By Lill, on desember 22, 2008, 9:26 am
Ok, jeg er ikke verdens mest praktiske person, jeg innrømmer det. Selv om jeg liker å gi inntrykk av at “hey, jeg fikser ka det skal være!” .. og jeg oppdaget i går at jeg og juletreet ikke var helt på talefot.
Vi har et “plasttre” .. og jeg skulle få lysene opp på jævelskapet. Da jeg hadde hengt den første raden med lys på, oppdaget jeg at ledninga hang fast i juletrefoten. Så jeg løftet forsiktig (innbildte jeg meg) på den ene siden av juletrefoten.
Ingen . god . idè
Juletreet svaiet faretruende, og jeg huket tak i det med tilhørende bannskap. Jeg tenkte ikke noe mer over det (as usual) og løftet litt på enda en fot for å få ledningen løs.
Da deiset hele treet ned i gulvet, til ditto bannskap fra min side. Lykken var at det var et plasttre, så det var enkelt å løfte opp, og ingen lyspærer hadde gått. Men jeg kunne nesten SVERGE på at jeg hørte noen fnise et sted i stua (og jeg var hjemme alene – men jeg mistenker små husnisser for å ha det jævlig festlig på min bekostning)
Jaja.. juletreet kom seg da opp til slutt (og man pynter det i helga, når man har jobb hver dag frem mot julaften). Så nå har jeg bare det koselige med å bake ut noen pepperkaker og noen sandnøtter igjen, så er det jul i stova 
Jula har no flytta inn for sesongen uansett.
By Lill, on desember 5, 2007, 11:51 am
Jeg syntes de skulle ha mer reklame for sjokolade på tv. Jeg kan ikke spise så mye sjøl, da sjokolade ekstremt hurtig kommer i retur hos meg etter få biter *sutre*, men reklamene er fine. For da kan jeg iallfall SE sjokoladen jeg ikkje kan spise.
Hvorfor ser all mat og drikke så mye bedre ut på reklamen enn ka de egentlig smaker? Sjokolade ser kjempegodt ut på tv. Men om vi ser bort fra veldig mørk sjokolade, så får jeg veldig fort yækkfølelse av sjokolade.
Også reklamene for kaffe. Kokt kaffe lukter godt, men smaker som et helvete. Alle sier til meg at det er en smak man venner seg til. Men mitt spørsmål er hvorfor skal jeg venne meg til noe jeg ikkje liker i utgangspunktet? Hvor er logikken i det? Hvorfor er folk villig til å venne seg til noe de syntes smaker pyton?
Det samme gjelder egentlig vin. Det jeg har smakt av vin smaker noe-så-innfor-jævlig-ekkelt. Jeg hater alkoholsmaken. Igjen har folk sagt, man venner seg til det. Jeg nekter. Jeg vil ikke venne meg til pyton-ekkel smak, bare fordi alle andre har gjort det.
En bekjent av meg sier at han boikotter julen. Fordi kjøpepresset og maset om jul og løp-og-kjøp er for stort, og fordi alle maser om jul allerede i oktober.
Folk må velge å ikke feire julen så mye de vil. Men for meg blir det rart å velge og la være å feire jul, fordi andre stresser med jul og gaver i høyt tempo. Er det hvordan andre ser på en høytid som skal avgjøre hvorvidt en selv ønsker å ferie den eller ikke? Hva andre gjør, skal være den avgjørende faktoren i ens eget standpunkt? Er ikke det litt.. merkelig?
Jeg feirer julen med glede. Jeg liker det å feire med masse lys midt i den mørkeste tiden av året. Jeg er ikke religiøs, så jeg har ikke den innfallsvinkelen. Har aldri pleid å gå i kirken heller i jula. For meg er jul hygge, langsomme dager, god mat, sen morgen og lys. Både på juletreet og ellers.
Hvorfor andre menneskers måte å se på julen på skulle påvirke min innstilling, kan jeg ikke finne en eneste god grunn til.
Og jeg liker julegatene. Jeg er ikke av dem som renner rundt som et piska skinn og handler hodet og rævva av meg, men det er koselig med julegatene. Fine farger. Fine dekorasjoner. Det er ikke noe trist å ha sånt å se på når man er ute i vintermørket og trasker i gatene. Jeg har litt vrient for å forstå hvordan det kan stresse noen.
Forresten så fant jeg ut i går at sorte stearinlys er kule, uten at jeg tror dere bryr dere. Men de er det, kule altså. Kanskje på tide å avslutte bloggposten hører jeg? OK da.. jeg skal være grei i dag
