg sitter med en sterk avsmak i munnen.
Ting tyder på at svært mange av de barna ble regelrett myrdet i etterkant av at de ble født. Man tok altså liv, og rettferdiggjorde det sikkert også i etterkant, av spedbarn som aldri hadde gjort noen fortred. En gubbjævel mente til og med at de kvinnene som forelsket seg i tyske soldater skulle be om unnskyldning. Unnskyldning for at de ble forelsket i “feil” person.
Herr Harry Frøysland kommer nok til å ha det trivelig sammen med Hitler i det hinsidige, med sine holdninger til sine medmennesker. Tror han virkelig at han er/var et bedre menneske, fordi han ikke var blandt dem? Fordi han kunne skilte med å ha følelser som var godkjent av samfunnet? Frøysand er ikke bedre enn Hitler var, der han setter seg på tronen og tror han har noen som helst slags rett til å dømme andre mennesker.
Hva i helvete skal de be om unnskyldning for? For at de ble født og oppdratt i et land som åpenbart var full av hevnsyke jævler? Fordi de vokste opp i et land der selvgodheta, arrogansen og åpenbart respekten for mennesker var så lav at de tok seg rett til å både drepe, skamfere, trakassere og hundse med mennesker som ikke hadde gjort noe annet galt enn å bli født eller forelske seg i en som var regnet som en militær fiende? Eller skal de kanskje be om unnskyld for at de fødte barnet sitt i et land som i etterkant så seg fornøyd med å enten drepe eller trakassere barna i all tid fremover?
Fy faen jeg blir kvalm av sånne mennesker. Selvrettferdige mennesker er noe av det mest motbydelige jeg vet. Ja, noen burde VIRKELIG be om unnskyld, og forbeholde seg retten til å holde den store motbydelige kjeften sin GODT LUKKET FOR ALL FREMTID. Men det er faen meg ikke de kvinnene som i sin tid ble betegnet som tyskerjenter. Det er Frøysand og hans meningsfeller. Måtte dere råtne der dere hører best hjemme..
