Ut i ingenting

Jaha.. så sitter jeg her igjen, og snakker med meg selv.

Egentlig er det litt merkelig, når jeg tenker meg om, at jeg fremdeles, etter over 5 år, har en viss interesse for å skrive på bloggen min. De aller fleste legger jo fra seg cyberpennen etter en liten stund. Så jeg spør meg selv, hvorfor gjør ikke jeg det? Hvorfor fortsetter jeg å lire av meg “skitprat” på bloggen min?

Dette er en blogg som havner litt på sidelinjen av hovedstrømmen. Ikke skriver jeg om mote, sladder, bretter ut privatlivet mitt etc. Ikke har jeg reklame eller spesielle temaer jeg forfølger. Jeg bare sitter her og mumler litt for meg sjøl. På sett og vis er det å skrive en blogg en grei måte å lære seg og forholde seg til “verden” på. Ikke fordi bloggen min er ufattelig populær, for det er den vitterligen ikke. Jeg tror jeg har sånn i snitt 200-300 treff på bloggen min pr måned. Og veldig mange av de treffene går på gamle poster. Så jovisst, dette er en blogg i de mer stille sfærene av cyberverdenen. Og det er forsåvidt helt OK.

Men jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva som får meg til å fortsette og skrive.
Forventer jeg å oppnå noe? Næh, ikke egentlig.
Gjør jeg noe for å promotere bloggen min? Næh, ikke egentlig. Har plaget “vennelisten” min på facebook med å linke til noen få innlegg, men sånn generelt sett så har jeg ingen steder der jeg reklamerer for bloggen min. Likevel er det noen sjeler hver måned som finner veien innom.

Jeg antar at grunnen til at jeg fortsetter å skrive, er fordi jeg liker og skrive. Jeg har ingen plan om å forandre verden, eller revolusjonere tankene til noen andre. Men jeg syntes sjøl at jeg lærer mye om det å uttrykke meg skriftlig, og det å se på meg sjøl litt fra utsiden.
Kanskje kommer jeg alltid til å blogge, jeg vet ikke. Kanskje avslutter jeg bloggen i morgen. Igjen. Jeg vet ikke. Har ingen planer. Og det er egentlig like så greit også.. så tar jeg et steg av gangen, og ser kor jeg havner :)

Et eget hjem i veven

Jeg leste for ikke så lenge siden en kommentar (eller var det artikkel? husker ikkje) der en sa at han ikkje kunne se det helt store poenget med blogger. “Hvem kan nevne en blogg som bare er god?” Argumenterte han med.

Svaret er vel sannsynligvis ingen.

Og jeg har sett en del debatter frem og tilbake på bloggingens verdi. Noen mener det er blitt for tabloid, med henvisning til motebloggere og den typen innhold. Andre mener det er et innslag av eksebisjonisme av de som skriver blogger, og fra de som legger inn kommentarer. Ka vet vel jeg, kanskje er det det. Kanskje er det et utslag av at vi alle trenger å bli sett?

Men i det store og det hele spiller det fint liten rolle. Slik jeg ser det så er min blogg, og forsåvidt hele domenet mitt, mitt hjem i cyberverdenen. Rett nok har jeg ikke gjort så voldsomt mye med alle “oppussingsplanene” jeg har for domenet mitt, men det kommer med tid og stunder. Jeg har bare ikke funnet et software for portal som jeg er fornøyd med ennå. Eller dvs som jeg har hatt ork og tid til å sette meg ordentlig inn i. Tester for tiden joomla, men må innrømme at jeg går meg litt bort i grensesnittet på de greiene. Men planen ER å få oversikt, til slutt.

Vi trenger vel alle et hjem, gjør vi ikkje? Og for de av oss som har mye med nettet å gjøre, enten i privat eller i jobbsammenheng, så er en egen liten hageflekk ikke så forferdelig ille å ha i bakhånd. Jeg kan vel ikke akkurat kalle bloggen min for grensesprengende spennende, for folk flest, men det var heller aldri meningen. Ikke holder jeg øye med hvorvidt det er noen som leser heller. Jeg sitter her og skravler med meg sjøl uansett :)

Hva er poenget med blogging?

Tja… Være tilstede?

Å dæven

Jeg kikket akkurat over bloggpostene mine, og oppdaget..
Steike.. jeg har hatt denne bloggen i mer enn 3 år..
Dudsee.. (ôÔ)
Og så mye fornuftig jeg overhode ikke har fått sagt likevel..
Hvem skulle trodd det?

Bloggveggen

I den siste tiden har det vært mye å gjøre på jobben, og når jeg kommer hjem fra jobb og trening, så har jeg pleid å skotte på pc’n.. tenkt en halv tanke om å legge inn nye bloggposter, og grøsset i vemmelse. Ikke fordi det å legge inn bloggposter i seg selv er en ille hobby, men fordi man går fette peise lei av å sitte ved pc’n etter en hel dag med jobbing foran pc’n..

Men innimellom tar jeg meg tid til å kikke innom nettsider og artikler. Jeg har en del ideer om ting som kunne vært artig å skrive om, men jeg tror vårslappheta har tatt meg. Det er bare .. vel.. blærk. Også sitter jeg og tenker på de som legger inn bloggposter veldig flittig, og blir egentlig .. helt egentlig, litt imponert.

Jeg mener.. ikke bare må man bruke av fritiden sin til å sitte og skrive om ting og tang. Man må også mene noe om mange ulike ting. I de 3 ukene som har passert siden min forrige bloggpost, så har jeg seriøst vurdert å legge ned bloggen. Helt realistisk så oppnår jeg ikke noe spesielt ved å skrive her. Om vi ser bort fra at jeg ble tipset om iliaden min. Den er bra å ta med seg. Men jeg har tenkt som så.. ”mener jeg virkelig så mye om noe som helst?” .. min eneste unnskyldning, om man kan si det sånn, er at jeg liker å skrive.

Den mest sannsynlige forklaringen er jo selvsagt at jeg har et par skruer løs, og ikke er rettnavla i utgangspunktet. Så derfor sitter jeg og ”skravler med meg selv” på nettet, litt som en smågal dame som går rundt med bæreposene sine og snakker med seg selv, og sine usynlige venner.

Så hvorfor fortsetter vi egentlig?
- Feilnavla fra fødselen av, og dette er ettervirkningene?

A sample text widget

Etiam pulvinar consectetur dolor sed malesuada. Ut convallis euismod dolor nec pretium. Nunc ut tristique massa.

Nam sodales mi vitae dolor ullamcorper et vulputate enim accumsan. Morbi orci magna, tincidunt vitae molestie nec, molestie at mi. Nulla nulla lorem, suscipit in posuere in, interdum non magna.