|
|
Av Lill, 9 november 2011, Kl: 18:08
Leste en artikkel på forskning.no om hvordan kvinner – spesielt – følte at de måtte være perfekte på alle områder før de hadde suksess i livet.
At kvinner konstruerte seg problemer og så på reality-crap for å ventilere.
Og kordan mannfolkene “gikk og tok seg en øl” når de hadde problemer.
Det er hva man kaller ei kjerre full av gammal møkk.
Det er veldig vanlig. Å sette folk i bås. Hvis du er av ditten eller datten type kjønn, så vil du velge slik …
Herrejemini folk med slike meninger forekommer meg enfoldige.
Det er ikke som om “suksess” på absolutt alle områder i livet er noe krav fra de fleste av oss. Jeg tviler på at kvinner fleste føler seg mer mislykket enn det menn gjør, når de ikke “strekker til” på alle områdene.
Og jeg tviler på at følelsen av å ikke strekke til er et kvinnefenomen. Det blir bare tull. Og det å påstå at kvinner ventilerer enten ved å se på typen mamma-reality-programmer eller eventyrfilmer om vampyrer and shait blir så fordummende forenklet at man kan få mark av mindre.
Men forskere “finner” gjerne det de har lyst å finne. Også ignorerer de alle sidespor som ikke bekrefter teorien deres.
Tittelen er jo ganske beskrivende for makkverket inni artikkelen: “Likestilling presser utdannede kvinner.” Jeez.. (dette er jeg som himler med øynene). Noen har svidd av litt for mange hjerneceller åpenbart.
“Kvinner vil gjerne ha utdannelse og en god jobb, men det høyeste målet er fremdeles å finne den perfekte mann og stifte familie”
Javel? Og hvorfor sier da mye ny forskning at flere og flere kvinner frivillig velger bort både unger og gubbe? Kan det være fordi “det høyeste målet” er noe helt annet enn å være rugemaskin og kånemor?
“Problemet er at karrierekvinnene har problemer med å finne balansen mellom de mange profesjonelle mulighetene og de mange kravene til hverdags- og familielivet – begge deler skal fungere når man vil framstå som den perfekte kvinnen.”
Ja jøss. Vi sliter så veldig med å velge den mest lukrative jobben, samtidig som vi skal være.. rugemaskin og kånemor.. og helst bake cupcakes på fritiden. Dette er igjen noe enfoldig vrøvl. De aller fleste kvinner er såpass oppegående at de skjønner at det perfekte er en illusjon. Det er INGEN liv som er perfekte, uansett kor mye folk forsøker å påstå det på FaceBook.
Stakkars oss små, sarte kvinner. Vi takler ikke kravene til hverdagen, eller til familielivet, eller til den før nevnte lukrative jobben. Og ivaffall ikkje hvis alt skal skje innenfor samme liv. Vi problematiserer oss sjøl, nemlig.
“Den harde kampen for å gjøre alt perfekt er blitt avdekket i to studier fra Roskilde Universitet.”
Igjen – ja jøss.. for ALLE kvinner er perfeksjonister. ALLE kvinner har som fremste mål å fremstå som himmelstormende perfekt for resten av omverden. Noe annet ville jo være UHØRT!
“Kan det virkelig stemme at velutdannede kvinner må leve opp til alle de høye kravene før de føler at de er en suksess?
Helt klart. For middelklassekvinnene i dag handler det om at alt skal være ideelt på alle tenkelige måter, for det gir status. Man skal være velutdannet, bo fint, ha pene barn i den riktige barnehagen og ha en pen og klok mann som tjener godt. Det er prosjektet, sier Kjær, som er post.doc. på Senter for opplevelsesøkonomi ved Handelshøyskolen BI.”
OMG. Dette er en usedvanlig nedlatende og innsnevret måte å se på kvinner med utdanning på. Som om vi alle er potensielle psykopater som ikke klarer å nyte livet dersom ikkje hver minste “hårstrå” i livet ligger riktig.
- Å ha god utdannelse er kjekt, det gir en muligheten til bedre jobber.
- Å bo fint? Javel? Fascinerende. Nårtid ble det et MÅL for absolutt alle kvinner som har høyere utdannelse enn videregående? Ingen kvinner er individualister når de hører til middelklassen? Da er det kun det perfekte som gjelder for .. “saueflokken”? Artig. Virkelig. Det må ha tatt lang tid å komme frem til en slik avansert konklusjon om mennesker vedkommende ikke kjenner. Jeg imponeres.
- Pene barn? Siden en stadig økende andel av oss faktisk ikkje vil ha unger, så ser jeg ikkje relevansen i den i det hele tatt. Er det noen som ønsker seg støgge unger hvis de først ønsker seg unger altså?
- Pen og klok mann, som tjener godt? – HAHAHAHAHA… fåvondtimagenavlatterkrampe.. dette er holdninger som hører hjemme på 50-tallet (ja, og blandt den mindre oppegående grupperingen av lykkelige-husmors-bloggere som har oppstått i det siste på nett).
Og som et eksempel på et ikke-problem for “denne typen kvinner” nevnes det “jeg har ikke sex med mannen min” … men ellers er livet peachy. Herre.. hvis man slutter å ha sex så er man jo per def. ikkje i et forhold lengere. Da er man “hybelkompiser”. Da bør man avslutte forholdet, istede for å drukne seg i rosa tyll og tåpelig bling-bling nips. Men å ikke ha et intimliv med sex som en naturlig del av det, er altså et IKKE-problem. Jeg ville definitivt sett på det som et problem. Men hey.. der har du meg.
“Det er helt klassisk at kvinner bruker litteraturen til å flykte fra hverdagen. Det har de gjort i mange år, fordi mennene dro av sted i krig og etterlot kvinnene med Jane Austen eller Goethe – bøker om kjærlighet, fornuft og følelser og alt det der.”
For all del. Menn leser jo aldri bøker. Og alle vet jo at kvinner ALDRI leser annet enn romantisk piss likevel. Ingen damer som digger krimromaner, thrillere, grøssere, fantasy-romaner e.l. nesh.. her er det bare romantisk klissklass som står på bok-menyen.. ja.. og “alt det der” i tillegg.. som innenforstått er enda flere romantiske klisserier.
Vi er så enkle, så sarte og så lett å vippe ut av balanse. Stakkars oss. Vi presses så umenneskelig av å bli gitt muligheter. Og det takler vi ikkje med mindre noen sender vampyrfilmer eller altfor-ung-mamma-reality på TV. Takke gode krefter for TvNorge-ish kanaler – åpenbart.
Og det er kjekt å vite.. i et samfunn der alle menn ser ut til å være preget av en indre ro som ville fått Dalai Lama til å fremstå som stressa og voldelig, at DE alltid er der for oss, når valgene blir for mange.. og presset for stort. Jeg blir rørt til tårer her jeg sitter. Flotte mennene. Lar seg aldri vippe ut av balanse. Når vi er nevrotiske, perfeksjonister og til dels.. lettere psykopatisk, så er det KJEKT å vite at det alltid finnes menn der ute.. som kan ta seg en øl og fixe problemene på den måte. *henført sukk*
Av Lill, 23 mai 2011, Kl: 17:35
Lyd.
Jeg leste litt på forskning.no om språkutvikling, og på siden av artikkelen stod en link til en annen artikkel der en forsker mener at barn utvikler språk bedre dersom foreldrene synger for dem.
Og en tanke dukket opp i knollen min…
Sett at musikk og sang er “skapt” for å støtte alle de andre sansene våre? Selv døve kan jo oppfatte musikk. Men da som vibrasjon, snarere enn lyd. Muligens gjør disse vibrasjonene noe med hjernen vår. Det er jo sånn at musikk påvirker følelsene våre, right? Så hvorfor skulle ikke den (lyd) ha andre biologiske effekter i tillegg?
Som et eksempel så så jeg på et program på National Geographic (mener jeg det var) om spøkelsesjegere. Det var et gammelt fengsel der folk mener de har oppfattet gjenferd og merkelige visjoner. Opplevd uforklarlig uro etc.
De som deltok (av “forskere”) fant til slutt ut at alle disse opplevelsene kunne tilskrives lydbølger på nivåer vi ikke kan oppfatte med hørselen (infralyd/infrasonisk lyd). Kroppen og hjernen oppfatter det, men ikke som lyd. Man fikk kunne feks få forvrengte synsinntrykk og hørselsinntrykk. Vibrasjonene påvirket balansenerven og gjorde en lettere svimmel etc etc.
Så vi påvirkes definitivt av lyd på andre måter enn å bare høre den. Så da bidrar kanskje musikk og sang.. til utvikling.. i menneskehjernen også? Positiv utvikling that is.
Språk- og lydforskning er noe jeg syntes er spennende. Det er så mange krinkelkroker vi ikke er klar over.
Ting som var “selvsagt” for tidligere mennesker, som f.eks bruken av musikk til å oppnå trance (meditasjon) og dermed skape mer ro i sinnet, må vi lære oss på nytt. Det ligger latent i oss.. viten om hva lyd og ord gjør.
Men det er ikke uten grunn at de har blitt forskjøvet inn i eventyrene, der magiske ord skal skape .. vel.. magi. Kanskje er det fordi vi innerst inne VET at ord og tonefall er mer enn bare det som dupper i overflaten? Vi vil ikke vedkjenne oss idèen på det fornuftsmessige plan, men likevel beholder vi det som eventyr, fordi vi innerst inne VET at det er mer ved lyder og ord enn det vi vedkjenner oss i dag.
Kanskje er kommunikasjon med ord og tonefall mye MER enn det vi tillegger det? Nå trenger ikke magiske ord, som i eventyrene, være akkurat slik det er bekrevet. Det er vel mer en dramatisering av det. Men sett at ordene likevel er “magiske” på den måten at de kan gjøre noe med hjernen din?
Kanskje kan enkelte ord få forbindelser til å oppstå mellom hjerneceller?
Kanskje kan visse ord, sagt i rett tonefall, skape ørsmå vibrasjoner i kroppen som setter i gang noe nytt?
Det ville jo ikke være fantastisk? (eller jo, det ville jo være fantastisk, men likevel). Lyd er jo det. Enten i form av ren lyd, formulerte ord, toner etc. Vibrasjoner altså.
Jeg tror ikke vi vet nok om hva de gjør med oss. Langt fra nok.
Hvorfor er f.eks “oooommmmmm” ansett som den beste meditasjonslyden?
Kan det være fordi den har en spesiell påvirkning på hjernen vår?
Kan det være at akkurat denne lyden hjelper hjernebølgene å endre frekvens? En magisk lyd? 
Muligens ligger det flere “magiske” lyder og dupper i vannskorpa av det menneskelige tale- og toneregister? Finnes det noen forskning på dette skal tro?
… Tenker jeg må sjekke google for det
Av Lill, 8 september 2009, Kl: 15:16
Jeg ser ut til å ha en runddans med mobiltelefoner som skrenser inn mot halve evigheta. Enten så har de gått te helvete, eller så har jeg rett og slett ikke likt mobilene.
Men jeg har nylig skaffet meg en Nokia E71, og er, forbausende nok, strålende fornøyd.
Det er brilliant å kunne skrive på et fulltastatur, istede for det vanlige flere-bokstaver-per-tast mobilene.
Jeg som alltid har blitt utkonkurrert av selv pensjonerte snegler på hastigheten når det gjelder å skrive SMS, klarer nå å få ferdig SMS i løpet av (for meg) sabla kort tid.
Touch-metoden har jeg i fingrene, og det er en svært myk overgang fra et vanlig tastatur til det lille på mobilen min.
Menyene er helt greie. Lyden er helt grei. Jeg hører folk når jeg snakker med dem uten problemer. Notatfunksjonen (som jeg bruker en del) er bra .. etc etc. Og jeg setter pris på, uten at jeg helt kan forklare hvorfor, at det er metalldeksel på den, og ikke det vanlige plastrælet.
Jeg var litt skeptisk til å skulle kjøpe en såpass bred mobil, og så for meg at det skulle føles klossete å holde i, men siden den er såpass tynn som den er, så er ikke det noe problem.
Så gjenstår det bare å se om den er i stand til å overleve over tid også. Dersom den ikke viser tegn til kramper eller liknende, beholder jeg den så lenge jeg kan. Og fremtidige mobiler blir definitivt med qwerty-tastatur.
Av Lill, 10 august 2008, Kl: 16:59
Jeg begynner å lure på om tekniske duppeditter rett og slett ikkje liker meg…
Nå har mp3-spilleren jeg kjøpte for ikkje SÅ lenge siden tatt kvelden. Den restarter seg selv i hytt og gevær. Jeg tok ut batteriet.. til og med.. og satte det inn igjen. Same shit.
I’m starting to hate those fucking gismos ….
Av Lill, 20 november 2007, Kl: 12:18
Jeg tenkte det var på tide å komme med en ny oppdatering om mine erfaringer ved bruk av iRex iLiaden, nå som jeg har brukt den en god stund lengere.
Generelt sett er inntrykket mitt fremdeles veldig positivt. Jeg vil fremdeles anbefale denne ebok leseren på det varmeste. Liker du å lese bøker, men ikke ønsker å ha bøker stablet i lagesvis hjemme, så er dette et fremragende valg.
Men etterhvert legger man merke til ting man ikke er helt fornøyd med. Og jeg understreker nå at det jeg opplever som små irritasjonsmomenter mest sannsynligvis kommer av at jeg ikke har giddet å sjekke hvordan jeg gjør ting.
Men hver gang jeg slår på iLiaden, så forsøker den å knytte seg opp mot trådløst nettverk. Jeg har ikke aktivert dette selv, så jeg antar det er noe som ligger inne som default. Siden den alltid gjorde det, så la jeg til mitt eget trådløse nettverk i innstillingene, slik at den skulle knytte seg opp mot riktig trådløse. Men den er ikke glad i krypterte trådløse nettverk, og siden jeg har sterkere kryptering på det trådløse nettverket hjemme enn bare vanlig WEP, så klarer den ikke å knytte seg opp. Igjen, det kan godt være det er en innstilling som endrer på dette. Men jeg har ikke sjekket, jeg bare trykker på “meny”-knappen, så slutter den å søke etter trådløse nett.
I tillegg syntes jeg den bruker relativt lang tid på å starte. Både å starte selve iLiaden, og å åpne bøker. Jeg har alle bøkene liggende på et CF kort som er stappa inn i iLiaden, om det har en sammenheng der vet jeg ikke. Kanskje hadde det gått raskere om den hadde ligget direkte på selve ebokleseren.
Det hender også at iLiaden ikke finner CF-kortet. Og det selv om det fungerte helt fint forrige gang jeg leste bok. Jeg har funnet ut at løsningen på det problemet er ganske enkelt. Man løfter kortet litt ut av slot’n og stapper det ned igjen. Så oppdager iLiaden kortet helt fint. Men det er litt merkelig at det skjer. Muligens sitter kortet litt løst i sporet, bare ørlite, som gjør at det mister forbindelse når jeg legger ebokleseren fra meg.
En annen ting, som egentlig ikke har så voldsomt mye med iLiaden å gjøre, men som snarere handler om samarbeid mellom leverandører av ebøker og de som produserer iLiaden, er dette med PID. iLiaden får en egen PID når du installerer programvaren. Denne må man oppgi til enkelte ebokforhandler for å overhode kunne lese bøker i MobiPocket format. Og siden jeg har måttet reinstallere operativsystemet, så fikk jeg en ny PID da jeg installerte programvaren på nytt. Dermed ble alle bøkene jeg hadde lastet ned som var knyttet til den gamle PID’n uleselige. Dette er forferdelig irriterende. Jeg måtte da logge meg på hos de jeg hadde kjøpt ebøkene hos, og oppgi ny PID, og laste alle bøkene ned på nytt.
Det er ikke bøker jeg har kjøpt fra MobiPocket, men f.eks. fra leverandører som Ebooks.com .. det ville vært enklere om man kunne hatt en PID som var direkte knyttet til maskinvaren, slik at den var konsekvent hele tiden. Men det blir kanskje endret i fremtiden, kan man håpe.
Nå har jeg ikke oppdatert programvaren siden jeg kjøpte iLiaden, så det er kanskje på høy tide å gjøre det. De skal komme med støtte for flere og flere formater. Og oppdateringer av selve OS’et som ligger i grunn. Jeg bør nok få den late rævva mi inn på forumene til iRex også, der de har flere gode råd og tips. Så kan jeg etterhvert, når ivrigheta har grepet meg, kan jeg poste gode tips her. Både for at jeg sjøl skal huske dem, og for at evt. nye brukere av iLiaden skal få med seg en del tips. Så er det bare å sitte og vente på at ivrigheta skal ta bopæl da.. det kan jo ta sin tid. I mellomtiden kjøper jeg bøker på ebok-formidlerne, og koser meg med å være digital bokorm.
Forresten så ser jeg, med glede, at det har dukket opp en norsk ebokforhandler. Der skal jeg kanskje innom og handle litt. De når dere på Digitalbok.no. Det som irriterer meg med den ebokhandelen, er at man må bruke internet explorer for at den skal samarbeide. Jeg bruker opera til vanlig, og den spør hele tiden etter at man skal godkjenne ett-eller-annet https-greier. Men pytt, det går seg nok til etterhvert, innbilder jeg meg. I tillegg er ikke prisene deres noe jeg har tenkt å skryte av. Hos f.eks. ebooks.com og mobipocket får du kjøpt en vanlig roman til rundt 3-4 dollar. En ny roman kommer på rundt 15 dollar. Mens prisene hos digitalbok.no virket å være, av det lille jeg kikket over det, litt vel stive. Skal man drive ebokhandel, så må jo deler av poenget være at det nettopp skal være billigere enn papirbøker. Ellers går mye av vinninga opp i spinninga. Dette håper jeg de retter på.
Så.. fremdeles. Kjøp denne om dere ønsker en ebokleser. Den er enkel, utrolig behagelig å lese, har god batterilevetid, og veier nesten ingenting (hvilket er en fordel om man skal ligge/sitte og lese i den i noen timer i strekk)
Av Lill, 23 juli 2007, Kl: 21:16
Jeg kjøpte meg iLiaden for en tid tilbake.
Og jeg er per dags dato strålende fornøyd med den.
For det første.. å lese på den er nøyaktig som å lese i ei bok. Kvaliteten på det man leser er upåklagelig. Jeg testet den til og med med å ha sollys direkte på den, og den er egentlig bedre enn ei bok der, fordi “arkene” er grå, og gir ikke gjenskinn på samme måte som hvitt papir gjør.
Dessuten er det relativt enkelt å skaffe bøker. Jeg har kjøpt bøker via mobipocket.com og ebooks.com. Det fine er, siden iLiaden kommer preinstallert med mobipocket-software, så kan man bare bestille mobipocket-format fra ebooks.com også. Alt man trenger er å oppgi den pid’n (Personal ID) som man får hos mobipocket, og man kan laste ned mobipocketformat fra ebooks.com også.
Prisen er vel kanskje i stiveste laget for de fleste ennå. Men jeg hadde virkelig ikke lyst til å vente. Bestilte den fra den eneste norske forhandleren som jeg har greid å oppdrive, elittera.no, og fikk den bare noen få dager etter at jeg hadde bestilt den.
Den dukker opp som en egen “disk” på maskinen du knytter den opp mot, og du kan flytte filer frem og tilbake uten problemer. Mobipocketsoftware som du trenger for å få mobipocketformater ned på iLiaden, laster du gratis ned fra mobipocket. Og den syncer med iLiaden hver gang du kobler den til usb-porten.
Fremdeles er det en god del bøker som ikke kommer ut på ebook-format, men jeg regner med det blir flere etterhvert. Og med mellom 3-16 dollar for hver bok, så syntes jeg det er utmerket. Må bare få meg et minnekort å stappe i greien også, så har jeg plass til MASSE bøker. De fleste bøkene i mobipocket-format er på under en halv MB, så de tar ikke store plassen.
Jeg angrer iallfall ikke på kjøpet. Anbefaler ALLE som trenger en ebokleser til å sjekke iRexs iLiaden før de bestemmer seg. Jeg syntes det er en utmerket ebokleser. Og man tenker ikke over at man leser på en gismo heller, for den er så naturlig på øyet.
Du kan forresten ikke lese den i mørket, akkurat som ei vanlig bok, så trenger den noe slags lys for at du skal kunne se skriften, men det gjør jo øyet også da 
Av Lill, 30 april 2007, Kl: 13:28
Jeg har begynt å få et klart bilde på hva som ville vært en perfekt gismo til en lesehest som meg. Samtidig som jeg er et menneske som liker å holde orden på ting, og har et kreativt hode, med litt vel mange ideer innimellom…
Jeg leser som sagt masse bøker. Men for meg er det ikke spesielt viktig å ha bøkene stående i bokhyllen. En e-bok leser, på størrelse med en vanlig bok, som man kunne brette sammen som en vanlig bok, når man ikke leste, ville vært det ideelle.
Men når man alt hadde en sånn gismo, så var det en del tilleggsfunksjonaliteter jeg kunne tenkt meg å putte på den. En slags utvidet PDA om du vil.
Jeg leser fagbøker. Det må man i min bransje. Det ville vært fint om man kunne lage notater i “margen” på bøkene man leser i, med bokmerker til notatene.. nesten som sånne lapper som stikker ut av vanlige bøker.
I tillegg hadde det vært praktisk om den hadde skrive-for-hånd funksjonalitet, slik at du kunne bruke den som en notatblokk i samme slengen (eller dagbok for den sakens skyld, som jeg selv skriver)
Og når man alt var i gang, så ville jeg gjerne hatt muligheten til å synce mot Outlook/email klienter, og f.eks. nyheter (altså trådløs funksjonalitet og bluetooth). Det ville vært litt greit med et skjerm-tastatur som man har på mange PDA’er i dag (deriblandt den jeg selv har).
Og som en litt fancy greie kunne man godt slenge på at f.eks tittelen på den boken man leste lyste som skrift på utsiden av permene. Den hadde ikke trengt å være en mp3-spiller. Jeg tenker mer en skrive-gismo. For behandling av tekst i alle sine formater. Og muligheten for å plugge til et ekstern tastatur, når man skulle skrive mye.
Egentlig, det jeg vil ha, er en kombinert notatblokk, filofax, nett-dings, fotoalbum, e-bokleser etc.
Men det finnes vel ikke noe sånt på markedet per dags dato, gjør det vel? Og jada, jeg kjenner til tablet-pc’er, men de er ikke helt sånn som jeg tenker. Og de er for store. Håper noen tar til vett og produserer en sånn en snart *håpe*
Jeg hadde kjøpt en sånn greie.
Av Lill, 13 mars 2007, Kl: 15:15
Denne påstanden fant jeg i siste utgave av Illustert Vitenskap. Og den fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Å være klinisk død sammenliknes med søvnlammelse, som er noe jeg selv opplever litt for ofte.
Søvnlammelse er kort fortalt at deler av hjernen din er våken, mens andre deler av hjernen fremdeles er i søvnmodus og drømmer. Deriblandt de delene av hjernen som styrer den bevisste kontrollen over kroppen. Det er ikke uvanlig at den sovende delen av hjernen nærmest “maler” drømmene over virkeligheta, slik at det du opplever virker helt ekte, samtidig som du føler deg hjelpesløs, fordi du ikke har en bevisst kontroll over kroppen.
Dette skal altså være det samme som å være klinisk død. De målingene man kan gjøre i hjernen i etterkant skal visst likne svært mye på hverandre. Nuvel…
Så kan da de som vet mye om dette forklare meg… De som påstår å ha opplevd NDO, og som f.eks. kan beskrive ting som har skjedd hundrevis av mil unna den fysiske kroppen med stor nøyaktighet, hvordan innhenter deres … drømmesenter(?) denne informasjonen? Er det da telepati?
Det stod også i artikkelen at de som opplever søvnlammelse, også har større sannsynlighet for å oppleve en NDO hvis de opplever livstruende situasjoner. Jeg skulle med andre ord være en brilliant kandidat. Ikke det at jeg har tenkt å teste det ut, for jeg er ikke så higen på livstruende situasjoner. Men anyways…
Hvis det likner, så er det samme fenomen? Er ikke dette en veldig naiv måte å angripe det på? Det kan ikke være et eget fenomen? Alle som kaller seg for seriøse forskere går sikkert inn for å motbevise teorien, for i vårt fornufts-samfunn tror vi ikke på sjel/ånd/atma/whatever. Vi er kjøtt og blod. Sener og bein. En optimistisk kjøttansamling med andre ord.
Tror jeg på denne teorien? Nei, iallfall ikke fordi den står i Illustrert Vitenskap, som egentlig må sies å være en lettvekter hva vitenskapelig tyngde angår. Men TROR jeg på teorien? Nei. Men jeg tror de kan være inne på noe.
La oss si at du har hatt en NDO. Så deiser du tilbake i kroppen din. Hjernen skal i etterkant tolke en opplevelse som da ville ha vært en opplevelse hjernen i seg selv ikke deltok i. Hjernen vet at dette ikke er den fysiske virkeligheta, og filtrerer informasjonen som kommer inn som best den kan, ut fra sine gitte kriterier. Er det da ikke logisk at en del av mønstrene ville bli oppfattet av hjernen som en drøm?
Er det ikke en eneste mulighet for at det målingene viser, er filtreringen hjernen må gjøre i etterkant av en sånn opplevelse, for at man skal kunne forstå? Eller iallfall nærme seg det å forstå?
Jeg sier ikke at NDO må være en åndelig opplevelse. Jeg vet ikke om jeg tror på en åndelig sfære, selv om jeg heller mer mot ja enn nei. Men jeg finner det litt underlig at man tror at hjernen alltid er årsaken, og ikke effekten av det som har skjedd i forkant.
Av Lill, 8 februar 2007, Kl: 12:28
Først fniste jeg egentlig bare av det.. og ristet på hodet.. og nå snakker jeg om den nye kampanjen for å få ungdommer til å frastå fra fildeling og nedlasting av musikk.
Men når jeg tenker meg om så er det vel ikke så voldsomt morsomt. Hva har vi her? Gamle “gubber” som tror at å fremstille fildelere og dem som laster ned musikk som tvillingbroren til narkisene, der de sitter ruset på adrenalinkicket fra å laste ned musikk skal skremme ungdom (spesielt) fra å gjøre det samme?
Tsk tsk tsk.
Jeg skjønner at artister vil ha betalt for jobben de faktisk gjør. Det er det ikke noe galt i. Hvem av oss ønsker å jobbe gratis? Men det den tilbakestående platebransjen ikke har fått med seg, er hvordan informasjonssamfunnet fungerer. Tilgjengelighet er en av nøkkelfaktorene. Og det er på mange måter _det_ som gjør at ungdommer (og eldre) laster ned musikk, istede for å stikke i ei platesjappe eller bestille en cd via nettet.
En cd inneholder også i tillegg mange sanger man ikke nødvendigvis har lyst på. Det er ikke negativt, sånn som jeg ser det, at kravet til bare gode sanger stilles til artistene. Å selge en hel cd med 12-15 sanger, der max 3 av dem er noe å snakke om, men likevel kreve full pris, henger ikke på greip. At folk da bare laster ned de sangene de liker, lyser også som et fyrtårn av logikk.
Så to faktorer. Etterspørsel (etter de gode sangene) og tilgjengelighet.
Ja men du kan kjøpe enkeltsanger via nettet, kan man argumentere med. Javisst kan man det. Men da er som regel hver sang kraftig overpriset, i tillegg til at det legges begrensninger på hvordan man kan bruke sangen, hvor mange ganger man kan kopiere den, eller også hvor mange ganger man får lov å spille den. Når man har kjøpt et produkt, så har man kjøpt et produkt. Da eier man retten ene og alene til å benytte dette produktet. Man leier ikke en sang. Hvorfor klarer ikke næpskrellene hos plateselskapene å forstå det?
Dessuten skjønner jeg godt at folk ikke vil kjøpe cd’er lengere, så befengt som de er med kopisperre, toolkit-spyware etc. Litt ironisk at musikkbransjens trojanske hest mot brukerne ble en trojansk hest i deres egen profitt. Det finnes _litt_ rettferdighet tross alt.
Og når det gjelder filmer og fildeling, så begynner jeg å skjønne det også. Nesten på samtlige filmer jeg har KJØPT i de siste årene, har det vært en sånn “downloading a file is stealing” filmsnutt til å begynne med.. på en KJØPEFILM!!!! Filmselskaper og plateselskaper kriminaliserer brukerne og kjøperne lenge før et produkt er påtenkt solgt.
Jeg betaler mer enn gjerne for sanger jeg har lyst på. Og det tror jeg egentlig at de fleste gjør også. Men da ikke til en så latterlig pris som det som er gjeldende i dag. Og ikke når jeg evt. må innom ørten ulike nettsteder for å få kjøpt musikk, og ikke kan få kjøpt alle sangene på ett sted. Hvis platebransjen har tenkt å overleve, som musikk-selgende-bransje så må de få hodet ut av rævva, og se hvordan kjøpemønster, etterspørsel og betalingsvillighet faktisk er, ikke bare ta utgangspunkt i hvordan de ønsker det skal være. Selvsagt ønsker de mest mulig penger for minst mulig kvalitet og arbeid. Bare det at brukerne og kjøperne er ikke enige lengere.
Jeg ser ikke det negative i en sånn utvikling
Av Lill, 12 desember 2006, Kl: 13:10
Atte… journalister ordlegger seg noen ganger med hodet godt kjørt oppi der sola aldri skinner.
På side2.no ligger det en artikkel om hvor mye du krymper når du blir eldre. Ok. Ikke noen stor overraskelse.. alle krymper når de blir eldre.
Men ordlyden i artikkelen får meg til å heve et øyenbryn, og jeg kan rett og slett ikkje holde kjeft.
«Britiske forskere har funnet ut at menn som mister mer enn tre centimeter på høyden når de blir eldre har større sjanse for hjerteanfall eller død, skriver BBC News»
Å? Er det en sjanse for å DØ når man blir gammel? Jeg knekker sammen i forundring. Jeg trodde vi alle levde evig, forutsatt at vi ikke krympet da selvsagt. Beste indikator på at døden KAN komme, er altså færre centimenter å skryte av hva høyde angår.
«Likevel viste det seg at de som mistet tre centimeter på høyden hadde 64 prosent større sjanse for å dø enn de som mistet mindre enn en centimeter på høyden.»
Ah.. dette er beviset folkens. Noen lever faktisk EVIG. Bare hold deg unna de magiske 3 centimetrene, og du har en god sjanse for å leve evig. For da er ikke sjansen for å dø så stor atte er noe å bry seg med.
«Å miste høyde er en ny indikator på dårlig helse, sa en av forskerne for studien»
Faen.. er det DET vi snakker om. Også jeg som satt her og trodde jeg satt og leste om beviset for evig liv.. *sukk*
Nå føler jeg meg nesten litt snurt. Nå viser det seg jo at jeg uansett MÅ DØ en eller annen gang allikavel…
Av Lill, 3 november 2006, Kl: 13:59
Jeg sitter og leser en artikkel på forskning.no om at dødeligheten er høyere blandt menn og kvinner i en alder av 25-35 år blandt mennesker som har foreldre med lav “status” enn blandt dem som har foreldre med høy “status”. Og sønner av lavstatus-fedre (merk dere at fedre teller mest) dør oftere enn døtre av lavstatus-fedre.
Den første tanken som slår meg her er at man finner som regel det man leter etter.
La oss se litt på realitetene:
Hvis dine foreldre har lav utdannelse, så er sjansene store for at de også har eller hadde dårlig betalte jobber. Har du en dårlig betalt jobb, så er det begrenset hvor mye kvalitetmat du har råd til å kjøpe. Lite penger = må spare inn et sted. Det er da ikke da en viss mulighet for at den maten disse spiste som barn var av dårligere kvalitet enn de rikes barn?
I tillegg vet alle (selv forskere) at fet og usunn mat er billigere enn sunn og mager mat. Derfor er det ikke veldig merkelig at når folk har dårlig råd ville hatt fet og usunn mat på menyen. Og nå snakker vi om forholdene for kanskje 20 år siden.
De eminente forskerne tror ikke at inntaket av denne usunne (og billigste) maten kan ha en medvirkende årsak? Sånn istede for sosial status? Igjen, mine to favoritter, Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, handler nok ikke på samme sjappe.
Det er vel neppe STATUSEN som avgjør hvor lenge du lever. Ikke hvor høy utdannelse foreldrene dine eller du selv har. Men hva du putter i deg og hvor mye du rører på deg. Lite penger er synonymt med å måtte spare, så da kjøper man det billigste. Som også er det dårligste. Alle vet at møkkamat (hva sunnhet angår) er billig. Kjip mat inn, dårlig helse og lavere levetid ut.
At noen bruker status, utdannelse etc som bakgrunn er tåpelig. Selvsagt vil en som har høyere inntekt som følge av lang utdannelse og bedre jobb, ha råd til bedre mat. Selvsagt vil en som har lav inntekt spare på også matinnkjøp, og kjøpe det billigste. Kan de ikke bruke forskermidlene sine på en mer vettug måte?
“Folk som har spist dårlig mat fra barndommen av, dør oftere i ung alder enn de som har fått god mat servert” … Også kan vi andre, ikke-forskerne, stille oss i samlet mengde, og utbryte et bestyrtet:
NÆH?
Av Lill, 27 september 2006, Kl: 12:49
Jeg kjøpte nyeste illustrerte vitenskap her for noen dager siden. Og i bladet var det en artikkel om hva noen mente var fremtiden for den menneskelige evolusjon. Dvs vi skulle drite i evolusjonen og mekke de tingene vi ville ha inn i folk. Ungene som ble født skulle få så enorme hoder at keisersnitt var eneste fødselsmetode etc. Designerbabyer på løpende bånd med andre ord. Dette er en svært kynisk måte å se på fremtiden på. Pluss at folk neppe slutter å ha sex med hverandre, og dermed lage naturlige variasjoner av sitt eget genmateriale.
Men det fikk meg til å tenke på det jeg har sett og hørt i løpet av mitt liv av fremtidsvisjoner. Og de har som oftest ett fellestrekk:
I fremtiden blir menneskene tilnærmet lik følelsesmessige roboter.
Hvorfor er det en så sterk dragning mot å tro at i fremtiden så vil mennesker være avsondret fra et følelsesliv?
Er det fordi vi ser at følelser fører til problemer, og at i en “fantastisk” fremtid så har vi kvittet oss med denne plagsomme delen av mennesket? I såfall vil jo ikke mennesket overleve.
Vi overlever i stor grad på følelser. Instinkter er følelser. Følelser er kjemi og hormoner. Uten følelser klarer vi ikke å orientere oss i hverdagen. Det er begrenset hvor mye vi kan forstå av sosial interaksjon ved bruk av kun rasjonell tankegang. Og med tanke på akkurat hvor lite rasjonell tankegang de fleste av oss utviser til sine tider så virker det temmelig søkt på meg å tro at følelser skal forsvinne ut av menneskerasen.
Jeg mener jeg så litt av en film en gang, fra 50-tallet(?), som beskrev den vestlige verden anno 1985 (eller deromkring). Mennesket var følelsesløst. Det var forbudt å føle. 80-tallet, spesielt slutten, ble jo svært preget av følelser i Europa, i og med at det gamle kommunistveldet knakk sammen i sine grunnpilarer. Jeg tror ikke de hadde kommet seg så mye som en milimeter mot frihet, uten følelser. Å føle seg fri.. er jo nettopp det, en følelse.
Jeg har også sett, av presenterte fremtidsvisjoner, at man forestiller seg at økt tilgang og bruk av teknologi skal gjøre folk mer følelsesløse.
La oss se på internet. Chat f.eks. Jeg har sjelden blitt utsatt for et så kraftig bombardement at andre menneskers følelser som når jeg har chattet med dem. Da mister folk svært mye av de hemningene, hva følelser angår, som de ville hatt ansikt til ansikt. For meg blir folk mer følsomme via chat enn de er, eller iallfall viser, i det virkelige liv.
Eller SMS. Hvor mange mennesker er det ikke som legger veldig mange følelser ned i å få og sende SMS’er, og innholdet? Smilyen ble ikke “oppfunnet” fordi det var en rasjonell tanke, men fordi det var et behov for å uttrykke følelser lettvint i denne typen kommunikasjon.
Teknologi har økt vår vilje og mulighet til å kommunisere med hverandre. Hvorfor skulle det implisere et fravær av følelsesmessige “møter” og reaksjoner? Kommunikasjon er i mange tilfeller følelser. Noen ganger dessverre. Sånn som jeg ser det så virker det som om økt tilgang og bruk av teknologi øker de emosjonelle møtene mellom folk, og rasjonaliteten legges i mange tilfeller til side.
Så hva får de som skal forsøke å danne seg visjoner av fremtida til å tro at – da – skal mennesker bli følelsesløse vesen, som kun baserer seg på rasjonell tankegang når de skal orientere seg i verden?
Er det kanskje fordi vi selv ikke er en del av denne fremtiden, og det er omtrent umulig for enkelte å forestille seg en verden der ens egne følelser ikke har noen gyldighet i det hele tatt, og dermed konkludere med at da kan ikke følelser finnes? Kanskje er det så enkelt.
Utviklingen, slik jeg mener å se spor av det, går mot at vi blir mer emosjonelle mot en større andel av verden. Flere mennesker som egentlig burde vært ubetydelige, får en effekt på vårt følelsesliv. Jeg klarer ikke å få den følelseskalde fremtiden til å stemme.
Joda, det kommer nok en fremtid uten menneskelige følelser. Men det er den fremtiden da mennesket som art ikke finnes lengere, tror jeg.
Ps: pga en helvetes masse spam om diverse kjønnslige aktiviteter mot denne posten, så låser jeg den for kommentarer fremover
|
|
