By Lill, on september 30, 2009, 1:20 pm
Hva får deg til å like et menneske? Eller mislike?
Er antipati og sympati kodet i hjernen vår, som en slags genetisk oppskrift på hvem vi er i stand til å like eller ikke like?
Hvis vi skal ta som utgangspunkt at mennesket er en ansamling av optimistisk kjøtt, hvilken bruksnytte har vi av å skulle mislike eller like enkelte mennesker, og da spesielt mennesker vi ikke kjenner?
Jeg innrømmer glatt, jeg vet om mennesker jeg ikke kjenner per see.. som jeg overhode ikke kan fordra. De har ikke gjort meg en skit. Det er uhyre sjelden jeg ser dem, og likevel så får jeg en kraftig yækk-følelse hver gang jeg ser dem. (heldigvis er det ikke så mange på den ytterkanten, men likevel).
Og det finnes igjen andre mennesker, som jeg heller ikke kjenner, bare vet om, som jeg liker mye bedre enn gjennomsnittet. Dem er det heller ikke mange av, men de finnes de også.
Og jeg skjønner ikke logikken i det. Hvorfor utvikler vi sympatier og antipatier mot folk uten å kjenne dem først? Er det bare kodingen i hjernen som føkker med oss, eller ligger det noe mer bak? I såfall, hva ligger bak? Hvor henter vi preferansene våre fra?
By Lill, on september 26, 2008, 2:25 pm
Det slår meg at kanskje jeg har tatt litt feil et sted. Kanskje denne likegyldige holdningen min til politikk egentlig er apatisk aggressivitet. Jeg VIL ikke engasjere meg, fordi jeg vet at det kun fører til at jeg har lyst til å vri nakken rundt på de dumme nautene som rauter om alt som skal bli så forp*lt mye bedre når bare de får makten.
Kanskje… er det på tide å engasjere seg litt? Problemet er.. jeg syntes at alle politikere sier nøyaktig det samme. Og ALLE la frem forslag om nettopp DET (samma faen ka tema er) dengang vårherre gikk i knebukser på jorda.
Jeg sitter og tygger litt på den.. hva som skal til for å få meg politisk engasjert. Eller i det minste får mindre avresjon mot temaet. Den eneste gangen jeg har benyttet meg av stemmeretten, var da vi måtte stemme over hvorvidt vi skulle inn i EU eller ikke. Og jeg er 36 år, så jeg har ikke akkurat brukt stemmeretten min overvettes flittig.
Hvis noen som er politisk engasjert tilfeldigvis skulle lese dette… hvordan greide dere å grave frem et engasjement for politikk? Jeg klarer ikke å pakke tankene mine rundt det.. uten å få brekningsfornemmelser
