Jeg har sett en del overskrifter i dag.. med enkelte elementer som mener at vi egentlig ikke har så mye å klage på. I Norge har vi det så bra, som kvinner. Tenk på de stakkars kvinnene i Gokkvekkistand.. DE har det ille de! Hvordan KAN vi klage?
Og jeg har sett kommentarer som “i Norge er vi likestilt nok”.
Likestilt nok… Javel?
Nok du gitt. Som i “Nå har kvinner fått SÅ jævla mange rettigheter at no får de faen meg holde kjeft. NOE skal da menn ha for seg sjøl.” ? Sånn type nok?
Cluet er ikke at vi skal ha noe luksusliv, eller ha det ok på bekostning av menn. Cluet er ikke at vi på død og liv skal være lik menn, selv om man kanskje kan få inntrykk av det når man leser enkelte debatter.
Cluet er at det blir aldri NOK før det er en selvfølge at menn og kvinner, gutter og jenter, behandles med likeverd. Helt uavhengig av hva som befinner seg mellom beina på dem. Cluet er at når det er INDIVIDET som står i front, og ikke kjønn, først DA er det NOK.
I en ideell verden er dette en selvfølge. I mitt hode er det en selvfølge. Jeg FORVENTER faktisk at jeg blir behandlet som et individ, uansett sammenheng, og uansett hvem jeg støter på. Hvis noen behandler meg ut fra det faktum at jeg er kvinne, så anser jeg personen som fullkomment retard, i alle sammenhenger, bortsett fra en (logisk nok).
At kvinnedagen faktisk ER nødvendig, er bevis på at det ikke er NOK fremdeles.
Dessuten har menn noe vi kvinner aldri har planer om å ta fra dem. Menn er fremdeles alene om å stå og pisse. Det skal vi aldri ta fra dere, det kan vi love.