Arkivet

Kalenderen

mai 2012
m ti o to f l
« apr    
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  

Det iskalde menneskehjertet

Jeg kjøpte nyeste illustrerte vitenskap her for noen dager siden. Og i bladet var det en artikkel om hva noen mente var fremtiden for den menneskelige evolusjon. Dvs vi skulle drite i evolusjonen og mekke de tingene vi ville ha inn i folk. Ungene som ble født skulle få så enorme hoder at keisersnitt var eneste fødselsmetode etc. Designerbabyer på løpende bånd med andre ord. Dette er en svært kynisk måte å se på fremtiden på. Pluss at folk neppe slutter å ha sex med hverandre, og dermed lage naturlige variasjoner av sitt eget genmateriale.

Men det fikk meg til å tenke på det jeg har sett og hørt i løpet av mitt liv av fremtidsvisjoner. Og de har som oftest ett fellestrekk:

I fremtiden blir menneskene tilnærmet lik følelsesmessige roboter.

Hvorfor er det en så sterk dragning mot å tro at i fremtiden så vil mennesker være avsondret fra et følelsesliv?
Er det fordi vi ser at følelser fører til problemer, og at i en “fantastisk” fremtid så har vi kvittet oss med denne plagsomme delen av mennesket? I såfall vil jo ikke mennesket overleve.
Vi overlever i stor grad på følelser. Instinkter er følelser. Følelser er kjemi og hormoner. Uten følelser klarer vi ikke å orientere oss i hverdagen. Det er begrenset hvor mye vi kan forstå av sosial interaksjon ved bruk av kun rasjonell tankegang. Og med tanke på akkurat hvor lite rasjonell tankegang de fleste av oss utviser til sine tider så virker det temmelig søkt på meg å tro at følelser skal forsvinne ut av menneskerasen.

Jeg mener jeg så litt av en film en gang, fra 50-tallet(?), som beskrev den vestlige verden anno 1985 (eller deromkring). Mennesket var følelsesløst. Det var forbudt å føle. 80-tallet, spesielt slutten, ble jo svært preget av følelser i Europa, i og med at det gamle kommunistveldet knakk sammen i sine grunnpilarer. Jeg tror ikke de hadde kommet seg så mye som en milimeter mot frihet, uten følelser. Å føle seg fri.. er jo nettopp det, en følelse.

Jeg har også sett, av presenterte fremtidsvisjoner, at man forestiller seg at økt tilgang og bruk av teknologi skal gjøre folk mer følelsesløse.
La oss se på internet. Chat f.eks. Jeg har sjelden blitt utsatt for et så kraftig bombardement at andre menneskers følelser som når jeg har chattet med dem. Da mister folk svært mye av de hemningene, hva følelser angår, som de ville hatt ansikt til ansikt. For meg blir folk mer følsomme via chat enn de er, eller iallfall viser, i det virkelige liv.
Eller SMS. Hvor mange mennesker er det ikke som legger veldig mange følelser ned i å få og sende SMS’er, og innholdet? Smilyen ble ikke “oppfunnet” fordi det var en rasjonell tanke, men fordi det var et behov for å uttrykke følelser lettvint i denne typen kommunikasjon.
Teknologi har økt vår vilje og mulighet til å kommunisere med hverandre. Hvorfor skulle det implisere et fravær av følelsesmessige “møter” og reaksjoner? Kommunikasjon er i mange tilfeller følelser. Noen ganger dessverre. Sånn som jeg ser det så virker det som om økt tilgang og bruk av teknologi øker de emosjonelle møtene mellom folk, og rasjonaliteten legges i mange tilfeller til side.

Så hva får de som skal forsøke å danne seg visjoner av fremtida til å tro at – da – skal mennesker bli følelsesløse vesen, som kun baserer seg på rasjonell tankegang når de skal orientere seg i verden?
Er det kanskje fordi vi selv ikke er en del av denne fremtiden, og det er omtrent umulig for enkelte å forestille seg en verden der ens egne følelser ikke har noen gyldighet i det hele tatt, og dermed konkludere med at da kan ikke følelser finnes? Kanskje er det så enkelt.

Utviklingen, slik jeg mener å se spor av det, går mot at vi blir mer emosjonelle mot en større andel av verden. Flere mennesker som egentlig burde vært ubetydelige, får en effekt på vårt følelsesliv. Jeg klarer ikke å få den følelseskalde fremtiden til å stemme.
Joda, det kommer nok en fremtid uten menneskelige følelser. Men det er den fremtiden da mennesket som art ikke finnes lengere, tror jeg.

Ps: pga en helvetes masse spam om diverse kjønnslige aktiviteter mot denne posten, så låser jeg den for kommentarer fremover

USA-Amerikanere, mentale missing links

Artikkel forskning.no

Sitat fra forskning.no:
——-
Én av tre amerikanere avviser evolusjonsteorien blankt. 40 prosent aksepterer at mennesket stammer fra tidligere dyrearter. 21 prosent er usikre

En undersøkelse av USA, Japan og 32 europeiske land viser at bare Tyrkia er mindre villig til å akseptere evolusjonsteorien enn USA.
——-

Jada, jeg vet at egentlig burde ikke dette forbause meg. Jeg burde bare trekke på skuldrene og si;
Herlighet, dette er en nasjon med svært mange som nekter å tro at mennesket har gått på månen. De tror det var en filminnspilling i et studio ett eller annet sted. Hva forventer du?

Men ærlig talt. Hvis det virkelig er noen som stammer fra apekattene, så er det amerikanere. Og da tenker jeg USA-amerikanere. Ikke de andre.
Bare Tyrkia lever mer i mørke ang. ting som har vært akseptert som et vitenskapelig faktum omtrent siden Darwins tid.
Hvordan går det an? Hvordan kan et land som tar mål av seg til å være ett av de fremste innenfor vitenskap og teknologi ha en befolkning som på generell basis er så til de grader uopplyste?
Ut fra logisk tankegang vil jeg tro at de rent kognitivt og intellektuelt ikke er dummere enn europeere, skjønt jeg er klar over at mennesker som Bush kan få en til å tvile. Så hva er det som gjør at USA-amerikanere er så villig til å fornekte det resten av verden anser som vitenskapelige sannheter?

Jeg vil tippe på religion. Fanatiske religiøse som finner tanken på at de, fantastiske som de føler at de selv er og kronen på skaperverket, ikke kan stamme fra “simple dyr” som apekatter.
Hvilken holdning denne fraksjonen av USA-amerikanere har til naturen er vel ikke så vanskelig å forstå når vi ser hva de får gjennomført og ødelagt av både flora og fauna overalt hvor de forpester omverdenen med sitt nærvær.
Jeg ville ikke bli forbauset om det kommer frem at de fanatisk religiøse der borte tror at evolusjonsteorien er en darwinistisk konspirasjon for å vende menneskenes tanker vekk fra vårherre.

Jeez… og de nekter å tro vi stammer fra apene, som selv er det soleklare bevis på at the missing link er utrolig lett å finne. Pek på USA-amerikanere, og du har beviset.

Man må gjerne være uenig med Darwin i hvordan evolusjon fungerer. Hvordan ulike faktorer spiller inn for å frembringe nye raser. Men å fornekte evolusjon overhode, og tro at vi som rase er magisk kommet til verden ved nåden fra en allmektig vårherre som knipset med fingrene, vitner om så mye naivitet at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte av dette.
Jeg antar, det er vel flere enn Bin Laden og Sharon, som tror de er av “Guds utvalgte” og aldri ville kunne stamme fra … iiik.. dyr!!

Nei… jeg tror jeg setter meg sammen med broder Julius.. og flirer godt.. av dem om ikke har mer vett enn hva denne undersøkelsen viser. O hellige enfold.

Mobilhelvete (drepe med hammer)

Her trodde jeg at å kjøpe en mobiltelefon der tastaturet er skjult skulle slippe å gi meg underlige opplevelser ang. mobiltelefonen. Dengang ei..

Først sendte jeg en melding til en kompis, med en fleip. Og jeg sverger, jeg plukket navnet hans fra listen av kontakter. Så får jeg melding tilbake ”unnskyld, men denne tror jeg du har sendt feil” .. jeg ble litt forbauset, men tenkte ikke over det (jeg tror platinablondheta setter kraftig inn i sommertiden – jeg mener dette var et ukjent nummer). ”neida,” svarer jeg tanketomt tilbake, ”den var da sendt rett”. Så tenker jeg ikke mer over det, bare antok han ikke skjønte fleipen. Så ringer telefonen og jeg ser samme (ukjente) nummer. Nå går det selvsagt opp for meg at det er en vilt fremmed (hurra – de små grå er i aktivitet igjen). Og når jeg svarer så er det en helt fremmed mann på tråden. Jeg var midt i klesvasken, og hørte derfor ikke spesielt godt etter hva han sa, så det tok sin tid før jeg klarte å koble synapsene så mye sammen at jeg fikk forklart han at jeg sikkert hadde tastet feil (selv om jeg ikke har peiling på hva som gikk feil selv, i og med at jeg plukket fra kontaktlisten). Fyren i den andre enden måtte jo tro jeg var fullkomment idiot. Først sende en fleip som han ikke skjønner bæra av, så når han høflig gjør meg oppmerksom på at den er feilsendt, så insisterer jeg på at den rett (jeez). Og når han så ringer for å oppklare dette, så følger jeg ikke med fordi jeg holder på å henge opp klesvask, og må nok virke enda mer koko i knollen enn hva utgangspunktet var.
Jeg sjekket nummeret til kompisen min i etterkant, for sikkerhets skyld, og jeg sjekker ”sendte meldinger” på mobilen. Det er riktig nummer (dvs nummeret til kompisen min).

Jeg sjekker ikke nummeret til han som ringte. Jeg håper det ikke er noen jeg kjenner eller vet om.

Men stoppet det med det? Nei selvsagt ikke. Skal mobilen oppføre seg som en ondskapfull goblin i bakfylla, så skal den det.

Like før jeg legger meg sender jeg en melding til min lillesøster. Så sovner jeg. Neste morgen har jeg melding fra 2 ukjente personer på mobilen min. Som overhode ikke skjønte hva jeg mente med den meldingen. Jeg sjekker igjen sendte meldinger, fra min mobil ser det ut som om jeg bare har sendt til min søster. Men siden de begge gjentok meldingen delvis, skjønner jeg jo at de har fått samme melding.

Jeg skriver ikke tilbake til dem. Det får da være måte på. Og jeg tror seriøst den mobilen min – eller telenor – trenger å sjekkes for heteslag. Faen så pinlig da.

*hate teit mobil*

Skvis en månestein

På månen gjemmer oksygenet seg i stein. Man anslår at så mye som 20% av en månestein består av oksygen. Kanskje ikkje så rart det er mye liv, sjøl langt inn i steiner, her på jorda. Selv aliens blir ikkje underligere enn det. NASA har mye å undersøke. De finner steiner som likner på månesteiner og tester ut hvor mye oksygen de klarer å skvise ut av dem.
Det blir som med rotteforsøk, og si at det er nøyaktig på samme måte hos mennesker. Noe sier meg at de kanskje kan få en del ubehagelige overraskelser når de skal til med å skvise på månesteiner for å overleve.

Ah.. ren luft… rosa flygende griser og alt det der.

Ha forresten en fin-fin 17-mai i morra.. :-D

Titaniske søkedueller

digi.no sine sider står det i dag å lese at google er bekymret for sine markedsandeler fordi Microsoft har lagt sin egen søkemotor inn som default i Internet Explorer 7.
Jeg har litt problemer med å forstå denne bekymringen. Ikke fordi det ikke kan være sant. Microsoft vil sikkert tjene på reklameinntekter på denne default innstillingen. Men selv bruker jeg Opera, og har brukt det i flere år. Når man installerer Opera, så får man Google søkebar som default. Er ikke det nøyaktig det samme? Det bekymrer ikke Google at de selv får fordeler foran andre søkemotorer ved at Google søkebar er default i Opera? Ikke det nei.. tenkte det nok..

Selvsagt er det i Microsofts interesse å ta markedsandeler fra Google. De er jo ikke en bedrift fordi de ønsker å være greie med verden. De er ute etter penger, akkurat som Google selv er. Nå har jeg ingen planer om å begynne å bruke IE noe spesielt mye. Det er for mange sikkerhetshull i denne browseren. Og jeg har ingen tro på at versjon 7 kommer til å bli et skinnende tårn av sikkerhet til sammenlikning med tidligere versjoner. Jeg bruker IE når jeg må, når det er sider som Opera ikke takler. Jeg innbilder meg at mange av de problemene vil bli løst i versjon 9 som foreligger i beta-versjon i dag. Jeg har ikke kommet meg så langt at jeg har testet den versjonen enda. Men i mine øyne er Opera en av de beste browserne. IE har jeg aldri likt. Preferanser vet dere.. man er nå engang et vanedyr.

Men det blir litt komisk når titaniske kjemper som Google sutrer over at den andre kjempen gjør det samme som dem, spiser markedsandeler med glupsk appetitt der de kan, når de selv gjør nøyaktig det samme. Da blir det vel opp til Google da, å bevise at de er bedre, ved å lage et enda bedre produkt. Ikke sant?

Når det skal være sagt så bruker jeg flere søkemotorer. Microsoft’s søkemotor er ikke en av dem… ennå iallfall :-)

Googles verdensherredømme

Google er et fint verktøy når du skal søke etter informasjon på nettet. Å google seg frem til svar er blitt et begrep. Vel og bra, selv om jeg har opplevd å finner raskere frem til informasjon innimellom vha andre søkemotorer.

Men jeg er begynt å bli litt skeptisk til google. De tilbyr etterhvert svært mye. Litt for mye, føler jeg. Og det er sjelden at noe er helt gratis. Og flere funksjonaliteter kommer til etterhvert.

- Google søk
- Google email
- Google chat
- Google picasa
- Google sketchup
- Google earth
- Google verktøylinje (som av en eller annen grunn er bundlet med java-installasjoner for tiden)
- Google desktop
- Google blogg (som jeg selv bruker)

osv osv..

Hvorfor sitter jeg med en følelse av at det IKKE er gratis likevel, selv om det ikke nødvendigvis er penger vi gir fra oss ved å benytte disse … funksjonalitetene?

Det er vel ingen bombe at google lagrer informasjon om deg. De har forbeholdt seg retten til å scanne gjennom mailen din. Google desktop skal angivelig gi deg sjansen til å søke etter filer og annet på din egen pc. Men det er vel strengt tatt ikke bare du som får vite hva som ligger der.

Jeg misliker tanken på at så mye informasjon som google etterhvert sitter på om enkeltindivider skal samles hos ett selskap. Jada, intensjonene kan godt være gode. Men det er som alltid muligheen for misbruk. Og med mye informasjon om deg samlet på ett sted… så er det ikke vrient å se for seg at dette kan bære galt avsted.

I det store og det hele så er jeg svært skeptisk til “gratis programvare” .. selv om de kommer fra selskaper med godt omdømme, sånn som man kan si at google er. Google vet etterhvert for mye om for mange individer rundt om på hele planeten (så fremst de har tilgang til internet). Og det er ikke heldig. I det lange løp er det ikke heldig.

Hvem følger egentlig med på hva google-selskapet lagrer? Det er et internasjonalt selskap. Hvilke lover pålegges dem, og hvem sørger for at de følger dem? Hvordan blir det med personvern i dette kaoset at “gratis” programvare og funksjonalitet?

Jeg bruker selv google søkemotor, blogg og mail (selv om den ikke brukes til svært private ting). Men jeg er skeptisk til å bruke så veldig mye mer. Gir du en sulten ulv lillefinger’n, vil han gjerne ha resten av hånden (armen og resten) i tillegg. Gratis? Nja… jeg er nå ikke så sikker..

Jakten på den O-så-skumle-skjulte cyber-kriminelle

Jeg skumleste så vidt gjennom en artikkel i Computerworld.no om at EU har kommet med et direktiv der de ønsker at man skal lagre all trafikk som går via nettet (telefonisk og internett bruk) i 2 år. Dette fordi politi-myndigheter i EU-land mener de trenger denne datamengden for å lettere kunne finne frem til kriminelle.

Jeg lurer litt på hva som foregår i hodene til dem som har kommet på denne ideen. Det er enorme mengder data det er snakk om. E-N-O-R-M-E!

Det er greit at datamaskiner i snitt blir mindre, men jeg antar de skal bygge store sikre lokaler for å ta vare på denne dataen. Jeg mener, skal den kunne lagres sikkert, slik at det kun er rette instanser som skal ha muligheten til å få tak i informasjonen, så må det jo være sikre anlegg, rundt om i Europa.
Hvem skal betale for dem?
Hvem skal sikre anleggene?
Hvem skal være vaktbikkjer her? Politikerne med sine naive visjoner? Politiet? Militæret?
Det finnes korrupte mennesker der som alle andre steder, og misbruket av en slik mengde informasjon kommer til å bli enorm. Jeg har INGEN tro på rettskaffenhetene til “vaktbikkjene” i denne sammenheng.

Og når det gjelder kriminalitet via nettet.. tror disse IQ-klumpene virkelig at de kriminelle, de virkelig kriminelle, ikke er klar over muligheten for overvåkning? Tror de ikke at ting blir tatt høyde for? Hackere og dets like ligger generelt sett foran de som skal fange dem. Ellers hadde ikke kriminalitet via disse kanalene vært mulig.

Og jeg har mine motforestillinger mot at alt av aktivitet via nettet skal logges. Selv om det utveksles også kriminell aktivitet via nettet, så er hovedparten av trafikken ikke kriminell. Og det er absurd å skulle mistenkeliggjøre hele europas befolkning med det som begrunnelse at det kan finnes kriminelle der ute som benytter seg av muligheten.
Selvsagt kan det det, men politiet ransaker ikke alle de møter ute, sånn i tilfelle noen har et våpen med seg og har tenkt å bruke det til kriminelle aktiviteter.
Logikken som ligger bak disse begrunnelsene må være utformet av høns som har fått hodene kappet av seg.

I tillegg glemmer de en av de grunnleggende verdiene i vår del av verden. Nemlig retten til et privatliv.
Mitt privatliv er MITT, der JEG setter grensene. Og det selv om deler av dette privatlivet utøves via nettet. Det er ikke gitt, og heller hverken riktig eller logisk at politimyndighetene skal kjenne til alt dette. Det er faktisk ikke deres sak. Det blir deres sak når noe krimnelt oppstår. Men AT noe krimnelt kan inntreffe, betyr ikke at politiet (og andre myndigheter) har en soleklar rett til å tro at jeg (naboen min, naboens nabo etc) vil gjøre noe kriminelt.

Denne absurde mistenkeliggjøringen som er oppstått i kjølvannet av at internett har dukket opp vitner i beste fall om en skrikende mangel på kunnskaper om it og internett hos dem som skal styre og stelle lovverket. De vet rett og slett ikke hva de snakker om. De synser som kaklesyke kjerringer i kaffeslabbaras.

De kriminelle vil alltid være kriminelle. De vil finne en måte å utøve sine planer på uansett.
Det er absurd å mistenke en hel verden for potensielle kriminelle planer, fordi det finnes noen få som faktisk er det.
Gi politikerne en bli-bedre-pille, og be dem skaffe seg kunnskaper før de skal lage lover. Og da mener jeg ikke overflatiske kunnskaper overlevert i et 2-dagers seminar som ingen lytter på uansett. Jeg mener LÆR DEM hva det dreier seg om. Ordentlig. Og bank dem om nødvendig, hvis de nekter å høre på ekspertene og fagfolk.

Jeg stiller gjerne med slegge…

Egentlig er folk tjukke i hodet

Jeg leste så vidt overskriften i en avis på nettet om at Colin Farrell fikk stoppet en sexvideo av seg selv. Og jeg rister oppgitt på hodet. Kjendisene sexvideoer er egentlig et veldig godt eksempel på hvor utrolig tjukke folk er i hodet. Konsekvenser mennesker, konsekvenser!

Jeg leste, for ikke så lenge siden at det er mange som forsøker å få informasjon om seg selv slettet fra internet. Lykke til på reisa, sier nå jeg.
Har du vært dum nok til å delta på noe som i etterkant har havnet på nettet, f.eks. svart som en hjernedød tulling på like hjernedøde spørsmål i studietida, og en potensiell arbeidsgiver googler seg frem til det mange år senere, så har du egentlig deg selv å takke.
Slipper du en stein i vannet, så blir det ringer av det, enten du liker det eller ikke.
Hva det sier om en arbeidsgiver som vektlegger sånne uttalelser, er en helt annen sak. Jeg tror jeg ville betakket meg for å jobbe for en sånn arbeidsgiver. Rom for at arbeidstakerne er mennesker er liksom ikke så helt dumt å ta med i beregningen.

Men uansett, det som legges ut på internet, har en tendens til å forbli der. Det er revnende likegyldig om den opprinnelige siden blir slettet, jevna med jorden og serveren all informasjonen har lagt på blir paddeflatet av en dampveivals, dersom noen allerede har kopiert den informasjonen som ligger der.
Og dette er cluet med internet folkens, det er TILGJENGELIG informasjon. Ingenting på internet er hemmelig, dersom noen er iherdig nok. Hvis du legger noe ut på internet, så har du i praksis skrevet alt på et postkort, og hengt det opp til allemenn beskuelse på “markedsplassen”.
Å da komme i etterkant og sutre over at noen har lest det, flere år senere, viser bare hvor naiv det går an å bli. Jeg blir forbauset over at folk tenker seg så lite om.

Jeg går med på at unger og tenåringer er tjukke i hodet, og tenker konsekvens som døgnflua tenker på resten av evigheta, men at voksne mennesker ikke er i stand til å se sammenhengen, og skjønne at informasjon er noe man skal tenke seg om før man gir fra seg er mer bekymringsverdig.
Ville du stilt deg opp på markedsplassen og hylt ut alt du skriver på internet, så er det greit. Da står du inne for det du sier og gjør, men hvis du føler at noe av det er … vel.. ikke ting du snakker for høyt om, så bør du være svært observant på å kle deg i anonyme klær før du legger ut denne informasjonen. Det er ren og svært enkel logikk som ligger til grunn her. Hvorfor er det så vanskelig å skjønne det for så mange?

Det er nå engang sånn og er en av de kjipe faktorene i livet, det vi gjør får konsekvenser i fremtid. Det burde forresten foreldre og skole “banke” inn i knollen på ungene sine. TENK DEG OM. Bruk hodet. TENK lengere enn døgnflua.

Et godt forslag fra min side (mener jeg):
Legg dette inn som et FAG på skolen. Et fag som lærer unger om de elementære ting i livet.

Årsak –> Handling –> Reaksjon (stein –> ringer i vannet).

Lær dem å tenke realistisk. Lær dem å forstå at det finnes folk som er tjukke i hodet, folk som er onde, folk som er ute etter å misbruke informasjon, eller googlende potensielle arbeidsgivere.
Når det gjelder realisme så hadde det vært flott om de kunne lært de elementære ting for alle deler av livet. Vi trenger en større dose realisme i den generelle befolkningen. For helt egentlig, er folk ganske tjukke i hodet, når noen ber dem tenke på konsekvensene av sine handlinger.

Outsourcing og misnøye

Jeg leste nettopp i computerworld.no at mange bedrifter og organisasjoner er misfornøyde med resultatet av outsourcingen. På mange måter kommer ikke det som noen stor overraskelse. De er mest misfornøyd med muligheten for fleksibilitet, dvs muligheten til å gjøre endringer hurtig, driftskostnader og hvordan verktøyet oppleves contra hvordan de ble forespeilet at det hele skulle bli.
Jeg vil anta at ethvert outsourcings-selskap har sine vyer. De vil gjerne rekke langt og omfatte mest mulig. Og jeg tror nok at i iveren etter å få frem disse vyene, vil nok salgspersonellet i disse selskapene gjerne love mer enn bedriften kan holde.
For et outsourcings-selskap vil stabilitet være alfa og omega. Men for en enkelt bedrift vil også muligheten til hurtige endringer og til dels skreddersydde systemer og oppsett være viktig. Et outsourcings selskap vil forsøke å få det meste så ensartet som mulig, for å effektivisere driften sin i størst mulig grad. Det blir som å handle på REMA1000. De er billige, og effektive. Men utvalget er labert. Du har ikke store muligheten til å sette sammen spesielle handlelister. Skal du ha det må du til nisjeforhandlere. Eller til matvarekjeder som har spesialisert seg på å ha et bredt utvalg.
Artikkelen nevner også at det er mange bedrifter velger å la være å outsource, av frykt for å miste kontrollen over bedriftens viktigste informasjon.

Det slår meg at det som ofte glemmes, når outsourcing forherliges som den billige, hypereffektive itguden, er at it i bunn og grunn kun er et verktøy. Du trenger en penn for å skrive, hvorfor vil du betale noen for å holde pennen for deg?
Sjefene som sitter høyest, og som har siste ordet når outsourcing skal enten foretrekkes eller avskrives, blendes gjerne av selgernes løfter om lave kostnader, og enorme innsparinger. Men det er vel heller ikke uvanlig, etter det jeg har forstått, at prisen skrues opp etter at den initielle kontraktsperioden er over. Da er bedriften allerede bundet til en leverandør, og det betyr store kostnader å bytte, samt de praktiske implikasjonene som følger i kjølvannet, når nye mennesker skal læres opp til å kjenne miljøet innenfra og ut.
Jeg har jobbet en del med drift, og jeg ser lett problemet med mangel på nærhet til brukerne. Det er lettere å utføre en jobb når du har brukerne i samme firma som deg selv. Du trenger ikke være i samme bygning, men at du vet hvordan ting fungerer, hvordan brukerne tenker, hva som er de vanlige problemene etc.. i daglig drift, forenkler oppgavene en skal gjøre. Og det gir deg en større mulighet til å sette deg inn i situasjonen hurtig, snarere enn om du skal ha den bedriften som en av flere miljøer du er ansvarlig for.
I tillegg må bedrifter betale for endringene. Åpenbart. Outsourcingsselskapene skal tjene penger på driften. Da sier det seg selv at endringer foregår i et noe saktere tempo enn om alt befant seg innenfor ens egen bedrift. Endringen må bestilles, vurderes, prissettes, godkjennes etc.

Det finnes bedrifter som nok er tjent med outsourcing, for all del. Og outsourcingsselskapene gjør i det store og det hele en god jobb, etter det jeg har hørt. Men de er ikke der for å være greie med selskapene. De skal tjene penger. Det ligger ikke profitt i å holde lave priser over ekstremt lang tid. De har folk å lønne, de har bedriften å drive, de har aksjonærer som krever overskudd etc etc. Jeg tror faktisk ikke at de fleste bedrifter, og da spesielt ikke småbedrifter, i det lange løp tjener på outsourcing. Vinninga går definitivt opp i spinninga. De går fra et skip med motor, til et tungrodd skip som sakte beveger seg fremover. De får nok gjort jobben sin, de også, men problemet er vel at den som holder pennen da holder den litt for hardt, og man kan etterhvert disktuere hvem som styrer den også.

Vann fra ryggen på en bille

Jeg leste i gårsdagens aviser at det er tørkekatastrofe i Kenya? Mener det var Kenya. Anyway, det var visst flere afrikanske land som har opplevd nettopp det samme. Tørke, med katastrofale følger. Og det var kjefting om at vi ikke har trådt til for å hjelpe dem tidligere. Det kan man sikkert diskutere både frem og tilbake når er rette tidspunkt. Før det blir en katastrofe? Når katastrofen er et faktum? Akkurat i grenseland?

Men jeg kom til å tenke på.. at jeg en gang i tiden så på tv om mennesker som forsøkte seg på å stanse ørkenspredningen.
Første utgangspunkt var svært enkelt. De plasserte mange små busker i rad og rekke, og sanden ble stoppet av de små buskene. Også begynte de å vannen på den andre siden av grensen av disse småbuskene, og skapte dermed et frodig område.
Igjen hoppet tankene mine… ørkenspredning.. samle vann i ørkenen.. og jeg kom på at jeg har lest om forsøk på å høste vann fra natttåke og morgendis. Jeg mener å ha sett et program også om dette, der det ble satt opp store nett, svært tettmasket – nesten som et sammehengende materiale, som samlet tåke, og omgjorde dette til vann, når tåken var samlet lenge nok.

Jeg er ingen vitenskapsperson, bare generelt sett nysgjerrig, og jeg uttaler meg på bakgrunn av fragmenter fra hukommelsen. Anyway.. det slo meg at dette må da kunne gå an å bruke i landene i Afrika.
En god artikkel om hvor langt forskningen på dette er kommet finner dere her:
Like water off a beetle’s back.

Det står at forsøk rundt dette, har vært utført i Chungungo, Chile. De samlet ca. 4000 gallons (litt over 15 000 liter) hver dag med vann brukt på denne metoden. Det var 1 landsby. Hvis de er i stand til å samle inn 15 000 liter vann hver dag, med sine nett.. så må det da kunne gå an på bruke denne teknologien også i Afrika, der vann er akutt etterspurt? De måtte da kunne holde liv i både land og folk på den måten? Eller er jeg grenseløst naiv her?

Ville ikke penger som brukes til nødhjelp også være godt anvendt her? Til ting som de kan bruke i lang tid fremover, nettopp for å forhindre at de skal bli rammet av denne typen katastrofer? Jeg ser behovet for brannslukking NÅ, men det kommer flere tørkekatastrofer i fremtiden. Ville det ikke vært en ide å gjøre noe proaktivt til en forandring?

Det som får meg til å stusse, når det gjelder nødhjelp, er at jeg veldig ofte sitter med inntrykk av at det er brannslukking som bedrives. Redd dem som står på kanten av stupet, klar til å falle utfor. Jeg tror både de og verden generelt sett ville være bedre tjent med en større andel proaktive handlinger. Jeg vet det er mange organisasjoner som driver kontinuerlig med å hjelpe folk i nødsrammede områder, og all ære til dem. Men flere burde tenke sånn, når man snakker om hvordan “nødhjelp” skal brukes. Det burde settes inn på at folk skulle klare seg selv. Og jeg tror at de selv er de som best vet hva de trenger. Vi bør ikke gjøre dem avhengig av oss, men hjelpe dem sånn at de kun er avhengig av seg selv.

Ok.. nå flyter det litt ut her.. Det var det med vann, tåke og tåke til vann. Jeg håper noen ser poenget i det i fremtiden, å bruke denne teknologien, som etter det jeg forstod ikke MÅTTE bli ekstremt dyr, og anvender den i de tørre områdene i Afrika. Det måtte da være mulig å få til?

Et lystig selskap for Mannen i Månen?

Kommer du fra månen eller?
Vel, det blir kanskje ikke en så helt bortihamperævva kommentar i fremtiden. Det jobbes jo for at vi skal kunne befolke vår grå måne en gang i fremtiden. Og jeg lurer litt på hvordan det ville vært. Det må være mennesker som setter pris på stein og sand.

I første omgang vil det selvsagt være forskere og vitenskapsmenn/kvinner som befolker den lille grå følgesvennen vår. Men etterhvert kommer kanskje flere “normale” mennesker sigende, som egentlig bare er ute etter et mer eksotisk sted å bo på.

Må være en del utfordringer for dem som skal bygge opp en permanent bosetting på månen.
Det åpenbare, med atmosfære er en ting. Vi skjøre små hårløse aper trenger kupler vi kan oppholde oss i, for ikke å omkomme. Men jeg vil anta at å beskytte måneboerne mot fallende metoritter og større intergalatiske torpedoer vil være en vel så stor utfordring. Man må i såfall få laget et slags skjold, som kan holde området fri for slike uhumskheter.

Så har du temaet drivstoff etc. Hvordan skal de produsere drivstoff der oppe? Ok, dagens oljebaserte drivstoff, iallfall av den sorten de tapper opp av bakken, kan de glemme. Det klarer ikke å presse nok dinosaurer på glass for å få det til. Men en eller annen form for produksjon innbilder jeg meg at de må ha.

For ikke å snakke om matproduksjon. Det er langt til månen fra den grønne jorda, og det kan fort bli matmangel dersom de ikke er i stand til å produsere selv. Blir mange store kupler der oppe. Og skal alle som bor der da bli vegetarianere? Det er vel lite hensiktsmessig å bruke av sårt tiltrengte arealer til produksjon av for til dyr? Det er jo ikke en voldsomt festlig tanke. Juleribba blir liksom litt stusselig i en sånt scenario.

Og de må vel også ta hensyn til hvor mange mennesker den lille grå klarer å huse? Jeg vil anta at det ikke blir for menigmann å bosette seg der. Men så er det det da.. er det rikingene som skal bo der? Uten antydning til tjenere?
Tsk tsk.. jeg har vel ikke tiltro til at enhver liten Jessica Simpson f.eks. ville være i stand til å klare strabasene der oppe. Krise er det jo når man brekker en negl allerede. For ikke å snakke om å lage maten selv..

Jeg formoder at mange av dem som blir boende der må produsere maten selv, eller kanskje til og med alle sammen? Blir det da bønder vi sender opp? Eller blir det intellektuelle? Det er vel neppe av ren lønnsomhet de vil starte det hele…
Men .. og hvordan skal de klare seg uten svømmebassengene sine? Dvs hvis vi sender kaksene opp dit. Jeg innbilder meg at noe så overdådig som et svømmebasseng i en ørken (og nå driter vi i tankegangen til de løkene i USA som bygger byer i ørkenen og alle har svømmebasseng utenfor døren – de kan tross alt stikke derfra om det er behov for det)er utelukket.

Så kanskje det blir asketene vi sender opp? De skal jo etter sigende være glad i et spartansk liv, golde ørkener og hardt arbeide? Det må da være midt i blinken for dem? Men problemet er vel hvordan en asket skal bli rik nok til å komme seg dit opp..

Jaja.. mannen i månen har vel ikke så mye imot litt selskap. Det begynner tross alt å bli en stund siden noen gadd stikke innom for litt kaffeslabbaras hos han. Men .. kommer du fra månen eller?

Patentert inn i himmelriket

Jeg blir en anelse irritert når jeg leser om stadig nye selskaper som skal ta patenter på gudvethva. Leste i en nettavis at et selskap i USA har fått innvilget patent for såkalt “rikt webinnhold” .. Uavhengig av det faktum at de teknologiene som ligger til grunn for dette faktisk eksisterer uten at dette selskapet har bidratt med noe, har altså de tanketomme amøbene som sitter på patentkontorene i USA syntes at det var en god ide. Åja.. noen vil patentere noe som alle bruker, og som de selv ikke har laget.. selvsagt.. hva annet skal man bruke patenter til?

Jeg har også mye imot at selskaper skal kunne ta patent på det når de oppdager nye ting i dna-strengen til mennesket, som rase. Det har vel for helvete ikke FUNNET OPP vårt DNA. Det er som om jeg skulle gå langs en landevei, plukke opp en stein, og ta patent på steinen fordi jeg fant den. Jeg får unektelig et inntrykk av at de som styrer og steller med patenter tenker med hodet langt oppi der sola aldri skinner. Og forgiftet av metangass og i evig mørke bør vi kanskje ikke bli forbauset over at de tror at det å finne noe på veien er det samme som å ha funnet opp noe.
Eller patenter på planter. De finner en plante som har egenskaper de ikke har trodd den hadde. Og dermed tar de patent på den. Åjaveljaha.. så de er blitt til Skaperen nå? Det er de som har skrudd sammen planten, tenkt nøye gjennom hvilke egenskaper den skal ha, og deretter masseprodusert den, slik at de selv en dag skulle – åneigoshameiii – oppdage den på samme stien som småsteinen ble funnet på.

Jeg er litt forbauset, når sant skal være sagt, over at ikke de religiøse bruker dette for hva det er verdt. Bare tenkt.. patentere den hellige ånd? Det måtte da ha vært noe. Så kunne alle som tror på den hellige ånd betale litt avlat til kirka, i og med at de selvsagt da lisensierer ut det å tro på den hellige ånd.
Eller.. eller.. nei vent.. hva med at vi patenterer himmelriket. Vil du inn der, så betaler du lisens. En paradisisk tilstand må da for svarte kunne koste litt. Så kunne man velge, om man vil ha studentversjon her også.. eller gå for full pakke.

Jeg tror det er på høy tid at noen tar patent på hjernen til dem som sitter på patentkontorene. Og nekter noen å kjøpe lisens. Aller helst sende dem ut mot sola… i høy hastighet.
Snart må man vel betale lisens for å trekke pusten. Jeg tror pokker meg jeg skal søke om patent på det.. jeg har OPPDAGET at vi puster. Det er bare rett og rimelig at jeg skal få betalt for at alle andre benytter seg av denne store oppdagelsen … MIN!