Pussig det der med maleri og tegninger.. hvordan de helt plutselig blir som en skilpadde i sakte tempo.. og man klarer ikke å komme seg til å gjøre noe med det [...]]]> I sommer en gang begynte jeg på et maleri, som jeg egentlig hadde store planer om å ha ferdig i løpet av sommeren.

Pussig det der med maleri og tegninger.. hvordan de helt plutselig blir som en skilpadde i sakte tempo.. og man klarer ikke å komme seg til å gjøre noe med det på fjorten evigheter og en dag.

Men jeg fikk liksom inspirasjonen over meg forrige helg.. og fikk malt litt på bildet igjen (kommer kanskje til å legge ut nye bilder på det i helga, hvis jeg bare klarer å knø meg så langt). Men jeg gjør som alltid.. finner ut at jeg vil endre på noe.. vaske vekk noe (fordelen med akvarell), og legge til noe helt nytt.

Noe sier meg at om jeg ikke henter frem Fru Selvdisiplin fra kjelleren, så kan det gå både vinter og vår før jeg blir ferdig med bildet.

Og jeg har en enda mer ekkel følelse av at jeg uansett ikke kommer til å bli fornøyd med resultatet. Det blir jeg aldri .. helt.

Men det går fremover.. definitivt. Om enn med kinesiske steg av gangen.