Havheksas Sideblikk

Jeg satt og leste litt på forskning.no sine sider, er artikkel om hva magi egentlig er. Dvs synsing fra 2 stk som mener at de har en grunn til å synse om temaet. Nå vet jeg ikke om deres meninger er noe mer gyldige enn andres, og det gir jeg forsåvidt katta i.

Men jeg kom til å tenke på at magi, eller liksom-magi, symboler som vi selv har lyst til å tro på, egentlig er en fin ting. Ikke fordi jeg seriøst tror at de er magiske, men fordi de gir innhold i hverdagen. Hjelper oss å takle ting, forstå oss selv og verden. Jeg tror ikke at hvis noen tenner et rødt lys samtidig som de sier gitte ting, så vil f.eks. kjærlighet komme deisende inn i livet deres. Men jeg tror at hvis noen er villig til å bruke dette som symbol, så vil de ubevisst fokusere mer i de retningene, og dermed være mer åpen for slike opplevelser. I seg selv ikke “magisk”, men definitivt en grei måte å bruke sybolikk på.

Magi, tror jeg, er vår mentale hjelpemanual, for å forstå ting vi ikke kan forklare med fornuft og vitenskap per dags dato. Eller ting vi ikke vil ha noen vitenskapelig/fornuftig forklaring på. Så er det kanskje ikke så helt galt, å tro litt på magi. Det vi velger å tro på er tross alt vår måte å orientere oss i verden, og forklare det vi opplever til oss selv. Det spiller ingen rolle om dette ikke er vitenskapelig korrekt, all den tid vi i veldig stor grad lever livene våre i liknelser likevel.

Det ville egentlig være trist, føler jeg, om man ikke kunne finne noe magisk ved livet, overhode.

Altså.. jeg er ingen sportsfan. Å glo på sport på tv anser jeg som drepende kjedelig. Men jeg har lagt merke til en ting som jeg ikke helt vet om jeg skal le eller bli irritert over. Og det er sportskommentatorenes engelskkunnskaper.

Si meg, er det et kriterie for å få jobb som sportskommentator i Norge at man overhode ikke kan engelsk? At den norske aksenten skinner så mye gjennom at det blir latterlig?

Et enkelt eksempel. Fotballklubben som heter Liverpool.
Norske sportskommentatorer sier: livverpuul
Andre sier: Livvapoll (inkludert engelskmennene)

Jeg gidder ikke komme med ørten eksempler. Men herregud de er elendige i engelsk. Og hvorfor kaller de Carew for karev …. når han selv sier at navnet skal uttales keru? Er det fordi de er dumme? Ikke i stand til å lære seg engelske uttalelser? Ikke i stand til å .. vel.. snakke engelsk?

Jeg gremmes

Innimellom har jeg drømmer jeg overhode ikke setter pris på. Natten som gikk var en av dem. I korte trekk drømte jeg at det var blitt gjort militærkupp i hjertet av Europa. EU var blitt omgjort til en militærunion som la under seg, med militær makt, alle landene i Europa. Jeg våknet med et grøss.

Jeg vil gjerne si til meg selv at dette ikke kan skje i vår del av verden. Vi er for siviliserte og har utviklet oss for langt til at noen kan styre et land, og langt mindre en verdensdel ved hjelp av militært maktmisbruk.
Men… alt de trenger er frykt. Det skal ikke mer til før folk begynner å bli villig til å gi fra seg mye av den “makten” de har over sitt eget liv.
Og jeg begynte å tenke på at vi i dag mates kontinuerlig med informasjon som vi egentlig ikke kan gjøre noe med, og som kun tjener til å gjøre folk redde. Frykt for å bli angrepet av terrorister.. så da syntes vi det er ok at overvåkningen økes i samfunnet. VI har jo ikke noe å skjule likevel, ikke sant?
Vi føler oss gjerne tryggere hvis vi vet at vi blir mer passet på, både av politi og evt. militæret. Trygghet… sånn at ikke terroristene kommer og tar oss mens vi sover. Og hva annet er vi redd for? Sykdom? At terrorister skal komme og f.eks. forgifte drikkevann etc. (Vi trenger ikke terrorister til det, når nå det er sagt. Vi klarer det utmerket selv ved vårt overforbruk og bruk av gift i naturen for å effektivisere og rasjonalisere dyrking av jord og avling av buskap. Men også det vil vi at staten skal fikse.)

Problemet er at vi legger all makt til de som styrer i landet. De som skal overvåke og passe på. Og det er så såre lett å snu denne makten mot oss. Sørge for at vi ikke mener illojale ting. At vi ikke fornærmer grupperinger som kan være voldelige. At vi ikke uttaler oss for krasst om ting de aller helst ser at vi ikke har noen mening om. Det er så enkelt, og likevel tror vi at dette aldri vil skje oss. Vi er nemlig for siviliserte.

En gang i tiden var Mesopotamia sivilisasjonens vugge. De løftet menneskerasen opp av jeger- og samlerkulturene og inn i en videreutviklet sameksistens. En gang var de sivilisasjonens vugge, i dag er områdene hjemsøkt av væpnede konflikter og problemer. Og se på tidligere Jugoslavia. De var vitterligen en del av vår såkalte siviliserte verden. Fallet fra sivilisasjon til totalt anarki var ikke langt. Så lett faller en sivilisasjon. Og med dagens teknologi, så ville man være rimelig hjelpesløs overfor dem som sitter med makten, dersom de valgte å snu den mot sitt eget folk.

Nå sitter ikke jeg og ser for meg norske politikere som konspiratoriske. Det tror jeg rett og slett de er for dumme til, men jeg tror heller ikke at vår sivilisasjon hviler på et grunnfjell av frihet og “sivilisert atferd.” Det er en vaklevoren pidestall. Og hvis vi gladelig gir fra oss all rett til å være privat, til å holde ting for oss selv. Til at stat og styre ikke skal ha rett til å vite alt, så vil denne pidestallen bli enda mer vaklevoren. Og et kupp blir som å stjele gotteri fra babyer…

Å gi etter for frykt, uansett hvilken form den kommer i, er første steget til å ha tapt, føler jeg.

Jaja.. forvent dere ikke det store fra min kant i dag. Jeg er i pludremodus.

Jeg lurer på om jeg bør sjekke med Gaia om de har problemer med bussene sine i dag.
***
I natt drømte jeg at en dobbeltbuss havnet oppned på Åsane Terminal, og buss sjåføren forsøkte like iherdig å starte opp bussen og bannet på at passasjerer forsøkte å få han til og la det være. Jeg stod heldigvis på utsiden.
Og plutselig dukker det gammeldagse brannmenn opp inne i bussen. Med sånne runde hjelmer med spiss på, og STORE barter. Og de drefsa buss-sjåføren ut og fikk alle andre ut av bussen, som satt oppned og klamret seg fast i setene sine. De så litt teite ut, der de satt oppned og tviholdt på buss setene sine, for ikke å falle ned i taket.
***

Får meg til å lure på om jeg henger oppned og ikkje er klar over det sjøl for tiden. I såfall så er det den teite pda’ens skyld. Min egen skyld er det iallfall ikke (ikke sant?)

Njæ… jeg hadde ett eller annet godt tema i bakhodet skjønner dere, da jeg satt meg til å skulle skrive dette innlegget. Men det forsvant fortere enn dugg for sola. Pc-skjermen virker noen ganger sånn på meg. (Potensielle arbeidsgivere, ignorer siste setning).

Åja, det regner forresten fremdeles. Det hadde dere lyst å vite ikke sant?
Hva er det nå… 14 år med konstant regn? Men i det minste så sover jeg som en stein om natta. Ingenting som får meg til å sove så godt som en skikkelig høststorm, der regn og vind forsøker å utkonkurrere hverandre i hvem som kan treffe vinduet hardest. Høsten har sin sjarm. Sitte inne. Lese gode bøker. Drikke varm te. Dagdrømme om … ok.. det sier jeg ikke.. men dagdrømme iallfall.

Kanskje ikke så ille med regn og høst likevel. Regndråpene på trærne ser ut som små diamanter der de henger og funkler på kvistene og greinene. Akkurat nå bare siler det ned, stille. Ikke et vindpust. Og jeg ser ut på helt nakne trær.. som glitrer av tusenvis av små vanndråper som speiler det lille dagslyset regnværet tillater å slippe frem.

Hm… jeg tror jeg liker Regnbyen enda mer :)

Regnværsdager gjør meg rastløs. Det har silregnet siden fredags ettermiddag. Trenger jeg å si at jeg er ekstremt rastløs?

Nei, jeg trodde ikke det jeg heller.

I Norge er det populært å si at vi skal være solidariske. Vi skal ta vare på hverandre. Vi skal søke en minimum av levestandard i landet. Vi skal ta vare på de svake, og de rike skal yte mer. Yt etter evne, få etter behov. Rett ut av Mao’s lille røde.

Det er fine tanker. Å ta vare på hverandre. Å yte til et fellesskap som gir tilbake det du trenger, når du trenger det. Men det holder ikke vann når man går praksisen etter i sømmene.

Problemet er, slik jeg ser det, at noen politiske retninger er for omfattende når de skal definere verden. De vil kontrollere alt.
Og i Norge har denne “likhets”-tanken for mye grep. Likhet har blitt til et krav om et uniformt liv, en uniformert personlighet. Du skal ikke skille deg ut fra andre. Du skal ikke tjene mer enn naboen. Du skal YTE til samfunnet. Du skal tenke på samfunnet. Du skal ikke være et individ.
Å tjene penger og få økonomisk gevnist ut av din innsats får magen til ihuga sosialister til å vrenge seg. Å kunne nyte ting i livet som ikke ola uteligger er i stand til, er også galt. Biler, i et land som er like langt som et ondt år, er luksus. Det er luksus å kunne komme seg fra et sted til et annet. Å ha tak over hodet, er luksus.
Det er så mye som er luksus. Jeg husker jeg så på tv en kvinnelig politiker, som da strømkrisen ble debattert, med skrikende avsky, snakket om at “rike velter seg i luksus” da det var snakk om at de brukte strøm. Noen burde gi den dama en headscan.
Belønning for innsats = motbydelig (i norske øyne). Vi skal alle være LIKE! LIKE! LIKE! Et homogenisert samfunn der ingen er individer, men kun medlemmer av samfunnet. Som maur. Flittige maur.

De rike skal også bidra mer, progressivt mer, til samfunnet enn de som har lite. Hvis Jørgen Hattemaker betaler 10% skatt av sin inntekt, og Kong Salomo gjør det samme, så kan dere banne på at Kong Salomo betaler jævlig mye mer enn Jørgen Hattemaker. Men nei, rike skal straffes for sin rikdom. Ekle-vemmelige-rike. Sjalusien og grådigheta lyser praktisk talt ut av enkelte norske politikere. Det er sånn at man ikke vet om man skal le eller gråte. Ja jeg tenker det er kjipt for enkelte grådige grå menn og kvinner å svelge det at kreativitet, pågangsvilje og nytenking kan gi fortjeneste. Jeg mener, det villle jo bety at noen faktisk tjente penger som politikerne ikke klarte å få de klamme, kalde fingrene sine i. Huff.

Norsk skole er en pådriver for denne kvalmende likhetstanken. Kreativitet, egenart og evnen til personlig uttrykk blir effektivt forsøkt kvalt av den norske skolen. Det er galt å være dyktig, for da kan det være at de andre ungene føler seg underlegen.
Tanken om den nedlatende kunnskapsrike og dyktige dyrkes uhemmet både i norsk skole og i det norske samfunn. Har du egenskaper eller evner som ikke flesteparten har, så er du automatisk nedlatende.
Ergo er det helt ok å være drittsekk i din retning. Det er ok å avsky mennesker med egenskaper, kvaliteter og suksess som ikke er av det ordinære. Norsk skole, føler jeg, når det kommer til den “sosialt oppdragende” siden av utdannelsessystemet, gjør oss til misunnelige, grådige kloakkrotter. Mange lærere ser ut til å rett og slett mangle sosial IQ. Og det selv om jeg i min tid har hatt noen få gode lærere, så ser jeg at mange mennesker som aldri burde vært gitt en pedagogisk rolle blir ansatt og blir værende i norsk skole. Mennesker som ikke er i stand til å relatere seg med særlig suksess til andre som ikke er som dem selv. Små grå skapninger som ikke kan lære fra seg annet enn akkurat det som er innenfor permene i ei bok, men som likevel får lov til å ødelegge for kreativitet og egenart hos elever.

Norske politikere forekommer meg ofte som kaklende høns. De ser ut til å komme seg frem på grådighet og sjalusi. Ikke på idealisme og genuin interesse for å bidra med noe til samfunnet.
Og hvorfor kommer de seg så langt?
Fordi de når rett inn til den semikommunistiske jantebefengte norske folkesjela. De treffer oss helt hjemme der. Så får vi lov å sjekke skattetallene til naboen. Bare sånn at vi skal være sikker på at jævel’n ikke tjente mer enn vi syntes han fortjener sant? Det er innsynsrett i andres økonomi. Det er i beste fall hårreisende. (men det er et tema for seg selv)

Du må ikke komme her og tro at du er noe. (Og skulle du mot formodning være det, så må du ikke tro at du kan VELTE deg rundt i luksusen din - pålegg på brødskiva og elektrisitet og sånt - uten å betale saftig for det.) Hurra for Norge. Yessss… vi kan det vi.

Jeg liker fantasy-filmer. Liker eventyr fortalt i film- og bokformat. Er deilig, i min verden, å forflytte seg fra vår litt fastlåste virkelighet, til en virkelighet som er mer flytende og der magiske hendelser er mulig.

Men jeg har et lite problem. Jeg orienterer meg til vanlig i verden med en logisk tankegang. Og det er en sak med fantasyfilmer og bøker som ikke er logisk for meg. (Jada, dere trenger ikke fortelle meg at magi i seg selv ikke er logisk, for det er liksom inneforstått). Men altså.. de som liksom skal inneha magiske evner.. Hvorfor må de alltid vifte med hendene når de skal gjøre noe magisk? Mister de all magi dersom man kapper av dem hendene? Sitter magien skrudd fast i fingertuppene eller håndflaten eller? Vifte vifte dramatisk med hendene, magi skjer.. ingen vifte-vifte dramatisk med hendende.. null magi? Eh… Hvorofor det liksom? Hvorfor ikke bare blunke med øynene.. vips. Magi skjer? Eller… kneise med nakken. Skal vedde på at en del kan undeskrive på at å kneise med nakken har sin effekt uansett.

Hvilket også får meg til tenke på humbug-makere jeg har sett på tv eller lest om, i den virkelige verden. Som later som om de kan løfte ting med tankene. Men pussig nok… de må til med hendene og vifte over, for at ”magien” skal skje. Mental viljestyrke sitter i hendene på sånne, bare sånn atte dere vet det. At det mer sannsynligvis er syltynne nylontråder som sitter fast i hendene på dem er selvsagt et helt annen sak. Humbugmakere er en artig rase.
”Jeg kan løfte ting med tankene jeg… (bare at tankene mine fant ut at det var en god ide å feste nylontråder til hendene.. for tenk).. mind over matter!”

Hm.. skjena visst litt ut igjen.. men altså… fantasyhistorier. Hvorfor er de ikke logiske der? Hvorfor skal man trenge å vifte med hendene for å utøve magi. Hadde jeg kunnet magi, så hadde jeg ikkje vært så dum at jeg hadde avslørt det med å vifte som en gal med hender og armer. Ikkje hadde jeg kneist med nakken heller… Det er fornuftig å ikkje gjøre for mye ut av evner som folk kan bli stressa over. Er ikkje det logisk?

Da jeg var lita fikk jeg alltid beskjed om at det var dårlig bordmanerer å ha albuene på bordet, og spesielt om man støttet hodet mot den ene hånden. Det er vel ikke helt nødvendig å si at jeg da selvsagt gjorde det flere ganger for å terge på meg lettantennelige voksne. I etterkant ser jeg på dette som en barmhjertig atferd, i og med at de da fikk lært svært mye om både sin egen overbærenhet og sin egen tålmodighet. Medaljer burde egentlig utdeles, når jeg tenker på akkurat hvor mye jeg hjalp dem med å utvikle denne siden av seg selv.

Men altså.. det er dårlig bordmanerer å ha albuene på bordet.
Javel. Hvorfor er det det?
Ser albuer ekle ut?
Lukter de ille?
Er det noen som i en eller annen tåkelagt fortid har sett en fornærmelse i albuer, og dermed har forvist dem fra bordflaten for all fremtid? Har disse albuene på en eller annen måte vært spesielt uhøflige? Jeg ser liksom for meg at eieren av disse albuene har viftet dem midt i fjeset på en indignert stakkar ved matbordet. Man kan sikkert miste appetitten av mindre om man er en sart sjel.
Eller er det fordi det får en til å virke som om en ikke har sterk nok rygg kanskje, sånn at en må ha hjelp til å støtte kroppen opp mens man spiser, og at svakhet i seg selv er ekkelt for de staute og sterke?

Det er dårlig bordmanerer å støtte hodet i hendene.
Hm.. jeg blir litt forvirret her også.
Hvis jeg støtter hodet i den ene hånden, og styrer spisingen med den andre, hvordan påvirker dette min evne til å spise på en tilstrekkelig dannet måte? Kanskje litt upraktisk å spise suppe på den måten, ser for meg litt søl der.
Men altså.. jeg er vel ikke helt en kvitrende morgenfugl, så det å støtte hodet i den ene hånden gir en viss mening, inntil hodet endelig aksepterer at det er morgen, og at jeg må opp. Jeg er oppe, men de små grå lever som regel i fornektelse i en halvtime iallfall, i håp om at jeg skal ta til vett og komme meg tilbake under dynen.

Som unge forstod jeg aldri akkurat disse to pålagte bordmanerene. Egentlig gjør jeg vel fremdeles ikke det. Jeg antar det er visse typer logikk som aldri får plass mellom ørene mine. Ehm.. når jeg tenker meg om… egentlig ganske mye som andre syntes er logisk som aldri fester seg i de logiske tankebanene hos meg.. men det er nå en helt annen historie..

Har du noen gang lurt på hvordan en hjernecelle er bygd opp? Ikke? Vel nå vet du :-)

Og der fikk du nok en axon som zappa seg sammen med en annen axon fordi du lærte noe nytt. Fin-fin fredag det vel?

Jeg er bare SÅ snill *smile fra øre til øre*

Jeg har roet meg mer ned nå. Men snakker noen om å skyte dyr for underholdningens skyld så vekker de nok hissigheta mi igjen.

Nåja… på tampen av arbeidsdagen… er det kanskje på tide å roe litt ned…

~ Nyt ettermiddagen.. og la våpnene ligge ~

O måtte det vare…

Måtte noen slå værgudene hardt i svime, sånn at de ikkje våkner før til høsten en gang *amen*