Havheksas Sideblikk

Jeg tenkte det var på tide å komme med en ny oppdatering om mine erfaringer ved bruk av iRex iLiaden, nå som jeg har brukt den en god stund lengere.

Generelt sett er inntrykket mitt fremdeles veldig positivt. Jeg vil fremdeles anbefale denne ebok leseren på det varmeste. Liker du å lese bøker, men ikke ønsker å ha bøker stablet i lagesvis hjemme, så er dette et fremragende valg.

Men etterhvert legger man merke til ting man ikke er helt fornøyd med. Og jeg understreker nå at det jeg opplever som små irritasjonsmomenter mest sannsynligvis kommer av at jeg ikke har giddet å sjekke hvordan jeg gjør ting.

Men hver gang jeg slår på iLiaden, så forsøker den å knytte seg opp mot trådløst nettverk. Jeg har ikke aktivert dette selv, så jeg antar det er noe som ligger inne som default. Siden den alltid gjorde det, så la jeg til mitt eget trådløse nettverk i innstillingene, slik at den skulle knytte seg opp mot riktig trådløse. Men den er ikke glad i krypterte trådløse nettverk, og siden jeg har sterkere kryptering på det trådløse nettverket hjemme enn bare vanlig WEP, så klarer den ikke å knytte seg opp. Igjen, det kan godt være det er en innstilling som endrer på dette. Men jeg har ikke sjekket, jeg bare trykker på “meny”-knappen, så slutter den å søke etter trådløse nett.

I tillegg syntes jeg den bruker relativt lang tid på å starte. Både å starte selve iLiaden, og å åpne bøker. Jeg har alle bøkene liggende på et CF kort som er stappa inn i iLiaden, om det har en sammenheng der vet jeg ikke. Kanskje hadde det gått raskere om den hadde ligget direkte på selve ebokleseren.
Det hender også at iLiaden ikke finner CF-kortet. Og det selv om det fungerte helt fint forrige gang jeg leste bok. Jeg har funnet ut at løsningen på det problemet er ganske enkelt. Man løfter kortet litt ut av slot’n og stapper det ned igjen. Så oppdager iLiaden kortet helt fint. Men det er litt merkelig at det skjer. Muligens sitter kortet litt løst i sporet, bare ørlite, som gjør at det mister forbindelse når jeg legger ebokleseren fra meg.

En annen ting, som egentlig ikke har så voldsomt mye med iLiaden å gjøre, men som snarere handler om samarbeid mellom leverandører av ebøker og de som produserer iLiaden, er dette med PID. iLiaden får en egen PID når du installerer programvaren. Denne må man oppgi til enkelte ebokforhandler for å overhode kunne lese bøker i MobiPocket format. Og siden jeg har måttet reinstallere operativsystemet, så fikk jeg en ny PID da jeg installerte programvaren på nytt. Dermed ble alle bøkene jeg hadde lastet ned som var knyttet til den gamle PID’n uleselige. Dette er forferdelig irriterende. Jeg måtte da logge meg på hos de jeg hadde kjøpt ebøkene hos, og oppgi ny PID, og laste alle bøkene ned på nytt.
Det er ikke bøker jeg har kjøpt fra MobiPocket, men f.eks. fra leverandører som Ebooks.com .. det ville vært enklere om man kunne hatt en PID som var direkte knyttet til maskinvaren, slik at den var konsekvent hele tiden. Men det blir kanskje endret i fremtiden, kan man håpe.

Nå har jeg ikke oppdatert programvaren siden jeg kjøpte iLiaden, så det er kanskje på høy tide å gjøre det. De skal komme med støtte for flere og flere formater. Og oppdateringer av selve OS’et som ligger i grunn. Jeg bør nok få den late rævva mi inn på forumene til iRex også, der de har flere gode råd og tips. Så kan jeg etterhvert, når ivrigheta har grepet meg, kan jeg poste gode tips her. Både for at jeg sjøl skal huske dem, og for at evt. nye brukere av iLiaden skal få med seg en del tips. Så er det bare å sitte og vente på at ivrigheta skal ta bopæl da.. det kan jo ta sin tid. I mellomtiden kjøper jeg bøker på ebok-formidlerne, og koser meg med å være digital bokorm.

Forresten så ser jeg, med glede, at det har dukket opp en norsk ebokforhandler. Der skal jeg kanskje innom og handle litt. De når dere på Digitalbok.no. Det som irriterer meg med den ebokhandelen, er at man må bruke internet explorer for at den skal samarbeide. Jeg bruker opera til vanlig, og den spør hele tiden etter at man skal godkjenne ett-eller-annet https-greier. Men pytt, det går seg nok til etterhvert, innbilder jeg meg. I tillegg er ikke prisene deres noe jeg har tenkt å skryte av. Hos f.eks. ebooks.com og mobipocket får du kjøpt en vanlig roman til rundt 3-4 dollar. En ny roman kommer på rundt 15 dollar. Mens prisene hos digitalbok.no virket å være, av det lille jeg kikket over det, litt vel stive. Skal man drive ebokhandel, så må jo deler av poenget være at det nettopp skal være billigere enn papirbøker. Ellers går mye av vinninga opp i spinninga. Dette håper jeg de retter på.

Så.. fremdeles. Kjøp denne om dere ønsker en ebokleser. Den er enkel, utrolig behagelig å lese, har god batterilevetid, og veier nesten ingenting (hvilket er en fordel om man skal ligge/sitte og lese i den i noen timer i strekk)

Jeg kjøpte meg iLiaden for en tid tilbake.
Og jeg er per dags dato strålende fornøyd med den.

For det første.. å lese på den er nøyaktig som å lese i ei bok. Kvaliteten på det man leser er upåklagelig. Jeg testet den til og med med å ha sollys direkte på den, og den er egentlig bedre enn ei bok der, fordi “arkene” er grå, og gir ikke gjenskinn på samme måte som hvitt papir gjør.

Dessuten er det relativt enkelt å skaffe bøker. Jeg har kjøpt bøker via mobipocket.com og ebooks.com. Det fine er, siden iLiaden kommer preinstallert med mobipocket-software, så kan man bare bestille mobipocket-format fra ebooks.com også. Alt man trenger er å oppgi den pid’n (Personal ID) som man får hos mobipocket, og man kan laste ned mobipocketformat fra ebooks.com også.

Prisen er vel kanskje i stiveste laget for de fleste ennå. Men jeg hadde virkelig ikke lyst til å vente. Bestilte den fra den eneste norske forhandleren som jeg har greid å oppdrive, elittera.no, og fikk den bare noen få dager etter at jeg hadde bestilt den.

Den dukker opp som en egen “disk” på maskinen du knytter den opp mot, og du kan flytte filer frem og tilbake uten problemer. Mobipocketsoftware som du trenger for å få mobipocketformater ned på iLiaden, laster du gratis ned fra mobipocket. Og den syncer med iLiaden hver gang du kobler den til usb-porten.

Fremdeles er det en god del bøker som ikke kommer ut på ebook-format, men jeg regner med det blir flere etterhvert. Og med mellom 3-16 dollar for hver bok, så syntes jeg det er utmerket. Må bare få meg et minnekort å stappe i greien også, så har jeg plass til MASSE bøker. De fleste bøkene i mobipocket-format er på under en halv MB, så de tar ikke store plassen.

Jeg angrer iallfall ikke på kjøpet. Anbefaler ALLE som trenger en ebokleser til å sjekke iRexs iLiaden før de bestemmer seg. Jeg syntes det er en utmerket ebokleser. Og man tenker ikke over at man leser på en gismo heller, for den er så naturlig på øyet.

Du kan forresten ikke lese den i mørket, akkurat som ei vanlig bok, så trenger den noe slags lys for at du skal kunne se skriften, men det gjør jo øyet også da :-)

Jeg har begynt å få et klart bilde på hva som ville vært en perfekt gismo til en lesehest som meg. Samtidig som jeg er et menneske som liker å holde orden på ting, og har et kreativt hode, med litt vel mange ideer innimellom…

Jeg leser som sagt masse bøker. Men for meg er det ikke spesielt viktig å ha bøkene stående i bokhyllen. En e-bok leser, på størrelse med en vanlig bok, som man kunne brette sammen som en vanlig bok, når man ikke leste, ville vært det ideelle.

Men når man alt hadde en sånn gismo, så var det en del tilleggsfunksjonaliteter jeg kunne tenkt meg å putte på den. En slags utvidet PDA om du vil.
Jeg leser fagbøker. Det må man i min bransje. Det ville vært fint om man kunne lage notater i “margen” på bøkene man leser i, med bokmerker til notatene.. nesten som sånne lapper som stikker ut av vanlige bøker.
I tillegg hadde det vært praktisk om den hadde skrive-for-hånd funksjonalitet, slik at du kunne bruke den som en notatblokk i samme slengen (eller dagbok for den sakens skyld, som jeg selv skriver)

Og når man alt var i gang, så ville jeg gjerne hatt muligheten til å synce mot Outlook/email klienter, og f.eks. nyheter (altså trådløs funksjonalitet og bluetooth). Det ville vært litt greit med et skjerm-tastatur som man har på mange PDA’er i dag (deriblandt den jeg selv har).

Og som en litt fancy greie kunne man godt slenge på at f.eks tittelen på den boken man leste lyste som skrift på utsiden av permene. Den hadde ikke trengt å være en mp3-spiller. Jeg tenker mer en skrive-gismo. For behandling av tekst i alle sine formater. Og muligheten for å plugge til et ekstern tastatur, når man skulle skrive mye.

Egentlig, det jeg vil ha, er en kombinert notatblokk, filofax, nett-dings, fotoalbum, e-bokleser etc.
Men det finnes vel ikke noe sånt på markedet per dags dato, gjør det vel? Og jada, jeg kjenner til tablet-pc’er, men de er ikke helt sånn som jeg tenker. Og de er for store. Håper noen tar til vett og produserer en sånn en snart *håpe*

Jeg hadde kjøpt en sånn greie.

Denne påstanden fant jeg i siste utgave av Illustert Vitenskap. Og den fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Å være klinisk død sammenliknes med søvnlammelse, som er noe jeg selv opplever litt for ofte.

Søvnlammelse er kort fortalt at deler av hjernen din er våken, mens andre deler av hjernen fremdeles er i søvnmodus og drømmer. Deriblandt de delene av hjernen som styrer den bevisste kontrollen over kroppen. Det er ikke uvanlig at den sovende delen av hjernen nærmest “maler” drømmene over virkeligheta, slik at det du opplever virker helt ekte, samtidig som du føler deg hjelpesløs, fordi du ikke har en bevisst kontroll over kroppen.

Dette skal altså være det samme som å være klinisk død. De målingene man kan gjøre i hjernen i etterkant skal visst likne svært mye på hverandre. Nuvel…

Så kan da de som vet mye om dette forklare meg… De som påstår å ha opplevd NDO, og som f.eks. kan beskrive ting som har skjedd hundrevis av mil unna den fysiske kroppen med stor nøyaktighet, hvordan innhenter deres … drømmesenter(?) denne informasjonen? Er det da telepati?

Det stod også i artikkelen at de som opplever søvnlammelse, også har større sannsynlighet for å oppleve en NDO hvis de opplever livstruende situasjoner. Jeg skulle med andre ord være en brilliant kandidat. Ikke det at jeg har tenkt å teste det ut, for jeg er ikke så higen på livstruende situasjoner. Men anyways…

Hvis det likner, så er det samme fenomen? Er ikke dette en veldig naiv måte å angripe det på? Det kan ikke være et eget fenomen? Alle som kaller seg for seriøse forskere går sikkert inn for å motbevise teorien, for i vårt fornufts-samfunn tror vi ikke på sjel/ånd/atma/whatever. Vi er kjøtt og blod. Sener og bein. En optimistisk kjøttansamling med andre ord.

Tror jeg på denne teorien? Nei, iallfall ikke fordi den står i Illustrert Vitenskap, som egentlig må sies å være en lettvekter hva vitenskapelig tyngde angår. Men TROR jeg på teorien? Nei. Men jeg tror de kan være inne på noe.

La oss si at du har hatt en NDO. Så deiser du tilbake i kroppen din. Hjernen skal i etterkant tolke en opplevelse som da ville ha vært en opplevelse hjernen i seg selv ikke deltok i. Hjernen vet at dette ikke er den fysiske virkeligheta, og filtrerer informasjonen som kommer inn som best den kan, ut fra sine gitte kriterier. Er det da ikke logisk at en del av mønstrene ville bli oppfattet av hjernen som en drøm?

Er det ikke en eneste mulighet for at det målingene viser, er filtreringen hjernen må gjøre i etterkant av en sånn opplevelse, for at man skal kunne forstå? Eller iallfall nærme seg det å forstå?

Jeg sier ikke at NDO må være en åndelig opplevelse. Jeg vet ikke om jeg tror på en åndelig sfære, selv om jeg heller mer mot ja enn nei. Men jeg finner det litt underlig at man tror at hjernen alltid er årsaken, og ikke effekten av det som har skjedd i forkant.

Først fniste jeg egentlig bare av det.. og ristet på hodet.. og nå snakker jeg om den nye kampanjen for å få ungdommer til å frastå fra fildeling og nedlasting av musikk.

Men når jeg tenker meg om så er det vel ikke så voldsomt morsomt. Hva har vi her? Gamle “gubber” som tror at å fremstille fildelere og dem som laster ned musikk som tvillingbroren til narkisene, der de sitter ruset på adrenalinkicket fra å laste ned musikk skal skremme ungdom (spesielt) fra å gjøre det samme?
Tsk tsk tsk.

Jeg skjønner at artister vil ha betalt for jobben de faktisk gjør. Det er det ikke noe galt i. Hvem av oss ønsker å jobbe gratis? Men det den tilbakestående platebransjen ikke har fått med seg, er hvordan informasjonssamfunnet fungerer. Tilgjengelighet er en av nøkkelfaktorene. Og det er på mange måter _det_ som gjør at ungdommer (og eldre) laster ned musikk, istede for å stikke i ei platesjappe eller bestille en cd via nettet.
En cd inneholder også i tillegg mange sanger man ikke nødvendigvis har lyst på. Det er ikke negativt, sånn som jeg ser det, at kravet til bare gode sanger stilles til artistene. Å selge en hel cd med 12-15 sanger, der max 3 av dem er noe å snakke om, men likevel kreve full pris, henger ikke på greip. At folk da bare laster ned de sangene de liker, lyser også som et fyrtårn av logikk.

Så to faktorer. Etterspørsel (etter de gode sangene) og tilgjengelighet.

Ja men du kan kjøpe enkeltsanger via nettet, kan man argumentere med. Javisst kan man det. Men da er som regel hver sang kraftig overpriset, i tillegg til at det legges begrensninger på hvordan man kan bruke sangen, hvor mange ganger man kan kopiere den, eller også hvor mange ganger man får lov å spille den. Når man har kjøpt et produkt, så har man kjøpt et produkt. Da eier man retten ene og alene til å benytte dette produktet. Man leier ikke en sang. Hvorfor klarer ikke næpskrellene hos plateselskapene å forstå det?

Dessuten skjønner jeg godt at folk ikke vil kjøpe cd’er lengere, så befengt som de er med kopisperre, toolkit-spyware etc. Litt ironisk at musikkbransjens trojanske hest mot brukerne ble en trojansk hest i deres egen profitt. Det finnes _litt_ rettferdighet tross alt.

Og når det gjelder filmer og fildeling, så begynner jeg å skjønne det også. Nesten på samtlige filmer jeg har KJØPT i de siste årene, har det vært en sånn “downloading a file is stealing” filmsnutt til å begynne med.. på en KJØPEFILM!!!! Filmselskaper og plateselskaper kriminaliserer brukerne og kjøperne lenge før et produkt er påtenkt solgt.

Jeg betaler mer enn gjerne for sanger jeg har lyst på. Og det tror jeg egentlig at de fleste gjør også. Men da ikke til en så latterlig pris som det som er gjeldende i dag. Og ikke når jeg evt. må innom ørten ulike nettsteder for å få kjøpt musikk, og ikke kan få kjøpt alle sangene på ett sted. Hvis platebransjen har tenkt å overleve, som musikk-selgende-bransje så må de få hodet ut av rævva, og se hvordan kjøpemønster, etterspørsel og betalingsvillighet faktisk er, ikke bare ta utgangspunkt i hvordan de ønsker det skal være. Selvsagt ønsker de mest mulig penger for minst mulig kvalitet og arbeid. Bare det at brukerne og kjøperne er ikke enige lengere.

Jeg ser ikke det negative i en sånn utvikling

Atte… journalister ordlegger seg noen ganger med hodet godt kjørt oppi der sola aldri skinner.
På side2.no ligger det en artikkel om hvor mye du krymper når du blir eldre. Ok. Ikke noen stor overraskelse.. alle krymper når de blir eldre.

Men ordlyden i artikkelen får meg til å heve et øyenbryn, og jeg kan rett og slett ikkje holde kjeft.

«Britiske forskere har funnet ut at menn som mister mer enn tre centimeter på høyden når de blir eldre har større sjanse for hjerteanfall eller død, skriver BBC News»

Å? Er det en sjanse for å DØ når man blir gammel? Jeg knekker sammen i forundring. Jeg trodde vi alle levde evig, forutsatt at vi ikke krympet da selvsagt. Beste indikator på at døden KAN komme, er altså færre centimenter å skryte av hva høyde angår.

«Likevel viste det seg at de som mistet tre centimeter på høyden hadde 64 prosent større sjanse for å dø enn de som mistet mindre enn en centimeter på høyden.»

Ah.. dette er beviset folkens. Noen lever faktisk EVIG. Bare hold deg unna de magiske 3 centimetrene, og du har en god sjanse for å leve evig. For da er ikke sjansen for å dø så stor atte er noe å bry seg med.

«Å miste høyde er en ny indikator på dårlig helse, sa en av forskerne for studien»

Faen.. er det DET vi snakker om. Også jeg som satt her og trodde jeg satt og leste om beviset for evig liv.. *sukk*

Nå føler jeg meg nesten litt snurt. Nå viser det seg jo at jeg uansett MÅ DØ en eller annen gang allikavel…

Jeg sitter og leser en artikkel på forskning.no om at dødeligheten er høyere blandt menn og kvinner i en alder av 25-35 år blandt mennesker som har foreldre med lav “status” enn blandt dem som har foreldre med høy “status”. Og sønner av lavstatus-fedre (merk dere at fedre teller mest) dør oftere enn døtre av lavstatus-fedre.

Den første tanken som slår meg her er at man finner som regel det man leter etter.
La oss se litt på realitetene:

Hvis dine foreldre har lav utdannelse, så er sjansene store for at de også har eller hadde dårlig betalte jobber. Har du en dårlig betalt jobb, så er det begrenset hvor mye kvalitetmat du har råd til å kjøpe. Lite penger = må spare inn et sted. Det er da ikke da en viss mulighet for at den maten disse spiste som barn var av dårligere kvalitet enn de rikes barn?
I tillegg vet alle (selv forskere) at fet og usunn mat er billigere enn sunn og mager mat. Derfor er det ikke veldig merkelig at når folk har dårlig råd ville hatt fet og usunn mat på menyen. Og nå snakker vi om forholdene for kanskje 20 år siden.

De eminente forskerne tror ikke at inntaket av denne usunne (og billigste) maten kan ha en medvirkende årsak? Sånn istede for sosial status? Igjen, mine to favoritter, Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, handler nok ikke på samme sjappe.

Det er vel neppe STATUSEN som avgjør hvor lenge du lever. Ikke hvor høy utdannelse foreldrene dine eller du selv har. Men hva du putter i deg og hvor mye du rører på deg. Lite penger er synonymt med å måtte spare, så da kjøper man det billigste. Som også er det dårligste. Alle vet at møkkamat (hva sunnhet angår) er billig. Kjip mat inn, dårlig helse og lavere levetid ut.

At noen bruker status, utdannelse etc som bakgrunn er tåpelig. Selvsagt vil en som har høyere inntekt som følge av lang utdannelse og bedre jobb, ha råd til bedre mat. Selvsagt vil en som har lav inntekt spare på også matinnkjøp, og kjøpe det billigste. Kan de ikke bruke forskermidlene sine på en mer vettug måte?
“Folk som har spist dårlig mat fra barndommen av, dør oftere i ung alder enn de som har fått god mat servert” … Også kan vi andre, ikke-forskerne, stille oss i samlet mengde, og utbryte et bestyrtet:

NÆH?

Jeg kjøpte nyeste illustrerte vitenskap her for noen dager siden. Og i bladet var det en artikkel om hva noen mente var fremtiden for den menneskelige evolusjon. Dvs vi skulle drite i evolusjonen og mekke de tingene vi ville ha inn i folk. Ungene som ble født skulle få så enorme hoder at keisersnitt var eneste fødselsmetode etc. Designerbabyer på løpende bånd med andre ord. Dette er en svært kynisk måte å se på fremtiden på. Pluss at folk neppe slutter å ha sex med hverandre, og dermed lage naturlige variasjoner av sitt eget genmateriale.

Men det fikk meg til å tenke på det jeg har sett og hørt i løpet av mitt liv av fremtidsvisjoner. Og de har som oftest ett fellestrekk:

I fremtiden blir menneskene tilnærmet lik følelsesmessige roboter.

Hvorfor er det en så sterk dragning mot å tro at i fremtiden så vil mennesker være avsondret fra et følelsesliv?
Er det fordi vi ser at følelser fører til problemer, og at i en “fantastisk” fremtid så har vi kvittet oss med denne plagsomme delen av mennesket? I såfall vil jo ikke mennesket overleve.
Vi overlever i stor grad på følelser. Instinkter er følelser. Følelser er kjemi og hormoner. Uten følelser klarer vi ikke å orientere oss i hverdagen. Det er begrenset hvor mye vi kan forstå av sosial interaksjon ved bruk av kun rasjonell tankegang. Og med tanke på akkurat hvor lite rasjonell tankegang de fleste av oss utviser til sine tider så virker det temmelig søkt på meg å tro at følelser skal forsvinne ut av menneskerasen.

Jeg mener jeg så litt av en film en gang, fra 50-tallet(?), som beskrev den vestlige verden anno 1985 (eller deromkring). Mennesket var følelsesløst. Det var forbudt å føle. 80-tallet, spesielt slutten, ble jo svært preget av følelser i Europa, i og med at det gamle kommunistveldet knakk sammen i sine grunnpilarer. Jeg tror ikke de hadde kommet seg så mye som en milimeter mot frihet, uten følelser. Å føle seg fri.. er jo nettopp det, en følelse.

Jeg har også sett, av presenterte fremtidsvisjoner, at man forestiller seg at økt tilgang og bruk av teknologi skal gjøre folk mer følelsesløse.
La oss se på internet. Chat f.eks. Jeg har sjelden blitt utsatt for et så kraftig bombardement at andre menneskers følelser som når jeg har chattet med dem. Da mister folk svært mye av de hemningene, hva følelser angår, som de ville hatt ansikt til ansikt. For meg blir folk mer følsomme via chat enn de er, eller iallfall viser, i det virkelige liv.
Eller SMS. Hvor mange mennesker er det ikke som legger veldig mange følelser ned i å få og sende SMS’er, og innholdet? Smilyen ble ikke “oppfunnet” fordi det var en rasjonell tanke, men fordi det var et behov for å uttrykke følelser lettvint i denne typen kommunikasjon.
Teknologi har økt vår vilje og mulighet til å kommunisere med hverandre. Hvorfor skulle det implisere et fravær av følelsesmessige “møter” og reaksjoner? Kommunikasjon er i mange tilfeller følelser. Noen ganger dessverre. Sånn som jeg ser det så virker det som om økt tilgang og bruk av teknologi øker de emosjonelle møtene mellom folk, og rasjonaliteten legges i mange tilfeller til side.

Så hva får de som skal forsøke å danne seg visjoner av fremtida til å tro at - da - skal mennesker bli følelsesløse vesen, som kun baserer seg på rasjonell tankegang når de skal orientere seg i verden?
Er det kanskje fordi vi selv ikke er en del av denne fremtiden, og det er omtrent umulig for enkelte å forestille seg en verden der ens egne følelser ikke har noen gyldighet i det hele tatt, og dermed konkludere med at da kan ikke følelser finnes? Kanskje er det så enkelt.

Utviklingen, slik jeg mener å se spor av det, går mot at vi blir mer emosjonelle mot en større andel av verden. Flere mennesker som egentlig burde vært ubetydelige, får en effekt på vårt følelsesliv. Jeg klarer ikke å få den følelseskalde fremtiden til å stemme.
Joda, det kommer nok en fremtid uten menneskelige følelser. Men det er den fremtiden da mennesket som art ikke finnes lengere, tror jeg.

Ps: pga en helvetes masse spam om diverse kjønnslige aktiviteter mot denne posten, så låser jeg den for kommentarer fremover

Artikkel forskning.no

Sitat fra forskning.no:
——-
Én av tre amerikanere avviser evolusjonsteorien blankt. 40 prosent aksepterer at mennesket stammer fra tidligere dyrearter. 21 prosent er usikre

En undersøkelse av USA, Japan og 32 europeiske land viser at bare Tyrkia er mindre villig til å akseptere evolusjonsteorien enn USA.
——-

Jada, jeg vet at egentlig burde ikke dette forbause meg. Jeg burde bare trekke på skuldrene og si;
Herlighet, dette er en nasjon med svært mange som nekter å tro at mennesket har gått på månen. De tror det var en filminnspilling i et studio ett eller annet sted. Hva forventer du?

Men ærlig talt. Hvis det virkelig er noen som stammer fra apekattene, så er det amerikanere. Og da tenker jeg USA-amerikanere. Ikke de andre.
Bare Tyrkia lever mer i mørke ang. ting som har vært akseptert som et vitenskapelig faktum omtrent siden Darwins tid.
Hvordan går det an? Hvordan kan et land som tar mål av seg til å være ett av de fremste innenfor vitenskap og teknologi ha en befolkning som på generell basis er så til de grader uopplyste?
Ut fra logisk tankegang vil jeg tro at de rent kognitivt og intellektuelt ikke er dummere enn europeere, skjønt jeg er klar over at mennesker som Bush kan få en til å tvile. Så hva er det som gjør at USA-amerikanere er så villig til å fornekte det resten av verden anser som vitenskapelige sannheter?

Jeg vil tippe på religion. Fanatiske religiøse som finner tanken på at de, fantastiske som de føler at de selv er og kronen på skaperverket, ikke kan stamme fra “simple dyr” som apekatter.
Hvilken holdning denne fraksjonen av USA-amerikanere har til naturen er vel ikke så vanskelig å forstå når vi ser hva de får gjennomført og ødelagt av både flora og fauna overalt hvor de forpester omverdenen med sitt nærvær.
Jeg ville ikke bli forbauset om det kommer frem at de fanatisk religiøse der borte tror at evolusjonsteorien er en darwinistisk konspirasjon for å vende menneskenes tanker vekk fra vårherre.

Jeez… og de nekter å tro vi stammer fra apene, som selv er det soleklare bevis på at the missing link er utrolig lett å finne. Pek på USA-amerikanere, og du har beviset.

Man må gjerne være uenig med Darwin i hvordan evolusjon fungerer. Hvordan ulike faktorer spiller inn for å frembringe nye raser. Men å fornekte evolusjon overhode, og tro at vi som rase er magisk kommet til verden ved nåden fra en allmektig vårherre som knipset med fingrene, vitner om så mye naivitet at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte av dette.
Jeg antar, det er vel flere enn Bin Laden og Sharon, som tror de er av “Guds utvalgte” og aldri ville kunne stamme fra … iiik.. dyr!!

Nei… jeg tror jeg setter meg sammen med broder Julius.. og flirer godt.. av dem om ikke har mer vett enn hva denne undersøkelsen viser. O hellige enfold.

Her trodde jeg at å kjøpe en mobiltelefon der tastaturet er skjult skulle slippe å gi meg underlige opplevelser ang. mobiltelefonen. Dengang ei..

Først sendte jeg en melding til en kompis, med en fleip. Og jeg sverger, jeg plukket navnet hans fra listen av kontakter. Så får jeg melding tilbake ”unnskyld, men denne tror jeg du har sendt feil” .. jeg ble litt forbauset, men tenkte ikke over det (jeg tror platinablondheta setter kraftig inn i sommertiden – jeg mener dette var et ukjent nummer). ”neida,” svarer jeg tanketomt tilbake, ”den var da sendt rett”. Så tenker jeg ikke mer over det, bare antok han ikke skjønte fleipen. Så ringer telefonen og jeg ser samme (ukjente) nummer. Nå går det selvsagt opp for meg at det er en vilt fremmed (hurra – de små grå er i aktivitet igjen). Og når jeg svarer så er det en helt fremmed mann på tråden. Jeg var midt i klesvasken, og hørte derfor ikke spesielt godt etter hva han sa, så det tok sin tid før jeg klarte å koble synapsene så mye sammen at jeg fikk forklart han at jeg sikkert hadde tastet feil (selv om jeg ikke har peiling på hva som gikk feil selv, i og med at jeg plukket fra kontaktlisten). Fyren i den andre enden måtte jo tro jeg var fullkomment idiot. Først sende en fleip som han ikke skjønner bæra av, så når han høflig gjør meg oppmerksom på at den er feilsendt, så insisterer jeg på at den rett (jeez). Og når han så ringer for å oppklare dette, så følger jeg ikke med fordi jeg holder på å henge opp klesvask, og må nok virke enda mer koko i knollen enn hva utgangspunktet var.
Jeg sjekket nummeret til kompisen min i etterkant, for sikkerhets skyld, og jeg sjekker ”sendte meldinger” på mobilen. Det er riktig nummer (dvs nummeret til kompisen min).

Jeg sjekker ikke nummeret til han som ringte. Jeg håper det ikke er noen jeg kjenner eller vet om.

Men stoppet det med det? Nei selvsagt ikke. Skal mobilen oppføre seg som en ondskapfull goblin i bakfylla, så skal den det.

Like før jeg legger meg sender jeg en melding til min lillesøster. Så sovner jeg. Neste morgen har jeg melding fra 2 ukjente personer på mobilen min. Som overhode ikke skjønte hva jeg mente med den meldingen. Jeg sjekker igjen sendte meldinger, fra min mobil ser det ut som om jeg bare har sendt til min søster. Men siden de begge gjentok meldingen delvis, skjønner jeg jo at de har fått samme melding.

Jeg skriver ikke tilbake til dem. Det får da være måte på. Og jeg tror seriøst den mobilen min – eller telenor – trenger å sjekkes for heteslag. Faen så pinlig da.

*hate teit mobil*

På månen gjemmer oksygenet seg i stein. Man anslår at så mye som 20% av en månestein består av oksygen. Kanskje ikkje så rart det er mye liv, sjøl langt inn i steiner, her på jorda. Selv aliens blir ikkje underligere enn det. NASA har mye å undersøke. De finner steiner som likner på månesteiner og tester ut hvor mye oksygen de klarer å skvise ut av dem.
Det blir som med rotteforsøk, og si at det er nøyaktig på samme måte hos mennesker. Noe sier meg at de kanskje kan få en del ubehagelige overraskelser når de skal til med å skvise på månesteiner for å overleve.

Ah.. ren luft… rosa flygende griser og alt det der.

Ha forresten en fin-fin 17-mai i morra.. :-D

På digi.no sine sider står det i dag å lese at google er bekymret for sine markedsandeler fordi Microsoft har lagt sin egen søkemotor inn som default i Internet Explorer 7.
Jeg har litt problemer med å forstå denne bekymringen. Ikke fordi det ikke kan være sant. Microsoft vil sikkert tjene på reklameinntekter på denne default innstillingen. Men selv bruker jeg Opera, og har brukt det i flere år. Når man installerer Opera, så får man Google søkebar som default. Er ikke det nøyaktig det samme? Det bekymrer ikke Google at de selv får fordeler foran andre søkemotorer ved at Google søkebar er default i Opera? Ikke det nei.. tenkte det nok..

Selvsagt er det i Microsofts interesse å ta markedsandeler fra Google. De er jo ikke en bedrift fordi de ønsker å være greie med verden. De er ute etter penger, akkurat som Google selv er. Nå har jeg ingen planer om å begynne å bruke IE noe spesielt mye. Det er for mange sikkerhetshull i denne browseren. Og jeg har ingen tro på at versjon 7 kommer til å bli et skinnende tårn av sikkerhet til sammenlikning med tidligere versjoner. Jeg bruker IE når jeg må, når det er sider som Opera ikke takler. Jeg innbilder meg at mange av de problemene vil bli løst i versjon 9 som foreligger i beta-versjon i dag. Jeg har ikke kommet meg så langt at jeg har testet den versjonen enda. Men i mine øyne er Opera en av de beste browserne. IE har jeg aldri likt. Preferanser vet dere.. man er nå engang et vanedyr.

Men det blir litt komisk når titaniske kjemper som Google sutrer over at den andre kjempen gjør det samme som dem, spiser markedsandeler med glupsk appetitt der de kan, når de selv gjør nøyaktig det samme. Da blir det vel opp til Google da, å bevise at de er bedre, ved å lage et enda bedre produkt. Ikke sant?

Når det skal være sagt så bruker jeg flere søkemotorer. Microsoft’s søkemotor er ikke en av dem… ennå iallfall :-)