Næh..
Hadde ingen planer om å bli veldig seriøs i denne posten. Sommerlatskapen har satt seg litt i ryggraden og skuler på meg, så ethvert forsøk på å være hyperivrig, seriøst, kritisk etc faller litt til bakken. Dessuten er det varmt ute.. og klamt. Og sånt vær har en tendens til å gjøre meg grinete. Ja, jeg vet det er meldt regn her. Regn i Bergen får meg ikkje akkurat til å kule tippen og falle i bakken i himmelstormende sjokk ya know. Men uansett… jeg er ikke et sommermenneske per see.. så jeg begynner å se frem til høsten, med klare kjølige dager, mørkere kvelder og gode bøker. (Jada, jeg VET at jeg kan lese om sommeren også).
Anyways… Jeg har ikke så veldig mye på hjertet.. i dag.. kveld.. natt.. tror jeg.. Jeg våkna en eller annen gang natt til i dag.. av at jeg lo høyt i en av drømmene mine. Sånn teit greie.. når du er overtrøtt, og noen sier ett ord.. og du holder på å le deg skakk. Sånn latterkule. I drømmen. Men jeg klarer ikke å huske ordet. Crap.
Også drømte jeg at jeg hadde fått en laaaaaang SMS fra en bekjent.. og SELVSAGT måtte jeg våkne før jeg klarte å få lest den forbanna sms’n. *mumle*
Jaja.. jeg husker det nok hvis det var viktig – innbilder jeg meg.
I tillegg så drømte jeg om et menneske jeg ikke har sett på herrens mange år (ja, jeg er gammel nok til å kunne si det). Merkelige krinkelkrokene.. som plukker frem ting man ikke tenker på til vanlig. Som om alt man har opplevd og ikke opplevd, alle fragmenter, danner et bakgrunnsteppe også for drømmer. Jeg har ikke tenkt å sette meg ned og tolke det. Egentlig så liker jeg å bare huske drømmene mine, uten å bli for tolkete av meg. Men NOEN drømmer skjønner jeg jo intuitivt. Og dem viser jeg som regel finger’n også. Det kommer kanskje ikke som en stor overraskelse på de som kjenner meg.. men hjernen min er en kløpper på å være frekk i kjeften. At det AV OG TIL smitter over på den våkne meg – er jeg sikker på at jeg ikke trenger å påta meg det fulle ansvaret for. Oppkjeftig hjerne. Ikke min feil. Men anyways.. noen ganger bør man bare IKKE spørre drømmene sine om noe.. iallfall ikke hvis den “man” er meg. Oppkjeftige svar har en tendens til å komme rullende på samlebånd da.
See.. jeg skulle gjerne hatt sånne mystiske, surrealistiske drømmer som var nesten som eventyr. Right? Det hadde vært kult å tenke tilbake på. Men latterkuler over filleord, sms’er en ikkje får lest og skikkelser fra langt tilbake rekker ikkje helt opp i den kategorien. Jeg er kravstor når det gjelder drømmer. Tross alt, en gang i tiden drømte jeg om trompetkenguruer på en osteplanet der de bodde i tunneler inni osteplaneten. Det er en grense å nå opp til 
Jaja.. jeg tar selvsagt sats på at neste natt kommer rekende med de episke drømmene. Alltid optismist der. Det irriterer meg forresten at det er så vanskelig å få til lucide (bevisste) drømmer. Jeg har hatt en drøm i det siste hvor jeg – på slutten av drømmen – begynte å gjenkjenne visse elementer og skjønte at jeg drømte, uten at jeg fikk noen kontroll av den grunn. Men utover det.. naha.. zip, nada, null og mindre enn null. WTF? Hvor vrient skal det være nødt å være?! Der er jeg tilbake på det med min kranglevorne hjerne Bloggleser’n. Det er en av grunnene til at jeg NEKTER å tro på det med “loven om tiltrekning” (hint: boken “hemmeligheten” og sånne new ageish-bøker). For MIN hjerne nekter å la seg overtale til noe som helst. KOR I FØKK BLIR DET AV LOTTOGEVINSTEN MIN HÆ?! *puste dypt*
Nuvel.. den måtte bare ut.. men jeg skal uansett fortsette å hinte til den kranglevorne geleklumpen der inne.. LUCIDE DRØMMER takk! Jeg har en del ting jeg kunne tenkt meg å gjøre. Fly jorda rundt i tankens hastighet.. svømme over verdenshavene.. danse på skyene.. snakke med trærne .. for å nevne noen. *sukk*
Well.. neste natt.. Here I come 