Bevisste fantasier

Du vet.. fantasien din? Vi er ikke spesielt flinke til å bruke fantasien vår, er vi vel?
Og nå tenker jeg ikke på flyktige dagdrømmer, eller at du tenker “jeg skulle ønske at….”
Men nei, å BRUKE fantasien som et redskap. Et redskap til å forme din oppfatning av verden. Til å fungere som et oase du kan trekke deg tilbake til mentalt og emosjonelt.

Bevisste fantasier. Og ikke tenk seksuelt. Eller erotisk. Selv om de også har sin plass. La meg ta et eksempel:

Det er på slutten av en lang arbeidsuke. Du har gjort det som forventes av deg. Du har gått på jobb. Du har trent. Du har tatt deg av familie, hus, hjem, handling etc. Kanskje ikke alene. Kanskje sammen med din ektefelle/samboer. Du er sliten etter en lang uke.
Hva gjør du?
Setter deg ned på fredagskvelden og ser på tv, eller går ut og tar en drink med venner? Eller drar på besøk til familien?
Her kommer en bevisst bruk av fantasi inn i bildet. Har du noen gang vurdert å bare sette av noen timer til nettopp det? En god fantasi? Lukk øynene. Forestille deg at du er på en sandstrand. Kjenn bølgene som vasker opp etter de nakene føttende dine. Hør lyden av dem når de rytmisk vasker opp etter stranden. Lytt til vinden som løper over bølgene. Lytt til bladene på trærne bak stranden som rasler i vinden. KJENN vinden i ansiktet. Kjenn lukten av det salte havet. Se på havfugler som svever i luften rundt deg. Hva som helst. Det som appellerer til deg.. plasserer du inn i fantasien din. Det kan være venner. Det kan være familie. Det kan være ukjente. Slå av en prat med en av de du har hentet inn i fantasien. Det trenger ikke være om dype temaer. Snakk om det du ser, hører, lukter og føler. Kjenn solskinnet mot huden.
Kom igjen, du har jo opplevd dette i det virkelige liv. Hent frem disse minnene og gjør dem levende. Det trenger ikke være eksakte minner. Ønsker du å endre på noe av omgivelsene – så gjør det. Ikke vurder om noe er riktig eller galt. Bare bli i denne fantasien. Så lenge du føler for.

Fantasi kan være en mental mini-ferie. Jeg tror at dersom vi alle hadde vært trent opp i dette, så hadde stress vært ikke-eksisterende.
Hadde folk vært flinkere til å slå av stressboksene sine.. Tv, mobil, pc, stereoanlegg etc.. og bare bruke litt tid på å dykke ned i sin egen fantasi av og til.. så ville folk jevnt over vært lykkeligere. Og jeg tror at psykologisk sett kunne vi tjent mye på det.. mentale “endorfiner” .. en lykkepille i form av din egen hjerne. Skru av virkeligheta av og til.. og ta den en ordentlig helg.

Ja jeg vet det, for dere med barn blir det litt annerledes. Men ting kan planlegges.

Det høres kanskje absurd ut i utgangspunktet, men prøv det. Og se hva du får ut av det.
Jeg ville bli forbauset om du ikke likte det du selv klarte å komme opp med.

Inspirasjonen til denne bloggposten kom fra denne filmsnutten:

Hvis verden var en blomstereng …

Av og til griper jeg meg selv i å lure på scenarioer jeg vet er totalt urealistiske i vår verden.
Men altså..
I dag begynte jeg å tenke på.. hvordan tror dere verden ville vært, dersom alle fikk holde på med, yrkesmessig, med det de ville? Jeg mener, hvis du ikke måtte tenke på mat på bordet, tak over hodet og andre regninger som skulle betales. Og du kunne vie livet ditt til det du brente for.. snarere enn det som (for veldig mange) er en nødvendighet.
Ville verden vært fylt til randen av latsabber som ikke gadd gjøre en dritt, og som lot livet fare apatisk forbi uten å fylle den med noe meningsfylt, eller ville vi, på generell basis, søke mot noe mer meningsfullt. I en “helautomatisert” verden f.eks. der roboter tok seg av de fysiske jobbene, og mat var noe man bare kunne bestille, og tak over hodet og klær på kroppen var like selvfølgelig som at man hadde luft å puste i (nå er jo ikke det nødvendigvis noen selvfølge stort mye lengere, men dog)

Hvilket forresten får meg til å tenke på at da jeg var unge, så så jegt for meg Utopia som en eneste stor seng, med gotteriautomater plassert med jevne mellomrom, store hyller med gode bøker man kunne lese, og bare enger med dyner, puter og myke madrasser. Gammeltykjen må vite ka som fikk meg til å anse DET som det ultimate paradis.. men men.. :-D

Utopia.. har vi det i oss, til å noensinne nå dit? Eller forblir det alltid det… utopisk?

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.