Det er merkelig så mye energi en del mennesker bruker på å lage støttegrupper og dets like for alle mulige slags formål.
Folk hiver seg på TABLOIDENs såkalte aksjoner, og lover de aldri skal mobbe, at de alltid skal tenke gode tanker og faen vet ka, om alle sine medmennesker.

Det forventes at du skal være opptatt av regnskogen i sydeligere strøk. Du skal engasjere deg i tørken i ulike deler av verden. Du skal engasjere deg personlig i konfliktene mellom ulike grupperinger rundt om i verden. Du skal ha en bastant (og moralsk riktig) mening om temaer som abort, homofilt ekteskap, adopsjon, politikers atferd, finanskrisen rundt om i verden, den globale oppvarmingen, resirkulering, teknologi, forskning, utdanningssystemet, helsevesnet – herunder både pasienter og eldreomsorg.
Du skal ha klare meninger om religion, ulike kulturer, integrering av disse kulturene i samfunnet, det være seg om det foregår på hjemlige trakter, eller om det er et hav mellom deg og integreringen.
Du skal engasjere deg i rettsaker i USA, uansett hvor mye filleting det faktisk handler om.
Du skal kunne debattere kjendisenes liv og levne.

Du skal ha en PERSONLIG mening om absolutt alt du hører om. Og det selv om du ikke er i nærheten av å være kvalifisert til å engang uttale deg om saken. Da skal du aller helst mene enda mer.

Og jeg lurer litt på… nårtid .. innimellom alle disse riktige tingene å fokusere på.. får du tid til å leve ditt eget – personlige – liv?

Og for alt jeg vet så kan det være at dopamin vil fungere som et fotavtrykk for enkelte personlighetstrekk. Men det som får meg til å humre, er at de tror at de kan finne EN årsak .. en biologisk årsak, og det alene, som faktor for ulike personlighetstrekk. De er ikke villig til å se på helheten i det hele tatt.
Det er som de som driver og dissekerer dyr for finne ut hvordan dyret fungerer. Et dødt dyr fungerer per definisjon IKKE, og det de sitter igjen med er strukturene, og ikkje den reelle funksjonaliteten.
Hva gjør meg – til meg? Er det mengden dopamin i hjernen? Gjør det meg mer engasjert i et gitt tema? Eller er det et annet stoff et annet sted i hjernen som velger tema for meg, også kommer dopamin inn og setter standarden for hvor mye jeg gidder å gjøre ut av det?

Det kan ikke da kanskje være at premissene er satt på forhånd, dvs av de avgjørelsene jeg tar.. og at de kjemiske stoffene som kan lokaliseres rundt om om i hjernen og resten av kroppen er et resultat av disse avgjørelsene?
Det kan ikke være det at mennesket bak hjernen er den som påvirker sammensetningen i kroppen? I og med at kroppen er en av de lydigste “dingsene” vi har til vår rådighet, at den innretter seg etter de ordre (bevisst som ubevisst) som blir sendt ut av personen bak kropp og hjerne?
Hvis mengden av et kjemikalier alene skal være utslagsgivende for et menneskes atferd.. hvorfor og hvordan kan folk da endre seg.. ved å BESTEMME seg for å gjøre en endring?

Så argumenterer folk med at “ja men hvis du sprøyter kjemikaleA inn i område B i hjernen, så vil forsøkspersonen endre atferd.”
….. Ja? Er ikkje det litt logisk? Hvis vi benytter – fra naturens side.. kjemikalier for å aktivisere og gjennomføre våre avgjørelser.. vil det ikkje da være naturlig at hvis vi kunstig tilsetter disse kjemikaliene, så vil resultatet bli noenlunde det samme?

Jeg har ingen problemer med å godta at kjemikalier vil påvirke kroppen, og til og med atferden. Men jeg tror ikke at triggeren sitter i kjemikaliene. Jeg tror kjemikaliene er et resultat av menneskets avgjørelse. Og jeg tror – at alle vi – med trening – kan omgjøre det “at will.”
Er jeg i stand til å gjøre det i dag? Ikkje annet en ekstremt perifert. Men det i seg sjøl er godt nok bevis for meg at det er viljen, og ikkje kjemikaliene som er triggeren. Viljen kan være ubevisst, men jeg tror det er den som ligger til grunn og er triggeren i all atferd.

… Men det er kanskje enklere sånn? Å mekke seg quick-løsninger, som skal være “svaret på alt” ang. Menneskets natur og psyke. Jeg har ingen tro på at all forklaring ligger i biologien, uansett. Samma faen ka de finner. For jeg tror at triggeren alltid ligger bak/utenfor biologien, om du vil. Så kan dissekeringskorpset heller fortsette å lete i kvarker og atomer, og håpe at det skal gi dem svaret på hva som trigger en gitt atferd. May the force be with you

Meningen med livet

Jeg driver for tiden og tester ut en del nye tillegg til wordpress
Ignorer det bare hvis det dukker opp småting som ikke… fungerer 100%. Jeg kommer dit etterhvert.

Roser og Tiden

Magert må det være

*creepy*