Skyggeblikk » chat

Tilgjengelighetshelvete

Lill — Sun, 14 Feb 2010 16:28:16 +0000

Det er egentlig litt tragisk så veldig tilgjengelig vi forventes å være nå for tida.
(Ja, jeg vet jeg høres ut som en gammel kone som mimrer om de gode gamle dager no – shaddap)

Men folk flest forventer at “du” sjekker nettsteder som f.eks. Facebook, Myspace og Nettby jevnlig. Aller helst flere ganger for dagen.
Det forventes også at folk skal kunne nå deg på chat som f.eks Windows Live eller AIM, eller yahoo. Eller for forretningsverden, bl.a. office communicator. Og er du ikke tilstede, må du GI BESKJED om hva du har tenkt å gjøre, og HVOR lenge.
Du skal _aldri_ gå noen steder uten mobiltelefonen, for TENK om folk ikke kan få tak i deg da? Og du skal fortrinnsvis svare på hver SMS du får innen max 5 min.
De fleste som jobber i et kontormiljø eller liknende, har tilgang til hjemmekontor, og det forventes også til en viss grad at du skal gjøre deg nytte av det. Og være tilgjengelig på mobiltelefon som du har fått via jobben.

For noen fungerer dette utmerket. Noen liker det sånn.
Men jeg ser verdien av Lill-tiden. Der jeg har fred for alt, og gjør akkurat som jeg vil, uten å være tilgjengelig for andre mennesker. Der det kun går an å få tak i meg – dersom JEG vil.

Jeg er egentlig flink til det. Å slå av lyden på mobilen.
Drite i Facebook og dets like.
Ikke gidde logge på noe som helst.
Men det er et veldig bevisst valg. Jeg tror ikke alle nødvendigvis har et like bevisst forhold til det.

I mine øyne så er ALL teknologi en velsignelse. MEN kun dersom man lærer seg å sette grenser. Dersom man skal være overalt og gjøre alt, så brenner man seg selv på alle kanter.

Prøv det en dag.
Slå av mobilen lyden på mobilen. Ikke svar på SMS’er du får (og vent og se hvor mange som kommer med “hvorfor svarer du ikke?”)
Ikke logg på hverken messenger-applikasjoner, nettsamfunn eller noen annen form for chat
Ikke sjekk mailen din, og hvis du gjør det, ikke svar på den før neste dag.

Jeg ville bli forbauset om du ikke får reaksjoner, med mindre du er eremitt av natur.

Hvorfor skal vi være så forbanna tilgjengelig hele tida?

Å gid han steki de..

Lill — Mon, 03 Aug 2009 21:59:48 +0000

Jepp, dette bedriver jeg kveldene med. Surfe på nettet.
Og jeg kommer over en artikkel i BT om sjekking på nettet og fordelingen av kjønnroller og blablabla… dere vet.. de som skal forstå folk ihjel på alle bauger og kanter.

Men det er et par setninger jeg hekter meg opp i fra artikkelen (jeg har det for vane, født sånn)

Den bergensbaserte samlivscoachen Sebastian Maddox tror at noen kvinner blir innbilske av å sjekke på nett.
– Fordi de er i mindretall, får de tilgang på menn som er mer attraktive enn dem selv, og som de ellers ikke ville hatt sjans på, sier Maddox.

(ôÔ.)

Åkei.. så mennesker kan bare finne de som har samme “standard” som de sjøl på utseende attraktiv? Altså så om en fyr finner ei dame han chatter med på nettet koselig, og dermed kan fatte interesse, så ville hun aldri fått en sjanse i det virkelige liv, fordi hun egentlig er for støgg?
Herr Maddox, det er ikke en ørliten fare for at du her kun fremviser dine egne VELDIG overflatiske forhold til hva som skal/bør inngå som et kriterie for en potensiell partner? Det kan ikke tenkes at det faktisk finner menn som IKKE er ute etter dama som et statussymbol, men som en likeverdig partner, der altså HELE mennesket teller, og ikke bare Barbie-faktoren?

– Menn har en annen standard når de leter etter en kjæreste enn når de vil ha en affære. Hvis kvinner blir vant til å ha one night stands med menn som er mer attraktive enn dem, får de et urealistisk bilde av hvem de har sjans på, sier Maddox

Dude… Altså så mener herr Maddox at de er for støgge til et varig forhold? De er grei te å pule på, men ikkje til det varige?
Tsk tsk.. men Maddox da.. når det er det langvarige som er i fokus, så er det bare guttebarn (mentalt sett) som vektlegger det ytre først og fremst. De fleste har kvaliteter ved personligheta de setter som kriterier for et varig forhold. Ergo er utseende lengere nede på kriterie-stigen enn ved ONS. Jeg trodde _alle_ visste såpass. Gosh. Betyr dette at du er litt.. jeg vet ikkje.. uvitende?

Han mener løsningen for kvinnene er å forbedre eget utseende slik at de kan kapre de kjekke mennene de er interessert i.

Ah! Ja, det er jo kvinners plikt sant? Å forbedre utseendet. Slik at de KJEKKE mennene blir interessert. For alle KJEKKE menn er åpenbart overflatiske kødder som ene og alene fokuserer på et velpolert ytre. Takke meg til Uggh i såfall, som i det minste er åpen for at det er mer enn kun Barbiefaktoren som teller. (Det er flott at ingen kan høre latterkrampen jeg får via nettet over den setningen. Si meg er herr Maddox veldig platina eller er han EKSTREMT platina?)

– Kvinnene må uansett få mennene til å se kvalitetene de har før de innleder et seksuelt forhold. En mann må bli forelsket før han hopper til køys. Men det er jo sånne basisting som alle burde vite, sier coachen.

Hva om kvinnene kun er interessert i et seksuelt forhold da herr Maddox? Hva om det er kvinnene som driter en god faen i indre kvaliteter og bare vil ha seg litt innimellom? MÅ de få fyren forelsket da også eller?
Og jeg lurer litt.. bør ikke menn som er ute etter et forhold også vise at de har mer enn kåthet å by på, overfor potensielle kvinner? Eller er det fremdeles sånn at menn forventes å være sprengkåte hele tiden, og dermed ikke kan bebreides for at de puler alt som sier ja?
Tsk.. den tenkte jeg ikke på gitt.

Jeg tror ærlig talt coachen trenger litt veiledning og opplæring i likestilling. Men det er no bare min mening.

Sexolog Isachsen bekrefter at kvinner er mer forsiktige på sjekkemarkedet generelt, noe som også gjenspeiler seg på nettet
– Vi har dessverre en negativ sjekkekultur der kvinner ikke skal ta initiativ, eller vise at de er tilgjengelige, sier hun

Med tanke på at det er flere Maddox’er der ute, så er det kanskje ikkje så merkelig at single kvinner, som leter etter et forhold ER forsiktige. Ellers blir de jo stemplet fortere enn herr Maddox kan blunke, i sin grenseløse visdom om kvinner

Psyko-Tastetrollenes arena

Lill — Mon, 13 Oct 2008 20:46:36 +0000

Innimellom, når temaet nettdebatter taes opp, så er det en del som mener at dersom man føler et behov for å være anonym i debatter, så er man feig, tør ikke stå for det en sier, manipulerer etc etc. Slike mener at dersom man skal delta i debatt, så skal man «stå frem» med fullt navn, for å bevise at man mener det man sier. Egentlig for å ha lov å komme med et innspill i debatten overhode. Man skal liksom verifisere sin identitet i hytt og pine. Vet ikke helt hvilken tilfredsstillelse man er ute etter.
«Jeg vet noe om deg.. aaargh… jeg vet hvor du bor ..aargh».

Kanskje tror tastetrollene at de vet noe mer om den de har utpekt som fienden, om de bare vet naaavnet.

Jeg har vært innom newsgruppper (norske) der deltakerne blir eitrende forbannet om man bruker et nick (altså et kallenavn) i debatten, istede for å undertegne med fullt navn. Og de setter alle kluter til for å «bevise» hvem debattanten egentlig er. For meg blir dette en psykotisk atferd. Da har man glemt at man er «der» for å debattere og ikke fordi man kan skal bevise at man kan bruke logger på newsgrupper.
Og jeg stusser mer over de som bråker med at folk bruker kallenavn, enn de som faktisk bruker kallenavn. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på at de har alt de burde ha, mellom ørene. Nei, egentlig er jeg rimelig sikker på at de IKKE har det. De må mangle alt som styrer den sosiale intelligensen. Null, nix og nada av intelligens å finne der, åpenbart. Må være festlig med ekkoene de får fra alle de tommerommene mellom ørene. Jeg mener.. da får de jo sitt eget psykosebabbel tilbake i ekko, som om iallfall EN var enig med dem.

Jeg har lest og fått argumenter som «man kan utgi seg for å være en annen hvis man ikke undertegner med virkelig navn» blablabla.. well, jeg kan kalle meg for Fridolina Fridolei, som vitterligen er et fullt navn. At det ikke er mitt fulle navn, er en helt annen sak. Blir jeg mer troverdig av den grunn? Nope, trodde ikke det heller.

Det er dessverre sånn at internett ennå er friarena for psykotiske idioter som aldri tør åpne kjeften i den virkelige verden, men som gauler som en Banshee inne på debattforum, chattekanaler etc. Og jeg har full forståelse for at det er mange som velger å være anonyme. Det gir en viss beskyttelse mot idiotene. Jeg har selv sittet og sett på debatter der tastetrollene kommer med drapstrusler, voldstrusler og u name it.
De gjennomfører det i det store og det hele ikke, de er bare som bjeffete veskehunder. Men mange blir bekymret, og da spesielt de som ikke er veldig vant til denne typen atferd. Og det tastetrollene forsøker å oppnå, er å «vinne» debatten. Syke syke små jævler. Men for all del, psykologer og psykiatere skal jo ha et levebrød de også. Jeg regner med det er sånne… skapninger… som gjør at de kan bli rike.

Men jeg forstår ikke helt verdien i «fullt navn» .. det er ikke navnene til en person jeg evt bryr meg om i en debatt, det er synspunktene. Om de kaller seg Nissen, Fridolina Fridolei, eller Mads Meningsyter er ett fett for min del.
Men kanskje er det et problem for dem som ikke klarer å skille person og sak? Da føler de at de ikke har noen konkret å angripe med idiotatferden sin? Jaja.. verden hadde blitt kjedelig (later vi som) dersom folk (les her: tastetroll) begynte å argumentere med vett, og ikke med sitt sarva, bedritne selvbilde. Da kunne man faktisk fått meningsfulle debatter, istede for hyling og skriking mellom bastionene.

Jepp, jeg innbilder meg at det KAN skje. Det skal jo tross alt henge og dingle en stor UFO over USA i dag (14 oktober og første kontakt og all den skiten – søk på google, galskapen lever i beste velgående), så da er alt mulig

Takhøyde i nanomenter

Lill — Mon, 01 Oct 2007 07:56:25 +0000

Ikke alle mennesker har spesielt høy toleranse for fleip, kødd og folk som letter på litt steam. Ikke alle som har lav toleranse for disse er helt maktesløse. Det er litt fascinerende å se, hvordan bare ørlite makt gjør folk til rimelig skrullete utgaver av seg selv.
Chat er jo ikke det det engang var. Da jeg begynte å chatte, sånn ca. i -95 en gang, så var vi som chattet egentlig rimelig sære. Det var noe rart noe som nerder og geeker holdt på med, og noen få til. Og internettroll var det nok av, for la oss være ærlige, av nerder og geeker er det mange som har behov for å ventilere litt og få lettet på steam på en eller annen måte. Og da er gjerne chatting og forum rette stedet for dem som ellers ikke tør å si noe høyt.
Likevel var takhøyden ganske stor i den tiden. Internettroll fikk være internettroll. Noen ganger ble det krangel av det, fordi mange som ikke var internettroll tok seg nær av tullpratet til bråkmakerne. Og det var forsåvidt ok. Hadde de små bjefferne møtt folk i virkeligheta, hadde de pissa på seg likevel. Og folk ble sjelden bannet selvom de holdt litt helvete. På sett og vis hadde det sin sjarme, selv om man etterhvert gikk lei det samme gnålet.

Nå er jeg ikke så mye på chat lengere at det gjør noe. Men jeg ser en ting når jeg er innom. Takhøyden har definitivt endret seg. Og med all sjanse for å fornærme, men når husmødre og nærtagne gubber av typen kari- og ola Dunk får makten i kanaler, så blir det som det blir.
Jeg lurer av og til på om sånne, av Dunk-typen, rett og slett ikke har vett nok til å skjønne sarkasme og galgenhumor. De blir sure for omtrent alt, og ingenting. Har de ikke noe å furte over, så finner de seg noe å furte over. Samtidig som de sitter og fyller kanalene med babbel om de siste filmene de har sett på TvNorge og sånne uuutrolig festlige tvkanaler. Jeg har sittet, i relativt kort tid, og sett på intense samtaler om hva som er på tv. Djises så spennende.
Men kommer noen innom kanalen og begynner å diskutere hva de mener om samfunnsstrukturen, skatt, politikk og slike ting, så sitter kanelbollene (sjefene på kanalene – de har en @ foran nicket, derfor kanelbolle), klar med kick-knappen fortere enn faen. De har rett og slett gjort chat om til en fette kjedelig syklubb. Med en viss avsmak for Kari- og Ola Dunk må jeg innrømme at chat har blitt degradert til skravleklubben dunk-dunk etter at disse inntok arenaen.

Misforstå meg rett, det er innimellom folk som er interessante å slå av en prat med. Men da switcher man gjerne til MSN ganske kjapt. Og dropper interessante debatter i kanalene, fordi der sitter mennesker med samme vett som en gjennomsnitts sau og skal styre kanalene.
Makt til folket hm? De fleste takler ikke makt. Selv ikke så bittelite makt som å sitte som kanalsjef. Da blir det meningssensur, rigid atferd og idiotiske reaksjoner som hører hjemme i Gokkvekkistansk tankegang.

Jaja.. det dukker vel snart opp noe for oss særinger også. Det finnes jo også kanaler (og nå snakker jeg egentlig om IRC) der takhøyden er veldig høy. Og når saueflokken innimellom kommer innom slike kanaler, så blir de rasende over at kick-knappen ikke brukes i hytt og pine der også. Det er iallfall noe, så kan man sitte og smilende betrakte at de blir sintere og sintere.. og – vips – så er de blitt verre enn selv det mest innbitte internettroll. Hvem skulle trodd det?