Fraværende blikk

I kjølvannet av forrige bloggpost, om Gliss-shampoens fantastiske 7-dimensjonale reparasjon av døde hårstrå, så la jeg temaet inn på et nettsamfunn jeg er innom..

En av de som svarte på tråden kom med påstanden “jeg ser aldri reklame” .. (som en forklaring på at vedkommende ikke hadde store meninger om reklamen som sådan, men heller ønsket å påpeke at ordet dimensjon kan bety flere ting enn måten jeg “tolket” dimensjon på. Er alltid kjekt med lingvister som ikke mener noe om selve temaet, men bare vil kverulere, men uansett..)

Jeg ble gående og tygge litt på den.
Kanskje er det meg? Det er helt sikkert meg.. Men hvordan kan noen – i vårt samfunn – og som da vitterligen er pålogget nettet – IKKE se reklame? Overhode?

Betyr det da at vedkommende lukker øynene og klogger ørene hver gang reklame dukker opp på f.eks. tv/websider/whatsnot?
Blir ikke det forferdelig slitsomt?

Betyr det at vedkommende SER reklamen, men ignorerer den?
Er det så lurt? Reklame spiller jo veldig ofte på ubevisste aspekter ved måten vi oppfatter ting på. Er det da så lurt å ta en ubevisst og fortrengende holdning til reklame? Da er man iallfall ikke klar over hva man påvirkes av, og blir et enda lettere bytte for reklamegribbene der ute. For meg høres det mer creepy ut. Å fortrenge det du ser av reklame, ikke ville vite hvordan de forsøker å nå inn til deg, men du SER det jo likevel. Du HØRER det jo likevel. Det sniker seg inn overalt, fra absolutt alle media og plan du befinner deg på (med unntak av din mest private sfære). Og den VIL påvirke deg, uansett ka du innbilder deg om din egen uangripelighet og hvor lite du selv tror du påvirkes av reklame. Dersom du ikke er deg bevisst det du bombarderes av, hvordan skal du da vite hvordan du skal ta avstand til det?

I tillegg så stusser jeg litt mer.. og ja, det er nok sikkert bare meg igjen. Men hvis du opplever selv at du ALDRI legger merke til reklame bevisst.. hvor bevisst er du deg da verden du faktisk beveger deg i, både på nett og i den virkelige verden? Hvordan kan du UNNGÅ å se at du nesten druknes av reklamekloakken hver gang du ikke mediterer, nær sagt. How creepy.. Hva er man da? Zombie? Går gjennom livet i søvngjengermodus, og later som om at ingenting påvirker en, og dermed overlater en ALT til omverden, siden en ikke tar stilling til det?

Sover folk eller? (ja no gjør de jo det, siden klokka er over halv ett om natta da.. men du skjønner ka jeg mener)

Jeg irriterer meg heller over en ekstra reklame, og det sjøl kom iallfall Opera hjelper meg på blokkere ut mye av skiten, enn å gå som en søvngjenger gjennom bombardementet.

Et eget hjem i veven

Jeg leste for ikke så lenge siden en kommentar (eller var det artikkel? husker ikkje) der en sa at han ikkje kunne se det helt store poenget med blogger. “Hvem kan nevne en blogg som bare er god?” Argumenterte han med.

Svaret er vel sannsynligvis ingen.

Og jeg har sett en del debatter frem og tilbake på bloggingens verdi. Noen mener det er blitt for tabloid, med henvisning til motebloggere og den typen innhold. Andre mener det er et innslag av eksebisjonisme av de som skriver blogger, og fra de som legger inn kommentarer. Ka vet vel jeg, kanskje er det det. Kanskje er det et utslag av at vi alle trenger å bli sett?

Men i det store og det hele spiller det fint liten rolle. Slik jeg ser det så er min blogg, og forsåvidt hele domenet mitt, mitt hjem i cyberverdenen. Rett nok har jeg ikke gjort så voldsomt mye med alle “oppussingsplanene” jeg har for domenet mitt, men det kommer med tid og stunder. Jeg har bare ikke funnet et software for portal som jeg er fornøyd med ennå. Eller dvs som jeg har hatt ork og tid til å sette meg ordentlig inn i. Tester for tiden joomla, men må innrømme at jeg går meg litt bort i grensesnittet på de greiene. Men planen ER å få oversikt, til slutt.

Vi trenger vel alle et hjem, gjør vi ikkje? Og for de av oss som har mye med nettet å gjøre, enten i privat eller i jobbsammenheng, så er en egen liten hageflekk ikke så forferdelig ille å ha i bakhånd. Jeg kan vel ikke akkurat kalle bloggen min for grensesprengende spennende, for folk flest, men det var heller aldri meningen. Ikke holder jeg øye med hvorvidt det er noen som leser heller. Jeg sitter her og skravler med meg sjøl uansett :)

Hva er poenget med blogging?

Tja… Være tilstede?

En aldrende sjel vandrer

*sukk*

For ikke så lenge siden meldte jeg meg inn i 2 nye debattgrupper på nettby.no
Samme hva gruppene heter, men jeg blir sittende og riste på hodet for meg sjøl over debattene som hagler i de 2 debattgruppene. Jeg har glemt, i min relativt eremittiske tilværelse, at kjønnskampen og sosialpornoen lever i beste velgående.
Gruppene påberoper seg å være debattgrupper der man kan diskutere “alt”, men jeg har vel fort funnet ut at det ikke _helt_ stemmer.

Debattene deler seg i omtrent følgende kategorier:
1) kjønnsorganer og sexpreferanser
2) Kvinner og menn – hvem er best (med ditto tilhørende drittkasting om motparten)
3) Rasisme/antirasisme
4) Hvorfor alle FRP’ere er dumme
5) Trashing av de som ser bedre ut eller får mer oppmerksomhet

*sukk*

Og i de gruppene er det stort sett godt voksne mennesker som frekventerer, med innskudd av noen snart-20-åringer som kan og vet alt.
Jeg gir opp. Etter at Kari- og Ola Dunk inntok nettet mistet stort sett debattgrupper sin sjarm.

Jeg begynner kanskje å ha erfart dette – FOR – mye, etter å ha vært en del av cyberlandet i 15 år.. muligens.

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.